Transcript Jeg hadde 29 brevven

16
– Det er mange der ute som jeg vet jeg kan
snakke med. Foreløpig har jeg ikke tatt kontakt med noen av
dem. Men når dette blir tøffere, er det veldig godt å vite at jeg
har noen erfarne folk der ute, sier hun.
At hun skulle bli rammet av kreft kom som et sjokk – selv
etter at fastlegen bestemte seg for å sende henne til mammografi.
– Tenk, jeg glemte den første timen. Så lite stresset var jeg.
Kulen i brystet kunne jo ikke være kreft. Men det var den, sier
hun.
Storrøykeren måtte umiddelbart tenne seg en røyk. Så
meldte hun avbud til et møte med Ofoten Regionråd, dro på
polet og kjøpte en flaske Jägermeister.
Siden har det vært inn og ut av UNN. Mest i Tromsø – men
også på jevnlige kontroller hos kreftsykepleierne på sykehuset i Narvik
– Og mitt møte med UNN har rett og slett vært helt fantastisk! Jeg har blitt tatt på alvor, og føler at den biten er i de aller tryggeste hender.
Prognosene er gode.
– Jeg vet det blir tøft. Også må jeg slutte å røyke. Og jeg
som elsker røyken min, sier hun.
Hun trøster seg også med at det var i brystet.
– Rein uflaks, sier legen i Tromsø. Brystkreft framkalles
ikke av usunn livsstil eller andre selvforskyldte ting, slik
som andre former for kreft. sier hun.
At hun også mister håret går litt greiere enn for folk flest.
Der har hun nemlig førstehåndserfaring gjennom nesten 20
år.
– Jeg har faktisk akkurat fått tilbake hårveksten. Jeg har
vært parykkbruker siden 1996, forteller hun.
Hun har hatt hårsykdommen alocepia. En sykdom som
rammer rundt en prosent av befolkningen i Norge – og som
gir plutselig hårtap.
– Dermed blir akkurat den biten litt enklere for meg. Jeg
vet jo alt om hva parykker dreier seg om, sier hun.
Hvorfor dele?
Men hva får en 49-åring til å ville dele dette. Med sine venner. Og nå med Fremovers lesere. Ann Tove tror det er et produkt av hva hun har opplevd i livet.
Et liv som har vært preget og formet av at hun liker å bli
lagt merke til. Og at hun har noen tøffe perioder, som har gitt
henne hard hud.
På Framnes vokste hun opp. En bydel som i dag lukter litt
kamferdrops, var på den tiden stappfullt av unger. Bare i
blokka i Arbeiderveien over 20.
– Jeg var en oversosial person, som også likte å sitte stille
for meg selv. Utpreget pappajente, selv om pappa seilte utenlands fram til jeg var sju. Og seilte innenlands fram til jeg var
13, mimrer Ann Tove.
Hun beskriver barndommen sin som «meget lykkelig».
Hun tror også at et lite «facebook-grunnlag» ble lagt da.
– Jeg elsket å skrive. På det meste hadde jeg 29 brevvenner. Det var jo datidens Facebook, humrer hun.
LØRDAGSPULS
Lørdag 27. juli 2013 Fremover
Jeg hadde 29 brevven
ELSKER JULEN: Ann Tove Dalhaug elsker julen. Her foran et
nøye pyntet tre, sammen med sønnene Morten og Jørgen.
PRESIDENT: Ann Tove Dalhaug var russepresident på Frydenlund i 1983. Her med bestevenninne Inger Ivarsson.
POLITISK STØTTESPILLER: Paul Rosenmeyer er en av AnnDans og musikk
Unge Dalhaug var også meget aktiv både som danser og
sangerinne i sin ungdomstid.
– Og noe av det beste var muligheten til å drive med dans
og musikk. Jeg danset ballett fra jeg var åtte til jeg var 16, sier
hun.
Og omtaler ballettinstruktør som Henry Hågensen som
«mann nummer to» i mitt liv. Etter pappa selvsagt.
På ungdomsskolen dukket en musikalsk lærer opp.
Han utfordret unge Ann-Tove til å synge og å dyrke sitt
scenetalent
– Og jeg elsket det. Det ble også et fantastisk gjensyn med
dette da jeg var med på Korslaget i Narvik under Vinterfestuka. Spenningen ved å stå på en scene. Helt utrolig, sier Ann
Tove.
Samtidig skulle møtet med denne læreren også bety den
første opplevelsen i livet, som satte en skikkelig støkk i henne.
