Transcript Mottakeranalyse - Klarspråk i stat og kommune

Nils Petter Smeby
122
ekstremt nyttige
knep for deg som
vil skrive bedre på
jobben
ISBN 82-91701-09-1
©2009 KLARTEKST
Henrik Gerners gt. 14, 1530 Moss
Telefon: 90 16 95 18
E-post: [email protected]
Web: www.klartekst.no
INNHOLD:
Forord: Det er lettere å skrive godt ........................................................................................ 8
Hvordan du bruker denne boka......................................................................................... 8
Hvordan denne boka ble til ............................................................................................... 8
Dårlig skriving – det er dyrt, det ....................................................................................... 9
Du må vite HVORFOR du skriver ....................................................................................... 11
Mål- og mottakeranalyse ................................................................................................ 11
Mottakeranalyse .............................................................................................................. 12
Mottakeranalysen forteller hvem leseren er ................................................................... 14
Skriv MÅLANALYSE – ikke disposisjon ..................................................................... 16
Hovedmål ........................................................................................................................ 17
Delmål og detaljmål ........................................................................................................ 17
Fire typer mål .................................................................................................................. 19
Fra målanalyse til ferdig tekst......................................................................................... 20
Hvorfor skriver vi dårlig? ..................................................................................................... 21
Vi har så vondt for å gjøre det enkelt ............................................................................. 21
Det kunstige skillet mellom talespråk og skriftspråk ..................................................... 21
Skolen må også ta noe av skylda .................................................................................... 22
Og så var det prestasjonsangsten da ............................................................................... 23
Vekk med skrivesperren ........................................................................................................ 24
Mestringsknep 1: Ha klart for deg HVA du skal si ........................................................ 24
Mestringsknep 2: Skriv fort! ........................................................................................... 24
Mestringsknep 3: Ta en pause når du står fast ................................................................ 24
Mestringsknep 4: Skriv slik du snakker.......................................................................... 25
Mestringsknep 5: Les teksten høyt ................................................................................. 28
Mestringsknep 6: Bruk lommediktafon .......................................................................... 29
Mestringsknep 7: Begynn hvor som helst ...................................................................... 29
Bokmål? Nynorsk? Dialekt? ................................................................................................. 30
Språket ditt bør være så nøytralt som mulig ................................................................... 30
Knep som gjør teksten kortere og bedre........................................................................................... 31
Hvorfor skrive kort? ....................................................................................................... 31
Finn ut HVEM som gjør noe, og HVA de gjør .............................................................. 32
Bruk ordene DU og VI.................................................................................................... 36
Velg enkle ord................................................................................................................. 37
Bruk ett ord i stedet for mange ....................................................................................... 38
Hvis du mener det du skriver, blir teksten kortere.......................................................... 39
De overflødige presiseringene ........................................................................................ 40
Andre ord som du trygt kan droppe ................................................................................ 43
Bruk verb i stedet for substantiver .................................................................................. 45
Skriv aktivt...................................................................................................................... 47
Gjør setningen enkel ved å sette inn et kolon ................................................................. 48
3
Tankestreken – et undervurdert tegn .............................................................................. 50
Spør leseren .................................................................................................................... 51
Vær konkret .................................................................................................................... 52
Fortell en historie ............................................................................................................ 55
Hold kursen ..................................................................................................................... 56
Lister: Slik setter du dem opp ......................................................................................... 57
Unng. fork. ...................................................................................................................... 60
Del opp i avsnitt .............................................................................................................. 61
Plassér viktig informasjon i overskriftene ...................................................................... 62
Gi mange eksempler ....................................................................................................... 64
Ikke fortell alt du vet....................................................................................................... 65
Skriv variert .................................................................................................................... 66
Unngå ironi og sarkasme ................................................................................................ 67
Fjern stoppskilt fra teksten.............................................................................................. 68
Hvordan du fjerner skrivefeil ............................................................................................... 69
Stavekontrollen er ikke nok ............................................................................................ 69
Ti vanlige feil .................................................................................................................. 70
Anførselstegn: Her er det mange som bommer .............................................................. 72
Orddeling: Sats på myke bindestreker ............................................................................ 74
‘han’ eller ‘hun’ eller ‘han eller hun’?............................................................................ 75
Men språk-spesialistene har ikke ALLTID rett .............................................................. 76
Et én-siders kræsj-kurs i layout ............................................................................................ 78
Dette må du passe på ...................................................................................................... 78
Brev og e-post ......................................................................................................................... 79
‘Dårlig nytt’-brev som mildner skuffelsen ..................................................................... 79
Hvordan du svarer på sinte brev ..................................................................................... 81
Takkebrev som gjør leseren glad .................................................................................... 82
Slik ber du om penger ..................................................................................................... 83
Klagebrev ........................................................................................................................ 85
Salgsbrev......................................................................................................................... 87
Brev som inviterer til samarbeid..................................................................................... 90
Generelle råd om forretningsbrev ................................................................................... 92
E-postmemo: Kort og konsist med tre-stegsteknikken ................................................... 94
Svar på e-post ................................................................................................................. 95
Jobbsøknader .......................................................................................................................... 96
Tips 1: Skriv en individuell søknad til hver jobb ........................................................... 97
Tips 2: Ring bedriften ..................................................................................................... 97
Tips 3: Sørg for at din søknad er den peneste i bunken .................................................. 97
Tips 4: Utgi deg ALDRI for en annen enn den du er ..................................................... 98
Tips 5: Ikke rakk ned på din nåværende arbeidsgiver .................................................... 98
Tips 6: Søknaden skal se ut som et brev, ikke en brosjyre ............................................. 98
Tips 7: Skill mellom søknad og CV................................................................................ 98
4
Tips 8: Levér søknaden personlig ................................................................................... 99
Referater ............................................................................................................................... 100
Husk at leseren har det travelt ...................................................................................... 100
Pressemeldinger og artikler ................................................................................................ 102
Finn en god vinkling ..................................................................................................... 102
Tenk som en journalist.................................................................................................. 103
Det viktige intervjuet .................................................................................................... 104
Legg ved et bra foto ...................................................................................................... 106
Ring avisen ................................................................................................................... 106
Oppgi kontaktperson og gi avisen all den hjelpen du kan ............................................ 106
Vær samarbeidsvillig .................................................................................................... 107
Lag særtrykk ................................................................................................................. 107
Reklame ................................................................................................................................. 108
Generell målanalyse for reklame .................................................................................. 108
Hvordan jeg lærte å overbevise folk ............................................................................. 109
Vær KONKRET, så tror leseren på deg! ...................................................................... 110
Unike produkter: Forklar hva produkter ER og GJØR ................................................. 112
Produkter som ikke er så unike: Finn en nisje .............................................................. 114
Hvis produktet er nokså alminnelig: Fortell en historie ............................................... 115
Finn ut hva som er viktigst FOR LESEREN ................................................................ 116
Innrømm at produktet ikke er fullkomment .................................................................. 118
Plassér ditt viktigste salgsargument i overskriften ....................................................... 118
Profilreklame: å selge bedriften din .............................................................................. 120
Rapporter .............................................................................................................................. 123
Noen ganger skal begrunnelsen komme før konklusjonen ........................................... 124
Men det vanligste er at konklusjonen kommer først .................................................... 125
Rapporter på nettet ........................................................................................................ 127
Begrunnelsen: rapportens hoved-del ............................................................................ 127
Spesielt om konsulentrapporter .................................................................................... 129
Instrukser og brukerhåndbøker ......................................................................................... 131
En instruks skal være oppgaverettet! ............................................................................ 131
Først HVA som skal gjøres, deretter HVORDAN det gjøres ....................................... 132
Del opp instruksene i korte, nummerert punkter .......................................................... 133
Bruk imperativ eller presens når du skriver instrukser ................................................. 134
I bruksanvisninger skal du IKKE skrive variert ........................................................... 136
Én kildefil – tre versjoner ............................................................................................. 136
Skjønnlitteratur .................................................................................................................... 138
En god forfatter er EKTE og ÆRLIG ........................................................................... 138
En god forfatter leser mye ............................................................................................ 139
Skrivestil? Glem det! .................................................................................................... 140
«Det var en mørk og stormfull natt ... »........................................................................ 140
5
Den gode historiens sju elementer ................................................................................ 141
«Selvsagt! At jeg ikke skjønte det!» ............................................................................. 143
Fabulering: Fra Science fiction via tegneserier til dataspill ......................................... 145
Fantasi-idéspore 1: Spør deg selv. «Hva om ... ?» ....................................................... 146
Fantasi-idéspore 2: Snu tingene på hodet ..................................................................... 146
Fantasi-idéspore 3: Hold opp et speil for leseren ......................................................... 147
Fantasi-idéspore 4: Skriv om vanlige ting – men overdiv grovt......................................... 148
Fantasi-idéspore 5: Skap et eksotisk miljø ................................................................... 149
Fantasi-idéspore 6: Bruk formelen ............................................................................... 150
Fantasi-idespore 7: Bruk et originalt fortellergrep ....................................................... 150
Fantasi-idéspore 8: Ta utgangspunkt i hovedpersonens behov .......................................... 151
Kontakt med forlaget .................................................................................................... 152
Skriver du engelsk? Unngå fallgruvene ............................................................................. 154
Solid norsk skole-engelsk ............................................................................................. 154
Bruk sammensatte substantiver .................................................................................... 155
Sløyf ‘that’ .................................................................................................................... 156
Ikke bruk ‘possibility’................................................................................................... 157
‘he’ eller ‘she’? ............................................................................................................. 158
Skriveressurser på nettet .............................................. Feil! Bokmerke er ikke definert.
6
Takk til forfatteren.
Klarspråkprosjektet i BLD takker Nils Petter Smeby for
denne gaven, og for det gode samarbeidet i 2010.
Vennlig hilsen
Ragnhild Samuelsberg
7
Forord: Det er lettere å skrive godt
Hvordan du bruker denne boka
Skriver du forretningsbrev, e-post, rundskriv, offentlige dokumenter,
pressemeldinger, web-informasjon, annonser, brosjyrer, salgsbrev,
referater, tilbud, rapporter eller brukerhåndbøker? Eller kanskje du har
prøvd å skrive skjønnlitteratur?
Synes du at arbeidet tar for lang tid, eller at resultatet ikke blir så bra
som du hadde håpet?
Denne boka har 122 kapitler. Kapitlene er korte – ingen av dem tar
mer enn noen få minutter å lese. Hvert kapittel inneholder et knep som
lærer deg å skrive klarere, kortere eller med mer trøkk.
Dette er en veldig konkret bok. Her får du ikke teori, men en mengde
praktiske tips om hvordan du kan gjøre teksten din mer konsis og
lettlest.
Les boka fra perm til perm, eller slå opp på det du er interessert i.
HUSK: Det hjelper ikke hvor smart du er. Hvis du skriver dårlig, tror
folk du er dum.
Hvordan denne boka ble til
Jeg er tekstforfatter. Jeg lever av å skrive. Folk kommer til meg når de
trenger en annonse, en artikkel, en fagbok eller noe annet. I løpet av
32 år har jeg skrevet det meste.
Når du skal tjene penger på å skrive, må du kunne skrive bra og fort,
så det måtte jeg lære meg. Jeg er nemlig ikke noe naturtalent når det
gjelder skriving. I begynnelsen syntes jeg det var veldig vanskelig.
Tungt. I dag synes jeg det er lett.
Jeg oppdaget nemlig én ting: Det er de dårlige, kronglete setningene
og de lange, uleselige avsnittene som er vanskelige å skrive. Å forfatte
en god, lettlest tekst, derimot, er enkelt. Men da må du kunne
knepene.
8
Jeg kan dem. Noen har jeg plukket opp på kurs, andre har jeg funnet
på selv. Men alle sammen ligger inne i hodet mitt, og jeg bruker dem
hver dag når jeg skriver, ofte helt ubevisst.
Og så tenkte jeg: Disse knepene er det sikkert mange andre som har
bruk for. De fleste må jo før eller siden skrive noe: rapporter,
referater, annonser, brev, pressemeldinger. Og mange synes det er
vanskelig.
Når du bruker denne boka, blir det mye lettere. Det lover jeg.
Dårlig skriving – det er dyrt, det
Er det sant? ropte fylkeskommunen. Er det sant at folk dør på
sykehuset fordi vi ikke har nok respiratorer? Det har vi aldri hørt om!
Men vi har jo sendt dere mange rapporter, svarte sykehuset.
Hvem ljuger?
Ingen av dem. Det viste seg at sykehuset hadde sendt rapporter, men
de hadde skrevet dem så snirklete og krøkkete at fylkeskommunen
ikke skjønte alvoret.
Dårlig skriving kan være farlig – nesten kriminelt. Andre ganger kan
det være fryktelig dyrt.
Sann historie:
Et stort amerikansk datafirma hadde innkalt alle sine sjefer til et 1dags seminar. Formål: å utarbeide et «mission statement», det vil si en
kort tekst som skulle fortelle hva firmaet sto for og hva de skulle drive
med i tiden fremover.
De hadde fått tak i en PR-ekspert som skulle hjelpe dem, en herre med
stort svart skjegg som så veldig kreativ ut.
De jobbet hele dagen, og utpå kvelden hadde de kommet fram til
følgende:
9
MISSION STATEMENT:
The New Ventures Mission is to scout profitable growth
opportunities in relationships, both internally and
externally, in emerging mission-inclusive markets, and
explore new paradigms and then filter and communicate
and evangelize the findings.
Jeg gidder ikke oversette. Du skjønner snart hvorfor.
Alle var veldig fornøyde med teksten, helt til PR-eksperten reiste seg,
tok av seg skjegget og sa:
«Jeg er ikke PR-ekspert. Dette har vært et stunt, og dere er blitt lurt.
Ledelsen i bedriften har gjort dette for å vise hvor lett det er å bløffe
med fine ord. Les vårt mission statement en gang til, og fortell meg så:
Hva står det egentlig der?»
Det ble en pinlig pause i det sannheten langsomt gikk opp for
deltakerne. Hva sto det egentlig der?
Ingenting.
Absolutt ingenting.
En dårlig tekst har nemlig en ganske skummel egenskap: Den kan
tilsløre det faktum at det ikke finnes noen mening bak.
Skal vi en gang for alle fastslå at dårlig skriving er noe dritt?
Skal vi prøve å gjøre noe med det?
10
Du må vite HVORFOR du skriver
Mål- og mottakeranalyse
Første steg på veien til å skrive bedre er å ha et mer bevisst forhold til
det du gjør. Det nytter ikke bare å taste i vei. Du må begynne med å
spørre deg selv: Hvorfor skriver jeg dette?
Her skal du få svaret: Hensikten med all skriftlig informasjon er
å sette leseren i stand til å gjøre noe hun ikke
kunne fra før.
Så enkelt er det! Klarer du ikke å oppfylle dette målet, kan du like
godt la være å skrive.
Før du begynner å skrive, må du altså finne ut to ting:
1. Hva skal leseren kunne gjøre etter at hun har lest?
For å finne ut dette, bruker du en teknikk som heter
MÅLANALYSE. Du definerer – konkret og nøyaktig – hva slags
oppgave leseren skal kunne løse når hun har vært igjennom
teksten din, for eksempel:
• fatte beslutning om et kjøp
• ta kontakt med deg for å avtale et møte
• bruke et dataprogram
2. Hva vet leseren fra før?
Du skal ikke bare gi leseren informasjon, du skal gi henne ny
informasjon.
For å klare dette må du vite hvem leseren er og hva hun kan fra
før. Dette finner du ut ved å skrive en MOTTAKERANALYSE.
11
Mottakeranalyse
En svensk undersøkelse viser at 70% av problemene med skriftlig
informasjon oppstår fordi forfatteren feilvurderer leserens forhåndskunnskaper og evne til å takle oppgaven. Med andre ord: Forfatteren
makter ikke å sette seg i leserens sted.
I kontorbygningen hvor jeg jobber fikk vi en dag et rundskriv:

Postpakker kan ikke mottas av ekspedisjonen i første
etasje. De må bæres ned.
Denne nesten absurde teksten gir kun mening hvis du vet at hos oss
ligger postavdelingen i kjelleren. Vedkommende som laget
rundskrivet visste dette, derfor tenkte hun ikke på at kanskje ikke
leseren var klar over det. Hun skulle nok heller ha skrevet:

Ekspedisjonen i første etasje kan ikke motta postpakker.
Disse må du selv bære ned i kjelleren og legge på bordet
utenfor postavdelingen (rett til venstre for heisen).
Litt flere ord, men nå vet i hvert fall leseren hva som skal gjøres.
Du må altså prøve å se tingene slik leseren ser dem. Forflytt deg
mentalt fra ditt eget ståsted over til leserens. Hva vet hun? Hva lurer
hun på? Hva er hun interessert i?
Jeg fikk en brosjyre fra et trykkeri. På forsiden sto det: «Åtte gode
grunner til å velge oss som trykksakleverandør». Det var en fin tittel,
den fenget min interesse.
Så åpnet jeg brosjyren, og inni sto det ganske riktig listet opp åtte
grunner. Det var bare det at de var ikke så veldig overbevisende. En
av grunnene var for eksempel:
12

Oppfølging av gjenkjøpstidspunkt.
«Jaha,» tenkte jeg. «Bestiller jeg noe fra disse folkene så får jeg en
selger på telefonen hver uke som maser og spør om jeg ikke snart
trenger opptrykk. Nei takk!»
Ser du problemet? Formuleringen «Oppfølging av gjenkjøpstidspunkt» er sett fra trykkeriets ståsted. Det er dette trykkeriet gjør –
de følger opp gjenkjøpstidspunktet. Men kunden innser ikke uten
videre at dette er en fordel.
Hvis forfatteren hadde brukt hodet litt, ville han kanskje ha skjønt at
han skulle ha fortalt hvilke fordeler denne oppfølgingen medfører for
kunden, nemlig:

Vi sørger for at du aldri går tom for trykksaker.
En annen av de åtte grunnene var:

Riktig tilpasset produksjonsutstyr.
Igjen er dette sett fra trykkeriets ståsted. Som kunde bryr jeg meg
katten om hva slags utstyr de bruker, bare kvaliteten blir slik jeg vil ha
den. Så hva mente de egentlig? Jeg ringte og spurte, og fikk vite at de
hadde en hurtigtrykk-maskin som de brukte på små, kjappe jobber.
Denne maskinen var billigere i drift en vanlige offset-presser, noe som
ga lavere priser, altså:

Ekstra lave priser på hurtigtrykk.
13
Mottakeranalysen forteller hvem leseren er
Hvis vi skal kunne se tingene fra leserens ståsted, må vi vite hvem hun
er. Å lage en mottakeranalyse vil si å definere leseren – finne ut hvilke
forutsetninger hun har for å motta og forstå informasjonen.
Tenk deg følgende: Du står midt på torget, og en turist kommer bort
til deg for å spørre om veien til jernbanestasjonen. Han er ikke kjent i
byen, så du må fortelle i detalj hvor han skal gå. Og når du forklarer,
må du passe på at du bare bruker begreper som han kjenner. Du kan
ikke si: «Det er bare å følge Storgata», for han vet ikke hvor Storgata
er.
Den neste som kommer bort til deg, er en gammel bekjent. Han er født
i byen, men har vært bortreist noen år. Nå lurer han på om du vet hvor
den nye RIMI-butikken er. Det vet du, men denne gangen behøver du
ikke forklare i detalj. Det holder å oppgi adressen.
Du har nå foretatt to mottakeranalyser. Legg merke til hvordan de
påvirker den informasjonen du gir.
På samme måte blir det når du skal presentere et nytt produkt eller
tema for ikke-fagfolk. For å sikre deg at det du skriver er tilpasset
leseren, må du lage en mottakeranalyse før du begynner å skrive. Den
behøver ikke være så veldig lang eller detaljert, to-tre setninger er ofte
nok. Her er noen eksempler på mottakeranalyser:
Leseren av denne annonsen kjenner ikke meg eller mitt
produkt, men hun har erfaring med tilsvarende produkter.
Leseren av dette rundskrivet er ansatt hos oss. Hun
kjenner våre nåværende rutiner godt, og er trolig skeptisk
til endringer.
Mottakeren av dette brevet er en saksbehandler i en
offentlig etat. Hennes oppgave er å påse at lover og regler
blir fulgt.
14
Mottakeren av dette brevet er en innvandrer med dårlige
norsk-kunnskaper. Hun har lite kjennskap til lover og
regler.
Leseren av dette tilbudet er en datasjef med solid teknisk
kompetanse. Han har gode erfaringer med Windows og er
skeptisk til andre plattformer. Han er opptatt av hva
løsningen vil kreve i form av opplæring og omlegging til
nye rutiner.
Mottakeranalysen skal du skrive ned. Da blir den mer forpliktende og
lettere å huske.
Som en hjelp får du her fire kontrollspørsmål du kan bruke når du skal
lage en mottakeranalyse:
1. Hva slag generelle kunnskaper har leseren (utdannelse,
erfaring)?
Skriver du for regnskapsfolk? Leger? Dataspesialister? Eller er
målgruppen vanlige publikummere uten spesielle forutsetninger?
2. Hvilke spesifikke kunnskaper har leseren?
Har hun tidligere erfaringer med det produktet/temaet du skal
fortelle om? Har hun kanskje vært på et kurs eller
informasjonsmøte og fått opplysninger? Eller stiller hun helt
blank?
3. Hva slags holdninger har leseren?
Er det snakk om fordommer som kan komme i konflikt med det
du prøver å fortelle henne? Er hun forut inntatt mot deg eller ditt
budskap?
4. Hva slags allmenndannelse/sosial status har leseren?
I Norge har vi heldigvis ikke utpregede klasseskiller. Likevel kan
det noen ganger være lurt å ofre en tanke på hva slags sosial
bakgrunn leseren har. Er hun akademiker? Industriarbeider?
Innvandrer? Dette har betydning for hvordan du utformer
budskapet.
15
Det fine med mottakeranalysen er at den forteller deg hva som skal
med og hva som ikke skal med i teksten. Et hvert tema har en rekke
ulike sider, og mange av dem er helt uinteressante for leseren. Ikke
fall for fristelsen til legge ut i det vide og brede om kompliserte
tekniske saker og ting bare fordi du forstår dem selv. Ta med det
leseren trenger å vite, og ikke noe mer. Eller for å sette det på spissen:
Hensikten med skriftlig informasjon er å fylle
leseren hjerne ...
... ikke tømme forfatterens.
Skriv MÅLANALYSE – ikke disposisjon
Når jeg holder kurs, pleier jeg å advare folk mot å skrive disposisjon.
Det kan høres rart ut, men det er helt alvorlig ment. Faren med en
disposisjon er nemlig at du begynner å tenke på skrivejobben, i stedet
for å konsentrere deg om målet med informasjonen. Du tenker
kanskje: «Først må jeg ha en innledning, og så en oversikt, og deretter
. .».
Dette er feil utgangspunkt! I stedet for en disposisjon skal du skrive en
målanalyse, som rett og slett er en oversikt over hva leseren skal
kunne gjøre etter at hun har lest.
Konsentrer deg om HVA som skal formidles, og tenk foreløpig ikke
på HVORDAN du skal formidle det. Kanskje fører dette til at
informasjonen får en helt annen utforming enn du først hadde tenkt.
Du trodde du skulle skrive en brukerhåndbok, men oppdaget at det
leseren i virkeligheten trengte var et kurshefte og et referansekort.
Jo mer arbeid du legger i målanalysen, jo lettere går skrivingen, fordi
målanalysen forteller hva du skal og hva du ikke skal skrive.
16
Hovedmål
Når du skal skrive en målanalyse, definerer du først hovedmålet.
Definisjonen behøver ikke være så veldig detaljert – vanligvis holder
det med en setning eller to.
Nedenfor ser du noen eksempler på hovedmål for ulike typer
trykksaker. Legg merke til at et mål alltid begynner med ordene
«leseren skal ...».
Dokument
Hovedmål
Annonse
Leseren skal kjøpe produktet mitt.
Brosjyre
Leseren skal innse at hun bør ta kontakt med meg.
Søknad
Leseren skal innse fordelene ved å innvilge søknaden, og
forstå konsekvensene av ikke å gjøre det.
Svar på søknad
Leseren skal godta svaret, og forstå hva det innebærer.
Instruks
Leseren skal kunne løse de oppgavene hun blir pålagt.
Konsulentrapport
Leseren skal innse hvilke problemer hun har, og hvordan de
kan løses.
Delmål og detaljmål
Når du har definert hovedmålet, deler du det opp i delmål. Hvis
hovedmålet for eksempel er at leseren skal kjøpe produktet ditt, må
hun først innse at hun trenger produktet, deretter må hun innse at hun
har råd til det, og endelig må hun forstå hvor hun kan få tak i det.
Skal du lage et komplisert dokument, kan det lønne seg å gjøre
målanalysen enda mer detaljert. Da tar du for de ulike delmålene, og
deler dem opp i detaljmål.
Det er viktig at du lærer å gjøre dette riktig, derfor skal vi nå gå
igjennom et konkret eksempel. La oss si at du skal skrive et forslag.
Først definerer du hovedmålet:
17
HOVEDMÅL: Leseren skal godta forslaget.
Så deler du opp hovedmålet i delmål, for eksempel slik:
DELMÅL: Leseren skal:
• innse at det foreligger et problem
• innse at jeg har satt meg grundig inn i problemet
• innse at jeg har vurdert alle alternative løsninger
• forstå nøyaktig hva forslaget går ut på
• innse at mitt forslag er bedre enn de andre løsningene
• forstå hva det innebærer å iverksette forslaget
(opplæring, omorganisering)
• forstå konsekvensene av IKKE å iverksette forslaget
• kunne iverksette forslaget
• kunne kontakte meg med spørsmål, bidrag og
tilbakemeldinger
Du kan skrive delmålene i tilfeldig rekkefølge, etter hvert som du
kommer på dem. Senere strukturerer du dem, og denne strukturerte
målanalysen danner skjelettet i den teksten du skal skrive. Du kommer
til å oppdage at skrivearbeidet blir mye lettere enn du hadde trodd,
fordi du på forhånd vet nøyaktig hva du skal skrive. Arbeidet ditt blir
målstyrt.
En liten kommentar til slutt: Noen av de som går på kurs hos meg sier:
«Jeg klarer ikke å jobbe sånn. Jeg er nødt til å begynne å skrive
teksten med én gang. Det er først når jeg skriver at ideene kommer og
jeg kan få momentene ned på papiret.»
Dette er helt i orden. Hovedsaken er at du tenker målanalyse. Hele
tiden mens du skriver, spør du deg selv: Hva ønsker jeg å oppnå med
denne setningen, med dette avsnittet, med dette kapitlet? Hva er
målet?
18
Fire typer mål
Det finnes kun fire typer mål, og her er de:
•
Leseren skal kunne GJØRE noe.
Dette er den enkleste typen mål. Alt du behøver å gjøre er å
fortelle leseren – så nøyaktig som mulig – hva hun skal gjøre. Det
er best å sette opp instruksene i korte, nummererte punkter.
•
Leseren skal kunne AVGJØRE noe.
Her skal leseren foreta et valg, for eksempel:
- Skal jeg skifte batteri nå?
- Skal jeg kjøpe produkt A eller B?
- Skal jeg delta på dette seminaret?
Her kan det ofte lønne seg å presentere informasjonen i tabellform, slik at leseren lett kan sammenligne de ulike alternativene.
•
Leseren skal FORSTÅ noe.
Av og til er vi nødt til å forklare ting for leseren, for eksempel en
administrativ rutine eller den underliggende strukturen i et
dataprogram. Med ‘forstå’ mener vi i at leseren skal danne seg et
indre bilde av et begrep eller en prosess.
Bruk gjerne diagrammer og andre illustrasjoner når du skal
forklare ting. Ofte er det slik at en tegning sier mer enn tusen ord.
•
Leseren skal INNSE noe.
Her tråkker vi i reklamefolkenes bed. Dette målet forekommer
nemlig først og fremst i tilbud, annonser, brosjyrer og salgsbrev.
Hensikten er påvirke leseren slik at hun blir enig med oss.
19
Fra målanalyse til ferdig tekst
Å jobbe med målanalyse er både raskt og behagelig. Nedenfor har jeg
beskrevet hvordan du bør gå fram. Jeg forutsetter at du bruker Word
eller en tilsvarende tekstbehandler:
1. Opprett en fil til dokumentet ditt. Denne filen skal du bruke hele
veien fram til det ferdige dokumentet. Du lager altså ikke en egen
fil for målanalysen.
2. Finn ut hvilke stiler du trenger, for eksempel
- Normal
- Innrykk
- Overskrift 1
- Overskrift 2
3. Skriv hovedmålet.
4. Skriv ned så mange delmål (og eventuelt detaljmål) som du
kommer på. Skriv dem i tilfeldig rekkefølge. Ikke driv selvsensur, men skriv ned alt som faller deg inn. Du kan alltid stryke
og redigere senere.
5. Merk delmål og detaljmål slik:
Delmål
Overskrift 1
Detaljmål
Overskrift 2
6. Allerede nå kan du godt begynne å skrive deler av teksten. Noen
liker å starte skrivingen tidlig, fordi de får ideer mens de skriver.
Plassér de ulike tekstblokkene under de delmålene hvor de hører
hjemme.
7. Sorter delmål (og detaljmål) i riktig rekkefølge. Kanskje vil du nå
stryke, splitte opp eller slå sammen noen mål.
8. Skriv om målene slik at de blir kapitteloverskrifter.
9. Skriv resten av teksten.
20
Hvorfor skriver vi dårlig?
Vi har så vondt for å gjøre det enkelt
«Jeg har ikke lest boka eller sett filmen. jeg venter til den kommer på
en T-shirt»
Folk får det stadig mer travelt. De ‘surfer’ bøker i stedet for å lese
dem. Og de forlanger at alle tekster skal være så korte, konsise og
lettleste som mulig. Dette stiller store krav til oss som skriver.
Faktisk gjelder dette også til en viss grad for skjønnlitteratur. For noen
år siden satte jeg meg ned og skrev en roman for moro skyld. Jeg
sendte den inn til et forlag i Oslo, og etter en måneds tid kom den
tilbake sammen med et brev fra en konsulent. Der sto det: «Du må
lære deg å skrive enklere og mer direkte.»
Det var litt av en trøkk! Å skrive enkelt og direkte er jo noe jeg har
prøvd å lære folk på kursene mine i alle år. Jeg trodde ikke det gjaldt
når man skulle skrive en roman, men det gjorde det altså.
Og når vi tenker oss om, så er det jo slik at mange av de aller beste
forfatterne har et svært enkelt språk. Tenk på Vilhelm Moberg som
fortalte hele sagaen om den svenske utvandringen til Amerika i et
enkelt bondespråk. Tenk på Hamsun! Karin Fossum! Slike forfattere
får sagt mye med få ord. Og de behersker kunsten å gjøre det lett for
leseren. Å lese et verk av en stor forfatter er mye mindre slitsomt enn
å arbeide seg gjennom en ubehjelpelig paperback fra kiosken.
Det kunstige skillet mellom talespråk og skriftspråk
Stort sett har ikke vi nordmenn noe problem med å uttrykke oss
muntlig. Men når vi skal skrive, er det en annen sak. Straks vi setter
oss ned for å feste våre tanker til papiret, skjer det noe rart med oss. Vi
binder oss. Språket blir oppstyltet, setningene blir lengre, og vi
erstatter vanlige, dagligdagse ord med ‘finere’ og mer akademiske
vendinger.
Hvorfor er det sånn? Spørsmålet er viktig. Skal vi lære skrive bedre,
må vi nemlig først forstå hvorfor vi har problemer.
21
Én av grunnene er historisk. I flere hundre år var dansk det offisielle
skriftspråket i Norge. Dermed ble det en veldig avstand mellom skrift
og tale. Folk sa:
Jo takk, vi har det bra.
Men de skrev:
Vi ere alle ved god Helse.
Tale og skrift var i praksis to forskjellige språk, og dette skillet sliter
vi med den dag i dag.
Problemet merkes spesielt i det offentlige, hvor enkelte
saksbehandlere fortsatt bruker en stiv og oppstyltet kanselli-stil som
har lite til felles med vanlig talespråk. De skriver ikke «Vi mener at
...» men «Etaten er av den oppfatning at ...».
Skolen må også ta noe av skylda
Da jeg gikk på skolen og skrev stil, var én ting som var viktigere enn
alt annet: lengden. Fire og en halv side minimum. Og hvis vi skulle
skrive om et tema, var det om å gjøre å få med så mye detaljer som
mulig, slik at læreren forsto at vi hadde satt oss godt inn i emnet. Vi
prøvde også å flette inn ‘fine’ ord, innskutte bisetninger og annet
snacks for å vise at vi behersket ortografi, tegnsetting og andre
grammatikalske finurligheter. Med andre ord:
Vi skrev for å imponere læreren.
I dag er det bedre, men fortsatt skulle jeg ønske at skolen ville legge
mer vekt på å få elevene til å skrive enkelt og konsist.
22
Og så var det prestasjonsangsten da
Når vi skriver, setter vi opp en mengde stengsler og begrensninger for
oss selv. Det er kanskje ikke så rart. Å skrive er tross alt mye mer
forpliktende enn å prate. Når du snakker med en annen person kan du
hele tiden korrigere deg selv. Hvis hun ikke forstår deg, kan du velge
andre ord. Og hvis hun synes det du sier er dumt, kan du moderere det
eller slå det bort.
Disse mulighetene har du ikke når du skriver. Etter at du har skrevet
en tekst og sendt den fra deg, kan du ikke lenger rette på noe. Det er
som å spille kort – bordet fanger. Mange får helt hetta av dette, og slår
nærmest knute på seg av prestasjonsangst. Her må jeg ikke trampe
over streken! Hvert ord må veies på gullvekt!
Den underlige franske forfatteren George Perec er et godt eksempel.
Han omgir skrivingen sin med en lang rekke merkelige formelle
regler, og så bruker han en masse energi på å overvinne de
problemene han har skapt for seg selv. En anmelder sammenlignet
Perecs skrivestil med en tennisspiller som prøver å serve i blinde med
venstre arm bundet bak på ryggen, den ene foten i en bøtte og ryggen
mot nettet. Spilleren har ballen i munnen, og serven utføres ved at han
spytter ballen opp i luften og slår til den.
Enkelte nordmenn minner om Perec når de skriver. De arbeider med
ryggen mot leseren, en bøtte over hodet og hender og føtter bundet
opp av ulike standarder og retningslinjer samtidig som de nesten
kveles av alle mulighetene som den nye teknologien gir dem.
Men slik behøver det ikke være! I denne boka lærer du hvordan du
kan løse opp disse hemningene, slik at du skriver ledig og utvungent.
23
Vekk med skrivesperren
Når det gjelder skriving, så er forfatteren av denne boka ikke noe
‘naturtalent’. Jeg er ofte i tvil om hvilke ord jeg skal velge, og jeg
klarer ikke å riste gode formuleringer ut av ermet. Men jeg sliter ikke
med skrivingen. Ikke nå lenger. Jeg har nemlig lært meg sju knep som
gjør jobben mye lettere. Her er de:
Mestringsknep 1: Ha klart for deg HVA du skal si
Hvis du har problemer med å finne de riktige ordene, skyldes det
forbausende ofte at tanken bak ikke er helt klar. Du er ikke på det rene
med hva du egentlig prøver å si. Rotete tanker gjør skrivejobben tung.
Derfor er det uhyre viktig at du lager en komplett og detaljert
målanalyse slik jeg har forklart i et tidligere kapittel. Vit nøyaktig hva
du skal si før du sier det. Da vil du oppdage at setningene faller på
plass av seg selv!
Mestringsknep 2: Skriv fort!
Ha et avslappet forhold til jobben. Sett deg ned ved tastaturet og skriv
i vei. Da får du god flyt i teksten, og den blir lett å lese.
Ikke bry deg om stavefeil eller grammatikk, det ordner du siden. Hvis
du står fast på et ord eller uttrykk, så bare hopp over det og skriv
videre. Sett eventuelt inn et lite merke i teksten (jeg pleier å bruke tre
stjerner), slik at du kan finne tilbake siden.
Mestringsknep 3: Ta en pause når du står fast
Hvis du kommer til et avsnitt som du rett og slett ikke får til, så bli for
all del ikke sittende og slite med teksten. Du kan være helt sikker på at
jo mer du filer og spikker på ordene – jo verre blir det. Hjernen låser
seg i et negativt tankemønster som det kan være vanskelig å komme ut
av. En annen ting er at leseren vil merke slitet ditt. En tekst som er
tung å skrive vil også være tung å lese.
24
Derfor bør du la de små grå få en liten pause. Reis deg. Ta en kopp
kaffe, gå en tur, eller slå av en prat med en kollega. Når du begynner å
bevege deg, flyter nemlig blodet raskere gjennom kroppen. Da
kommer det mer blod til hjernen, og du tenker bedre. Innen du er
tilbake ved skjermen din, har du løsningen klar. Dette har du sikkert
opplevd selv. Et lite avbrekk er alt som skal til. En klok mann sa:
«Glem spørsmålet, så kommer svaret av seg selv».
Hvis ikke dette hjelper, skal du huske på at det ikke er noe poeng å
løse problemet for enhver pris. Kanskje du heller skulle prøve å omgå
det. Kast et nytt blikk på den vanskelige teksten og spør deg selv:
Trenger jeg virkelig dette avsnittet? Kanskje jeg kunne sette inn noe
annet i stedet? En liste eller en figur? Eller kanskje jeg kan eliminere
avsnittet helt ved å forandre litt på teksten som står rett foran. Var det
ikke Nasse Nøff som sa: «Ikke noe problem er så stort eller komplisert
at man ikke kan løpe fra det»?
Mestringsknep 4: Skriv slik du snakker
Jeg jobbet en tid i en bedrift hvor dokumentasjonsavdelingen satt i
kontorlandskap. Da overhørte jeg følgende samtale mellom to
tekniske forfattere:
TF1: Jeg er misfornøyd med dette avsnittet jeg har skrevet. Kan
du hjelpe meg?
TF2: Les det.
TF1: «Operatørene initierer fjerntestsekvensen ved å trykke på
‘Remote’-knappen, men hvis modemet allerede er i remote
modus (angitt ved at ‘Line’-lampen er tent) skal han ikke trykke
på knappen».
TF2: Du har rett. Det der skjønte jeg ikke så mye av. Hva er det
egentlig du prøver å si?
TF1: Jo altså ... Når du skal starte en fjerntest, må du først
sjekke om ‘Line’-lampen er på. Hvis ikke, må du trykke på
‘Remote’-knappen.
TF2: Ja men hvorfor skriver du ikke det da?
25
Selvsagt påstår jeg ikke at talespråk og skriftspråk er det samme. Den
viktigste forskjellen er at når vi snakker, kan vi se om mottakeren
oppfatter det vi sier til henne. Hvis hun ser uforstående ut, forklarer vi
det én gang til. Når vi skriver, har vi ikke denne fordelen. Kravet til
presisjon blir derfor høyere.
Likevel bør du prøve å holde en muntlig og direkte stil. Da blir teksten
lettere å tolke for leseren.
Neste gang du skriver noe, vil jeg at du skal gjøre et lite eksperiment.
Ta ett avsnitt av gangen, og gå fram på følgende måte:
1. Lat som om leseren står ved siden av deg.
2. Spør deg selv: Hvis hun nå hadde stått der, og jeg skulle forklart
henne dette muntlig, hva ville jeg sagt?
3. Skriv ned det du ville sagt.
4. Les gjennom det du har skrevet og rett eventuelle feil i
grammatikk og staving.
5. Stopp! Ikke gå videre! Ikke rediger teksten mer! La den være
akkurat som den er.
Gratulerer! Du har nå prestert en tekst som for det første er lettlest og
dessuten inneholder alt leseren behøver å vite. Ikke tok det lang tid
heller.
Fikk du en liten aha-opplevelse nå?
Og hvis du fremdeles ikke er overbevist, skal du få en liten oppgave:
Forklar hvordan man fletter hår. Du behøver ikke skrive ned noe,
bare tenk litt på hvordan du ville forklart det.
Har du tenkt? Ikke så helt enkelt, hva? Men nå skal jeg ta deg med 25
år tilbake i tiden. Min datter på fire år spurte meg «Kan du flette håret
mitt?»
«Da må du fortelle hvordan jeg gjør det,» svarte jeg.
«Det er lett,» sa hun.
26
Du bare deler håret i tre, og så legger du den ytterste delen
over den midterste annen hver gang.
Og mer forklaring trengte jeg ikke.
Hva vil jeg fram til her? Jo dette: Når du skal forklare noe muntlig,
bruker du færre og enklere ord enn når du skriver.
Grunnen er lett å forstå: Når du skal skrive noe, konsentrerer du deg
først og fremst om å skrive. Men når du skal forklare noe til en person
som står rett foran deg, har du fokus på selve forklaringen. Du MÅ
gjøre det kort og enkelt, ellers skjønner hun det ikke.
Her er et eksempel. Jeg fikk en tekst fra Utlendingsdirektoratet. Det
var en rapport som var litt tungt skrevet. Et avsnitt lød:

Sviktende kunnskap og ulike forventninger om hva
foreldreinnflytelse omfatter kan være en årsak til
manglende foreldreengasjement ved mange skoler.
Min første reaksjon var: Ingen, absolutt ingen, ville sagt det sånn hvis
de skulle forklart problemet muntlig.
Men hva ville de sagt? Jeg mante fram en mor og en far ved siden av
skrivebordet mitt, trakk pusten dypt og begynte å forklare:

Mange foreldre engasjerer seg ikke i skolen, En av
grunnene er at de ikke vet hva de kan få være med på å
bestemme.
Var ikke det tydeligere da?
Dette er så viktig at vi tar ett eksempel til. Ikke skriv:
27

Nettopp fordi den store henleggelsesprosenten kan virke
demotiverende på publikum er det viktig med informasjon
som klargjør at det konkrete saksinnholdet også i henlagte
saker vil kunne være med på å påvirke politiets
prioriteringer.
Du ville aldri sagt noe sånt. Gjør det mer muntlig:

Anmelder du et sykkeltyveri, kan det hende at vi
henlegger saken, men den blir ikke glemt. Opplysningene
gir oss et bedre bilde av det kriminelle miljøet slik at vi
kan sette inn tiltak som virker.
Prøv selv! Du vil oppdage at teksten din ikke bare blir bedre, men
kortere også.
Mestringsknep 5: Les teksten høyt
Når teksten er ferdig, leser du den høyt for deg selv. Da avslører du
raskt småfeil og ting som kan forbedres. Vær også klar over at hvis du
leser feil, kan det skyldes at teksten ikke flyter så godt som den burde.
Du bør også få noen andre til å lese teksten din høyt – det kan være
svært avslørende. Jeg skrev en gang et manus til en presentasjon på en
messe. Teksten skulle snakkes inn av Einar Lunde fra Dagsrevyen, og
han leser som bekjent ikke mye feil. Likevel skjedde det flere ganger
at han la betoningen på galt sted i setningen slik at meningen ble en
helt annen enn jeg hadde tenkt. Det viste seg at han rett og slett hadde
misforstått det som sto i teksten. Flaut.
28
Mestringsknep 6: Bruk lommediktafon
Jeg finner aldri de rette ordene når jeg sitter foran tastaturet. I stedet
kommer ordene til meg når jeg går tur, sitter i bilen, står i dusjen eller
like før jeg sovner om kvelden. Derfor bruker jeg en liten
lommediktafon, slik at jeg kan snakke inn formuleringene straks jeg
kommer på dem. Jeg har den med overalt (bortsett fra inn i dusjen).
Den er énhåndsbetjent, så jeg kan bruke den i bilen.
Jeg bruker den til å ta notater også. Når jeg er i møte hos en kunde,
spiller jeg inn det som blir sagt. På vei hjem med toget setter jeg på
meg hodesettet og skriver inn det jeg trenger på den bærbare PC-en.
(jeg tar tog så mye som mulig, for da kan jeg jobbe mens jeg reiser).
Mestringsknep 7: Begynn hvor som helst
Det er ingen lov som sier at du må starte med første setning. Begynn
der du har lyst! Når jeg skal skrive et stort dokument om et komplisert
tema, begynner jeg gjerne med det stoffet jeg kan best. Da går
skrivingen lett og jeg får produsert en del sider uten altfor store
anstrengelser. Dermed virker ikke resten av jobben like avskrekkende.
Jeg er i gang.
29
Bokmål? Nynorsk? Dialekt?
Språket ditt bør være så nøytralt som mulig
Språket skal formidle budskapet ditt raskest mulig. Det skal ikke
distrahere, irritere eller provosere.
Husk at leseren din har en slitsom oppgave. Hun skal tilegne seg stoff
som ofte er både tungt og omfattende. Da er det viktig at språket ikke
forstyrrer leseprosessen. Hvis det er ting ved ordvalg eller grammatikk
som leseren stusser over eller reagerer negativt på, oppfatter hun
kanskje ikke innholdet i teksten like godt. Regelen er:
Språket skal være USYNLIG for flest mulig lesere.
Dialekt og slang har sin naturlige plass i skjønnlitteraturen. Hva ville
vel Anne Karin Eldstads bøker fra Romsdal vært uten dialekt? Og hva
hadde blitt igjen av Jon Michelets fargerike prosa hvis han hadde
skrevet på platt bokmål?
Men for deg som skriver informasjon og faglitteratur, stiller saken seg
annerledes. Du bør holde deg til et av de offisielle skriftspråkene:
Bokmål eller nynorsk.
Du bør også velge et moderat språk, og unngå altfor konservative eller
radikale former. Ikke ri språklige kjepphester! Ikke bruk ord som er
fremmede for leseren, bare fordi du foretrekker dem selv!
Jeg har vokst opp på Oslos vestkant. Min dialekt befinner seg i
bokmålets konservative ytterkant. Men når jeg skriver, prøver jeg å
legge meg mer ‘midt på treet’. Jeg sier ‘boken’, men skriver ‘boka’.
30
Knep som gjør teksten kortere og bedre
Hvorfor skrive kort?
Når jeg holder kurs, begynner jeg alltid med å spørre «Hva opplever
dere som det største problemet når dere skriver?»
Mer enn halvparten svarer: «Jeg skriver for langt. Bruker for mange ord.
Men jeg tør ikke skrive kortere, for da er jeg redd for at jeg ikke skal få
med alt.»
De som sier dette har stor innsikt. De skjønner hvor skoen trykker, de
vet bare ikke hva de skal gjøre med det.
Det må ikke være for mange ord. Leserne gidder ikke jobbe seg
gjennom en lang og tung tekst. De vil ha det kort. Se på disse to
eksemplene, som gir nøyaktig samme informasjon:

Politidistriktene må i varierende grad håndtere store
ressurskrevende saker og alvorlige hendelser, som det kan
være vanskelig å forutse omfanget av og som det er
vanskelig
å
planlegge
med.
Over
tid
har
Justisdepartementet og Politidirektoratet sett at dette er
saker som er kostbare og hvor sterk styring av ressursene
er påkrevd. Politidirektoratet har en begrenset reserve og
legger derfor opp til en restriktiv praksis for
tilleggsbevilgning
ved
store,
kostnadskrevende
saker/hendelser. Distriktene forventes i større grad enn
tidligere å planlegge ressursbruken for å kunne håndtere
ekstrabelastninger av ulike slag.

Politidistriktene må i større grad enn før planlegge
ressursbruken for å kunne håndtere store, uforutsette
saker. Politidirektoratet har bare en begrenset reserve og
legger derfor opp til en restriktiv praksis for
tilleggsbevilgninger.
31
Jeg leste en bok om å skrive rapporter. Forfatteren fremholdt hvor
viktig det var å skrive konsist, men han sa ikke noe om hvordan man
skulle få det til.
Nå skal du få vite hvordan. Fordelen med disse knepene er at du kan
begynne å bruke dem straks. Jo flere knep du bruker, jo bedre blir
teksten din.
Finn ut HVEM som gjør noe, og HVA de gjør
Dette er kanskje det viktigste skriveknepet i hele boka. Jeg bruker det
mange ganger hver dag. Så følg godt med nå:
For at en setning skal være levende og tydelig, må den inneholde
mennesker og handling. Når du skriver, skal du alltid spørre deg selv:
Hvem gjør noe? Hvem er den aktive parten i det jeg skriver? Når du
har funnet svaret, skriver du det ned.
Så spør du: Hva gjør de? Hva er handlingen? Skriv den ned. Nå er du
godt i gang med å forfatte en lettlest og aktiv setning.
Banalt? Slett ikke! Problemet er nemlig at altfor få følger denne
regelen når de skriver.
La oss ta et eksempel. Her er et nokså tungt avsnitt:

Vurdering av estetikk i plan- og byggesaker er styrket i
lovverket de senere årene. Dette har skjedd gjennom
lovendringer.
For å forbedre avsnittet, spør du: Hvem har gjort noe? Svaret er
‘Stortinget’ – det er de som vedtar og endrer lover. Og hva har de
gjort? Jo, de har endret loven:

Stortinget har endret loven slik at det blir lagt mer vekt på
estetikk i plan- og byggesaker.
32
Så tar vi et eksempel fra en rapport:

Det må iverksettes tiltak for å redusere råvarekostnadene.
Disse ordene har liten informasjonsverdi fordi de ikke sier noe om
hvem som skal iverksette tiltak. Er det innkjøpsavdelingen?
Vedlikeholdsavdelingen? Produksjonen? Teksten er altså helt
uforpliktende, og resultatet blir at ingen gjør noe som helst.
For å forbedre budskapet, spør vi oss selv: Hvem skal gjøre noe?
Hvem er det som skal iverksette tiltak? Svaret kan være at:

Teknisk direktør må sørge for å redusere råvarekostnadene.
Et eksempel til: En mann som hadde søkt kommunen om penger fikk
et svar hvor det blant annet sto:

Det anses påvist at årlige driftsutgifter ikke vil overstige
kr. 15.000,-.
Slike utsagn er veldig irriterende. Hva mener de egentlig med ‘anses
påvist’? Er det bare en påstand, eller har de regnet det ut? Det hadde
vært mye lettere å godta brevets budskap hvis brevskriveren hadde
vært mer konkret:

Vår revisor har regnet ut at årlige driftsutgifter ikke vil
overstige kr. 15.000,-.
33
La oss holde oss i det offentlige. En kommune sendte et brev til en
pensjonist. Der sto det:

Kommunens vederlag av Deres pensjon ble redusert til
fordel for hjemmeboende ektefelle.
Personlig synes jeg nok teksten hadde blitt både hyggeligere og mer
lettlest hvis avsenderen hadde skrevet:

Vi vil overføre mindre av Deres pensjon til Dem og
tilsvarende mer til Deres ektefelle.
Hvis du bruker dette knepet, bli teksten også mer presis. Color Line
skrev i en brosjyre:

På Color Class er det mulig med bordreservasjon.
Det hadde vært bedre om de hadde skrevet:

Color Class-verten reserverer gjerne bord for deg.
Hvis du ikke bruker dette knepet, kan teksten lett bli byråkratisk og
upersonlig:

Det oppfattes at intensjonene i stor grad er fulgt..
Hvem har fulgt intensjonene. Hvem er det som «oppfatter»? Skriv
heller:
34

Vi synes hun har gjort det meste av det vi ble enige om.
Den som gjør noe behøver ikke være en person. Her er et eksempel fra
en installasjonsveiledning for at dataprogram:

Installasjonen omfatter en oppdatering av filene dine.
Hvis jeg ikke vet særlig mye om data, blir jeg både forvirret og
frustrert av denne teksten. Er det jeg som skal oppdatere filene? Og
hvordan gjør jeg i så fall det? Eller skjer det automatisk? Vi spør:
Hvem eller hva er det som oppdaterer filen? Og svaret er:

Installasjonsprogrammet oppdaterer filene dine.
Til slutt et litt lengre eksempel, hentet fra et anbud:

Idet vårt forslag baseres på bruk av et separat datasystem,
muliggjør dette at kravet om at sensitive
personopplysninger skal ligge på et eget datasystem kan
følges.
Her kan det lønne seg å begynne bakerst i avsnittet, med ordene: «...
kravet om at sensitive personopplysninger skal ligge på et eget datasystem ...». Vi spør: Hvem er det som krever dette? Svaret er
selvfølgelig Datatilsynet, og da faller tingene på plass:

Datatilsynet krever at sensitive personopplysninger skal
ligge på egne datasystemer. Vår løsning oppfyller dette
kravet.
35
Bruk ordene DU og VI
Skriving er kommunikasjon mellom forfatter og leser. I teksten heter
forfatteren jeg eller vi, mens leseren heter du. Uten dette personlige
elementet blir teksten livløs og byråkratisk:

Før flytting av forsikringen kan finne sted, er det nødvendig med en legeundersøkelse.
Det blir både vennligere og tydeligere hvis du skriver:

Før vi kan flytte forsikringen, må du undersøkes av lege.
Hvorfor ikke gå igjennom alle de vanlige uttrykkene du bruker når du
skriver brev? Kanskje kan du forbedre mange av dem?

36

Det henvises til din bestilling av
12. juni som omfattet ...
12. juni bestilte du ...
Det er nødvendig med et raskt
initiativ i forhold til denne
problemstillingen.
Vi må gjøre noe med dette nå.
Den mottatte beskrivelse av
situasjonen er i samsvar med
intern oppfatning i vår bedrift.
Jeg er enig.
Velg enkle ord
Selvsagt skal du skrive enkelt. Enkle ord, korte setninger. Da blir det
lettere for leseren. Hun behøver ikke bruke så mye av hjernen på å
tolke teksten, og dermed trer budskapet tydeligere fram. Og det er jo
det vi vil.
Det er også større sjanse for at leseren faktisk leser hele teksten, ikke
bare skummer igjennom eller gir opp på halvveien. Og skriver du
enkelt, får du også med deg lesere som ikke er så gode i norsk.
Men blir ikke det veldig banalt, da? Vil ikke flinke leseren føle at vi
synes hun er litt dum, at vi skriver ovenfra og nedad?
Aldri. Jeg har aldri fått en klage fra en lesere på at en tekst har vært
for enkelt. Tro meg: Selv akademikere setter pris på enkle ord. De har
det travelt de også. De vil ikke bruke tid på å jobbe seg gjennom en
tung og kronglete tekst.
Har du noen gang lest en virkelig god amerikansk fagbok, for
eksempel en datahåndbok? Det finnes ikke ett vanskelig ord der – ikke
én setning som er lengre enn den behøver. Føler du at forfatteren ser
ned på deg? Selvsagt ikke. Du setter pris på at hun har lagt arbeid i å
gjøre stoffet tydelig.
Her er noen eksempler på hvordan du kan forenkle språket ditt:




umiddelbart
straks
selektere
velge
enkelte
noen
akseptere
godta
spesifisere
angi
konsept
skisse, løsning
separert
adskilt
majoritet
flertall
adaptere
tilpasse
mandat
oppdrag
benytte
bruke
temporær
midlertidig
anvende
bruke
indikere
tyde på
allokere
tildele
37
Jeg mener ikke at du aldri skal bruke ordene i venstre spalte. De kan
være fine å ha når du ønsker å variere ordvalget. For eksempel er det
ikke særlig pent å skrive «Brukeren kan bruke dette programmet til å
...». Da er det bedre å si «Brukeren kan anvende ...».
Men ordene i høyre spalte bør alltid være ditt førstevalg.
Bruk ett ord i stedet for mange
Tror du at du kan imponere leseren med lange og fine fraser? Da har
jeg en nyhet til deg: Den tiden er forbi. Dagens lesere vil ha det klart
og konsist. De har ikke tid til noe annet.
Men fortsatt henger mange av de gamle uttrykkene igjen. Kanskje på
tide med en liten opprydning?


i det tilfelle at...
hvis
er utstyrt med...
har
innen det tidspunkt da...
før
er av den oppfatning at...
tror
har mulighet til å...
kan
med den hensikt...
for
på bakgrunn av det faktum at...
fordi
gir en indikasjon på
viser
Tekstbehandlerens søkefunksjon er fin for å luke bort disse lange og
tunge uttrykkene. God jakt!
38
Hvis du mener det du skriver, blir teksten kortere
Hvordan tolker du denne setningen, positivt eller negativt?
Det er for så vidt ikke noe i veien for at vi kan gjøre det.
Jeg tolker den negativt. «Det er for så vidt ikke noe i veien for at vi
kan gjøre det, men vi har ikke lyst» eller «Det er for så vidt ikke noe i
veien for at vi kan gjøre det, men det ville ikke være særlig lurt».
Personen som skrev dette sier noe hun ikke egentlig mener. Hvis hun
virkelig mente «Det er ikke noe i veien for at vi kan gjøre det», så
ville hun sagt det. Uten forbehold.
Andre typiske forbehold-utrykk er som oftest, som regel, sannsynligvis og langt på vei. Hvorfor bruker vi disse ordene så mye? Det
er tre grunner:
•
Vi tror ikke selv på det vi skriver. Dette er dårlig gjort mot
leseren. Hun har ikke tid til å analysere nyanser. Hun vil vite: er
det sånn, eller er det ikke sånn?
•
Vi er redd for konsekvensene.
•
Vi har ikke gjort hjemmeleksa. Vi er ikke helt sikre på om det vi
skriver er sant, derfor gjemmer vi oss bak et forbehold eller to.
Jeg sier ikke at du aldri skal bruke forbehold. Jeg påstår bare at de
fleste av oss bruker dem altfor mye. Fjern så mange som mulig, så blir
teksten både kortere og bedre.
Husk at god kommunikasjon krever utvetydige formuleringer. Det
leseren ikke oppfatter straks, vil passere ubemerket forbi.
39
De overflødige presiseringene
For å vise hva jeg mener med presiseringer, tar jeg et eksempel fra et
annet kapittel i denne boka:

En gang for en stund siden deltok jeg på et kurs. Hotellet
hvor arrangementet ble avholdt var en gammel trebygning
fra 1800-tallet.
Ordene «en gang for en stund siden» er en presisering. De forteller når
dette skjedde. Men dette er helt overflødig! Alle skjønner jo at jeg
snakker om noe jeg har opplevd. Vekk med det:
En gang for en stund siden Jeg var på et kurs. Hotellet
hvor arrangementet ble avholdt var en gammel trebygning
fra 1800-tallet.
Bisetningen «hvor arrangementet ble avholdt» er også en presisering,
og også overflødig. Leseren skjønner godt ut fra sammenhengen
hvilket hotell jeg snakker om. Vi stryker:
En gang for en stund siden Jeg var på et kurs. Hotellet
hvor arrangementet ble avholdt var en gammel trebygning
fra 1800-tallet.
Hva står vi igjen med da?