– Han ble dømt for å ha drept begge sine to små barn. Plutselig var han en ikke-person i Narvik. Fra å være en viktig
person i mitt liv. Det husker jeg at gjorde et veldig sterk inntrykk, forteller hun.
– Den kjedeligste tiden
Men livet gikk videre. Og så ventet Frydenlund og allmennutdanning.
– Den kjedeligste tiden i livet mitt. Jeg kjedet meg hele tiden, og fikk elendige karakterer. Men jeg visste ikke hva jeg
ville med livet og valgte derfor Frydenlund, ser hun tilbake.
«Opprøret» gjorde hun hos Unge Høyre. Der meldte hun
seg inn som 17-åring.
– En fantastisk tid, hvor vi virkelig fikk utfordret oss. Vi
lærte om debatt-teknikker, presentasjon og en hel masse, sier
hun – og trekker fram Dag Hvaring som en viktig person.
Hun har alltid vært litt jålete – og forteller at kombinasjonen pene klær og Unge Høyre ikke alltid falt i smak hos «raddis»-miljøet.
– Det ble en del konflikter. Det var ikke alle som tålte meg
helt, sier hun.
Under det nevnte Korslaget hadde også et par medsangere,
med bakgrunn fra en litt rødere politisk bakgrunn i byen,
kommet til Ann Tove.
– De hadde blitt så overrasket over meg, at det var så mye
Toves støttespiller i Narvik Høyre.
(Foto: Fritz Hansen)
POSTMANN SOM LEVERTE: Ann Tove har vært gift med
Sigurd siden 1990. Her sammen med sønnene Morten og
Jørgen.
BARN DAGEN LANG: Ann Tove Dalhaug har jobbet med barnehager siden 1984. Her fotografert i 2005 i Rallar’n.
(Foto: Ann Kristin Hanssen)
liv i meg. De hadde inntrykk av meg som mye mer tilkneppet,
sier hun.
Kommentarene satte henne helt ut.
– Men kanskje er det det inntrykket folk har av meg? Jeg
føler meg nå ikke sånn i det hele tatt, sier hun – og gliser hjertelig.
Men hun pådro seg ikke flere «raddis»-uvenner enn at hun
helt naturlig tok vervet som russepresident.
– Det med lederskap har egentlig alltid falt veldig naturlig.
Jeg trives med å være leder, sier hun.
helt unike foreldre. De vasket barnehagen på dugnad, for å
frigjøre penger til innkjøp, sier hun.
Menneske eller maskin?
Etter videregående jobbet hun et år på kafé Aveny. Etter det
året søkte hun på to jobber. Som praktikant i Narvik kommune. Og som typograf-læring hos Hvaring.
– Jeg måtte ta et kjapt valg. Jeg tenkte: menneske eller maskin. Det ble menneske. Selv om jeg tidvis gjerne skulle tjent
typograf-lønn var det et godt valg, sier hun.
Etter praktikantåret tok hun turen til Bodø og førskolelærerutdanning.
– Da kunne jeg egentlig velge og vrake jobber over hele
landet. Men hjemme i Narvik fantes det planer hos NSBansatte om å starte opp sin egen barnehage i Malmveien. Jeg
søkte på jobben, men allerede på dørstokken til intervjuet
fikk jeg beskjed om at jobben var min. En fantastisk tid, med
Rask levering
Med fast jobb manglet egentlig bare en ting for Ann-Tove.
Mann og barn.
Så dukket postmannen Sigurd opp. Han leverte fra dag en.
Og det tok knapt et år før både ringen på fingeren var plassert
og første gutt var i produksjon.
– Jeg var veldig klar for det, sier hun.
Seinere skulle hun også få nok en gutt.
– To flotte gutter. Jeg har prioritert å være mye sammen
med guttene mine i oppveksten, sier hun – og forteller om fotballturer med Fagernes, draktvasking og alt som hører til
i livet til en fotballmamma i Dugnads-Norge.
Men hun har også opplevd å miste et barn. Kun en dag
gammel.
– Det var fryktelig tungt. En forelder skal ikke begrave sine
barn, sier hun.
Egen barnehage
I 2007 var det igjen tid for å utfordre seg selv. Ann Tove
startet opp egen barnehage – på Furumoen.
– Det var ledig lokale og behov for barnehageplasser. Fra
Fremover lørdag 27. juli 2013
17
LØRDAGSPULS
nner. Det var datidens Facebook.