Jeg var på et kurs. Hotellet var en gammel trebygning fra
1800-tallet.
Og fortsatt er det et overflødig ord i teksten Finner du det? Riktig:
«gammel».
40
Så spør du kanskje: Blir ikke teksten veldig tørr og kjedelig hvis vi tar
bort alle ekstra ord? Svaret er et rungende nei! Husk på at vi skriver
informasjon, ikke dikt. Vi skal formidle et budskap. Og det er
budskapet som interesserer leseren, ikke ordene.
Kjenner du tegneserien Dilbert? Seriens skaper, Scott Adams, skriver
også bøker. Den siste heter «The Joy of Work». Alle som har lest
Dilbert skjønner at denne tittelen er ironisk ment.
I denne boka nevner Adams en feil de fleste av oss gjør når vi skriver.
Vi tar med altfor mange presiseringer i teksten. Adams mener at dette
er veldig dumt av to grunner:
1. Presiseringene er unødvendige fordi leseren skjønner hva vi
mener ut fra sammenhengen.
2. Leseren hopper over presiseringene uansett – gidder ikke lese
dem.
Som eksempel gir Adams oss følgende avsnitt:
Often, in the course of normal, everyday life, very bad
things can happen to you for no reason at all. It is
advisable that you do not dwell overlong upon this.
Og så spør han: Hva om vi skreller bort alle overflødige presiseringer
fra denne teksten, hva står vi igjen med? Jo dette:
Shit happens.
Ikke bare mye kortere, men også mye morsommere.
(Sidesprang: Jeg har søkt på nettet for å prøve å finne ut hvem som
fant opp uttrykket «Shit happens». Det var nemlig ikke Forrest Gump
slik mange tror. Men ingen vet hvor uttrykket stammer fra, bortsett fra
at det er veldig gammelt. Så hvem var den første som sa det? Adam?)
41
Jeg synes dette er så viktig at jeg terper litt på det. Her kommer noen
eksempler til:

Voldsalarmen gir politiet to muligheter til å se hvor du
befinner deg geografisk.
Ærlig talt, synes du ikke det hadde klart seg å si:

Voldsalarmen gir politiet to muligheter til å se hvor du er.
Eller hva med denne litt ordrike versjonen:

Saker om motorferdsel i utmark er ofte kompliserte å
oppklare fordi kjøretøyene er vanskelige å identifisere
blant annet fordi de brukes uten påsatte
registreringskjennetegn.
som kan erstattes med denne:

Saker om motorferdsel i utmark er ofte vanskelige å
oppklare fordi kjøretøyene ikke har nummerskilt.
Til slutt et eksempel hvor jeg kort og brutalt har strøket alt overflødig:
Melder det seg flere søkere som har tilnærmet like
kvalifikasjoner for stillingen, skal kvinner ha fortrinnsrett
til stillingen dersom det er mindre enn 40% kvinner i den
aktuelle stillingsgruppen
42
Andre ord som du trygt kan droppe
Dropp overflødige kategorier
Et adjektiv beskriver et substantiv, og det er nok. Du behøver ikke
angi på hvilken måte adjektivet beskriver substantivet.


Bygningen har en rund utforming.
Bygningen er rund.
Klærne hans hadde et loslitt utseende.
Klærne hans var loslitte.
Se opp for ‘det’ og ‘det er’
Man skal gjøre som man preker. Etter at jeg hadde skrevet dette rådet,
søkte jeg gjennom hele bok-manuset på jakt etter overflødige ‘det er’.
Jeg fant seks.


Det er fire kunder som har klaget.
Fire kunder har klaget.
Det er min anbefaling at...
Jeg anbefaler at...
Det første vi må gjøre er å...
Først må vi...
Avslutt setningen når du ikke har mer å si
Noen setninger romler videre lenge etter at budskapet er avsluttet –
omtrent som en nedsotet bilmotor som fortsetter å gå etter at du har
slått av tenningen.


Vi må ta på alvor alle klager som våre kun- Vi må ta alle klager på
der gir uttrykk for overfor våre selgere.
alvor.
43
Unngå meningsløse innledninger


Som alle vet, taper vi penger.
Vi taper penger.
Vi kan fastslå at grunnen er...
Grunnen er...
Kutt til kjernen i budskapet

På grunn av det store volumet på
kabinettets indre utnyttbare mål, kan det
leveres med en valgfri tower PC i ulike
størrelser.

Kabinettet gir god plass
til en tower PC.
Unngå meningsløse gjentakelser

Dersom det du har bygget ikke kan
godkjennes, kan kommunen kreve at det
du har bygget må rives.

Hvis det du har bygget
ikke kan godkjennes,
kan kommunen kreve at
det rives.
Noen ganger kan du erstatte en bisetning med ett enkelt ord.

I taxfree-butikken er det mengder av
spennende varer som kan benyttes som
julegaver.
44

I taxfree-butikken er det
mengder av spennende
julegaver.
Bruk verb i stedet for substantiver
Språkprofessor Finn-Erik Vinje kaller det ‘substantivsjuken’. Mange
nordmenn lider av den. Vi bruker lange, tunge substantiver i stedet for
korte, greie verb. Vi skriver

Jeg foretok en vurdering av salgskampanjen.
når vi like gjerne kunne skrevet

Jeg vurderte salgskampanjen.
Hvorfor gjør vi dette? Kanskje vi synes substantivene ser mer
imponerende ut? Men leseren er nok ikke så veldig imponert. Disse
substantivene er nemlig tyngre å lese en de tilsvarende verbene.


Oppstarting av prosjektet finner
sted tirsdag.
Prosjektet starter tirsdag.
MMI foretok en undersøkelse av
folks stemmegivning ved siste
valg.
MMI spurte folk hva de stemte ved
siste valg.
Vi må iverksette tetningsarbeid i
forhold til lekkasjene i tunnellen.
Vi må tette tunnellen.
Det nye utstyret måler
trafikkavviklingskvaliteten.
Det nye utstyret måler hvordan
trafikken går.
Fakturautsendelse må kun
gjennomføres etter at kundekontokontroll er foretatt.
Kontroller kundekontoene før du
sender ut fakturaene.
45
Eller se på dette avsnittet fra en brosjyre:

Besøk vår butikk på Egertorget. Her er vi behjelpelige
med avhenting og betaling av billetter.
Her er det to tilfeller av substantivsjuken. Verbet ‘hente’ er blitt til
‘avhenting’, og ‘betale’ er blitt til ‘betaling’. Det er bedre å si:

I vår butikk på Egertorget kan du hente og betale biletter.
Vi hjelper deg gjerne.
Her er noen eksempler til:

Mitt forslag er at vi foretar en
endring av kabinettets utforming.

Jeg foreslår at vi endrer
kabinettet.
Et forsøk på ødeleggelse av den
Hvis du prøver å ødelegge den
magiske ringen vil føre til de onde magiske ringen, vil de onde
kreftenes maktovertakelse.
kreftene ta over.
Nyankomne flyktninger er
spesielt sårbare i forhold til
depositumkravet, fordi deres
økonomiske og sosiale fundament
er svakt.
Flyktninger som nettopp er
kommet til landet har ikke
penger til depositum, og
kjenner heller ingen de kan
låne av.
Som du ser av det siste eksemplet er det ikke alltid så lett å finne et
verb som erstatter substantivet. Da må du skrive helt om.
46
Skriv aktivt
Amerikanske språkforskere har funnet ut at leseren oppfatter aktive
setninger lettere en passive. Skal du skrive tydelig, bør du altså unngå
passiv-formen.
Hvis du får en kontrakt hvor det står

Avtalen fornyes hvert år.
så vet du ikke egentlig hva det betyr. Er det du som må passe på å
fornye avtalen, eller gjør motparten det? Skriv heller:

Banken fornyer avtalen hvert år.
eller:

Du må fornye avtalen hvert år.
Hvis du bruker Word, legger du merke til at grammatikk-kontrollen
reagerer på passive verb. Der kan du se hvor tvilsomme de er! Ikke en
gang Word vil ha dem.
Selvsagt er jeg klar over at den passive formen har en plass i norsk
grammatikk, og hvis du leser denne boka nøye vil du nok finne noen
få passive verb i teksten. Men som et eksperiment kan det være artig å
prøve å sløyfe passiv-formen helt når du skriver. Da vil du nemlig
oppdage at du klarer deg fint uten den. Slik gjør du:
1. Søk gjennom dokumentet ditt etter tekst-strengen
[mellomrom] (et passivt verb slutter nesten alltid på ‘es’).
es
2. Hver gang du finner en setning med et passivt verb, spør du deg
selv: «Hvem er det som gjør noe her?».
47
Gjør setningen enkel ved å sette inn et kolon
Enkle setninger er best. Her er et eksempel på en enkel setning:
Hunden bet læreren.
Men så greit er det jo ikke alltid. Ofte skal vi ha med mer informasjon,
for eksempel tid, sted og eierforhold:
På Skullerud skole bet vaktmesterens hund en av lærerne i
benet i går
Nå er setningen ikke så enkel lenger. Da kan vi prøve å dele den opp,
men hvordan? La oss se på hva avisene gjør når de lager overskrifter:
Skullerud skole i går:
Vaktmesterens hund bet lærer i benet.
Dette er det berømte kolon-knepet. Har du en komplisert
setningskonstruksjon, så prøv å sette inn et kolon. Hvis du for
eksempel skal lage en instruks, så skriver du ikke:

Før du kan fylle ut regningskortet, må du klikke på Nyikonet og lukke pasientvinduet.
men:

Før du fyller ut regningskortet:
• Klikk på Ny-ikonet.
• Lukk pasientvinduet.
48
Her er et eksempel til. Ikke skriv:

Det er flere grunner til at et tyveri skal betegnes som
grovt. En er at tyveriet gjelder en betydelig verdi, en
annen grunn er at tyveriet blir begått ved innbrudd eller at
gjerningspersonen var utstyrt med våpen.
men:

Det er flere grunner til at et tyveri skal betegnes som
grovt: Det ble stjålet store verdier, det skjedde ved
innbrudd eller gjerningspersonen hadde våpen.
Reklamefolkene har kjent til kolon-knepet lenge, og reklamefolk kan
vi lære av, for de er nødt til å si tingene kort og konsist:
Et alternativ til bilkø: Sporveienes flexikort koster kun kr.
300!
Og så det omdiskuterte spørsmålet: Skal det være stor eller liten
bokstav etter kolon på norsk? Regelen er: stor bokstav hvis det som
står etter kolonet er en hel setning, liten ellers. Begge eksemplene
nedenfor er altså korrekte:
Det viktigste i ferietrafikken: Kjør pent!
Det viktigste i ferietrafikken: å kjøre pent.
Kolon-knepet er et av de nyttigste skriveknep som finnes. Jeg bruker
det mange ganger hver dag. Du skal ikke lete langt i denne boka før
du finner eksempler på det.
49
Tankestreken – et undervurdert tegn
Har du noen gang tenkt på at tastaturet ditt inneholder andre skilletegn
enn komma og punktum? Tankestreken er ett av dem. Den er
kjempefin for å skape spenst og rytme i teksten din.
En tankestrek er ikke det samme som en bindestrek. Bindestreken er
kort og brukes for å dele ord – ikke noe annet. Tankestreken er lang
og brukes når du vil legge inn en litt poengtert pause i teksten – en
pause som er lengre enn et komma, men ikke så lang som et punktum.
Det går også an å bruke semikolon (;) til dette, men det liker jeg ikke
så godt. For det første er det litt gammeldags, og dessuten forveksler
leseren det ofte med et vanlig kolon.
Word lager en tankestrek automatisk når du taster ‘mellomrombindestrek-mellomrom’. For å sette inn en tankestrek manuelt, kan du
bruke tegnkoden som er 0150. Du holder altså ALT-tasten nede og
taster 0150 på det numeriske tastaturet til høyre.
(Sidesprang: Du kan også bruke menyvalget ‘Sett inn – Symbol’ og
finne tankestreken i den store dialogboksen som kommer opp, men
dette er mer tungvint. Denne dialogboksen er imidlertid nyttig hvis du
vil finne koden for et spesialtegn du bruker ofte. Velg tegnet i
dialogboksen, så ser du koden i statuslinjen nederst på skjermen.)
Her er et eksempel hvor tankestreken er brukt for å skape liv i et litt
kjedelig avsnitt – og for å fremheve det siste leddet litt ekstra:
Ikke bare se på avkastningen, men vurdér også andre
faktorer: kostnader, tilgjengelighet – og ikke minst risiko.
Du kan også bruke tankestreken som anførselstegn. Se kapitlet
«Hvordan du fjerner skrivefeil».
50
Spør leseren
Noe av det første jeg produserte som fersk tekstforfatter var en artikkel
om teknisk dokumentasjon – den var endatil på engelsk. Jeg skrev:

Technical manuals on microfilm were used as an experiment
by the Royal navy. The experiment was, however,
unsuccessful because the harsh weather conditions in the
waters of the fleet’s strategic operative area, such as the
North Sea, tended to render the film reading equipment
inoperative.
Så ble teksten overlatt til en mer erfaren forfatter. Han strøk mesteparten og skrev i stedet dette:

The Royal navy tried putting their technical manuals on
microfilm. It failed! How do you use a film reader in a force
10 gale?
Der fikk jeg min første leksjon i skrivekunst: Du kan spare mange ord
hvis du dropper lange forklaringer og i stedet stiller et spørsmål som
leseren kan besvare selv. Hvordan bruker du en mikrofilmleser i storm
styrke 10? Det går selvsagt ikke.
Den svenske journalisten Jan Guillou skrev en artikkel om terrorisme
som politisk våpen. Han avsluttet med ordene

Selvfølgelig er det ikke min mening at dette skal
oppfattes som et forsvar for terrorisme.
Nei, selvsagt skrev han ikke det! For Jan Guillou er en god journalist
som vet hvordan man sier tingene kort. Han skrev:

Forsvar for terrorisme? Selvsagt ikke.
51
Vær konkret
I sin bok «Konsten att kommunicera» gjengir Ulf L. Andersson denne
abstraksjonsstigen:
fysisk entitet
levende vesen
dyr
husdyr
katt
katten Truls
Når vi snakker, befinner vi oss gjerne langt nede på abstraksjonsstigen. Vi bruker presise, konkrete ord. Det er vi nødt til for å gjøre
oss forstått.
Men når vi skriver, har vi en tendens til å bevege oss oppover. Vi
velger mer allmenne gloser fordi det ser ‘finere’ ut, og vi uttrykker oss
svevende, fordi det er mindre forpliktende.
Dette er uheldig. Når du skal formidle skriftlig informasjon, bør du
alltid prøve å være så konkret som mulig.
Her er et nytt eksempel på et rundskriv som vi fikk i kontorbygningen
der jeg jobber (jeg kunne forfatte en hel bok om de rundskrivene vi
får):
I forbindelse med omlegging til ny, digital telefonsentral,
ber vi om at samtlige melder sine behov til
driftsavdelingen.
52
Bortsett fra et særdeles uheldig ordvalg (!) er hovedproblemet med
denne teksten at den er altfor abstrakt. Hensikten er utvilsomt å få
leseren til å gjøre noe, men hva? Hva betyr egentlig «melde sine
behov»? Det hadde vært mye bedre å skrive:
I januar får vi ny, digital telefonsentral. Hvor mange linjer
trenger ditt firma?
.....
ISDN-linjer
.....
telefaxlinjer
Firma: .....................................................................
Fyll ut og levér i resepsjonen innen 15. desember.
Firmaet Kvalitetsbygg AS i Oslo leier ut kontorbygg. I ett av byggene
var heisen stadig i ustand. Leietaker mente at Kvalitetsbygg måtte
betale for reparasjonene. Kvalitetsbygg hevdet på sin side at
problemene skyldtes hærverk, og derfor var leietakers ansvar. De
sendte et brev hvor de skrev

Vi mener at uforsiktig bruk av heisen kan ha forekommet.
Samme uke holdt jeg skrivekurs hos Kvalitetsbygg. De viste meg
brevet.
«Hvordan vet dere at uforsiktig bruk har forekommet,» spurte jeg.
«Vi har vært der og sett på heisen. Det er helt tydelig at noen har
sparket døra ut av stilling.»
«Ja vel, sa jeg. «Så skriver dere det. Da er det ikke lenger noe å
diskutere.»

Vi har vært hos dere og sett at heisdøra er blitt sparket ut
av stilling.
53
Skriver du konkret, opplever leseren teksten som mye mer nær og
dramatisk. Du gjør større inntrykk på leseren. Disse ordene er hentet
fra en rapport om internasjonal kriminalitet:

En kosovoalbansk liga fikk tilsagn om et parti heroin i
Tyskland. For ikke å bli snytt, tok de med seg en sliten
misbruker fra Plata som skulle teste stoffet. Partiet ble
ikke godkjent. ‘Kontrolløren’ ble dumpet i Hamburg med
dårlig heroin i kroppen og 50 euro i hånden. «Kom deg
hjem på egen hånd,» var beskjeden.
Det blir liksom litt sterkere enn om du bare skriver: «Internasjonale
bander har et kynisk menneskesyn».
Eller hva med denne sviende kritikken fra en offentlig rapport:

Noen saksbehandlere møter innvandrerne med arroganse
og manglende respekt. En kvinnelig innvandrer ble bedt
om å «ta vekk det fordømte skautet fra hodet».
Å være konkret fungerer også bra i markedsføring (mer om dette i
kapitlet om reklame). Et programvarehus skulle presentere seg selv i
en annonse. De ønsket å få fram at de ikke var noen børs-boble, men
et seriøst firma med høy teknisk kompetanse. De sa det slik:

Vi går ikke med sorte dot.com-gensere og omgir oss ikke
med stål, glass og betong.
54
Fortell en historie
I denne teksten står det noe som er både sjokkerende og viktig:

Det offentliges tildelingsprofil for ekstrabevilgninger til
skoleverket kan føre til utilsiktet diskriminering av
overkvalifiserte elever fordi skolenes vurdering av elevene
blir påvirket av utsiktene til økt tilskudd.
Problemet er at leseren skjønner ikke hvor sjokkerende og viktig det
er fordi forfatteren har pakket inn budskapet i et ullent og byråkratisk
språk.
Men det behøver ikke å være sånn. Teksten inneholder nemlig en
historie. La oss prøve å fortelle den:

En far forteller at skolen plasserte hans datter i en klasse
med norsk som andrefag, enda hun aldri har snakket annet
enn norsk. Skolen får ekstra penger for dette, og faren
hevder at de derfor plasserer flest mulig elever i slike
klasser, uten å vurdere dem.
Ser du? Nå har vi fått fram poenget på en mye tydeligere og mer
dramatisk måte.
Knepet går altså ut på at du spør deg selv: Hvor er historien i dette
stoffet? Hvor er dramatikken. Hvordan oppleves det?
55
Hold kursen
Når du formidler et budskap, betyr det at du tar leseren i hånden og
viser vei gjennom et ukjent landskap (det vil si ukjent for leseren, men
kjent for deg). Da er det veldig viktig at du holder en fast og stø kurs,
ellers kan leseren bli både frustrert og forvirret. Se på denne teksten
fra en konsulentrapport:
Det er flere brukergrupper som fremdeles ikke kan motta
elektronisk post. Den kan imidlertid sendes til alle brukere
i hovedområdet.
Jeg vedder på at du må lese dette avsnittet minst to ganger før du
skjønner hva som egentlig står der. Årsaken er at forfatteren foretar en
180 graders kursdreining midt inne i teksten. Første setning lyder «Det
er flere brukergrupper som fremdeles ikke kan motta elektronisk
post.». «Ja vel,» tenker leseren. «Nå skal jeg altså få vite hvilke
brukergrupper som ikke kan motta elektronisk post». Men nei da. I
stedet snur forfatteren det hele på hodet og forteller hvilke
brukergrupper vi kan sende post til.
Problemet kunne vært løst med en enkel omskrivning:
Alle brukere i hovedområdet kan motta elektronisk post,
men det er fortsatt flere andre brukergrupper som ikke
kan.
Raske kursendringer kan forvirre noen hver. På radioen hørte
jeg en bedriftsleder som stolt fortalte at «Vårt firma har nå
foretatt en 360 graders snuoperasjon!»
56
Lister: Slik setter du dem opp
Når jeg holder kurs, får jeg stadig spørsmål om lister. Her er fire enkle
regler:
REGEL 1: Hvis du skal ramse opp to eller flere ting i vanlig tekst,
skal det korteste leddet komme først. Det heter altså ikke

Dersom du har noe å bemerke eller spørsmål, kan du
kontakte vår rådgiver.
men

Dersom du har spørsmål eller noe å bemerke, kan du
kontakte vår rådgiver.
REGEL 2: Alle punkter i en liste skal ha samme form. Hvis de første
punktene for eksempel er adjektiver, må resten av punktene være det
også. Ikke skriv:

Boka er
•
kortfattet
•
oversiktlig
•
du finner fort det du leter etter
Skriv heller:
Boka er
•
kortfattet
•
oversiktlig
•
lett å finne fram i

57
REGEL 3: Hvis punktene i listen er komplette setninger, skal de ha
punktum og stor forbokstav. Hvis ikke: liten forbokstav og ikke noe
punktum. Begge disse listene er altså riktige:
Slik kommer du i gang:

1.
Start PC-en.
2.
Klikk på Start-ikonet.
3.
Skriv inn brukernavn og passord.

For å komme i gang, må du:
1.
starte PCen
2.
klikke på Start-ikonet
3.
skrive inn brukernavn og passord
REGEL 4: Aldri mer enn sju punkter i en liste. Ingen leser lister med
mer enn sju punkter. Skal du ha med veldig mye i listen, er det flere
knep du kan ty til. Du kan
•
slå sammen to punkter
•
vurdere om noen punkter er så lite viktige at de ikke behøver å
være med
•
trekke noe av teksten ut av selve listen og skrive den i
innledningsteksten til listen
•
bruke underpunkter
Har du forresten tenkt på at du kan bruke lister til mer enn rene
oppramsinger? En punktvis oppstilling kan bryte opp en tung tekst og
gjøre stoffet lettere å forstå. Denne teksten måtte jeg lese mange
ganger før jeg fikk tak i innholdet:
58
Etter strpl § 69 stilles det krav om at straffeskyld anses
bevist for at påtale kan unnlates. Påtaleunnlatelse kan gis
ubetinget eller betinget etter de nærmere reglene i strpl §
69. Påtale kan også unnlates når forfølgningen kun vil
medføre ubetydelig straff pga av andre straffbare forhold
gjerningsmannen er siktet eller dømt for, jf strpl § 70.
Dersom det er gitt betinget påtaleunnlatelse, kan
forfølgningen opptas på ny dersom vilkårene er brutt. Ved
ubetinget påtaleunnlatelse etter strpl § 69, kan forfølgning
kun gjenopptas dersom gjerningsmannen blir siktet for
forhold som er forøvd før påtaleunnlatelsen strpl § 74
andre ledd. Forfølgning kan gjenopptas etter
påtaleunnlatelsen etter strpl § 70, dersom han ikke blir
dømt for den eller de straffbare handlingene han ble tiltalt
for, jf strpl § 74 fjerde ledd.
Men se nå hva som skjer hvis vi stiller opp momentene i punkter:
Påtaleunnlatelse kan gis når:
• forfølgning kun vil føre til svært liten straff på grunn
av andre forhold gjerningsmannen er siktet for (strpl §
70). Forfølgningen kan imidlertid gjenopptas hvis
gjerningsmannen blir frikjent for disse andre
forholdene (strpl § 74 fjerde ledd).
• straffeskyld er bevist (strpl § 69). Påtaleunnlatelse kan
da gis betinget eller ubetinget:
-
Betinget: Forfølgning kan gjenopptas hvis
vilkårene blir brutt.
-
Ubetinget: Forfølgning kan kun gjenopptas hvis
gjerningsmannen blir siktet for ting han
har
gjort før
påtaleunnlatelsen (strpl § 74 andre
ledd).
Litt mer lettlest, kanskje?
59
Unng. fork.
Ikke alle forkortelser er like ille. Hvis du skriver for fagmiljøer, kan
du bruke forkortelser dersom de er allment kjent. Det er i orden å
skrive ‘MB’ til datafolk.
Vanlige forkortelser som ‘f.eks.’ og ‘o.l.’ går også til nød an, selv om
jeg personlig foretrekker å skrive ordene helt ut. Vær mer forsiktig
med moderne forkortelser som ASAP (as soon as possible), FYI (for
your information), IMO (in my opinion) og AFAIK (as fas as I know).
Ikke alle lesere kjenner dem.
Men det jeg vil advare mest mot er disse selvkonstruerte forkortelsene
som enkelte organisasjoner henger på alt mellom himmel og jord. De
har til og med en forkortelse for forkortelsene! De kaller dem TBF-er
(trebokstavs-forkortelser).
Slik forkortelser gjør teksten veldig slitsom. Leseren har mer enn nok
med å forstå det du prøver å fortelle. Da er det dårlig gjort å tvinge
henne til å tolke meningsløse bokstavkombinasjoner også.
En annen ting er at leseren ofte misforstår forkortelsene, eller hun får
helt gale assosiasjoner. Denne er fra virkeligheten:
PMS = Product Market Share
«Ikke bruk slike forkortelser,» sier jeg når jeg holder kurs. «De
avsporer leseren fordi hun er nødt til å tenke etter hva forkortelsen
betyr. Kanskje må hun til og med slå den opp.»
«Men vi må,» sier kursdeltakerne. «Vi har masse forskjellige begreper
i rapportene våre, og de fleste har navn som er minst en fot lange. Vi
kan ikke skrive dem helt ut.»
Hva gjør man?
60
Svaret kom i en rapport fra Utlendingsdirektoratet som jeg fikk i
hånden for en stund siden. Her hadde forfatteren og designeren gjort
en genistrek. Nederst på hver side sto det en liten liste med
forklaringer til de forkortelsene som var brukt på den siden. Listen sto
i margen med liten skrift, slik at den ikke forstyrret resten av teksten.
Leseren måtte riktignok flytte blikket, men slapp i hvert fall å bla.
SMED rapporterer at de har fått henvendelser om
KRL-faget. Klagene går på de samme elementene som
IKN melder om.
SMED: Senter mot etnisk diskriminering
KRL: Kristendom, religion og livssyn
IKN:
Islamsk kvinnegruppe Norge
Det finnes også ofte alternativer til forkortelser. En kollega av meg
holdt et kurs hos en kommunal etat som het Videreføring Arbeid –
Arbeid med Bistand (VAAB). «Hva skal vi kalle oss i brosjyrer og
annonser?» spurte de. «Kommunen,» svarte min kollega. «Det er slik
folk oppfatter dere, som en del av kommunen.»
Skriver du på engelsk? Da skal du være spesielt forsiktig med
forkortelser. Jeg kjenner en dyktig amerikansk teknisk forfatter som
går så langt at hun ikke en gang bruker de vanlige forkortelsene ‘i.e.’
og ‘e.g.’. Hun sier at selv folk med engelsk som morsmål har
problemer med å skille mellom de to. Da er det bedre å skrive ‘that is’
og ‘for example’.
Del opp i avsnitt
Isabel Allende har skrevet en fantastisk bok som heter «Åndenes hus».
I 1984 fikk vi den i Bokklubben, men den ble stående to år i bokhylla
før jeg orket å begynne å lese den. Årsak: Forfatteren skriver nesten
uten å bruke avsnitt. Sidene hennes er kompakte og tunge som
stortingsproposisjoner.
En tettskrevet side skremmer leseren og får stoffet til å se ‘vanskelig’
ut. Bruk derfor retur-tasten ofte, slik at teksten blir luftigere. En
tommelregel er:
Nytt utsagn = Ny setning
Nytt tema = Nytt avsnitt
61
Plassér viktig informasjon i overskriftene
Dette er et skikkelig turbo-knep. Ved å plassere de viktigste poengene
i overskriftene, kan du mangedoble effekten av det du skriver.
Overskrifter blir nemlig lest! Selv skum-lesere (som kanskje bare
kaster et raskt blikk på teksten din) får med seg det som står i
overskriften.
Tenk på aviser og ukeblader. De er nødt til å huke leserne. Derfor
passer de alltid på at overskriften inneholder noe viktig.
Men er ikke dette useriøst da? Er det ikke forskjell på VG og for
eksempel en rapport?
Vel, de har det til felles at begge skal formidle informasjon. La meg gi
deg noen eksempler på gode overskrifter som er hentet fra nettopp en
rapport:
I større byer er det lommeboka og ikke egne ønsker
som bestemmer hvor flyktninger og innvandrere
bosetter seg
Mange utleiere legger på telefonen når de hører at det
er noen som snakker gebrokkent
Det stilles svært høye krav til norskkunnskaper – til og
med i renholdsjobber
For å finne den rette overskriften, later du som om leseren står ved
siden av deg. Hun er utålmodig – hun står og tripper. Og hun sier:
«Jeg har ikke tid til å lese teksten din. Fortell meg hva du har skrevet.
Fortell det i én setning, eller til nød to.»
Hva ville du sagt?
Der har du overskriften din.
Nå skal du få en oppgave. Se på denne teksten
62
Ny tolkning av viltloven
Høyesterett dømte en mann til 20.000 i bot og ett års tap
av retten til jakt og fangst for ulovlig fellefangst av gaupe.
Fellen var lovlig satt ut, men ble stående armert i to
måneder uten tilsyn til tross for at jakttiden var slutt. Det
ble ikke fanget dyr i fellen, men Høyesterett fastslo at også
jakt som utsetter viltet for fare rammes. Dette har tidligere
vært uklart. Viltloven kan derfor brukes ved for eksempel
uforsvarlig skyting mot løpende hjort.
Teksten er grei nok den, men overskriften er for intetsigende. Den sier
ikke noe om hva teksten egentlig handler om. En bedre overskrift
hadde vært:
Høyesterett: Straffbart å utsette vilt for fare.
En oppgave til? Prøv å finne en god overskrift til denne teksten:
Innvandrerne peker på at elever som føler seg
diskriminert, av lærere eller hvordan innholdet i faget
presenteres, holder seg borte fra timene. Dette gjør seg
særlig gjeldende i religionsfaget, hvor innholdet i faget
oppleves som diskriminerende, og hvor enkelte lærere
fremstår som forkynnende. Innvandrerne forteller om
lignende opplevelser i gymnastikk og svømming. Disse
fagene blir for dårlig tilrettelagt for muslimer, noe som
fører til at spesielt muslimske jenter ikke møter opp til
timene.
Les teksten nøye og finn på en god overskrift før du ser på «fasiten».
63
Gi mange eksempler
Bare innrøm det. Du har ofte lest tekster som du ikke skjønt bæret av
før du kom til de to små, forløsende ordene ‘for eksempel’.
En konkret situasjonsbeskrivelse er alltid lettere å oppfatte enn en
teoretisk påstand. Eksempler gir leseren en mental ‘krok’ å henge
informasjonen på.
En stor statlig etat var i ferd med å legge ut alle dokumenter på
intranettet sitt. Men de ansatte hadde ikke lyst til å bruke nettet – de
forsto rett og slett ikke vitsen.
For å løse problemet, fikk en kollega av meg i oppgave å skrive et lite
«Komme-i-gang»-hefte. Innledningen var slik:
Med intranettet sparer du tid fordi du alltid har
informasjonen lett tilgjengelig.
EKSEMPEL: Du skal skrive et avslag på en søknad om
yrkesrettet attføring. Du trenger folketrygdloven for å
finne lovhjemmelen, og forskrifter for å utdype avslaget.
Både lovene og attføringsboka finner du på nettet. For å
spare tid, kan du kopiere tekstene rett inn i avslagsbrevet.
Ser du poenget? Første avsnitt motiverer ikke leseren. Hun tror rett og
slett ikke på det som står der. Andre avsnitt, derimot, gjør susen. Fordi
vi nevner et konkret eksempel, forstår leseren plutselig hvorfor hun
sparer tid.
64
Ikke fortell alt du vet
Når du skal skrive om et tema du kjenner godt, er det veldig fristende
å ta med mer informasjon enn leseren har bruk for. Her er det lysten til
å imponere som kommer inn igjen. På skolen ble du lært opp til å
skrive for å imponere læreren. Som voksen ønsker du å imponere
leseren. Du vil gjerne vise at du har satt deg godt inn i emnet.
Men for leseren, som dynges ned med unyttig informasjon, blir dette
bare slitsomt. Derfor bør du legge bånd på deg. Gå tilbake til
målanalysen og spør deg selv: Hva må jeg skrive for at leseren skal
kunne løse den oppgaven hun står overfor.
Så skriver du det – og ikke noe mer.
Ikke skriv:

Systemet gir politiet to muligheter til å se hvor du befinner
deg geografisk. GPS og GSM. Den viktigste posisjonen
får politiet fra en GPS-antenne som er innebygd i
voldsalarmen. Ved hjelp av GPS-signaler som sendes fra
satellitter i verdensrommet til din alarmenhet vil politiet
kunne finne ut hvor du er. Under optimale forhold vil en
slik posisjon kunne gi en nøyaktighet på +/- 22 meter. For
å få en slik posisjon må antennen på baksiden av
alarmenheten ha fri sikt mot verdensrommet. GSM er den
andre muligheten. Her peiler [og så videre i det uendelige]
...
når du kan klare deg med:

Det er bare når du er utendørs og bærer alarmen med
antennen ut fra kroppen at politiet kan finne ut nøyaktig
hvor du er.
65
Skriv variert
Hva er galt med dette avsnittet?

Det er forskjell på mennesker. Noen er risikovillige, andre
ikke. Noen ønsker større risiko og høyere avkastning mens
de er unge, andre blir mer risikovillige med årene.
Riktig! Ordet ‘risiko’ er brukt tre ganger. Det ser ikke pent ut. Teksten
blir hakkete og flyter ikke så godt.
Når du slipper fra deg en slik tekst, signaliserer du til leseren at du
ikke har giddet å legge noe særlig arbeid skrivingen. Kanskje leseren
til og med blir litt irritert.
Feilen er lett å rette. Bruk tekstebehandlerens synonymordbok og finn
andre ord som betyr det samme:

Mennesker er forskjellige. Noen liker å ta sjanser, andre
ikke. Enkelte ønsker større risiko og høyere avkastning
mens de er unge, andre våger mer med årene.
Noen ganger går skrivingen helt over stokk og stein. Se på denne:

Hvis ikke annet er angitt nedenfor, vil utbetalingen bli
utbetalt månedlig til avtalt tidspunkt.
Hvis forfatteren overhode hadde lest denne teksten før hun sendte den
fra seg, ville hun nok ha rettet den:

Hvis ikke annet er angitt nedenfor, vil beløpet bli utbetalt
månedlig til avtalt tidspunkt.
66
Unngå ironi og sarkasme
Ironi er for eksempel å si det motsatte av det du mener. Sarkasme er å
si det på en ondskapsfull måte.
Jeg så en annonse for en amerikansk bok om hvordan du kan reparere
huset ditt selv. Overskriften lød:
Just as helpful as your neighbor
– but without the sarcasm
Og det var jo en morsom tittel. Men jeg bruker den som innledning til
noe som er langt mer alvorlig, nemlig dette: Hvis du vil skrive tydelig,
er ironi og sarkasme det dummeste du kan bruke.
Folk forstår det ikke.
Tenk på det: Hvis noen skriver et ironisk leserinnlegg i avisen, går det
sjelden mer enn et par dager før det kommer et rasende mot-innlegg
fra noen som har tatt ironien på alvor.
Et programvarehus hadde en annonse i Aftenposten hvor de skrev:

Nå som utviklingen i IT-bransjen går så fort, er det ikke
lenger så viktig med lang erfaring.
De prøvde å være ironiske. De mente det motsatte.
Men det tror jeg ikke det var mange som skjønte.
67
Fjern stoppskilt fra teksten
Et stoppskilt er noe som får leseren til å avbryte lesingen fordi det er
et eller annet i teksten hun henger seg opp i – for eksempel et helt
uventet ord.
Stoppskilt er svært uheldige. Vi ønsker jo ikke å avspore leseren. Jeg
pleier å si at en god tekst er en usynlig tekst.
De viktigste stoppskiltene er
•
ord som leseren ikke forstår
•
ord som kan bety flere ting
•
lange, tunge setninger som leseren må lese to ganger
•
forkortelser
•
dialekt-uttrykk samt veldig radikalt eller veldig gammeldags språk
•
tekst som gjør leseren sint, for eksempel diskriminerende utsagn
•
ord og bøyningsformer som ser ‘gale’ ut selv om de er riktige
Det siste punktet er kanskje det vanskeligste å luke bort. Se for
eksempel på denne:

Hvis gjestene er misfornøyde, får de pengene tilbake.
Her vil nok noen lesere lure på om det skal hete ‘misfornøyd’ eller
‘misfornøyde’. Det hjelper ikke om det du har skrevet er aldri så
riktig. Hvis leseren tror det kanskje kan være feil, har du et stoppskilt.
Unngå slike tvilstilfeller. Skriv heller:

Misfornøyde gjester får pengene tilbake.
68
Hvordan du fjerner skrivefeil
Stavekontrollen er ikke nok
Visste du at stavekontroller har humoristisk sans? Da vi flyttet inn i nytt
hus, lagde jeg en instruks slik at folk kunne finne oss. Jeg skrev: «Ta av
fra E6 ved Mosseporten». Stavekontrollen kjente ikke igjen det siste
ordet, og satte en rød krøllstrek under det. For moro skyld høyreklikket
jeg for å se om den hadde noe forslag til erstatning. Det hadde den:
‘Mosedotten’.
Jeg er veldig glad i stavekontrollen min, den sparer masse tid og slit.
Jeg klarte aldri å huske om ‘unnskyld’ skulle med én eller to n-er.
Men stavekontrollen har sin begrensning. Den kan sjekke om ordet er
korrekt stavet, men den kan ikke avgjøre om det er riktig ord. Hvis du
skriver «Jeg prøvde to gnager», så godtar stavekontrollen det, for
‘gnager’ er et lovlig ord.
Eller se på dette briljante diktet av Penny Harper:
I have a spelling checker
It came with my PC;
It plainly marks four my revue
Mistakes I cannot sea.
I’ve run this poem threw it
I’m sure you’re pleased too no
It’s letter-perfect in it’s weigh.
My checker tolled me sew.
Når jeg skal skrive noe viktig, leser jeg alltid manuell korrektur. Jeg
leser to ganger. Først later jeg som om jeg leser for et publikum. Jeg
prøver å gjøre teksten så fin som mulig ved å variere toneleie og
stemmestyrke. Er det en reklametekst, leser jeg med ‘reklamestemme’. Slik sjekker jeg om teksten har god flyt og rytme. Veldig
ofte oppdager jeg ord og uttrykk som høres kunstige ut.
Så leser jeg én gang til – sakte og med monoton stemme. Jeg uttaler
hver enkelt stavelse for å tvinge meg selv til å lese langsomt. Og jeg
oppdager alltid skrive- og tegnsettingsfeil som stavekontrollen ikke
har tatt. Prøv selv!
69
Ti vanlige feil
Det er ikke så mange stavefeil i tekstene våre lenger. Stavekontrollen
tar seg av dem. Men det blir stadig flere andre feil. I dette kapitlet
lærer du å unngå de vanligste. For de som vil ha mer informasjon,
anbefaler jeg Finn-Erik Vinjes bok «Skriveregler». Her finner du svar
på det meste.
Først en oppgave: Det korte avsnittet nedenfor inneholder de ti
vanligste feilene som nordmenn gjør når de skriverl. Prøv å finne så
mange som mulig før du ser på fasiten nedenfor.
PCen’s 2 tilleggs-minne-moduler
som er ennå bedre enn de som
ble lansert i August, skal prøve
og holde data prosesseringshastigheten oppe.
1. PCen PC-en
Slike forkortede ord skal skrives med bindestrek. Det heter PC-en.
Og TV-en. Og sales manager-en. Du skal altså bruke bindestrek
når du føyer en endelse til et substantiv som består av forkortelser
eller fremmedord.
2. PC-en’s PC-ens
Nordmenn som leser og skriver mye engelsk, begynner ofte å
bruke genitivs-apostrof på norsk også. Dette er feil. I Norge
bruker vi apostrof bare dersom navnet slutter på s, x eller z. Det
heter altså «Marits bil» men «Truls’ bok». Skjønt i det siste
tilfellet vil nok de fleste foretrekke «Boka til Truls»
Det finnes også noen spesialtilfeller hvor det er riktig å bruke
apostrof, for eksempel i visse forkortelser (tv’s påvirkning). Min
private tommelregel er: Bruk apostrof der det er nødvendig for å
unngå misforståelser.
3. PC-ens 2 PC-ens to
Tall fra en til tolv skrives med bokstaver. Det samme gjelder
runde tall som førti, hundre og million.
70
4. tilleggs-minne-moduler tilleggsminne-moduler
Bare én bindestrek per ord. Det heter altså ‘e-postadresse’ og
‘Color Line-passasjer’.
5. Kommafeil
Det skal være komma etter ‘tilleggsminne-moduler’. Alltid
komma før og etter en innskutt bisetning.
Norske kommaregler kan virke kompliserte. La oss derfor prøve å
forenkle litt. Her er tre greie regler, som dekker 90 prosent av
tvilstilfellene:
REGEL 1: Bruk komma mellom bisetning og hovedsetning når
bisetningen kommer først. Det heter altså: «Når maskinen stopper,
slukker lampen».
REGEL 2: Bruk ikke komma når hovedsetningen kommer først,
altså: «Lampen slukker når maskinen stopper».
REGEL 3: Bruk komma ved innskutte setninger. Dersom
setningen ikke er nødvendig for meningen (dvs kan sløyfes), skal
det stå komma både foran og etter: «Lampen, som sitter til høyre
på panelet, slukker når maskinen stopper». Men hvis setningen er
nødvendig, skal det stå komma etter, men ikke foran: «Hun forsto
at siden lampen hadde slukket, var maskinen stoppet».
6. som er ennå bedre som er enda bedre
‘ennå’ brukes om tid (han er ikke kommet ennå). Her skal det
være ‘enda’.
7. ble lansert i August ble lansert i august
Måneder skal ikke med stor forbokstav på norsk. Ikke dager
heller.
8. prøve og holde prøve å holde
å/og-feil. Bruk fortids-testen. Prøv å skrive setningen i fortid og se
hva som skjer. Hvis bare det første verbet forandrer seg til fortid,
skal det være ‘å’. Hvis begge forandrer seg, skal det være ‘og’.
9. data prosseseringshastigheten dataprosseseringshastigheten
Sammensatte ord skal nesten alltid skrives i ett ord på norsk – i
motsetning til engelsk.
71
Dette uvesenet brer stadig om seg. I nærheten av der jeg bor ligger
en møbelforretning som selger «Hvile stoler» og «Furu møbler».
Men det mest groteske eksemplet fant jeg i Sandvika Storsenter.
Utenfor bokhandleren sto det en plakat med teksten
Kort stokk
Kr. 49,-
Pass på at du unngår denne feilen, ellers vil du lett bli oppfattet
som en klønete skribent. Hovedregelen er altså at sammensatte
ord ikke skal deles på norsk. Hvis du er i tvil: Bruk bindestrek.
10. dataprosseseringshastigheten
Orddelingsfeil. Sammensatte ord skal deles slik at et helt ord flyttes
ned på neste linje, i dette tilfellet ‘hastigheten’.
Anførselstegn: Her er det mange som bommer
Anførselstegn brukes blant annet ved direkte tale, altså når noen sier
noe. Slik fungerer de:
«Eva gikk av bussen,» sa Kari, «og så ble hun stående og
se seg omkring.»
Ser du? Anførselstegnene angir nøyaktig hva Kari sa. Det er for
eksempel ingen tvil om at det var Eva som ble stående og se seg
omkring – og ikke Kari.
72
Legg merke til at når replikken avsluttes med et komma, punktum
eller spørsmålstegn, skal dette skrives innefor anførselstegnene.
Mange bommer på dette.
I aviser og blader bruker de ofte tankestrek som anførselstegn når de
intervjuer eller siterer noen. Hvis du skriver mye tidsskriftartikler eller
pressemeldinger, bør du derfor merke deg eksemplet nedenfor. Hvis
ikke kan du hoppe over det.
– Barn har en medfødt lyst og evne til å uttrykke seg i lyd
og bevegelse, forteller Jorunn Nilsen, lærer på kurset. –
Målet vårt er derfor at foreldre skal få lyst til å
kommunisere med den lille ved hjelp av uttrykksformer
som er barnets første språk.
– Musikalsk utfoldelse er svært viktig for barn, uansett om
vi som voksne er ‘flinke’ i musikk eller ikke. Foreldrenes
stemme og kroppens rytmiske aktivitet gjennom sang og
musikk gir trygghet og glede.
Tidligere var det en selvfølge å synge og leke med barna.
De satt på fanget eller var med i arbeidet. I dag må vi
jobbe for å finne tilbake tonen og tilpasse den til vår tids
barn og voksne, hevder Nilsen.
Den første tankestreken viser at dette er et sitat – journalisten gjengir
nøyaktig det Jorunn sa. Midt i første avsnitt kommer så en ny
tankestrek som angir at sitatet fortsetter.
Andre avsnitt begynner med en tankestrek for å vise at det fortsatt er
Jorunn som snakker. Hvis vi har et sitat som går over flere avsnitt,
skal altså hvert avsnitt begynne med en tankestrek.
Tredje avsnitt har ingen tankestrek. Det betyr at det som står der ikke
er et direkte sitat, men at journalistens bruker sine egne ord for å
gjengi meningen.
73
Orddeling: Sats på myke bindestreker
Jeg har ennå til gode å finne en tekstbehandler som håndterer norsk
orddeling på en skikkelig måte. Mitt råd er derfor: Slå av det
automatiske orddelingsprogrammet, så unngår du flauser som denne
fra Aftenposten:
offs-hore
Vær imidlertid oppmerksom på at det kan oppstå et problem dersom
du har smale spalter:
Hvis
du
slår
av
orddelingsprogrammet, kan det bli
svært stor avstand mellom enkelte
ord dersom du bruker blokkjustert
tekst.
Hvis du slår av
orddelingsprogrammet, kan noen
av linjene bli svært korte dersom
du bruker venstrejustert tekst.
For å unngå dette, kan du lese gjennom utskriften og sette inn myke
bindestreker der det trengs. En myk bindestrek angir hvor ordet skal
deles hvis det kommer på slutten av linjen. Hvis du senere legger til
eller sletter tekst, slik at det delte ordet ikke lenger står på slutten av
linjen, forsvinner bindestreken.
Hvis du slår av orddelingsprogrammet, kan noen av linjene
bli svært korte dersom du bruker
venstrejustert tekst.
Myk bindestrek lager du ved å trykke Ctrl + bindestrek.
74
‘han’ eller ‘hun’ eller ‘han eller hun’?
Denne formen er fortsatt den vanligste:
Når legen logger inn, må han registrere seg.
Her vil leseren automatisk se for seg en mannlig lege. For meg er
dette et problem. Jeg tror på reell likestilling, og vil helst ikke bidra til
å opprettholde gammeldagse kjønnsroller.
Derfor skriver jeg:
Når legen logger inn, må hun registrere seg.
Men dette byr også på utfordringer. Noen lesere synes hun-formen er
forstyrrende fordi det er litt uvant. Jeg har fått brev om dette – både
fra mannlige og kvinnelige lesere. En mann i Hammerfest mente at jeg
brøt min egen regel om at det ikke skal være noe i teksten som kan
avspore leseren.
Som tekstforfatter opplever jeg også at mange av mine oppdragsgivere
ikke vil ha ‘hun’. De ber meg om å rette det til ‘han’.
Hva så med å skifte fram og tilbake mellom ‘han’ og ‘hun’?
Problemet er det samme – noen lesere blir altfor opphengt i det.
Enkelte holder til og med regnskap for å se om jeg bruker det ene mer
enn det andre (jeg har opplevd dette når jeg holder kurs).
La oss prøve denne:

Når legen logger inn, må han/hun registrere seg.
Grusomt! Kunstig og altfor formelt. Men hva med flertall, da?
75
Når legene logger inn, må de registrere seg.
En interessant variant. I USA bruker de nå flertallsformen stadig mer
– selv når det ikke er grammatikalsk korrekt. De skriver for eksempel
«When a someone logs off, the system removes them from the active
user list».
Selv har jeg opplevd at flertallsformen kan være vanskelig å
gjennomføre i en lengre tekst? Hva med 2. person?
Når du logger inn, må du registrere deg.
Denne liker jeg. Teksten blir mer direkte. Men kanskje vi skulle ta
steget helt ut og sløyfe pronomenet?
En lege som logger inn, må registrere seg.
Jeg har ikke noe fasitsvar, men tar gjerne imot forslag eller reaksjoner.
E-postadressen min står bak på boka. I mellomtiden får du velge det
du selv synes er best.
Men språk-spesialistene har ikke ALLTID rett
«Pappa, kan meg og Kaja gå bort i parken?»
«Du må gjøre lekser først, og dessuten heter det ‘Kaja og jeg’.»
Ti minutter senere:
«Pappa, kan du hjelpe Kaja og jeg med leksene?»
«Jada, men det heter ‘Kaja og meg’. Du må følge grammatikkens
regler, vet du.»
«Hvordan kan jeg det når du forandrer dem hele tiden?»
Nei, det er kanskje ikke så lett å ha en tekstforfatter til far. Men min
datter hadde et poeng: Noen ganger kan grammatikken være en klamp
om foten. Derfor har jeg laget min egen regel:
76
Når jeg må velge mellom lettlest og grammatikalsk korrekt,
velger jeg lettlest.
Den franske statsminister Clemenceau sa: «Krig er en altfor alvorlig
ting til at det kan overlates til generalene». Jeg har min egen vri:
«Tekst er altfor alvorlig ting til at den kan overlates til filologene».
Finn-Erik Vinje er Norges språk-guru. Han bestemmer hvordan det
skal være. Hans bok ‘Skriveregler’ er genial. Den er kortfattet og
oversiktlig, og gir svar på alt det du lurer på når du sitter og skriver.
Jeg har den alltid innenfor rekkevidde når jeg er på jobb.
Men noen ganger bryter jeg reglene, rett og slett fordi grammatikken
kommer i veien for klarheten:
Filologene vil at vi skal skrive:
Jeg skriver:
«Plasser brikkene på brettet»
«Plassér brikkene på brettet»
fordi reglene sier at på norsk
skal vi ikke bruke aksent i
bøyningsformer av verb.
Fordi jeg vil at leseren skal
legge trykk på riktig stavelse.
Hun skal skjønne at jeg mener
«Plasser» og ikke «Plasser».
«Vedlikeholdsetterslep»
«Vedlikeholds-etterslep»
fordi sammensatte ord skal
skrives i ett ord på norsk.
fordi det er et vanskelig ord og
jeg vil hjelpe leseren til å oppfatte det raskt og riktig.
«Hun spurte etter bokas
forfattere, som i dette tilfellet
var Trond og jeg»
«Hun spurte etter bokas
forfattere, som i dette tilfellet
var Trond og meg»
fordi et pronomen som fungerer
som subjekt skal skrives i
subjekts form.
fordi den korrekte formen virker
oppstyltet og jeg foretrekker det
som høres mest naturlig ut.
Du må selv bestemme om du skal bryte noen regler for å gjøre det
lettere for leseren. Prøv med en ørekontroll! Få en kollega til å lese
teksten høyt og legg merke til om hun snubler noe sted. Det kan være
et tegn på at teksten ikke høres naturlig ut.
For den viktigste regelen er: Du har lov å bruke hue.
77
Et én-siders kræsj-kurs i layout
Dette må du passe på
Heisan. Hvorfor ble teksten i plutselig tyngre å lese akkurat her? Det er tre grunner: Bokstavene er
mindre, linjene er lengre og avstanden mellom linjene er redusert. Det var ikke noe trivelig. La oss gå
tilbake til vår vanlige layout.
Optimal lesbarhet får du med 45 til 60 tegn pr. linje. Derfor er det
synd at nesten alle dokumenter som lages er i A4-format med tekst i
full sidebredde. Dette gir mer enn 70 tegn pr. linje.
Skal du skrive et brev, bør du bruke ekstra brede marger for å redusere
linjelengden. Skal du skrive et større dokument, for eksempel en
rapport, bør du vurdere og rykke inn tekstspalten noen centimeter, slik
vi har gjort i denne boka.
Dette er spesielt viktig hvis informasjonen skal presenteres på nettet.
Har du ikke opplevd å komme inn på en nettside hvor tekstlinjene
fyller hele skjermens bredde? Det er tungt å lese!
Det er også viktig at det er godt med luft mellom linjene, gjerne litt
mer enn det Word tilbyr som standard. Gå inn på menyen «Format Avsnitt» og sett linjeavstanden 2 – 3 punkter større en skriftstørrelsen.
I denne boka har vi brukt 12 punkt skrift og 15 punkt linjeavstand.
Hvis noe er ekstra viktig, kan du sette det i halvfet skrift slik vi har
gjort på første linje i denne spalten. Da fanger du leserens
oppmerksomhet, og selv skum-leserne får med seg poenget. Men ikke
bruk det for mye. Det blir slitsomt.
Ellers bør en layout være så enkel som mulig. Bruk Times eller
Garamond til vanlig tekst og Arial til overskrifter og figurtekster. Ikke
pøs på med grafiske effekter (med mindre du er utdannet designer og
vet hva du gjør).
Husk: Sidens layout har samme oppgave som språket: Å formidle
innhold og budskap raskest mulig uten å forstyrre leseren. En god
layout er en usynlig layout.
78
Brev og e-post
‘Dårlig nytt’-brev som mildner skuffelsen
Saksbehandlere i stat og kommune må stadig skrive avslagsbrev.
Kanskje mottakeren ikke kan få de pengene eller det tilbudet hun har
bedt om, eller hun får ikke lov til å bygge den garasjen hun hadde
planlagt.
Kundebehandlere i næringslivet har samme problem. De må ofte
informere kunder om at de ikke kan få den erstatningen de mener de har
krav på.
Målet med et slikt brev er å få leseren til å godta vedtaket. Hun
behøver selvsagt ikke være enig i det, men hun skal forstå hva vi har
bestemt, og innse at vi har gitt saken en grundig og god behandling.
For en tid siden holdt jeg skrivekurs i en av Oslos nabokommuner.
«Hva er det vanskeligste dere skriver?» spurte jeg.
«Avslagsbrev!» svarte en av deltakerne. «For eksempel når noen ber om
penger til et utmerket formål. Hvordan kan vi forklare at de ikke kan få
dem?»
Så vi satte oss ned og brukte et par timer på å lage en målanalyse for
et avslagsbrev. Jeg har tatt med noen av kursdeltakernes kommentarer.
•
Leseren skal forstå hva vi har bestemt.
•
Leseren skal innse at VI forstår HENNE.
«Det viktigste jeg kan si til en skuffet og forbannet leser er: Jeg
skjønner godt at du er sint.»
•
Leseren skal forstå at vi har gjort vårt beste for å komme
fram til en riktig avgjørelse. Vi har behandlet saken grundig,
og har hentet inn all nødvendig informasjon.
«Leseren må skjønne at det ikke nytter å dra inn ‘nye’ momenter
nå. Vi har vurdert alt som har betydning. Saken er avgjort.»
•
Leseren skal forstå hvorfor avgjørelsen ble som det ble.
«Her er det mange ting som kommer inn. Vi har ikke mer penger.
Politikerne har prioritert annerledes. Vi må behandle alle likt»
79
•
Leseren skal innse at vi gjerne vil hjelpe henne på andre
måter.
«Dette har jo ikke noe med selve avslaget å gjøre, men det er
veldig viktig at leseren ikke får følelsen av at vi slår hånden av
henne. Vi setter pris på henne, og vil fortsatt gjerne ha kontakt.»
Uken etter fikk jeg en e-post fra en av kursdeltakerne. Den inneholdt
et avslagsbrev som hun hadde skrevet basert på denne malen. Jeg
gjengir det i sin helhet nedenfor fordi jeg synes det er så flott. Legg
spesielt merke til bruken av ordene «nøkternt» og «utmerket innsats».
Vi beklager sterkt at vi er nødt til å avslå din søknad om
tilskudd til allment kulturarbeid. Vi har studert budsjettet
ditt nøye, og synes det er meget nøkternt. Vi er fullt klar
over at din forening gjør en utmerket innsats i det frivillige
kulturarbeidet i kommunen vår, og det er åpenbart at årets
fordeling har falt svært uheldig ut for deg.
Men som du sikkert vet har vi meget stramme budsjetter i
år. Det lille som finnes av penger har vi valgt å bruke på
ungdomsarbeid. Bare organisasjoner med mer enn 10
medlemmer under 24 år har fått tilskudd. Ingen ‘voksne’
foreninger har fått noe.
Den eneste hjelpen vi kan gi deg i år, er at du forsatt får
gratis lokaler i kommunehuset samt fri trykking av
program.
Legg også merke til siste avsnitt i brevet. Det har ikke noe med selve
avslaget og gjør, men er rett og slett en oppmuntrende hilsen hvor
kommunen sier: «Vi vil gjerne fortsette å samarbeide med deg på
andre måter, selv om vi dessverre måtte si nei denne gangen.»
I det offentlige må man ofte vise til lovparagrafer når man skriver
avslagsbrev. For at brevet ikke skal bli for juridisk og upersonlig, kan
det være en fordel å dele innholdet i to:
Uformell del som forklarer og begrunner vedtaket.
Formell del som siterer aktuelle lover og bestemmelser
80
Hvordan du svarer på sinte brev
I lokalavisen leste jeg et innlegg fra en oppbrakt dame:
Man må jo lure på hva skattepengene våre går til når byens
parkeringsvakter ikke har annet å gjøre enn å trakassere
uskyldige mennesker. Lørdag ettermiddag skulle jeg på møte
i 17. mai-komiteen, et viktig å nødvendig arbeid som jeg
gjør helt frivillig og uten betaling. Jeg valgte å parkere rett
utenfor rådhuset fordi det sto flere andre biler der. Som alle
mine venner kan bekrefte har jeg hatt mange ulike
helseproblemer i det siste og denne dagen var ikke noe
unntak. Da jeg kom ut, hadde jeg imidlertid fått
parkeringsbot. Går det an å behandle folk på den måten? Jeg
kan virkelig ikke skjønne hvorfor jeg skal betale denne
boten, og jeg akter heller ikke å gjøre det.
To dager etter kom det svar fra kommunen:
Lørdag ettermiddag ble fru X bøtelagt for å ha parkert på
plassen foran rådhuset som er tydelig merket med stopp
forbudt-skilt. Som grunn for å slippe boten angir fru X at
1.
hun er medlem av 17. mai-komiteen
2.
det sto andre biler på plassen.
3.
hun følte seg ikke helt bra
Vi beklager at ingen av disse momentene gir grunnlag for
å slippe parkeringsboten.
Når du skal svare på et ‘umulig’ brev, er det lurt om du først gjentar
brevskriverens argumenter på en saklig og grei måte. Så kan du
komme med din egen oppfatning.
Det du ikke må gjøre er å miste beherskelsen, eller la din irritasjon
skinne igjennom. Hold deg til fakta og overse alle usakligheter. Hvis
brevskriveren er skikkelig ekkel, svarer du med å være ekstra formell.
Når du går hjem fra jobben, skal du kunne si til deg selv: Én av oss
beholdt fatningen, og det var meg.
81
Takkebrev som gjør leseren glad
Takkebrev er viktige. En kollega, kunde eller leverandør som får et
takkebrev blir glad og får en positiv innstilling til deg.
Man skulle tro det var lett å skrive et takkebrev. Alt du behøver å
gjøre er å si «takk» og høres ut som du mener det.
Men hvis du har prøvd, vet du at det ikke er så enkelt. Hvis brevet blir
for kort, høres du utakknemlig ut. Og prøver du å gjøre det lengre,
henfaller du ofte til klisjeer som kanskje klinger litt hult.
Her er noen tips:
1. Begynn gjerne med ordene «På vegne av». Da understreker du at
det ikke bare er du selv som er takknemlig.
2. Beskriv konkret hva leseren har gjort for deg. Ta med minst ett
eksempel.
3. Sett leserens innsats inn i en sammenheng. Minn leseren på hva
som var bakgrunnen for det hele, og hvordan hun har bidratt.
4. Fortell at du setter pris på leseren som person.
På vegne av alle her i Min Bedrift AS vil jeg gjerne takke
deg for ditt inspirerende kurs. En deltaker sa «Dette er det
beste seminaret jeg noen gang har vært på». Selv satte jeg
spesielt pris på dine forslag til en bedre organisering av
vår web-side.
Som du vet har vi satt som mål å øke vår markedsandel
med 20% neste år, og jeg er overbevist om at dine
anbefalinger vil gjøre det mye lettere for oss å nå dette
målet.
Takk for at du delte din innsikt og erfaring med oss på en
så inspirerende og humoristisk måte.
82
Slik ber du om penger
Enten du skriver til staten, kommunen eller Kjell Inge Røkke, så er det
ikke nok bare å be om penger. Husk at du konkurrerer med mange
andre som er ute etter akkurat det samme.
Jeg har hjulpet mange med å skrive ‘tiggerbrev’, og jeg har lært en del
om hva som funker best. Denne lærdommen har jeg kokt ned til sju
punkter:
•
Gå rett på sak. Fortell nøyaktig hva det gjelder – i overskriften.
•
Hold en personlig stil – som om du skriver til en du kjenner.
•
Appellere først til følelsene, for eksempel ved å beskrive en
vanskelig situasjon. «Vi er glad i den gamle kirken vår, og
gudstjenestene trekker fulle hus hver søndag. Men mugglukten er
nå blitt så påtrengende at vi ikke holder ut stort lenger.»
•
Så appellerer du til fornuften ved å gi konkrete opplysninger:
«Takstmannen sier at det vil koste 150.000 å reparere kirketårnet.
Hvis dette ikke gjøres innen et år, kan tårnet rase sammen. Da vil
reparasjonen koste det tidobbelte.»
•
Fortell hvordan du vil bruke pengene for å løse problemet. Vær
detaljert. Legg ved et budsjett.
•
Egeninnsats er et nøkkelord. For hver krone som kommer inn, vil
du selv bidra med gratisjobbing som er verdt det dobbelte. Da
føler giveren at hun får mye igjen for pengene Hvorfor gir vi
gjerne penger til Frelsesarmeen? Fordi vi vet at de også gjør en
kjempeinnsats selv. Vi ser dem på gaten hver dag.
•
La prosjektet få en egen hjemmeside. Da virker du mer seriøs. På
hjemmesiden skriver du en prosjekt-dagbok, slik at de som gir
penger (og alle andre interesserte) kan følge med på fremdriften
og sende inn spørsmål via e-post. Dette kan synes litt banalt, men
en slik kommunikasjonskanal er faktisk veldig viktig – og det
koster ikke stort.
Her er følger et eksempel:
83
Sir Elton John
I am building a recording studio for disadvantaged
children. Can you help?
• Children with cancer need something else to think
about
– it helps them heal.
• Children with Down’s syndrome need stimulation and a
sense of achievement.
• Children in trouble with the law need a positive outlet
for their energy.
Not all children are athletes. Not all children are computer
wizards. But all children love music. They think a
recording studio is the coolest thing. So I am building
them one.
In their studio, the children will record and burn their own
CDs in a stimulating, creative and professional environment – sometimes singing with established artists or
working the controls with an expert. They will print
covers, make copies and take the CDs and memories home
to family and friends.
I will start small with second hand equipment. I will paint
the walls, string the wires and work 18 hours a day to
make this come true. I am a trained sound engineer,
composer and singer. I can do it.
It will be a non-profit organization. Any proceeds will be
spent improving the facilities – or building new studios.
Contributors will receive regular reports of the work
progress and will have full access to the financial records.
The studio is now in the early stages of becoming a
reality. It would really mean a lot to me to have this
project endorsed by someone like you. I need money, of
course, but just as important would be any input you can
give me. Your advice guidance or encouragement would
be fantastic. I would love to discuss this further with you.
84
Klagebrev
Når du skriver et klagebrev – for eksempel til en offentlig etat – er det
som regel fordi noe er galt og du ønsker at etaten skal rette på det.
Som alle andre må det offentlige prioritere hva de skal bruke tid og
penger på. Det er derfor viktig at du legger fram saken din på en god
måte. Her er noen råd:
•
Fortell hvem du er og hvorfor du skriver.
•
Påpek hva du mener er galt. Hold en saklig tone. Unngå
adjektiver. Ikke overdriv! Ikke vær sarkastisk eller ‘morsom’.
•
Ikke syt og klag, men gi tydelig uttrykk for hva du ønsker.
•
Husk at stat og kommune alltid vurderer saken ut fra gjeldende
lover og regler. Du har derfor tre muligheter:
-
Du kan påvise at regelverket ikke blir fulgt.
-
Du kan be om en individuell vurdering innenfor gjeldende
regler.
-
Du kan påvise at reglene er urimelige og bør endres.
•
Overlat til etaten å finne ut hvordan saken skal løses i detalj. Ikke
prøv å fortelle dem hvordan de skal gjøre jobben sin!
•
Oppgi telefonnummer.
•
Unngå brevkampanjer. Et velformulert, personlig brev kan være
verdt hundre underskrifter.
La oss ta et eksempel: Du bor ved sjøen, rett ved siden av en bedrift
som driver med gjenvinning av spillolje. En morgen oppdager du en
oljefilm på sjøen. Du kontakter bedriften, men de sier at de ikke har
gjort noe galt. Driften er normal og utslippene ligger innefor
konsesjonens grenser. Du bestemmer deg da for å skrive et klagebrev
til Statens Forurensningstilsyn:
85
Til Statens Forurensningstilsyn
Mistanke om ulovlig oljeutslipp fra MiljøAnsvar AS
Jeg er nærmeste nabo til oljegjenvinningsbedriften
MiljøAnsvar AS. Den siste uken har jeg lagt merke til at
det har vært en oljefilm på sjøen i sundet mellom Storøya
og Gråneset.
Jeg har ringt teknisk direktør Erik Viken. Han sier at
bedriftens utslipp ligger innenfor konsesjonens grenser.
Han hevder videre at oljefilmen trolig skyldes spesielle
værforhold. Dette mener jeg må være galt, fordi vindretningen stort sett har vært den samme i hele høst.
Jeg er klar over at konsesjonen gir bedriften lov til å slippe
ut inntil 10 liter oljeblandet vann i døgnet. Men da
konsesjonen ble gitt, forsikret bedriftsledelsen at oljefilm
på sjøen ikke ville forekomme.
Jeg ber om at SFT så snart som mulig sender en uanmeldt
inspektør som kan finne ut om bedriften overskrider
utslippsgrensene. Jeg ville sette pris på å få en kopi av
inspeksjonsrapporten.
Skulle det vise seg at utslippene til tross for den synlige
forurensningen ligger innenfor gjeldende grenser, ber jeg
om at SFT skjerper kravene når konsesjonen skal fornyes i
oktober.
Vennlig hilsen
Halvor Lunde
Vedlegg:
Vannprøve tatt i strandkanten 100 meter nord for bedriften
den 16. september.
Klipp fra Farstad Tidende hvor saken er nærmere omtalt.
86
Salgsbrev
Du kan sende et salgsbrev til én enkelt kunde, eller til mange tusen.
Målet med brevet er å få leseren til å bestille noe eller kontakte deg.
Her er noen tips om utforming av brevet:
•
Pass på at brevet ser ut som et brev
Et personlig brev er mer interessant for leseren enn en brosjyre.
Bruk en vanlig brev-mal. Unngå for mange grafiske effekter.
•
Brede marger
Brede marger gir brevet et luftig og tiltalende utseende. Dessuten
blir tekstlinjene kortere, og det gjør brevet mer lettlest. Lange
linjer er tunge å lese. Når leseren kommer til enden av linjen, har
blikket problemer med å finne tilbake til begynnelsen av neste
linje.
•
Begynn med en interessevekker
Trekk leseren inn i teksten fra første linje. Ikke bruk det
tradisjonelle «Kjære kunde», men gå rett på sak med et løfte eller
en frisk påstand:
«Mange gode produktideer og forskningsresultater kommer aldri
til anvendelse – selv om de representerer et interessant
verdiskapningspotensiale.»
«Visste du at 70% av alle bedrifter som utsettes for en større
brann går konkurs – selv om de er forsikret?»
•
Fremhev hovedpoengene med halvfet skrift
Da vil også ‘skum-leserne’ få med seg det viktigste. Men pass på
at du ikke uthever for mye tekst. Det gir et rotete inntrykk.
•
Trekk leseren med til neste side
Hvis brevet er på mer enn én side, bør du passe på at siden ender
midt i en setning. Dette er et psykologisk knep som gjør at leseren
blar om til neste side.
87
•
La brevet munne ut i en oppfordring til handling
Sørg for at brevet slutter med en sterk oppfordring. Fortell leseren
nøyaktig hva du vil hun skal gjøre, for eksempel ringe deg eller
sende inn svarkupongen. Det er best om du kan få leseren til å
gjøre dette straks. Mange salg går tapt fordi leseren bestemmer
seg for å ‘vente litt’.
•
Ta med et PS
Er du blant dem som lærte på skolen at et brev som slutter med et
PS tyder på dårlig planlegging? I så fall er det på tide å revidere
barnelærdommen. Et PS har nemlig én stor fordel: Det blir lest!
•
Gjør det enkelt å svare
La leseren velge hvordan hun skal komme i kontakt med deg.
Oppgi både telefon, fax, e-post, postadresse og besøksadresse.
Noen lesere liker å ordne alt over telefonen, andre vil helst være
anonyme, og sverger til fax eller post. Husk: En liten hindring kan
være nok til at leseren legger tilbudet til side og senere glemmer
det.
Du bør også ta med en svarkupong i sendingen, gjerne på et eget
kort. Ikke be om masse opplysninger, kun navn og adresse. En
svarsendingsavtale, slik at leseren slipper å betale porto, vil alltid
øke responsen. Gjenta tilbudet på svarkupongen. Kunden har ofte
større tillit til det som står på svarkupongen enn resten av teksten.
•
Konvolutten er også viktig
Bruk konvolutter med uvanlig format. Prøv for eksempel en liten
konvolutt, det virker mer personlig enn en stor. Konvolutten kan
gjerne ha uvanlig farge eller papir.
Sett navnet på mottakeren øverst, altså over firmanavnet. Dette
enkle lille knepet kan doble effekten av en utsendelse. I tillegg til
at du viser respekt for vedkommende, unngår du at brevet blir
åpnet og kastet av de som sorterer firmaposten.
Unngå adresse-etiketter. Skriv adressene for hånd, eller bruk en
skrifttype som ligner på en håndskrift. Med en god skriver kan du
lage konvolutter som ikke oser av masseproduksjon. Det øker
sjansene for at brevet blir åpnet.
88
Unngå frankeringsmaskin. Bruk vanlige frimerker, og gjerne
mange av dem. Når fikk du sist et brev med seks eller åtte frimerker? Husk at det handler om å skille seg ut!
Her er et par eksempler på salgsbrev:
Si det på Tysk!
• Skal du gjøre forretninger i Tyskland?
• Er du interessert i å bygge opp et godt forhold til tyske
handelspartnere?
• Trenger du eller dine medarbeidere litt finpuss av
språkkunnskapene?
Da har jeg et kursopplegg som passer for din bedrift.
Nå kan du nemlig få en komplett pakke som i tillegg til
språkopplæring gir nødvendig innsikt i tysk kultur og
forretningsliv.
Du kan velge mellom standardopplegg for nybegynnere
eller viderekomne. Eller du kan få et kursopplegg som er
skreddersydd helt etter behovet i din bedrift – for
eksempel én- eller todagers kurs for messedeltakere.
All undervisning foregår i dine egne lokaler, slik at
deltakerne slipper å bruke tid på reising.
Synes du dette høres interessant ut? Ring, send meg en epost eller bruk svarkupongen, så får du prisliste og flere
opplysninger.
Med vennlig hilsen
Hanna Priegel
Si det på Tysk
PS: Den første timen er gratis, så kan dere selv se hva jeg
er god for.
89
– Vestsiden Kontorrekvisita AS –
Er du lei av å vente til dagen etter når du
bestiller kontorrekvisita?
Du forlanger tre ting av din rekvisitaleverandør: Alt på ett sted,
rask levering og rimelige priser.
Vestsiden Kontorservice AS har alt du trenger. Vi er Nordens
største innen kontorrekvisita, og håndterer alle ledende
merker. Da sier det seg selv at vi er nødt til å ha et komplett
lager av alt som trenges for daglig kontordrift.
Leveringstiden er det heller ikke noe å si på. Fordi varene
kommer rett fra våre egne hyller, kan vi bringe dem ut til deg
meget raskt, vanligvis på dagen.
Og prisene? Vedlagt finner du vår nye katalog. Sammenlign
selv!
La Vestsiden bli din nye rekvisitaleverandør! Ring, fax eller
send din bestilling i dag! Skulle du ha spørsmål om rekvisita
eller om kontordrift, står våre dyktige fagfolk til tjeneste.
Hjertelig velkommen som rekvisitakunde hos Vestsiden!
PS: Vi gir deg 15% rabatt dersom du bestiller for kr. 1000,eller mer.
Brev som inviterer til samarbeid
Dette er en variant av det vanlige salgsbrevet. Forskjellen er at her
selger du ikke et produkt men en idé.
Det er viktig med en god overskrift som går rett til kjernen av
problemet. På den måten fanger du leserens interesse. Fremhev for
leseren at dere begge vil ha fordeler av samarbeidet. Da virker det
hele mer troverdig.
En avtale om samarbeid krever drøftinger. Skriv derfor at du tar
kontakt én uke senere. Det er en fordel å angi dag og klokkeslett. Det
gjør leseren mer mottakelig for samtalen.
90
Send brevet slik at det kommer fram på tirsdag, onsdag eller torsdag.
Leseren er minst mottakelig på mandager og fredager.
Ring opp på det angitte tidspunkt. Allerede her har du fått fram et
viktig poeng: Du holder det du lover.
La oss ta et eksempel: Du eier en parkeringsplass, men er misfornøyd
med belegget. Alt for mange av plassene står tomme hele dagen. Du
innser at det trengs litt reklame, men du har ikke penger. Da kan
løsningen være å inngå et samarbeid med et annet firma – et
samarbeid som begge kan tjene på:
Oljeselskapet Nortex AS
Att: Markedssjef Lise Hansen
Bensinkortet kan nå brukes ved parkeringsanlegg – men vet
kundene det?
Jeg heter Eva Nilsen og arbeider i firmaet BilPark AS. Det er vi
som driver parkeringsplassen ved stasjonen.
Foranledningen til dette brevet er at Nortex-kundene nå kan
bruke bensinkortet sitt når de skal betale for parkering på vårt
anlegg. Fordelene er:
• kortere tid ved automatene, mindre kø
• enklere regnskap for de som har firmabil
• ikke nødvendig å ha med seg kontanter
For oss i BilPark AS er fordelene større driftssikkerhet, færre
klager og mindre penger å håndtere.
Vi planlegger en kampanje for å informere publikum om dette,
og i den anledning ville vi sette pris på å få omtale eller en
annonse i Deres medlemsblad. Vi mener at dette vil være en fin
informasjon til Nortex’ kunder, og i tillegg bli oppfattet som en
ekstra service.
Jeg håper De vil vurdere dette forslaget. Jeg tar kontakt torsdag
til uken mellom 10.00 og 12.00 for å diskutere saken nærmere.
Ring meg gjerne straks på telefon 22 62 73 02 hvis De ønsker
mer informasjon.
91
Generelle råd om forretningsbrev
Jeg kjøpte en bok om å skrive forretningsbrev. Forfatteren var veldig
glad i huskelister. Han skrev blant annet at et forretningsbrev skal
være
•
KOnverserende
•
KOnsist
•
KOmplett
•
KOnkret
•
KOnstruktivt
Listen er ikke så dum. Problemet var bare at forfatteren ikke fortalte
hvordan man skal oppnå dette. La meg komme med noen forslag. Vi
tar stikkordene ett for ett:
KOnverserende
Dette betyr rett og slett at du holder en muntlig stil. Da virker teksten
vennlig og personlig. Se kapitlene «Mestringsknep 4: Skriv slik du
snakker» og «Bruk ordene DU og VI».
KOnsist
Her gjelder det å unngå de overflødige ordene. Se kapitlene «Bruk ett
ord i stedet for mange» og «De overflødige presiseringene».
En type ord du skal være spesielt forsiktig med i forretningsbrev er
negative adjektiver. Se på denne:

Du skylder meg faktisk svimlende 450.00. Nå har jeg et
meget fordelaktig forslag til deg: Vi lager en rimelig og
rettferdig 6-måneders plan for full nedbetaling av det du
skylder. Samtidig fortsetter jeg samvittighetsfullt å levere
varer til deg, men kun mot kontant og greit oppgjør.
Her er det tydelig at brevskriveren er forbannet, og dermed virker hele
brevet litt useriøst. Men se hva som skjer hvis vi fjerner alle
adjektivene:
92

Du skylder meg 450.00. Nå har jeg et forslag: Vi lager en
6-måneders plan for nedbetaling av det du skylder.
Samtidig fortsetter jeg å levere varer til deg, men kun mot
kontant oppgjør.
Nå ble teksten mye bedre. Brevskriveren er bestemt, men ikke
uvennlig. Budskapet får større gjennomslagskraft.
KOmplett
Her går du rett og slett tilbake til målanalysen og sjekker at du har fått
med deg alle delmålene. Se kapitlet «Delmål og detaljmål».
KOnkret
Jo mer konkret du er, jo mer personlig og positivt vil leseren oppleve
brevet. I kapitlet «Takkebrev som gjør leseren glad» finner du et godt
eksempel på dette.
KOnstruktivt
Brevet må alltid munne ut i et konstruktivt forslag som kan bringe
saken videre. Hvis ikke blir det jo bare prat.
Og når du leder opp til denne konklusjonen, er det viktig at du unngår
ord som gjør leseren negativt innstilt til deg, for i så fall er det fare for
at hun ikke vil være med på det du foreslår. Her er noen eksempler på
forbedringer:


Det går ikke.
Vi kan dessverre ikke gjøre det sånn, men
jeg har et annet forslag.
Du er nødt til å ...
Dette kan vi løse på følgende måte:
Det ordner seg nok.
Dette kan du overlate til meg.
Det ser ut til at noen har Vi tar fullt ansvar for dette.
gjort en feil.
93
E-postmemo: Kort og konsist med tre-stegsteknikken
Et memo er et kort brev som handler om én ting. Vanligvis skriver du
et memo når det har oppstått et problem og du har et forslag til
løsning.
Vanskelig å gjøre det kort og konsist? Slett ikke. Her er fasiten:
La memoet bestå av tre avsnitt som begynner med ordene
1. Jeg skriver fordi ...
2. Saken er at ...
3. Jeg foreslår at ...
Fordelen med denne formelen er at du tvinger deg selv til å være
konstruktiv og gå rett på sak. Det blir nesten umulig å skrive et memo
uten at poenget kommer tydelig fram.

Jeg skriver fordi web-kameraene du solgte oss ikke kan
brukes på bærbare PC-er.
Saken er at dine kameraer krever en COM-port, noe de
fleste bærbare PC-er ikke har. Din selger forsikret at dette
ikke var noe problem, men nå viser det seg altså at vi ikke
kan bruke kameraene uten å installere et adapterkort.
Jeg foreslår at du gir oss et adapterkort til hver av våre
PC-er – til sammen åtte kort. Hvis du ikke kan gå med på
dette, må vi vurdere å heve kjøpet.
Denne teknikken kan du selvsagt også bruke for papir-memoer – ja, til
og med telefonbeskjeder.
94
Svar på e-post
E-post er raskt og enkelt. Hvis noen sender deg en forespørsel, trenger
du ikke kaste bort en halvtime på å komponere et formelt svarbrev. I
stedet kan du skrive et kort e-postsvar på noen sekunder.
Men ikke gjør det for kort. Da kan du bli misforstått.
Språk-konsulent Stephen Wilbers bruker følgende eksempel: Tenk
deg at sjefen sender deg en e-post og ber deg lage en presentasjon til
møtet neste uke. Du har ikke noe imot å gjøre det, men du sitter veldig
opptatt akkurat nå, så du taster bare

Greit.
og klikker på Send-knappen.
Når sjefen åpner e-posten din, ser hun ordet «Greit» og tror du er
sarkastisk: «Greit, akkurat som om jeg ikke har nok å gjøre fra før».
I farten glemte du nemlig en viktig ting: Sjefen kan ikke høre
tonefallet ditt. Fordi e-post oppmuntrer til en muntlig og uformell
skrivestil, glemmer mange at det fortsatt dreier seg om skrift, ikke
tale.
Du kan unngå slike misforståelser med et enkelt knep: Få med en
positiv eller hyggelig setning i hver eneste e-post du sender ut. Skriv
for eksempel:

Greit. Jeg har stoffet klart, så det er ikke noe problem.
95
Jobbsøknader
Bedrifter som lyser ut attraktive stillinger, får ofte mange søknader. I
dette kapitlet forteller jeg hvordan nettopp du kan skille deg ut på en
positiv måte.
La oss først skrive en målanalyse for en jobbsøknad. Sørg for at
søknaden din oppfyller alle disse målene, eller så mange som mulig av
dem.
HOVEDMÅL:
Arbeidsgiveren skal innkalle deg til konferanse
DELMÅL, arbeidsgiveren skal:
96
-
innse at du er kvalifisert
-
innse at nettopp DU passer bedre til jobben enn noen
av de andre søkerne
-
innse at det er en spesiell grunn til at du vil ha akkurat
denne jobben
-
innse at du kan tilføre bedriften mye positivt
-
innse at du er en ansvarsfull person som satser
målbevisst på jobb og karriere
-
innse at du har mange gode egenskaper (arbeidsglad,
selvstendig, positiv, utadvendt, flink til å samarbeide
osv – velg ut det som passer på deg)
-
forstå hvorfor du ønsker å slutte i den jobben du har nå
(hvis du har noen)
-
innse at du blir svært glad dersom du blir innkalt til
intervju
-
kunne kontakte deg
Så noen tips om selve søknaden. Ikke alt som står her handler om
skriving, du får også noen råd om hvordan du skal gå fram når du
kontakter bedriften.
Tips 1: Skriv en individuell søknad til hver jobb
Unngå for enhver pris alt som smaker av rundskriv. Hvis søknaden din
ser masseprodusert ut, gir du inntrykk av at du er en person som
velger lettvinte løsninger. Dette er et selvsagt et helt galt signal å
sende til en framtidig arbeidsgiver.
I stedet skal du legge arbeid i å utforme hver enkelt søknad
individuelt, basert på opplysningene i annonsen. Pass på å fortelle
hvorfor akkurat denne jobben interesserer deg.
Tips 2: Ring bedriften
I mange annonser står det «Nærmer opplysninger på telefon . . ».
Dette bør du benytte deg av. Forbered samtalen godt. Gå på nettet og
finn ut så mye som mulig om bedriften på forhånd, slik at du virker
velinformert. Spør ikke bare om jobben, men også om bedriftens
virksomhet ellers.
Merk deg navnet til den du snakker med. Når du så skriver søknaden,
kan du vise til telefonsamtalen. Mulighetene er store for at vedkommende husker deg.
Tips 3: Sørg for at din søknad er den peneste i bunken
Enten du sender søknaden som e-postvedlegg eller med Posten, bør du
sørge for at den tar seg bedre ut enn de andre søknadene. Velg brede
marger og god linjeavstand. Dette gjør teksten lettlest, og får det hele
til å se lekkert og luftig ut. En slik søknad sender et positivt budskap
til leseren: Her er en person som legger omtanke i det hun gjør!
97
Tips 4: Utgi deg ALDRI for en annen enn den du er
Det er helt avgjørende at søknaden gjenspeiler din personlighet. En
søt og hyggelig, men stillferdig pike fikk hjelp til å skrive en
sprudlende festlig søknad. Hun ble innkalt til konferanse, men fikk
ikke jobben. «Hun virket så sur,» sa personalsjefen.
Dette er grunnen til at du ikke finner noe fikst ferdig eksempel i dette
kapitlet. En jobbsøknad skal du forfatte selv, ikke kopiere. Men få
gjerne noen til å lese gjennom teksten for å sjekke grammatikk og rettskrivning.
Tips 5: Ikke rakk ned på din nåværende arbeidsgiver
Hvis du allerede har jobb, bør du oppgi en grunn til at du ønsker å
skifte beite. Kanskje vil du å skaffe deg mer erfaring eller bedre
muligheter for avansement.
Si ikke et vondt ord om din nåværende arbeidsgiver, selv om du
mener det er god grunn til det! Da fremstår du bare som bitter og lite
samarbeidsvillig.
Tips 6: Søknaden skal se ut som et brev, ikke en brosjyre
Selv om jeg vanligvis er veldig glad i undertitler, tror jeg du skal
unngå å bruke slikt i en jobbsøknad. Ikke del opp teksten med
overskrifter av typen «Hvorfor nettopp jeg?» og «Hva jeg kan tilføre
bedriften». Det har lett for å virke kalkulert og kan gi inntrykk av at
søknaden er en kopi av et standardskjema som du har funnet i en bok.
I stedet bør du la dine gode egenskaper skinne gjennom i ordene du
velger.
Tips 7: Skill mellom søknad og CV
Ikke rams opp utdanning og tidligere erfaring i selve søknaden. Alt
dette samler du i et resymé – en såkalt CV – som du vedlegger. Her
skriver du navn, fødselsdato og en kronologisk liste over det du har
holdt på med (utdannelse og erfaring hver for seg).
98
Tips 8: Levér søknaden personlig
Hvis bedriften er liten, kan det lønne seg å levere søknaden i
resepsjonen. Har du flaks blir du lagt merke til og husket. Også her
gjelder det at du bør samle inn opplysninger om bedriften på forhånd,
slik at du kan stille fornuftige spørsmål hvis du skulle være så heldig å
komme i prat med noen.
En ung gutt som søkte jobb hos en el-installatør gjorde nettopp det. Da
han kom inn sto det en mann og pratet med resepsjonsdamen. Det
viste seg at det var han som skulle vurdere søknadene!
Jeg vet om folk som har klart å ‘kuppe’ en jobb på denne måten. Se
det fra bedriftens synsvinkel: Her ligger bunken med 200 søknader –
når skal vi få tid til å lese dem? Så kommer det en kjekk og hyggelig
ungdom inn i resepsjonen. Han har de rette kvalifikasjonene, og han
spør interessert og fornuftig om bedriften og jobben. Fristelsen er stor:
La oss ansette ham og spare oss for en masse arbeid.
Ja, jeg vet det: Det er urettferdig mot alle de andre. Men det skjer, og
hensikten med dette kapitlet er jo å tipse deg om hvordan du skal få
jobben, ikke sant?
99
Referater
Husk at leseren har det travelt
En gang holdt jeg et skrivekurs i en kommune på Østlandet. Kursdeltakerne skrev mye møtereferater, og hadde tatt med seg en del
eksempler. Et av referatene så slik ut (teksten er noe forkortet):
Organisering av Kontaktutvalget mellom Storvik kommune og
innvandrerorganisasjonene
Det har vist seg vanskelig å få valgt representanter til et nytt styre i
Kontaktutvalget. I dag består Kontaktutvalg kun av tre kommunalt ansatte
og ingen representanter for innvandrerne. Utvalgets beslutninger har
derfor en uklar status.
Det har vært innkalt til to generalforsamlinger, men det kom for få folk til
at møtet ble beslutningsdyktig. Det er også nedsatt en valgkomité, men
heller ikke denne har klart finne nye kandidater eller velge medlemmer.
Det er klart at innvandrerne selv må ta ansvar for å fremme sine interesser.
For å mobilisere innvandrerorganisajonene trenger vi mer enn skriftlige
innkallinger. Vi kan prøve å ringe til den enkelte, og mobilisere gjennom
uformelle nettverk.
Vi kan frafalle kravet om formell representasjon, og heller opprette et
Innvandrerforum hvor enkeltpersoner fra ulike innvandrermiljøer og
organisasjoner kan møte.
Vi kan legge ned Kontaktutvalget. Argumentet mot dette er at det kan
være nødvendig å ha et klart mandat for arbeidet. Dette har vi gjennom
vedtektene. Vedtektene mangler for øvrig en paragraf om oppløsning av
utvalget.
Fem av seks fremmøtte gikk inn for følgende: Vi utsetter vedtak om
nyvalg, nedleggelse av Kontaktutvalget og etablering av et
innvandrerforum. I stedet arrangerer vi et arbeidsseminar neste lørdag
med tema: «Organisering av kontakt mellom innvandrere og Storvik
kommune».
Denne teksten er klart og greit skrevet. Problemet er bare at for å finne
ut hva som foregikk på møtet må du lese hvert eneste ord – og det har
du kanskje ikke tid til i en travel hverdag. På kurset ble vi fort enige
om at det måtte finnes en bedre måte. Vi startet en liten idé-dugnad,
og kom fram til følgende løsning:
100
ORGANISERING AV KONTAKTUTVALGET MELLOM
STORVIK KOMMUNE OG NNVANDRERORGANISASJONENE
Bakgrunn for diskusjonen:
Ingen innvandrere i kontaktutvalget
Det har vist seg vanskelig å få valgt representanter til et nytt styre i
Kontaktutvalget. I dag består Kontaktutvalg kun av tre kommunalt
ansatte og ingen representanter for innvandrerne. Utvalgets
beslutninger har derfor en uklar status.
Dette er gjort:
Mislykket forsøk på å finne kandidater
Det har vært innkalt til to generalforsamlinger, men det kom for få folk til
at møtet ble beslutningsdyktig. Det er også nedsatt en valgkomité, men
heller ikke denne har klart finne nye kandidater eller velge medlemmer.
Tiltak som ble diskutert:
Nedlegge utvalget eller prøve å mobilisere innvandrergrupper
Det er klart at innvandrerne selv må ta ansvar for å fremme sine
interesser. For å mobilisere innvandrerorganisajonene trenger vi mer
enn skriftlige innkallinger. Vi kan prøve å ringe til den enkelte, og
mobilisere gjennom uformelle nettverk.
Vi kan frafalle kravet om formell representasjon, og heller opprette et
Innvandrerforum hvor enkeltpersoner fra ulike innvandrermiljøer og
organisasjoner kan møte.
Vi kan legge ned Kontaktutvalget. Argumentet mot dette er at det kan være
nødvendig å ha et klart mandat for arbeidet. Dette har vi gjennom
vedtektene. Vedtektene mangler for øvrig en paragraf om oppløsning av
utvalget.
Dette ble vedtatt:
Arbeidsseminar førstkommende lørdag
Fem av seks fremmøtte gikk inn for følgende: Vi utsetter vedtak om
nyvalg, nedleggelse av Kontaktutvalget og etablering av et
innvandrerforum. I stedet arrangerer vi et arbeidsseminar neste lørdag
med tema: «Organisering av kontakt mellom innvandrere og Storvik
kommune».
Nå har referatet en mye større gjennomslagskraft. Overskriftene gir en
effektiv sammenfatning, og en travel leser behøver ikke bruke mer
enn 5 – 10 sekunder for å få vite hva som har skjedd.
Legg også merke til at hver overskrift har en liten innledning – en
såkalt stikktittel. Stikktitlene er de samme fra referat til referat, og står
alltid på samme sted. Dette gjør det enklere både for referent og leser.
101
Pressemeldinger og artikler
Finn en god vinkling
Hvis du skal selge noe, fortelle en nyhet eller gjøre ditt synspunkt
kjent, er pressemeldingen et utmerket virkemiddel. Det som står i
avisen blir oppfattet som ‘sant’ av folk flest, derfor er redaksjonell
omtale mye bedre enn annonser. Men hvordan får du avisen
interessert i meldingen din?
Jeg var på Geilo og holdt skrivekurs for en gruppe advokat-sekretærer
fra Bergen, og da diskuterte vi nettopp dette. «Dette er virkelig ikke
noe problem hos oss,» sa de. «Vi jobber for de mest kjente advokatene
i byen. Vi har alle de store og kontroversielle sakene som avisene like
å slå opp. Journalistene camperer i korridorene hos oss, og hver gang
vi stikker hodet ut fra kontoret spør de om det er noe nytt.»
De fleste av oss er nok ikke så heldige. Selv om vi har en nyhet som vi
synes er veldig viktig, er det slett ikke sikkert at avisen er like
entusiastisk. Ofte må vi jobbe hardt for å få dem interessert
Husk at pressefolk ønsker å lage en interessant avis som blir kjøpt og
lest. Derfor prioriterer de stoff som fenger leserne. Det beste er om du
kan presentere en stor nyhet, for eksempel en nyetablering eller et
oppsiktsvekkende nytt produkt. Hvis ikke må du trekke fram noe
annet som interesserer publikum. Her er noen forslag:
102
•
Bruk en spissformulering («Ordføreren: Vi i kommunen jobber
mye hardere enn folk i det private»)
•
Utnytt en hendelse som har vært mye omtalt i media («Lokal
bedrift utvikler asfalt som reduserer svevestøv»).
•
Skriv om noe som griper inn i folks hverdag («Utvidelse hos
Dahl & Sønn gir mange nye arbeidsplasser»).
Tenk som en journalist
For å gjøre det lett for avisen, bør du sette opp pressemeldingen som
en fiks ferdig avis-artikkel. Det betyr at du må tenke som en
journalist.
Ha klart for deg hva som er artikkelens hovedpoeng, og plassér dette i
overskriften. Gjør gjerne overskriften litt provoserende for å fange
leserens oppmerksomhet.
Skriv så en ingress (en kort innledende tekst) som gir et sammendrag
av artikkelen. Utform teksten slik at den kan stå på egne ben dersom
avisen har dårlig med spalteplass og bestemmer seg for å trykke bare
ingressen som en notis.
Når det gjelder selve teksten, må du passe på at den er lett å redigere.
Ikke fortell historien fra A til Å, men plassér det viktigste først og
detaljene til slutt. Husk at avisen alltid ‘klipper bakfra’ hvis det er
trangt om plassen.
Overskrift
Ingress
Viktig stoff
Middels viktig stoff
Lite viktig stoff
Lag gjerne undertitler, slik at avisen kan dele opp artikkelen.
Faktabokser som gir bakgrunnsinformasjon er også bra.
Vær saklig! Unngå for mye skryt!
103
Det viktige intervjuet
En garvet journalist ga meg dette rådet: «Hvis du ikke har tid til å skrive
en omfattende og dyptpløyende artikkel, så huk tak i en noen som vet
mye om emnet og intervju henne. Spill inn intervjuet med en lommediktafon, og skriv det ut. Med litt redigering har du en fiks ferdig
artikkel.»
Også ellers kan det være lurt å utforme en del av pressemeldingen som et
intervju – da blir det mer lesbart. Se på disse to eksemplen, så skjønner
du.

«Håndbok i innkjøp» i nytt hendig format
Den nye Innkjøpshåndboka fremstår som et praktisk
oversiktlig oppslagsverk for alle som driver med innkjøp.
Det er viktig å presisere at dette er et arbeidsverktøy.
Teksten er anlagt så konkret som mulig og favner alle
målgrupper innenfor faget..
Tore Hansen som har vært redaktør for boka fremholder at
den viktigste nyheten er formatet. Forrige versjon var en
stor perm. Den nye er en hendig liten bok som man kan ta
med seg og lese overalt.

«Håndbok i innkjøp» i nytt hendig format
Den nye Innkjøpshåndboka fremstår som et praktisk
oversiktlig oppslagsverk for alle som driver med innkjøp.
– Det er viktig å presisere at dette er et arbeidsverktøy,
sier Tore Hansen, redaktør av boka. – Teksten er anlagt så
konkret som mulig og favner alle målgrupper innenfor
faget.
– Hva er de største forbedringene i forhold til forrige
versjon?
– Formatet, svarer Hansen kontant. – Forrige versjon var
en stor perm. Den nye er en hendig liten bok som man kan
ta med seg og lese overalt.
104
105
Legg ved et bra foto
Bilder er viktige. Avisene liker reportasjepregede bilder – passfoto av
administrerende direktør kommer sjelden på trykk. Hvis overskriften
er «Ny montør skal betjene bedriftskunder», så ta et bilde av
vedkommende ved siden av servicebilen (pass på at firmanavnet
synes!) og med verktøykofferten i hånden. Hyr gjerne en profesjonell
fotograf.
Husk å skrive en god billedtekst. Undersøkelser viser at selv travle
avislesere tar seg tid til å skumme billedtekstene.
Ring avisen
Ikke bare send inn pressemeldingen. Ring avisen på forhånd og fortell
hva som kommer. Personlig kontakt med redaktør eller journalist øker
sjansene for at stoffet ditt kommer på trykk.
Noen prøver å kjøpe annonser i avisen som ‘betaling’ for omtale.
Dette skal du være forsiktig med! Du bør definitivt ikke prøve det hos
store aviser som Aftenposten eller Dagens Næringsliv, det er svært lite
populært. Det kan nok finnes mindre aviser som har en litt mer
avslappet holdning til en slik kopling, men husk at du aldri får noen
garanti.
Oppgi kontaktperson og gi avisen all den hjelpen du kan
Journalisten ønsker kanskje å ringe tilbake for å få flere opplysninger.
Oppgi derfor navn og telefon (gjerne også privat) til en kontaktperson
i din organisasjon, og sørg for at vedkommende er til stede i dagene
etter at du har sendt inn pressemeldingen. Hvis dette er vanskelig, må
du oppgi en alternativ kontaktperson.
106
Vær samarbeidsvillig
Hvis du er så heldig at avisen vil lage en reportasje om saken din, bør
du gi dem all den hjelp du kan! Still opp til fotografering og gjør ditt
beste for at journalisten skal få en god historie. Husk: Jo bedre
oppslaget blir, jo mer fremtredende plass får det i avisen.
For noen år siden skrev jeg en kriminalroman med handlingen lagt til
Hovseter i Oslo. En journalist fra en lokalavis ringte og sa at han
gjerne ville skrive litt om boka – kunne jeg tenke meg å komme opp
på Hovseter for lage et intervju ‘på åstedet’? Jeg dro straks av gårde,
og da jeg kom fram var journalisten i fyr og flamme. «Se,» sa han og
pekte. «Det står en politibil parkert utenfor kjøpesenteret. Still deg
opp ved siden av den, så tar vi et bilde. Redaktøren liker sånt.»
Det gjorde nok redaktøren, ja, for da avisen kom ut neste dag
oppdaget jeg at den lille romanen min hadde fått en helside.
Lag særtrykk
Hvis du får artikkelen på trykk, bør du lage særtrykk som du sender ut
sammen med reklamemateriell og annen korrespondanse. Dette øker
effekten av omtalen.
107
Reklame
Generell målanalyse for reklame
Du skal selge et produkt. Og når jeg sier ‘produkt’, mener jeg ikke
nødvendigvis en tube majones. Det kan like gjerne være et en tjeneste,
en filosofi ... eller deg selv.
Så du bestemmer deg for å skrive et salgsbrev eller en web-annonse.
Eller kanskje du bare vil notere ned noen momenter som et reklamebyrå kan jobbe videre med.
Du vet at teksten er viktig. Blir den god, kan du selge 100 håndmalte
postkasser neste måned – til 500 kroner stykket. Eller du kan dra inn
et oppdrag som holder firmaet ditt i gang det neste halve året.
Ganske skremmende, hva? Slapp av. Vi begynner med målanalysen:
HOVEDMÅL: Leseren skal kjøpe produktet mitt.
Delmål, leseren skal:
• innse at hun har et problem eller behov
• innse at mitt produkt løser problemet
• innse at mitt produkt løser problemet bedre en
konkurrentene
• innse at det er lønnsomt å kjøpe produktet (at fordelene
med å ha produktet mer enn oppveier anskaffelseskostnadene)
• kunne kontakte meg
Men hvordan skal du klare å overbevise kunden? Les videre.
108
Hvordan jeg lærte å overbevise folk
Jeg var på et kurs. Hotellet var en gammel trebygning fra 1800-tallet.
Rommet vi satt i hadde en stor ulempe: Det lå midt mellom
resepsjonen og spisesalen. Mange gjester som skulle fra spisesalen og
ut i resepsjonen valgte å ta snarveien gjennom kursrommet vårt.
Men kurslederen tok situasjonen på strak arm. «Vi tar det som en
arbeidsoppgave,» sa han (det var et skrivekurs). «Lag et skilt som vi
kan henge på døren, og som kan få slutt på denne trafikken.»
Vi lagde mange forslag til skilt som vi testet ut i løpet av dagen:
Vennligst
Kurs
Skal du til
Ingen
ikke forstyrr
pågår
resepsjonen? Gå
gjennom-
rundt
gang

Døra
er låst
For ingen har jo lyst til å stå å røske i en låst dør som en annen tulling.
Der og da lærte jeg noe veldig viktig om skriving: En konkret
opplysning er mye mer overbevisende enn argumenter og
oppfordringer!
(I dette tilfelle var jo den ‘konkrete opplysningen’ en løgn, men den
funket likevel.)
Hvordan kan vi dra nytte av denne lærdommen når vi skriver
reklame? Les videre, så skjønner du.
109
Vær KONKRET, så tror leseren på deg!
Jeg holdt et skrivekurs for selvstendig næringsdrivende. En av
deltakerne var en dame som hadde en antikvitetsbutikk. Hun hadde
laget en annonse hvor det sto

Utvelgelsen av gjenstandene er gjort med stor omhu.
«Dette er bare en påstand,» sa jeg. «Hva betyr det egentlig?».
«Vi har reist en masse,» svarte hun. «Vi har vært på auksjoner i hele
England og plukket med oss det beste vi kunne finne.»
«Flott!» sa jeg. «Da skriver du det!»

Vi har vært på auksjoner over hele England og valgt ut det
aller beste.
Mye mer konkret – mye mer overbevisende.
En annen av deltakerne leide ut reklameplass i et P-hus som lå i
tilknytning til et kjøpesenter. Målgruppen var altså ikke publikum
men annonsører, først og fremst butikkene i senteret. Hans budskap:

Øk omsetningen med en annonse i parkeringshuset.
«Hvordan kan jeg vite at det vil øke omsetningen,» spurte jeg.
«De har forsket på saken,» sa han. «Det viser seg at 55% av
omsetningen i butikksentre er impulskjøp.»
«Er det sant?» Jeg kunne ikke tro det jeg hørte.
110
«Ja visst er det sant. Og hva mer er: Målgruppen vet at det er sant. De
har lest det i avisen. Det sto i Aftenposten i går.»
«Da skriver du det!» sa jeg.

55% av omsetningen i butikksentre er impulskjøp. Med
din egen reklameplass i P-huset påvirker du kunden i rette
øyeblikk.
Universitetsforlaget ga ut en bok om nynazisme. I reklamen sto det:

Boka beskriver forfatterens møte med nynazistiske miljøer
i Norge.
«Hun har kanskje intervjuet noen nynazister, da?» spurte jeg.
«Å nei,» svarte de på Universitetsforlaget. «Hun var kjæreste med en
av dem. Hun bodde sammen med dem i fire måneder».
Så skriver du det!

Forfatteren bodde sammen med en gruppe nynazister i fire
måneder.
Ser du hvordan tekstene får mye mer trøkk når de inneholder konkrete
opplysninger?
111
Unike produkter: Forklar hva produkter ER og GJØR
Har du et unikt produkt, enten det er et dataprogram eller en kantinetjeneste, er alle enige om at reklamen må fokusere på hvilke fordeler
produktet gir kunden.
Det vil si: nesten alle. Jeg er ikke helt enig.
Faren er nemlig at du henfaller til klisjeer: «Spar tid med mitt
produkt». «Tjen mer penger med mitt produkt». «Øk trivselen med
mitt produkt».
Som ungdommen sier: Duh!
Alle som prøver å selge noe påstår at deres produkt sparer tid og
penger. Hvis du vil skille deg ut må teksten din først og fremst fortelle
HVA som gjør produktet ditt unikt og verdifullt. Og det må du fortelle
i aller første setning, ellers er det ingen som gidder å lese setning
nummer to.
For å illustrere – hvilken overskrift tror du har mest appell. Denne:

Med Trådløs bedrift sparer du penger og dine ansatte blir
mer fleksible.
Eller denne:

Med Trådløs Bedrift har hver ansatt kun én telefon –
mobiltelefonen. Og sentralbordet styres fra en bærbar PC.
Kunder er smarte folk. Hvis du kan tilby et telefonsystem som ikke
krever noe fast sentralbord, og hvor samtalene alltid settes direkte
over til riktig person uansett hvor i verden hun befinner seg, så skal du
si nettopp det.
Du behøver ikke engang fortelle at dette sparer tid og penger – det
skjønner leseren av seg selv.
Her er min trestegsteknikk for å selge unike produkter:
112
1. Fortell hvilke spesielle egenskaper produktet ditt har som konkurrentene ikke har.
2. Beskriv, så konkret som mulig, hvordan disse egenskapene
oppleves i hverdagen.
3. Angi hvordan leseren skal gå fram for å kjøpe produktet.
Her er et eksempel på et salgsbrev til veikroer:

E-brikken er et elektronisk kølapp-system. Når gjestene
bestiller maten, får de med seg en liten digital brikke til
bordet. Straks maten er ferdig, kaller personalet på gjesten
via en terminal som gjør at brikken blinker og piper.
Gjestene behøver ikke lenger sitte anspent og lytte etter
om nummeret deres blir ropt opp i skurrende høyttalere.
Det blir stillere i lokalet – kroen din oppleves som en oase
med trivelig og avslappet atmosfære. Samtidig sparer du
ca. et årsverk fordi det blir bedre arbeidsflyt mellom
kjøkken og gjester.
Har du en halvtime? Vi vil gjerne fortelle deg mer om Ebrikken. Kontakt oss, så kommer vi og demonstrerer
systemet. Vi kan love deg positiv og nyttig informasjon
som det absolutt er verdt å ta med seg i din sikkert travle
hverdag.
Det er viktig at du ikke undervurderer leseren, akkurat som jeg ikke
undervurderer deg når jeg skriver denne teksten. Jeg kunne ha servert
deg masse svada om at du må «fange leserens oppmerksomhet» og
«fremheve produktets fordeler».
Men hvorfor skulle jeg det? Dette vet du jo allerede.
113
Produkter som ikke er så unike: Finn en nisje
Hvis du har mange konkurrenter som tilbyr nesten akkurat det samme
som deg, gjelder det å posisjonere produktet ditt. Posisjonering er et
fint ord som rett og slett betyr at du må finne en plass i kundens hode
hvor hun kan plassere produktet – en mental krok hun kan henge det
på.
Hvis jeg sier «Flatpakkede møbler med god design», tenker du
«IKEA». Det er deres posisjon. Sier jeg «Rimelige familiebiler som
aldri må på verksted», tenker du kanskje «Toyota».
Firmaet mitt, KlarTekst, selger skriving. Men det finnes mange
tekstforfattere i Norge, så hvordan skal vi posisjonere oss?
På hjelpsomhet og tilgjengelighet. Vi selger ikke tekst, vi selger
skrivehjelp. Vi er de hjelpsomme tekstforfatterne.

Sliter du med en søknad en presentasjon eller en reklametekst? Er du redd for at den ikke skal bli bra nok?
Hjelpen er bare noen tastetrykk unna. Vi kan skrive
teksten fra grunnen, eller bearbeide utkastet ditt.
Vi sier nesten aldri nei, og må du ha teksten i morgen
bestiller vi en pizza og blir på kontoret til jobben er gjort.
Vi liker ‘umulige’ jobber. Våre kunder er aldri redde for å
ringe oss og si «Du, denne saken blir visst litt større en jeg
trodde».
De vet at den slags tar vi på strak arm.
114
Hvis produktet er nokså alminnelig: Fortell en historie
Det hjelper ikke å skryte av produktet ditt hvis det finnes mange andre
produkter som er nesten like. Da risikerer du at kunden roper «Ja, det
må jeg ha» – før hun løper ut og kjøper hos konkurrenten.
Du må gi kunden noe mer enn argumenter, men hva?
Trend-forskerne sier at vi lever i den gode historiens tidsalder. Fremtidens vinnere er de som kan fortelle. Det stemmer nok, for hvordan
kan det ellers ha seg at et av det mest populære programmene på
amerikansk radio er «A Prairie Home Companion» – hvor hovedinnslaget er en mann som står på en scene, på direkten og uten manus,
og forteller historier fra den oppdiktede norsk-amerikanske byen Lake
Wobegon?
Hvordan kan det ellers ha seg at to av vår tids største kommersielle
suksess-produkter heter Harry Potter og Ringenes Herre. Og da tenker
jeg ikke bare på bøkene og filmene, men alt det andre rundt: spill,
figurer, skriveblokker.
Har du noen gang sett en Cola-reklame hvor de sier: Brusen vår
smaker godt? Selvsagt ikke. Reklamefilmene til Coca Cola forteller
historier. Og historiene handler om lykkelige, aktive unge mennesker
som driver med sitt. Det er livet som smaker godt.
Så kanskje du skulle bruke annonseteksten til å fortelle en historie. En
historie som kunden liker. Som får henne til å utbryte: Ja!! Dette vil
jeg være med på!
Alle produkter har en innebygd historie. Du kan for eksempel fortelle
om hvordan kunden opplever å bruke produktet.
Men for at det skal bli en bra historie, må du ha klart for deg hva du
egentlig selger. Husk:
•
L’oreal selger ikke kremer, de selger ungdom og skjønnhet.
•
BMW selger ikke biler, de selger kjøreglede.
•
Nokia selger ikke mobiltelefoner, de selger status. «Jeg vet at
andre merker er bedre, men jeg må ha en Nokia for den er så kul».
Her er et eksempel til: ColorLine.
115
De har omtrent like fine båter som de andre fergerederiene, og de
seiler til de samme stedene. Så hvordan skiller de seg ut?
Ved å satse på en annen type passasjerer.
De som reiser med ColorLine er interessert i noe mer enn flatfyll,
danseband og klirrende plastposer.
Og hvordan får ColorLine tak i disse menneskene? ved å fortelle
historier som appellerer til dem:

En nydelig dag på Skagen kan for eksempel starte med et
besøk på det pittoreske Skagen Museum, der du etterpå tar
et magedrag frisk luft på Grenen. Et skue der to hav møtes
er ikke hverdagskost for oss nordmenn, og apropos kost:
En bedre middag på Pakkhuset på bryggen er en ideell
måte å avrunde dagen på.
Er det ikke så du får lyst til å reise?
Reklame er kommunikasjon, og historier er en effektiv måte å
kommunisere på. Farlig effektiv. En gruppe eldre norske politikere
med Inge Lønning i spissen har gått ut og kritisert de unge (for det
meste kvinnelige) stortingsrepresentantene fordi de er altfor
personlige når de debatterer. De forteller historier om ting som har
hendt med vanlige folk.
Skulle du hørt sånt!
Finn ut hva som er viktigst FOR LESEREN
Hvis du synes det er vanskelig å finne på en original og fengende
reklametekst, skal du spørre deg selv. Hva er det ved produktet mitt
som vil interessere målgruppen?
Danskebåten skulle rykke inn en annonse i Dagens Næringsliv. Deres
første forslag til overskrift var
116

På Nord-Jylland er klimaet mildt
Selvsagt er det trivelig med et mildt klima, men hva betyr det i praksis
for leseren? Tenk nå! Mildt klima betyr at du kan være mer ute og
drive med typiske sommer-aktiviteter langt utover høsten. Det betyr
for eksempel at

På Nord-Jylland kan du utvide golfsesongen.
Her er noen tekster fra en web-side hvor Asker kommune. informerer
om sine kulturtilbud:
Hammerklaveret gir et mer gjennomsiktig klangbilde, og
tilfører sangene nyanser som er nye for moderne lyttere
Her er målgruppen folk som liker klassisk musikk. De har sikkert hørt
musikken før, men nå får de sjansen til å oppleve den slik den hørtes
ut da komponisten skrev den!
Eller denne:
Jan Erik Volds opplesninger til musikk er særmerket –
mange hevder at de er da diktene hans virkelig kommer til
sin rett
Du liker Jan Erik Vold. Du har sikkert alle diktsamlingene hans
hjemme i bokhylla, og du har hørt ham lese diktene sine mange
ganger. Men har du hørt dem til musikk? Kom og opplev!
Og til slutt tar jeg med denne, som er myntet på familier med små
barn:
117
Alt vi forbinder med Ole Brumm er med i denne lune
forestillingen
Uimotståelig.
Innrømm at produktet ikke er fullkomment
Ærlighet varer lengst, også i reklame.
Hvis produktet ditt er litt kontroversielt eller omstridt, kan du gjerne
innrømme det. Kunden vet det jo allikevel Og hvis produktet har noen
mindre svakheter, gjør det ikke noe om du nevner dem.
Nøkkelordet her er tillit. Hvis du innrømmer noe som kunden straks
skjønner er sant, er det my større sjanse for at hun også ‘kjøper’ resten
av budskapet ditt. «Ja, ja. Disse folkene er i hvert fall ærlige. La oss se
hva mer de har å fortelle».
E-learning is less an educational tool than a training tool.
It does not provide a deep understanding of the subject,
but it is excellent for teaching any kind of step-by-step
procedure.
Plassér ditt viktigste salgsargument i overskriften
Sturla ringte meg. Han har et litt spesielt yrke: Han er filmmusikkkomponist med utdannelse fra USA. Nå hadde han et problem. Han
fikk ikke oppdrag fordi nesten alle som skal lage reklamefilm går i
arkivet og finner en låt fra 70- eller 80-tallet. Nå ville han ha hjelp til å
skrive en tekst som han kunne bruke i en brosjyre og på hjemmesiden
sin.
Vi fant fort ut at vi måtte legge mye arbeid i overskriften. Tenk på det:
Når du får en brosjyre i postkassen, kaster du et blikk på tittelen. Hvis
den ikke fenger deg med én gang, går blekka rett i det runde, grå
arkivskapet.
«Hva er det aller viktigste du vil si?» spurte jeg.
118
Sturla tenkte seg om en god stund. «At hvis du skal lage film, er det
mye bedre med original musikk en arkivmusikk,» sa han til slutt.
«Hvorfor det?»
«Fordi original musikk kan forsterke bildene og budskapet på en mye
bedre måte enn tilfeldig musikk fra arkivet som egentlig er skrevet for
et helt annet formål.»
«Der har du overskriften din,» sa jeg.
Originalkomponert filmmusikk gjør filmen din synlig på
en helt annen måte enn arkivmusikk.
Det gjør ikke noe at overskriften er litt lang – den blir lest allikevel.
Se på ukebladene. De har ofte lange overskrifter. Og ukebladene kan
vi lære mye av – de er nødt til å skrive lettlest.
Et annet eksempel: Jeg kom inn på hjemmesiden til et firma som
driver med betal-TV. Vet du hva som sto øverst? Med uthevet skrift?