MØTTE KRONPRINSEN: Da Kronprins Haakon og Mette Marit besøkte Narvik i 2003 var de innom Narvik og Rallarn Barnehage. – Det var artig å følge 40-årsfeiringen og tenke at jeg faktisk
har hatt ham til bords, forteller Dalhaug – som sees litt skjult bak flagget, med daværende ordfører Olav SIgurd Alstad ved sin side.
(Foto: Ragnar Bøifot)
idé til åpning gikk det gruelig fort. Fikk også ekstra engangsstøtte fra kommunen, forteller hun.
Hun forteller om en grei økonomi de første årene.
– Så fikk kommunen på plass sitt godkjennings- og tilsynssystem i 2010 og vi fikk redusert leke- og oppholdsareal. I dag har vi færre barn og driften blir ikke bærekraftig
økonomisk før det blir 100 prosent likebehandling tilskuddsmessig, forteller hun.
Familieselskapet Barnehagebygg kjøpte bygget i 2010.
Rett før det var tilsyn.
– Hadde vi visst om at vi skulle få redusert arealet, ville vi
ikke kjøpt, sier Ann Tove – som omtaler det som krevende,
men artig å drive egen barnehage.
Hun regner med å bidra litt i kulissene også i sykdomsperioden, men er uansett helt trygg på at dagens personale har
kompetanse nok til å drive barnehagen pent videre i tryggeste retning for barna.
Ordfører i magen
Men så var det arenaen nok de aller fleste kjenner henne fra i
det offentlige rom.
Som Høyre-politiker har hun den siste perioden ledet
Helse- og Omsorgskomiteen i Narvik kommune. Og hun tok
tidligere i år over som leder for lokallaget.
Men den formelle politikerkarrieren startet egentlig i Unge
Høyre-perioden på 80-tallet.
– Ja, jeg satt i bystyret allerede da jeg var 19 år gammel,
men ga meg da jeg flyttet til Bodø. Det var en utrolig lærerik
og spennende tid, sier hun.
Hun lå også lenge an til en av topp-plasseringene på stortingslisten til Nordland Høyre. Men på oppløpet dukket Ballangen-ordfører Anne Rita Nicklasson opp – og tok fjerdeplassen på listen. En plass som i dag gjør henne til første vara
skal vi tro meningsmålingene.
Teoriene om en Bodø-kampanje ble lansert – og ordfører
Tore Nysæter var tydelig på at fylkeslaget neppe kom til å få
mye hjelp i Narvik.
– Den prosessen likte jeg ikke i det hele tatt. Og avgjørelsen
om å ta over ledervervet i Høyre i Narvik, var tatt med begrunnelsen at jeg ikke skulle trenge å stå på et eneste stand,
sier hun.
Hun erkjenner at Nicklasson kanskje hadde vunnet det hun
omtaler som en «fair» kampvotering.
– Men det skjedde ting i kulissene som vi slett ikke likte,
sier hun.
Hun innser at stortings-toget nok har forlatt perrongen.
– Alle som kommer inn på Stortinget fra Høyre er nye i gamet. Dermed kommer de nok til å ønske å være der mer enn
en periode. Om to stortingsperioder vil jeg være 58 år gam-
mel, og det er nok litt mye for å gå løs på en karriere på Stortinget.
Tenker fremover
Selv om sykdommen legger en skygge over livet hennes det
neste året, har hun begynt å tenke på neste valgkamp. Politikken har nemlig gitt skikkelig mersmak.
– Blir det en ledig stilling på toppen, ja da blir jeg å søke,
sier hun – og gløtter bortover mot det lettere falleferdige Rådhuset.
Hun er dog kjapp til å presisere at hun ikke har fått verken
signaler om at dagens Høyre-ordfører Tore Nysæter ønsker å
gi seg.
– Nei, det er ikke noe ønske om å kuppe hans plass. Men
hvis Tore ikke tar gjenvalg, da er jeg klar, sier hun.
Og hva ønsker hun ut av sin hjemby?
– Vel, jeg tror ærlig talt ikke på visjonene om å bygge opp
en by med 25.000 innbygger. Vi er 18.5000 mennesker. Fokuset må være å få disse til å trives, sier hun.
Samtidig innser hun at andelen mennesker mellom 20–40,
som kommer til byen for å stifte familie, er for lav.
– Og det dreier seg i stor grad om arbeidsmarkedet i Narvik.
Vi må bli flinkere og tøffere til å kreve flere offentlige arbeidsplasser til Narvik. Det må til for at byen skal være attraktiv for hele familier, sier Dalhaug.