Vårt navnebytte reflekterer et mer uavhengig selskap med
en nye eierstruktur, og er et steg i prosessen med å
etablere oss som markedsleder i bransjen.
Hallo! Jeg er ikke interessert i hva dere heter, og jeg gir blaffen i om
dere het noe annet før. Jeg vil vite: Hva kan dere tilby meg? Har dere
et produkt som jeg er interessert i?
Etter mange museklikk fant jeg svaret:

Betal-TV uten faktura: enklere og billigere for kunde og
leverandør
Hvorfor sto ikke dette øverst på startsiden? I overskriften?
119
Profilreklame: å selge bedriften din
Hensikten med profilreklame er ikke å selge et produkt, men å få
leseren til å like deg. Du skal fremstå som så tillitvekkende og
interessant at folk får lyst til å ta kontakt.
For en del år siden jobbet jeg i en større bedrift. De hadde en
markedssjef som var veldig opptatt av profilreklame. Han laget en
mengde flotte annonser og påkostede brosjyrer. Den gangen visste jeg
ikke så mye om markedsføring, så etter hvert ble jeg ganske frustrert,
og til slutt sa jeg til ham: «Jeg skjønner ikke helt hva vi driver med
her. Vi bruker masse penger, men gir det økt salg?»
«Så du vil vite hva som er målet mitt,» svarte han. «Det skal jeg
fortelle deg:»
Vi skal fremstå som så sympatiske at ingen kan være imot
oss – selv om vi skulle gjøre en tabbe.
Selvsagt finnes det mange måter å profilere en bedrift på, fra det
kontroversielle (Diesel) til det folkelige (Rimi), men vi amatører som
fusker i faget bør nok holde oss til det sikre og velprøvde, nemlig de
tre E-ene:
Empati
Erfaring
Entusiasme
Ekstrainnsats
Men det var jo fire! Ja nettopp. Noe av det viktigste når du skal
profilere deg er at du gir folk litt mer enn de forventer!
Av de fire E-ene er nok entusiasmen den viktigste. Hvis du er glad i
jobben din, og klarer å dele denne gleden med kunden, så er det totalt
avvæpnende. Det er den mest effektive form for markedsføring som
finnes!
120
Går det an å formidle disse E-ene gjennom det skrevne ord? Ja, i
høyeste grad. La oss først ta et eksempel fra pressen. Aftenposten
hadde en artikkel om kollektivtrafikken i Oslo-området. Hensikten var
å finne ut hvilke selskaper som hadde best regularitet, færrest innstilte
avganger og så videre.
En av de som kom best ut var et større buss-selskap. Avisen hadde et
intervju med sjefen der, og det var en mann som visste å markedsføre
bedriften sin! Han sa blant annet:
«Vi kan simpelthen ikke godta at folk kommer for sent på
jobben bare fordi en sjåfør er syk [Empati]. Da setter jeg
meg heller bak rattet og kjører selv [Ekstrainnsats]. Jeg
har tross alt 15 års erfaring som sjåfør fra tiden før jeg ble
sjef [Erfaring]. Dessuten er det alltid trivelig å slå av en
part med våre kunder. [Entusiasme]»
Også når du skriver teksten selv, er det mulig å la E-ene skinne
igjennom. Nedenfor er et par eksempler fra en brosjyre jeg laget for
en databedrift. Målgruppen var regnskaps- og revisjonskontorer.
Først empatien. I stedet for å snakke om datasystemer og tekniske
løsninger, viste vi et pent bilde av en av de ansatte med følgende tekst:
Jeg heter Nina Fjeld og er seksjonsleder hos DataOpplegg
AS. Av profesjon er jeg revisor, så jeg vet en del om bruk
av EDB-systemer til regnskap.
Eller sagt med andre ord: Vi er ikke en stor, anonym dataleverandør.
Vi er mennesker, og noen av oss har nøyaktig samme yrkesbakgrunn
som du selv. Vi vet hvordan du har det, for vi har vært der.
Så over til erfaringen. Litt lenger ned i teksten sto det:
121
Vi betjener noen av Norges største og mest utfordrende
IT-kunder, blant annet det sentrale personregisteret, NRK,
Vegdirektoratet og VG.
Denne bedriften hadde altså en mengde førsteklasses referanser, og da
er det klart at vi nevner disse i teksten. Det er betryggende for leseren.
«Er de bra nok for VG, er de bra nok for meg.»
Men hva med den tredje E-en, entusiasmen? Hvordan kan du formidle
den? Et godt utgangspunkt er å bruke ordet «vi» eller «jeg» i teksten,
slik at du blir synlig for leseren. En frilans reklamekonsulent laget en
brosjyre om seg selv. Overskriften lød:
Sammen med meg kan du tjene mer penger.
Holde kostnadene nede.
Og ha det gøy underveis.
Prøv å gi uttrykk for en ekte følelse av entusiasme. Vent til en dag du
er glad og opplagt (ta en ekstra kopp kaffe hvis du må) og kjenn
hvordan begeistringen og engasjementet strømmer gjennom deg mens
du skriver. Da vil leseren kjenne det også.
Vær ærlig! Ikke kopier det andre har skrevet, men prøv å formidle
dine egne følelser.
Og synes du dette høres søkt og useriøst ut, så har jeg bare ett svar:
Det virker! Jeg har markedsført meg selv på den måten i 13 år.
122
Rapporter
Det finnes mange typer rapporter: politi og vektere leverer rapporter
fra tjenesten, barnevernet og andre offentlige etater skriver rapporter
om klienter, arbeidsledere rapporterer om uhell på arbeidsplassen,
prosjektgrupper og konsulenter lager rapporter som skal leses av
politikere eller ledere i næringslivet.
Felles for alle disse rapportene er at de beskriver en hendelse, en
situasjon eller et problem. Denne beskrivelsen skal hjelpe leseren til å
bestemme hva som skal gjøres videre. Noen rapporter foreslår
konkrete løsninger, andre gjør det ikke.
Jeg ville gjerne lære mer om å skrive rapporter, så jeg kjøpte en
lærebok. Den inneholdt blant annet gullkorn av denne typen:
«Forsiden skal inneholde rapportens tittel. Den plasseres sentrert på
arket og skrives med en større font enn resten av teksten. Forsiden
skal også inneholde forfatterens navn og datoen for rapportens
publikasjon samt eventuelle revisjoner.»
Jeg får fnatt av sånne bøker. Snakk om å undervurdere leseren! I
teksten som følger finner du heldigvis ikke denne typen
selvfølgeligheter. I stedet har jeg prøvd å trekke fram en del sider ved
rapport-skriving som du kanskje ikke har tenkt på.
Eller for å sitere en konsulent jeg kjenner:
Det eneste du behøver å vite om å skrive rapporter er at de
vanligvis inneholder to ting:
•
en konklusjon
•
en begrunnelse for konklusjonen
123
Noen ganger skal begrunnelsen komme før konklusjonen
Hovedregelen er at konklusjonen eller anbefalingen skal komme først,
men det er ett unntak: Hvis du har grunn til å tro at leseren vil være
uenig i rapportens konklusjon, kan det lønne seg å gi begrunnelsen
først for å unngå at leseren blir negativt innstilt til rapporten i
utgangspunktet. Når leseren har forstått begrunnelsen, er det større
sjanse for at hun godtar konklusjonen. Eksempel:
•
Som dere vet skal vi sette opp gjerde rundt husene i borettslaget
vårt, for at ikke barna skal løpe ut på gata.
•
Vi har diskutert hva slags gjerde vi skal ha: stakittgjerde eller
nettinggjerde.
•
Stakittgjerder er penest, men har to ulemper: For det første hindrer
de sikten når en bil skal svinge ut på veien fra en innkjørsel. For
det andre er de lette å klatre over.
•
Nettinggjerder er ikke like pene, men har en rekke fordeler. De er
vedlikeholdsfrie, de er vanskelige å klatre over og bilister som
skal ut på veien kan se tvers igjennom dem. De er også billigere
enn stakittgjerder.
•
Vi har sjekket alle barnehager i kommunen. Samtlige har nettinggjerde.
•
Vi har også spurt kommunen, og de sier at det er et krav at alle
skoler og barnehager skal gjerdes inn med nettinggjerde.
•
Vi er klar over at stakittgjerder hadde sett penere ut, men av
sikkerhetsmessige og økonomiske grunner anbefaler vi likevel
nettinggjerde for vårt borettslag.
Ser du poenget? Hvis du hadde begynt rapporten med konklusjonen
«Nettinggjerde er best», ville alle tilhengere av stakittgjerde blitt
fiendtlig innstilt til rapporten – før de hadde lest den.
124
Men det vanligste er at konklusjonen kommer først
Konklusjonen eller anbefalingen leses av de som bestemmer. Dette er
travle mennesker, og det må du ta hensyn til. Plassér derfor konklusjonen først i rapporten, og gjør den så kortfattet som mulig. Samtidig
må du passe på at konklusjonen gir et helt riktig bilde av innholdet.
Mange folk i høye stillinger leser faktisk bare konklusjonen. Det er
derfor de kaller den «executive summary» på engelsk.
Men hvordan kan du koke ned en stor rapport til noen få ord? Jo, du
bruker noe som heter «10-sekunders»-knepet. Det virker slik:
Tenk deg at du støter på sjefen din i heisen og hun sier: «Du, jeg får
ikke tid til å lese den rapporten. Hva står det i den?»
Nå har du 10 sekunder på deg til å gi sjefen rapportens konklusjon.
Hva sier du? Tenk ut hva du ville sagt, og skriv det ned. Verre er det
ikke.
Her er et eksempel. Noen politikere hevdet at politiet opptrer
diskriminerende når de stopper og kontrollerer folk på gata.
Politikerne ønsket derfor at alle slike kontroller skulle dokumenteres,
og at den som blir kontrollert skulle få en kvittering.
Politidirektoratet vurderte saken og skrev en rapport. Den ble på 71
sider:
125
Jeg leste rapporten og brukte «10-sekunders»-knepet. Her er
resultatet:
Det eneste stedet de har erfaring med en slik registreringsordning er i Storbritannia. Her har de forsket mye på
ordningen, men etter ti år er det allikevel ikke
dokumentert at politiet opptrer diskriminerende. Alt
papirarbeidet har også ført til at politiet har trukket seg
tilbake fra kontakt med publikum, noe som faktisk har
minsket tilliten til politiet. Vi tror derfor en slik ordning
vil virke mot sin hensikt, og foreslår i stedet andre tiltak
som enklere rutiner for klaging, god tilbakemelding til
klageren, at politiet bærer synlig tjenestenummer og at
flest mulig erfarne politifolk er med i ordenstjenesten.
Og denne sammenfatningen forteller faktisk nøyaktig hva som står i
rapporten. En travelt opptatt politiker behøver ikke lese resten.
126
Rapporter på nettet
Mange organisasjoner distribuerer rapporter over sine private
intranett. Da er det lurt å legge en lenke til rapporten allerede på
startsiden, slik at flest mulig får vite om den. Lenken kan for eksempel
ligge der en ukes tid.
Lenken bør inneholde noe tekst, slik at leseren skjønner hva det dreier
seg om. Men det er nok ikke lurt å legge hele rapportens konklusjon
på startsiden – det blir for mange ord. I stedet lager du en fengende
overskrift og noen få linjers tekst som presenterer problemstillingen:
Under halvparten av sedlene som er i omløp i Norge
kan forklares
Norsk kriminalitet gir gjerningsmennene et utbytte på flere
milliarder årlig. Skattedirektoratet har anslått den illegale
økonomien til rundt ti prosent av bruttonasjonalproduktet,
det vil si ca. 140 milliarder.
Les mer
Lenken tar leseren til en web-side som gir rapportens konklusjon.
Derfra kan leseren så laste ned hele rapporten hvis hun vil.
Begrunnelsen: rapportens hoved-del
Etter at du har gitt konklusjonen, bruker du resten av rapporten på å
fortelle hvordan du er kommet fram til nettopp dette resultatet.
Denne begrunnelsen leses av de som er spesielt interessert, og det kan
være mange. Hvis det for eksempel dreier seg om en bedrift som har
bestilt en teknisk rapport, vil begrunnelsen bli lest av bedriftens
tekniske eksperter, som først og fremst ønsker å finne ut om
anbefalingen holder vann. Er den teknisk gjennomførbar? Er den best
av alle tenkelige alternativer? Hvor stor blir belastningen på bedriften
når det gjelder opplæring, omlegging av rutiner og uro i
organisasjonen?
Vær klar over at disse ekspertene ofte er skeptiske til ‘dette nye’ fordi
det truer deres posisjon. De vil helst løse problemene selv, uten
innblanding utenfra.
127
Det kan være en utfordring å overvinne slik motstand i kundens egen
organisasjon. Prøv å få ekspertene over på din side, for eksempel ved
å forsikre dem om at de slett ikke vil bli arbeidsledige, men i stedet få
nye (og mer interessante) arbeidsoppgaver.
Er rapporten svært teknisk, bør du vurdere å plassere en del av
detaljene i et vedlegg for ikke å bryte flyten i fremstillingen.
Rapporten får da en tredelt struktur:
Og selvsagt er det viktig at du skriver slik at leseren så fort som mulig
danner seg et riktig bilde av det du beskriver eller foreslår. Derfor skal
du ikke pøse på med overflødige ord:
I mange tilfeller begås datakriminalitet av ungdom. Dette
gjør det naturlig å vurdere om det kan iverksettes tiltak
rettet inn mot denne aldersgruppen. For å få et grunnlag
for å vurdere hvilke forebyggende tiltak som kan være
hensiktsmessige, er det nødvendige å skaffe nærmere opplysninger om ungdommenes datavaner og holdninger.
Kom heller rett til poenget med én gang:
For å forebygge datakriminalitet blant ungdom, må vi vite
mer om deres datavaner og holdninger.
128
Spesielt om konsulentrapporter
Rapportskriving er spesielt viktig hvis du jobber i et konsulentfirma.
Rapporten er firmaets produkt – det er den kunden betaler for.
Nedenfor finner du en detaljert målanalyse for en konsulentrapport.
Jeg har laget den i samarbeid med et av Norges mest fremgangsrike
konsulentfirmaer innen databransjen, så den inneholder mye
‘snadder’. Bruk den som en sjekk-liste neste gang du skal skrive en
konsulentrapport eller et tilbud, så er du sikker på at du får med alt.
Hovedmål: Kunden skal innse hvilke konkrete problemer
hun har, og hvordan de kan løses.
Delmål, kunden skal:
• innse hvor problemene ligger
• vite hvilke løsninger vi anbefaler, og forstå hvorfor
• kjenne kost/nytteverdien av de ulike løsningene
• vurdere lønnsomhet/sikkerhet (dvs. kunne velge den
løsningen som gir mest fordelaktig forhold mellom de to)
• kunne prioritere de ulike del-løsningene
• innse hvilke konsekvenser (internt og eksternt) de
ulike løsningene medfører, spesielt innen kundens
egen organisasjon
• innse hvilke konkrete krav løsningen stiller til
organisasjonen når det gjelder kompetanseoppbygging,
deltakelse og kritisk suksess-faktor
• innse at hun må bidra med input/penger/ engasjement
for å komme videre (partnerskap)
• vite hva hun risikerer ved ikke å ta hensyn til våre
anbefalinger
• innse at hun ikke kan iverksette løsningen uten vår
hjelp
• innse at vi også kan hjelpe med andre problemer som
du avdekker under dette prosjektet (mersalg)
129
Husk at det alltid dreier seg om verdiskapning hos kunden. Selvsagt
vil kunden gjerne ha denne verdiskapningen, men hun er også opptatt
av prisen. Når hun leser rapporten, vil hun alltid spørre seg:
Vil den foreslåtte løsningen tilføre min organisasjon så
mye verdiskapning at det er verd kostnadene?
Sørg for at hun får svar på dette spørsmålet.
130
Instrukser og brukerhåndbøker
Jeg har valgt å slå sammen instrukser, bruksanvisninger og brukerhåndbøker i ett kapittel, fordi prinsippene er akkurat de samme. Det
som står her gjelder altså både for deg som skal skrive en veiledning
for en ny administrativ rutine – og for deg som skal skrive en
brukerhåndbok for et dataprogram.
En instruks skal være oppgaverettet!
Har du noen gang opplevd dette? Du har kjøpt noe nytt – en videospiller, en vaskemaskin eller et dataprogram. Du setter deg ned med
bruksanvisningen. Du forsøker å lese den. Etter fem minutter legger
du den bort og begynner i stedet å prøve deg fram. Når du har funnet
ut hvordan du skal bruke apparatet, skriver du så din egen
bruksanvisning – seks-sju punkter som forteller deg det du behøver å
vite.
Det finnes veldig mange dårlige bruksanvisninger. Grunnen er at de
som skriver dem som oftest tar utgangspunkt i produktet de skal
beskrive, i stedet for å konsentrere seg om de oppgavene leseren skal
løse. De tenker altså ikke målanalyse.
Hvis du for eksempel kjøper et dataprogram for økonomi, vil
innholdsfortegnelsen ofte se ut som spalten til venstre nedenfor. Her
har forfatteren rett og slett beskrevet programmet, men det blir du jo
ikke så veldig klok av. Det riktige er selvsagt å fortelle hvordan
programmet kan hjelpe deg med å løse de oppgavene du har, som i
spalten til høyre.

Generell informasjon
Menysystemets oppbygning
Innstillinger
Kunde-skjermbildet
Lager-skjermbildet
Ordre-skjermbildet
Faktura-skjermbildet
Rapporter

Før du begynner
Registrere kunder
Registrere varer på lageret
Registrere en ordre
Skrive en plukkliste
Skrive pakkseddel
Skrive faktura
Føre regnskap
131
Først HVA som skal gjøres, deretter HVORDAN det gjøres
Dette er et veldig enkelt knep som har spart meg for mye stress når jeg
skriver instrukser. I USA sier de
«First, tell’em what you’re gonna tell’em. And then
tell’em».
I praksis betyr det at hvert kapittel i instruksen din skal ha en liten
innledning hvor du forklarer hva som er hensikten med akkurat denne
forklaringen. Sett det hele inn i en større sammenheng slik at leseren
skjønner vitsen. Deretter kan du fortelle (i korte nummererte punkter)
nøyaktig hva leseren skal gjøre. Det kan for eksempel se slik ut:
Hensikten med denne instruksen er at vi skal holde
oversikt over vikarer og gjester. Dette gjøres på et felles
Excel-skjema som brukes av såvel ekspedisjon som
personalkonsulent og områdeleder.
1. Ved ankomst skal gjesten melde seg i ekspedisjonen.
2. Ekspedisjonen åpner Excel-skjemaet og fyller ut feltet
Periode.
3. Så snakker gjesten med personalkonsulenten som gir
henne adgangskort og fyller ut feltet Kort.
4. Gjesten går så til områdeleder som utleverer nøkler og
fyller ut feltet Nøkler.
Eller for å ta noe litt mer teknisk:
Registrere kjøretøy
Det er viktig at du er nøye med å registrere opplysninger
om alle biler i vognparken. Bilens dimensjon kan for
eksempel ha betydning når programmet skal velge den
beste ruten (akseltrykk, brohøyde).
1. Klikk på Kjøretøy-knappen.
2. Du ser kortet Sertifisering. Fyll ut feltene slik:
132
Del opp instruksene i korte, nummerert punkter
Hvorfor skal punktene være korte? Tenk på hvordan leseren bruker en
instruks. Hun leser punkt 1. Så gjør hun det som står i punkt 1. Så
lesere hun punkt 2 osv.
Da er det viktig at hvert punkt er så kort at hun klarer å huske det uten
å måtte gå tilbake til instruksen og lese en gang til.
Og hvorfor skal punktene ha nummer? Jo, tallene er at signal til
leseren om at dette skal gjøres i en bestemt rekkefølge. Dessuten blir
det letter å referere til et punkt («Se punkt 3»).
Derfor skriver du ikke

Velg Linjerabatt fra listen Rabatt-type i feltet
Rabattmatrise nederst til høyre på skjermen og skriv inn
rabattprosenten i feltet Prosent.
Dette blir altfor mye informasjon på én gang for en stresset leser. I
stedet gjør du det slik:

1. Finn feltet Rabattmatrise nederst til høyre på skjermen.
2. Fra listen Rabatt-type velger du Linjerabatt.
3. I feltet Prosent skriver du rabattprosenten (f.eks. 10%).
Legg også merke til knepet med å uthevet nøkkelordene med halvfet
skrift. Det er en fin hjelp for travle lesere som skummer raskt gjennom
instruksen. Når jeg skriver brukerhåndbøker, bruker jeg halvfet på alle
menyer, knapper, felter og lignende som leseren skal manipulere.
Samtidig passer jeg på at jeg ikke bruker halvfet til noe annet. Det
gjelder å være konsekvent.
133
Et eksempel til:

Skaff bekreftelse fra nærmeste foresatte og kontakt
sekretariatet slik at de kan sende en autorisasjon for å
motta adgangskortet. Adgangskortet skaffes ved å oppsøke
Akademika på Blindern. Kort med bildet blir laget og
utstedt der. Ta med gyldig legitimasjon.
Her hadde leseren sikkert klart å finne ut av det, men det blir mye
bedre hvis du skriver:

1. Skaff bekreftelse fra nærmeste foresatte.
2. Kontakt sekretariatet og si at du trenger adgangskort.
3. Vent én dag, og oppsøk så Akademika på Blindern for
å få utlevert kortet. Husk legitimasjon.
Bruk imperativ eller presens når du skriver instrukser
Ikke skriv:

Når ‘Klient’-vinduet vises på skjermen, registreres
klienten.
Her kan leseren lett misforstå og tro at klienten blir registrert
automatisk. Da er det bedre å bruke imperativ. Det er et signal til
leseren om at dette er noe hun skal gjøre:
134

1.
Vent til du ser ‘Klient’-vinduet på skjermen.
2.
Registrer klienten.
Noen synes at den norske imperativ-formen kan være litt tung, spesielt
i sammensatte setninger. Da kan presens være et alternativ. I stedet for

Fra Fil-menyen velg Åpne.
kan du skrive

Fra Fil-menyen velger du Åpne.
Selv bruker jeg begge disse formene om hverandre, og jeg har aldri
fått noen negative reaksjoner på det. Den norske imperativ-formen er
litt kort og sær. Hva er imperativ av å plystre?
Presens bruker du også når det er flere ulike personer som skal utføre
instruksene – altså når du snakker til mer en én leser:

Behandling av fakturaer
1.
Sekretariatet sende fakturaen til riktig avdeling.
2.
Avdelingen sender fakturaen videre til kjøper.
3.
Kjøper tar kopi av fakturaen hvis det er nødvendig av
hensyn til garantien.
4.
Kjøper attesterer så fakturaen med stempel, dato og
signatur – og sender den til økonomikonsulenten.
5.
Økonomikonsulenten registrerer fakturaen i
regnskapssystemet.
135
I bruksanvisninger skal du IKKE skrive variert
Jeg er tilhenger av et variert språk, men ikke i bruksanvisninger – der
er det viktigere å være konsekvent.
Ikke kall det ‘skjerm’ i første setning og ‘monitor’ i neste. Leseren vil
kanskje tro at du mener to forskjellige ting.
Og ikke bland sammen formuleringer som «legg inn opplysningene»,
«tast inn opplysningene» og «skriv inn opplysningene». Leseren vil
tro at fordi du bruker forskjellige ord, skal det også gjøres på ulike
måter. Velg det uttrykket som er mest konkret og minst tvetydig og
hold deg til det. Jeg foretrekker «Skriv inn...».
Én kildefil – tre versjoner
Instrukser distribueres ofte gjennom forskjellige kanaler, derfor må du
kanskje produsere samme instruks i ulike formater:
•
som Word-fil for utskrift
•
som PDF-fil for distribusjon over nettet
•
som hjelp-fil (hvis instruksen gjelder et dataprogram)
Word-filen og PDF-filen bør ha forskjellig layout fordi PDF-filen ofte
leses rett fra skjermen. PDF-filen bør derfor ha en enkel font (for
eksempel Arial) og lite tekst pr. side:
136
Samtidig er det viktig at du bare har én kildefil, slik at når du skal
oppdatere teksten behøver du bare gjøre det ett sted. Jeg pleier å løse
dette ved å lage to dokumentmaler: én for utskrift og én for skjermen.
Hjelp-filen lager jeg med RoboHelp. Når jeg har rettet noe i kildefilen,
laster jeg bare den nye teksten inn i RoboHelp-programmet og
kompilerer på nytt.
137
Skjønnlitteratur
Vet du hva fortellerglede er? Har du en historie inni deg, som du
kunne tenke deg å dele med andre? Eller kanskje bare begynnelsen på
en historie?
Hvis du kan svare ja på ett av disse spørsmålene, så er mitt råd: Sett i
gang og skriv! Kanskje får du aldri utgitt mesterverket, men det er
faktisk ikke det viktigste. Du vil nemlig oppdage at selve skrivingen
er en utrolig morsom og berikende opplevelse. Du begynner å
observere verden rundt deg på en ny måte, og du finner ut en masse
om deg selv som du ikke visste fra før.
Her skal du få noen råd om å skrive skjønnlitteratur.
En god forfatter er EKTE og ÆRLIG
Skriv enkelt og direkte. Basér det du skriver på dine egne opplevelser,
drømmer og tanker.
Unngå for en hver pris å kopiere ting du har lest eller sett på film. Den
kontroversielle skuespillerinnen og produsenten Roseanne Barr
sparket en gang en forfatter fra TV-serien sin. «Han skrev ikke om
livet,» forklarte hun. «Han skrev om andre TV-serier han hadde sett!».
Skriv med kjertlene! Kjenn det du skriver. Da vil leseren kjenne det
også. Teksten består ikke bare av ord. Den har også en mystisk
følelsesmessig komponent som vi ikke helt forstår. Det virker som om
forfatterens følelser på en uforklarlig måtte oppmagasineres i
setningene og frigjøres under lesingen. Får du et brev fra en venn som
er nyforelsket og overlykkelig, kan du føle hvordan gleden stråler opp
fra papiret. Og leser du et avisinnlegg fra en eldre kvinne som klager
over utviklingen i samfunnet, er det ikke vanskelig å fornemme
hennes angst og frustrasjon mellom linjene.
138
En god forfatter leser mye
Woody Allen sier i en av sine filmer: «Det går ikke an å lære folk å
skrive. Men du kan lære dem å lese. Du kan anbefale gode bøker, og
håpe at de skal få inspirasjon til å prestere noe bra selv.»
‘Inspirasjon’ er et flyktig og vanskelig begrep, men la oss prøve å
konkretisere det litt. Jeg tror at den inspirasjonen du får når du leser
god litteratur består av to komponenter:
1. Du får lyst til å skrive selv.
Tenk tilbake til da du var liten. Når noen hadde lest en god bok
for deg, eller du hadde vært på kino med mamma og pappa, satte
du deg ikke ofte ned for å tegne etterpå? Følte du ikke en intens
trang til å gjenskape det fine du hadde opplevd?
Den samme kreative adrenalinstrømmen kan du få som voksen
gjennom god litteratur eller annen kunst.
2. Du innser hvilke muligheter språket gir deg.
Selvsagt skal du ikke studere Hamsun for å kopiere ham – det
klarer du ikke likevel. Men når du leser en god bok ‘med
forfatterbriller’ oppdager du hvilket fantastisk fleksibelt verktøy
språket er. Du innser at valgmulighetene er nesten ubegrensede –
en setning kan skrives på hundre ulike måter. Får du ikke lyst til å
prøve noen av dem?
Ikke begrens lesingen til «De Store Mesterne». Enhver forfatter som
behersker sitt håndverk kan ha ting å lære fra seg.
139
Skrivestil? Glem det!
Ikke prøv å skrive i noen bestemt ‘stil’. Det blir bare påtatt og kunstig.
Konsentrer deg om å fortelle historien din på en dønn oppriktig måte,
så kommer stilen av seg selv – den ekte stilen som er din og ingen
annens.
Langt bak i hodet mitt ligger et vakkert sitat jeg hørte en gang. Jeg
husker ikke hvem som sa det, og jeg er ikke en gang sikker på om jeg
gjengir det helt riktig, men det var omtrent slik:
«Når vi oppdager en naturlig og ekte skrivestil, blir vi
alltid henrykt. For vi trodde vi skulle møte en forfatter, og
fant et menneske.»
«Det var en mørk og stormfull natt ... »
Unngå klisjeer, forlagene hater dem som pesten ... oops ... jeg mener:
Forlagene hater dem verre en restskatt.
Prøv å finne på noen originale bilder som kan få leseren til å se
tingene på en ny og uventet måte. Ikke skriv
Ryktet spredte seg som ild i tørt gress.
I stedet kan du skrive ... ja, hva skal du egentlig skrive? Det kommer
selvsagt an på språket og stemningen i teksten. Har du en nøktern og
knapp stil, kan du rett og slett si:
Ryktet spredte seg fort.
Og bruker du et mer friskt og blomstrende språk, kan du jo prøve med:
Ryktet spredte seg som influensa i en barnehage.
140
Gå ut i verden og finn ut hvordan tingene egentlig er. Skal du beskrive
et regnvær, så ikke henfall til lettvinte formuleringer av typen «Regnet
trommet mot ruten». Vent til neste gang det kommer en kraftig skur,
og skriv så ned hvordan uværet virkelig høres, kjennes og lukter.
En god forfatter observerer. Hun merker seg detaljer, for hun vet at
det er detaljene som avgjør om historien skal bli troverdig. Det er de
små tingene som får leseren til å utbryte «Ja, akkurat sånn er det!»
En forfatter som for eksempel Anne Holt skriver ikke «Trikken
skranglet nedover gata». Hun skriver
Trikken duvet og summet seg gjennom bygatene på
moderne trikkers vis.
Hun har reist med trikken. Hun vet hvordan det kjennes.
Forfattere som henfaller til klisjeer i stedet for å beskrive
virkeligheten, blir raskt avslørt. Hva skal vi for eksempel si om den
unge kvinnen i ukebladromanen som «våknet etter en søvnløs natt»?
Eller idrettsmannen i en ungdomsroman som «ristet tankefullt på
hodet mens han løp». Har du prøvd å riste tankefullt på hodet mens du
løper? Det faller ikke akkurat naturlig!
Den gode historiens sju elementer
Her er en sjekkliste som profesjonelle forfattere ofte bruker. Ikke føl
deg bundet av den, bruk den kun som et hjelpemiddel:
Element 1: Hovedpersonen
Det er helt avgjørende at leseren identifiserer seg med bokas
hovedperson. Helten må altså være så sympatisk eller interessant at
leseren blir interessert i ham. Det finnes ingen fasit på hvordan du skal
klare dette, men et godt råd skal du få:
Sørg for at hovedpersonen er følelsesmessig engasjert i det
som skjer.
141
Husk at historiens dramatikk ikke først og fremst ligger i den ytre
handlingen, men i måten hovedpersonen reagerer på. Skjer det noe
trist, så vis at han kan gråte. Opplever han noe virkelig nifst, så la ham
tisse i buksa.
Element 2: Handlingens kjerne
Nesten alle historier er variasjoner over følgende tema:
Hovedpersonens identitet er truet.
Trusselen kan komme fra mange hold: Lånehaiene vil drepe ham.
Politiet er etter ham. Landet hans blir invadert av fiender. Han får en
alvorlig sykdom. Han har oppdaget at kona er utro. Kona har oppdaget
at han er utro.
Trusselen, og måten hovedpersonen takler den på, er bokas handling.
Element 3: Konfrontasjoner
For å redde seg, må hovedpersonen måle krefter med én eller flere
motstandere: En gal morder, rettsvesenet, naturkreftene eller mørke
makter i hans eget sinn. Dette skjer gjennom en serie konfrontasjoner,
som er bokas dramatiske høydepunkter.
Element 4: Stigning
Ettersom handlingen skrider fram er det veldig viktig at hovedpersonens situasjon blir verre og verre, samtidig som hans muligheter
til å redde seg stadig innsnevres. Da vil leseren sluke side etter side,
ivrig etter å finne ut hvordan i all verden dette skal gå.
Element 5: Hovedpersonens kritiske valg
Før eller siden kommer hovedpersonen til et punkt hvor han må foreta
et valg for å redde seg. Jo mer smertefullt og dramatisk valget er, jo
bedre blir historien. Ibsens Nora måtte velge mellom familien og sin
egen identitet.
142
Element 6: Den overraskende slutten
Handlingens klimaks bør være både logisk og totalt uventet, slik at
leseren utbryter: «Ja selvsagt, slik måtte det gå. Hvorfor skjønte jeg
ikke det?». Å skrive en slik slutt er ikke så vanskelig som du tror. I
neste kapittel lærer du knepet.
Element 7: Lærdommen
Så er historien over, og hovedpersonen har løst sitt problem – eller
kanskje han ikke har løst det. Men i alle fall har han lært noe av det
som har skjedd. Han har funnet ut ting om seg selv, og om hva som er
viktig i livet. Og leseren, som har fulgt hovedpersonen i tykt og tynt
og identifisert seg med ham, har også lært noe.
«Selvsagt! At jeg ikke skjønte det!»
Å skrive en overraskende slutt er lett. Litt vanskeligere er det å skrive
en overraskende slutt som også virker logisk og uunngåelig. Du kan
ikke plutselig trekke en kanin opp av hatten på siste side og vente at
leseren skal godta det. I stedet må du plante løsningens kjerne tidlig i
handlingen. Du må antyde løsningen, men du må gjøre det på en slik
måte at leseren ikke merker noe.
Knepet er å avlede leserens oppmerksomhet. Her er et eksempel som
jeg tenkte ut på ti minutter. Du får unnskylde at det ble litt banalt:
La oss si at vi skal skrive en spenningsroman. Da lønner det seg å
begynne med slutten. Morderen har trengt seg inn i heltinnens
leilighet, men hun redder livet ved å skyte ham med en pistol hun
overraskende drar fram fra skuldervesken.
Dette er en elendig slutt. Hvor kom pistolen fra? Heltinnen er
førskolelærer, og de går vanligvis ikke med skyter (får vi håpe).
Altså må vi forandre litt. Heltinnen er ikke førskolelærer men privat
etterforsker i en storby. Da er det naturlig at hun er bevæpnet når hun
beveger seg rundt i gatejungelen.
Men det fungerer jo heller ikke. Hvis hun har våpen og atpåtil kan
bruke det, blir det jo ikke så veldig spennende. Hun er aldri i virkelig
fare, hun kan plaffe ned skurken når som helst.
143
Ser du problemet? Vi må få plassert våpenet i vesken mens leseren
‘ser på’. Men vi kan ikke bare la heltinnen gå inn i en våpenbutikk og
si «En pistol, takk». Da vil leseren straks skjønne at vi har en
baktanke.
Så la oss prøve dette: Heltinnen (hun er nå igjen førskolelærer) har en
voksen sønn som bor hjemme. En dag hun gjør rent på rommet hans
finner hun en pistol. I det samme hører hun at sønnen kommer hjem.
Forfjamset og sjokkert dytter hun pistolen ned i vesken. Sønnen
oppdager at våpenet er borte. Han blir rasende og stormer på dør, og
dette fører til en rekke dramatiske hendelser.
Nå har vi klart å lure leseren trill rundt, vel å merke hvis vi har
håndtert skrivingen riktig. På dette tidspunkt tror nemlig den stakkars
leseren at pistolens rolle i historien er å utløse krangelen mellom mor
og sønn. At vi har andre baktanker er det ingen som tenker på.
Nå som du kjenner trikset, kan du lett legge inn overraskelser i
handlingen uten at leseren protesterer (og ikke bare i slutten av boka).
Min erfaring er at en leser godtar det utroligste bare du klarer å lure
det inn i teksten på forhånd.
La oss ta et eksempel til:
John Cleese fortalte i et intervju hvordan han gikk fram da han skrev
TV-serien «Hotell i særklasse». Han nevnte spesielt episoden hvor
Basil har vunnet penger på hesteveddeløp og gjemmer dem unna for at
ikke kona skal få tak dem. Kelneren Manuel er med på komplottet, og
Basil sier til ham:
«Remember if my wife asks about the money, you know nothing!»
«I know naaathing,» gjentar Manuel, men så protesterer han: «I know
something. I learn. I get better.»
Og vi som ser på humrer og ler. Vi tror dette er en vits om Manuels
dårlige engelsk-kunnskaper. Vi skjønner ikke at forfatteren er i ferd
med å legge grunnlaget for episodens hylende morsomme avslutning.
I de neste 15 minuttene inntreffer masse forviklinger. Pengene
forsvinner, men dukker til slutt opp igjen. Nå er det imidlertid en av
hotellets gjester som gjør krav på dem.
144
«Nei,» roper Basil. «Det er mine penger.» Han snur seg desperat mot
Manuel: «Ikke sant, fortell dem at det er jeg som eier pengene.»
Og Manuel kremter, strammer seg opp og avsier stolt sin replikk: «I
know naaathing!»
Dette er godt skrivehåndverk!
Fabulering: Fra Science fiction via tegneserier til dataspill
Hittil har vi diskutert realistisk litteratur – historier som handler om
mer eller mindre normale mennesker i omgivelser som leseren kjenner
igjen.
Nå skal vi se på en annen type fortellinger – de som ikke nøyer seg
med å gjenspeile virkeligheten, men som i tillegg forvrenger den eller
utvider den. Jeg snakker om den fantastiske litteraturen eller fabelen. I
denne genren finner vi satire, science fiction, fantasy, tegneserier,
eventyrspill for PC og mye annet rart.
Å skrive slike historier krever en spesiell legning, derfor må du
gjennom en test før du kan gå videre. Les teksten nedenfor:
Jorden ble truffet av en komet, og alt liv ble utryddet. Det
fantes ikke lenger mennesker, dyr eller planter.
Bare én mann hadde overlevd. Han satt alene i huset sitt.
Det banket på døra ...
Synes du dette høres spennende ut? Føler du at du bare må få vite
hvem (eller hva) som banket på døren? Da kan du lese videre..
Du er der fortsatt? Bra!
Å skrive en fantastisk historie ligner litt på å skrive en kriminalroman.
På samme måte som krim-leserne forventer et mord, krever fabelleserne en original ide. De forlanger rett og slett at du drar noe
overraskende eller eksotisk opp av hatten.
145
I en fantastisk historie er det IDEEN som er
hovedpersonen!
Selvsagt er det best om du kan finne på noe helt av deg selv, men hvis
du har litt problemer i starten skal du få noen springbrett på de neste
sidene.
Fantasi-idéspore 1: Spør deg selv. «Hva om ... ?»
Du kan få utrolig mange gode ideer ved å stille deg selv spørsmål av
typen:
A. Hva om tyskerne hadde vunnet 2. verdenskrig?
B. Hva om muslimske innvandrere overtok styringen i deler av Oslo?
C. Hva om det populære omreisende sirkuset i virkeligheten var noe
helt annet enn det ga seg ut for?
D. Hva om radioaktivt nedfall langsomt og gradvis spredte seg over
hele jordkloden?
E. Hva om Døden ikke var en skummel kappekledd mann med ljå,
men en søt pike i sexy klær, som atpåtil var utstyrt med både
varme og humor?
F. Eller, i den andre enden av livssyklusen: Hva om alle verdens
fostre bestemte seg for ikke å bli født før vi hadde fått mer orden
på tingene her ute, slik at kvinnene ble gående gravide i både 12
og 15 måneder?
Alle disse ideene er brukt før, men du kan sikkert finne på noen nye.
Din eneste begrensning er fantasien. Sett i gang!
Fantasi-idéspore 2: Snu tingene på hodet
Som forfatter står du helt fritt. Du kan for eksempel si til deg selv: Nå
skal jeg lage en «stikk motsatt»-historie, hvor skurken er helt og
helten er skurk. Og for å gjøre det hele enda mer interessant, begynner
jeg med slutten og forteller historien baklengs.
146
Dette knepet er spesielt nyttig når du skal skrive satire eller samfunnskritikk. Jeg leste en gang en novelle hvor alt var bakvendt Hver
morgen dro avisbudene rundt og samlet inn avisene. Så buntet de dem
sammen i store bunker og sendte dem til trykkeriet. Her ble papiret
kjørt gjennom svære maskiner som fjernet trykksverten. De blanke
arkene ble fraktet videre til papirfabrikken, hvor de ble kokt til masse
og limt sammen til store tømmerstokker. Til slutt ble stokkene kjørt ut
i skogen og plassert på rot, slik at de ble flotte, staselige trær. På den
måten klarte man å lage mange tusen mål ny skog hver dag. Skog som
ga oksygen og skygge og ly for fuglene.
Og forfatterens poeng var klart som en fjellbekk: Hvilken verden er
mest fornuftig, den omvendte eller vår egen?
Fantasi-idéspore 3: Hold opp et speil for leseren
De beste fablene er de som har noe å si om dagens samfunn. Selv om
handlingen foregår i fremtiden, i et eventyrland eller i en fjern
galakse, er det nemlig alltid mennesker du skriver om. Dine lesere er
jo mennesker, og menneskelige reaksjoner er det eneste de kjenner.
Derfor må historien ha et ankerfeste i vår egen virkelighet, ellers blir
det hele for fremmedartet til at noen gidder å engasjere seg.
I TV-serien «Star Trek» blir vi kjent med planeten Klingon.
Innbyggerne er en røff og brutal gjeng krigere. De drikker, slåss og
har bordmanerer som ligner grisen. Men de har også positive trekk.
De har en høyt utviklet (om enn aggressiv) kultur, de er smarte,
modige og glimrende strateger. Og de er kløppere i all slags jakt og
kampsport. Med andre ord: Klingons menn (og kvinner!) representerer
menneskehetens maskuline trekk i rendyrket form.
Den slags blir det gode historier av. Hva skjer for eksempel når
Klingon-kulturen kolliderer med jordboernes humanistiske idealer?
En av seriens episoder handler om et isolert lite samfunn hvor noen
Klingon-ungdommer lever i fred og harmoni sammen med folk fra
andre raser. Helten i historien er en voksen Klingon-mann som
ankommer utenfra og blir sjokkert over det han ser. «Dette er ikke noe
liv for dere,» sier han til ungdommene. «Vi er ikke pasifister, men
krigere og jegere. Vi har det i blodet.» Inspirert av disse ordene gjør
ungdommene opprør. Idyllen er brutt for alltid. Moral: Det er
viktigere å være seg selv enn å være snill og veltilpasset. Et innlegg i
våre dagers mannskultur-debatt?
147
Om du er enig eller uenig i denne konklusjonen spiller ingen rolle (jeg
er ikke nødvendigvis enig). Hovedsaken er at slike historier setter i
gang tankene dine! Får du ikke lyst til å skrive noe lignende – gjerne
med motsatt fortegn?
Fantasi-idéspore 4: Skriv om vanlige ting – men overdriv
grovt
Her er en oppskrift på god satire:
1. Beskriv en situasjon som leseren kjenner igjen.
2. Overdriv.
Tegneserien «Dilbert» er et glimrende eksempel på moderne satire
som grenser til det absurde. Serien skaper, Scott Adams, sier at han får
noen av sine beste ideene ved å studere folks reaksjoner på ting som
skjer til daglig – reaksjoner de fleste av oss ikke tenker over fordi de
er så tett innpå oss at vi snaut legger merke til dem.
For eksempel: Du er på jobben. På vei til kopimaskinen møter du en
kollega du så vidt kjenner. Dere utveksler et «Hei» idet dere passerer
hverandre.
En time senere møter du vedkommende igjen. Nå skulle du selvsagt
hatt en kvikk replikk på lager, men hodet er tomt, så du nøyer deg med
å nikke og smile. Kanskje opplever du situasjonen som litt pinlig.
Ved lunchtid begir du deg til kantina, og hjelp! ... der borte i
korridoren kommer kollegaen mot deg igjen. Hva gjør du? Du kan late
som du har glemt noe og gå tilbake til kontoret, eller du kan ty til mer
drastiske virkemidler. Det er her overdrivelsene kommer inn. Dilbert
utløste brannalarmen ...
Her er en annen situasjon: Du er på postkontoret. Det er to luker, men
køene er litt uryddige – det er vanskelig å se om det er én kø eller to.
Du stiller deg bakerst, midt mellom lukene, for å helgardere. Så
kommer det en eldre dame og stiller seg ved siden av deg [dikt videre
selv ...].
148
Fantasi-idéspore 5: Skap et eksotisk miljø
Hvis du er tom for ideer, kan du jo begynne med å drømme opp en
spennende arena for historien din. Da kommer ofte handlingen av seg
selv. Den aller første science fiction-historien jeg leste foregikk på et
vertshus for agenter som reiste fram og tilbake i tiden. Hit kom de fra
alle tidsaldre – fra vikingtiden, renessansen og den fjerneste framtid. I
slik omgivelser er det nesten umulig å skrive en kjedelig historie.
Når du skal skape et miljø fra grunnen av, er det viktig at alt er logisk
og konsekvent. Ikke utstyr fienden med romskip, og la ham angripe
med svingende sverd – det tror ikke leseren på.
For noen år siden kom det et dataspill som het «Riven». Her møter vi
en gruppe mennesker som har en helt fantastisk begavelse: De kan
skape verdener rett og slett ved å beskrive dem i spesielle magiske
bøker (de må visstnok også bruke et spesielt slags blekk når de
skriver). Foran i hver bok finner du et speil som er en portal inn til den
verdenen som boka beskriver. Ønsker du å reise dit, legger du bare
hånden på speilet og vips ... så er du der.
Men det er farer forbundet med denne virksomheten. Hvis en
‘forfatter’ slurver litt og lager en beskrivelse som er inkonsekvent
eller selvmotsigende, blir den resulterende verdenen like ustabil og
farlig som en aktiv vulkan. Øygruppen Riven, hvor dataspillet foregår,
er nettopp en slik ustabil verden.
Det som gjør «Riven» til et slikt fascinerende spill, er at forfatterne
hele tiden er lojale mot sine egne premisser. Miljøet er fremmedartet
og fantastisk, men det er samtidig logisk og konsekvent i alle detaljer.
Jeg har sagt det før og jeg gjentar det nå: Du kan få leseren til å
‘kjøpe’ nesten hva som helst, bare du legger litt arbeid i å gjøre
detaljene riktige og troverdige. For å sitere den amerikanske
barnebok-forfatteren dr. Seuss:
Det er greit å lage en historie om et dyr med to hoder, men
da skal det også ha to hatter hengende i gangen og to
tannbørster på badet.
149
Før vi forlater temaet ‘eksotiske miljøer’ – her er en liten advarsel til
deg som skal skrive fantasy-historier: Det er helt i orden å bruke
trolldom, men pass på at du ikke er altfor rundhåndet når du deler ut
de overnaturlige evnene. Hvis hovedpersonen for eksempel kan
forflytte seg fra sted til sted med tankekraft, vil hun jo alltid kunne
komme seg ut av farlige situasjoner, og da blir det ikke særlig
spennende.
Fantasi-idéspore 6: Bruk formelen
Dette knepet gjelder hvis du skal skrive fantasy-historier. Disse er
ofte bygget opp etter en ganske enkel formel som ser slik ut:
Hovedpersonen må foreta en farefull reise til et sted langt
borte. Når hun kommer dit, må hun gjøre noe som krever
stort mot eller uvanlige ferdigheter. Klarer hun ikke dette,
vil noe forferdelig skje.
Slik har det vært siden J. R. R. Tolkien sendte Frodo avgårde for å
tilintetgjøre den magiske ringen, og slik vil det fortsatt være. Denne
formelen er nemlig helt uslitelig.
Fantasi-idéspore 7: Bruk et originalt fortellergrep
Hvis du føler at historien din mangler ‘det lille ekstra’, kan du jo
prøve å fortelle den på en annerledes måte. Jeg leste en bok som var
skrevet i jeg-form. Det spesielle var at jeg-personens identitet skiftet
hele tiden. Forfatteren hoppet fra person til person, men alle ble omtalt
som ‘jeg’. Først var dette forvirrende, men etter hvert som jeg leste
ble jeg mer og mer fascinert. Det var en helt ny måte å beskrive
virkeligheten på, som å betrakte en statue fra mange forskjellige
kanter samtidig.
Et annet eksempel: «Sofies verden» er blitt en milliard-bestselger. Jeg
tror den viktigste årsaken er at Jostein Gaarder bruker et utrolig frekt
fortellergrep som fungerer perfekt: Han lar Sofie oppdage at hun er en
person i en bok, og at alt hun gjør, sier og til og med tenker er
kontrollert av forfatteren. Et genialt knep i en roman som handler om
eksistensielle spørsmål, for hva gjør vi hvis alt er forutbestemt og vi
ikke har noen fri vilje?
150
Det finnes sikkert hundre andre originale grep du kan bruke. Her er tre
som jeg kom på i farten:
•
Lat som om fortellingen er skrevet av en kjent person fra historien
eller litteraturen. Hva med en kokebok forfattet av Columbus,
eller en kjærlighetshistorie ført i pennen av Stalin? Og hvorfor har
ikke Espen Askeladd skrevet en bok om positiv tenkning?
•
Fortell historien indirekte ved at du kun gjengir avisoppslag,
nyhets-sendinger på radio og TV, obduksjonsrapporter, meldinger
over politisambandet osv.
•
La en av bokas personer gripe direkte inn i skrivearbeidet, for
eksempel ved at hun sniker seg inn i huset ditt om natten og føyer
til nye avsnitt i teksten mens du sover.
Det siste knepet har jeg faktisk lenge hatt lyst til å bruke i en historie
selv, men jeg har ikke gjort det ennå, så nå har du sjansen.
Fantasi-idéspore 8: Ta utgangspunkt i hovedpersonens
behov
En science fiction-forfatter ga ut en roman som fikk litt blandet
mottakelse. «Dårlige personskildringer,» skrev en anmelder.
Forfatteren opplevde kritikken som urettferdig og klaget sin nød i et
intervju. «Jeg skildrer en krig mellom to planeter,» sa han. «Jeg
beskriver deres geografi, økologi og klima. Jeg befolker dem med
mennesker som har historikk, sosial struktur og politiske systemer. Jeg
finner opp nye våpensystemer og en helt ny romfartsteknologi. Og nå
vil dere ha personskildringer også?»
Det spørs om ikke den uheldige forfatteren fikk de anmeldelsene han
fortjente. Som historieforteller hadde han nemlig begått en dødssynd:
Han trodde at fordi han hadde mye staffasje i fortellingen sin, var det
ikke så farlig med personene. Dette er feil. Riktignok sa jeg tidligere
at ideen er det viktigste i en fantasi-fortelling, men menneskene er
sannelig viktige de også. Snertne påfunn og overraskende vrier gjør
historien underholdende. Interessante hovedpersoner gjør den
engasjerende.
151
Min siste idéspore til deg blir derfor: Sørg for at hovedpersonen har et
desperat behov. Fortell så hva hun gjør for å få dette behovet dekket.
Jeg leste en kjempegod historie om en kvinne som opplevde at
omgivelsene plutselig begynte å forandre seg helt ukontrollert. Bilen
hennes endret farge, ektemannen kjente henne ikke igjen, menneskene
rundt henne begynte å snakke et språk hun ikke forsto. Alt dette var
interessant nok, men det som gjorde historien god var hovedpersonens
reaksjoner – hennes kamp for å beholde forstanden. Hun hadde et
desperat behov for ikke å bli gal.
Kontakt med forlaget
Så er mesterverket ditt ferdig. Neste steg er å finne noen som vil utgi
det, men hvem? En forlagskonsulent sa det slik:
De små og middelstore forlagene er nok mer positive til
debutanter enn de store. Men de store gir en mer
profesjonell oppfølging.
Det ferdige manuskriptet skal være ryddig og ordentlig. Det skal være
godt med luft mellom linjene. Manuskriptet bør også være innbundet,
slik at det er lett å håndtere for den som skal lese det. Du kan for
eksempel hulle arkene og sette dem inn i et mykt plastomslag.
Når du sender manuset, vedlegger du et lite brev hvor du forteller hva
slags bok du har skrevet (krim, kjærlighetshistorie, psykologisk
drama).
Straks forlaget har mottatt historien din, sender de deg en bekreftelse.
Dette er vanlig fremgangsmåte hos alle seriøse aktører i bransjen.
Hvis du ikke har hørt noe i løpet av 14 dager, bør du ta kontakt og
spørre om de har mottatt sendingen din.
Forlaget gir manuset til en konsulent som ofte er en frilanser. Hun
leser det, og skriver en detaljert vurdering hvor hun trekker fram
historiens gode og dårlige sider. Vurderingen munner ut i én av tre
mulige anbefalinger: «antas», «refuseres» eller «skrives om».
152
Når forlaget får konsulentens vurdering, er det vanlig at også en
forlagsredaktør leser manuset. Så blir det hele returnert til deg.
Prosessen tar vanligvis én til to måneder.
Ikke mist motet om du blir refusert de første gangene, det skjedde med
Hamsun også! Les konsulentvurderingen. Den er vanligvis ganske
detaljert (ofte fire – fem A4-sider) og inneholder mange konkrete
forslag til hvordan manuskriptet kan forbedres. Følg konsulentens råd,
skriv om, og prøv igjen – eventuelt hos et annet forlag.
153
Skriver du engelsk? Unngå fallgruvene
Solid norsk skole-engelsk
But we Norwegians are good in English, right?
Wrong.
Vi nordmenn tror vi er gode i engelsk. Vi synes det er kult å skrive
engelsk, og vi gjør det med stor begeistring.
Men vi er ikke så gode som vi tror.
Jeg synes det er veldig pinlig når jeg ser en dyr fargebrosjyre eller en
påkostet web-side som er skrevet på norsk grunnskole-engelsk. Dette
gir et dårlig inntrykk. Det er ikke nok å oversette, du må også
ordlegge deg slik en amerikaner eller engelskmann ville gjort. Se på
denne pressemeldingen:

Odin Hamre has been employed as managing director of
Redhair Software.
Grammatikalsk korrekt, ja vel, men det burde ha stått:

Odin Hamre has been named CEO of Redhair Software.
Tenk selv: Hvordan reagerer du hvis du ser en annonse fra et stort
utenlandsk konsern, og teksten er skrevet på gebrokkent norsk med
mange merkelige uttrykk og kanskje enkelte svenske eller danske ord
ispedd?
En amerikansk reklame-guru sa: «You are what they read». Leseren
bedømmer deg og din organisasjon ut fra kvaliteten på teksten.
154
Når du har skrevet en engelsk tekst, må du alltid la en person med
engelsk som morsmål lese den før du sender den ut. Dette gjelder selv
om du har studert i USA i fire år!
Jeg her en engelsk-konsulent. Hun er amerikansk tekstforfatter, og
finner alltid en bråte med feil i tekstene mine. Frustrerende, men
nyttig.
Forleden dag kom hun til meg med en liste.
«Jeg er lei av å rette de samme tingene om og om igjen,» sa hun.
«Derfor har jeg skrevet ned de fire feilene som du og andre nordmenn
gjør oftest.»
Her er listen:
Bruk sammensatte substantiver
På engelsk er det vanlig å sette sammen to eller flere substantiver.
Dette fungerer veldig fint – teksten blir kort og lettlest. Men mange
nordmenn er ikke oppmerksomme på dette. Vi skriver:

Microsoft has developed a plug-in to Word.
Mens en amerikaner ville skrevet:

Microsoft has developed a Word plug-in.
Et eksempel til? En nordmann skriver:

You do not have to pay for expensive software for the
workstation.
En amerikaner ville skrevet:
155

You do not have to pay for expensive workstation
software.
Skjønner du? De sløyfer preposisjonene ‘to’ og ‘for’, og setter bare
sammen de to substantivene. Så slipper du også å spekulere på hvilken
preposisjon du skal bruke.
En norsk bedrift ville gjerne samarbeide med et stort amerikansk
konsern, så de laget et flott PowerPoint-program og dro over til USA
for å presentere seg. På først bilde sto det med digre bokstaver:

Discussion of collaboration
Sorry, boys and girls, på skikkelig engelsk heter det

Collaboration discussion
Men ikke overdriv dette knepet. Du bør helst ikke sette sammen mer
enn to substantiver. Du kan til nød bruke tre, men da bør du sette inn
en bindestrek for å unngå misforståelser:

A newspaper’s future lies in electronic informationtrading
Bruk aldri fire substantiver sammen. Hvis du skriver «an acquisition
candidate identification process», blir det veldig tungt å lese.
Sløyf ‘that’
Vi bruker ‘that’ altfor mye. Når du har skrevet ferdig, skal du søke
gjennom teksten etter dette ordet. Hver gang du finner det, skal du
sjekke nøye om det ikke går an å sløyfe det.
156

This structure is the first information that is displayed.
Her er ‘that’ helt overflødig. Det ser mye proffere ut hvis du skriver:

This structure is the first information displayed.
En amerikansk journalist sendte redaktøren sin en liten gave på
fødselsdagen. Hun skrev også et kort hvor det sto
You are the best editor that I have ever had.
Kortet kom i retur, og da så det slik ut:
You are the best editor that I have ever had.
Ikke bruk ‘possibility’
På norsk liker vi å snakke om ‘muligheter’, og når vi skal skrive
engelsk oversetter vi det glatt til ‘possibilities’.
Synd, for det ser veldig klønete ut. I forrige avsnitt sa jeg at du skulle
ta et søk på ordet ‘that’. Gjør det samme med ‘possibilit’ (slik at du får
med både éntalls- og flertallsformen). Hver gang du finner ordet,
prøver du å skrive om. Teksten blir mye bedre. Kanskje du skulle
gjøre det samme når du skriver på norsk?
157

This feature gives the user the
possibility to send SMS
messages.

This feature lets the user send
SMS messages.
The system administrator has the The system administrator can
possibility to define new
define new services.
services.
Users are offered the possibility
to personalize their WAP start
page.
Users are allowed to personalize
their WAP start page.
‘he’ eller ‘she’?
Å skrive på engelsk betyr også å tilpasse seg en annen kultur.
Amerikanerne er for eksempel veldig opptatt av at teksten skal være
kjønnsnøytral. Tidligere var det vanlig å skrive

When a person logs off, the system removes him/her from
the active user list.
Dette ser jo ikke særlig pent ut, derfor har de nå funnet en ny løsning:
De bruker flertall.

When a someone logs off, the system removes them from
the active user list.
Her vil nok en filolog hevde at dette er galt, og det er det også hvis man
skal tenke strengt grammatikalsk. ‘Someone’ er jo éntall, og da blir det
feil og bruke flertalls-pronomenet ‘they’. Men det er altså blitt vanlig å
gjøre det sånn.
158