Menighetsbladet 2012-2 - Alta kirke

Download Report

Transcript Menighetsbladet 2012-2 - Alta kirke

NR. 2 – 2012
Foto: Solveig Andersen
Kåfjord kirke
175 år
Hvordan øke
deltakelsen på
gudstjenestene?
AV DAG ARNE JOHANNESSEN
Som nyvalgt medlem av menighetsrådet har jeg fått
mange spennende utfordringer. Når jeg ble kontaktet
for å si litt om muligheten til å øke deltakelsen på gudstjenestene i Alta var det med stor forundring. De som
kjenner meg, vet litt om min oppmøtefrekvens. Den har
store muligheter til forbedring. Men det er kanskje
nettopp derfor jeg ble kontaktet.
Min livserfaring kommer fra oppveksten blant gode
venner, familie og som næringsaktør. Jeg har i innlegget
mitt brukt ordet «kunde» som kan virke fremmed for
enkelte av våre lesere. Jeg gjør det for lettere å kunne
sammenligne «børs med katedral».
Sett fra ett næringsperspektiv er vår utfordring at vi
ønsker nye «kunder» uten å miste de som vi har i dag.
Vi må gjennomgå følgende deler i vår «markedsundersøkelse»: Åpningstidene, presentasjon av produktet,
selgerne og produktet.
Åpningstiden
Åpningstiden i kirken har ikke forandret seg, men det
har samfunnet. Jeg ville brukt litt tid til å sjekke om
åpningstiden passer. Er søndag klokken 11.00 riktig tidspunkt i dagens samfunn? Ungdommen er vår framtid.
Kan vi bruke arrangement som eksempelvis «Altaturneringen» til å treffe vår framtid? Her har kirken
store muligheter til og nå en ny «kundegruppe». Jeg tror
at Nordlyskatedralen kan bli en møteplass for grupper
som i dag ikke går i kirken. Hvis det er en terskel for å
besøke kirken, må vi jobbe for å fjerne den.
Presentasjon av produktet
En matbutikk har klare retningslinjer om hvordan
produktene skal presenteres. Gudstjenesten er vår
«matbutikk». Her skal vi få næring til livet.
- Starten på besøket, samlingen, må være tiltrekkende.
Vi må få lyst til å gå videre inn. (I butikken møter vi
frukt og grønt avdelingen)
2
Dag Arne
Johannessen,
konsulent
i Alta
kommune.
Foto: Solveig
Andersen
- Lengst inne har vi ordet, forbønn og nattverd. Her er
de mest nødvendige artikler (melk og brød.)
- Avslutningen, sendelsen, må vi ha «godisen» (I
butikken ser vi sjokolade og sukkertøy av ulike slag.).
Ikke de mest nødvendige artikler, men vi får lyst til å
komme igjen.
Selgerne
Vi må også ha gode og motiverte selgere. De skal kunne
sitt fag og være i stand til å formidle det. Prestens rolle
vil være avgjørende om vi kommer igjen, eller vil bruke
tiden til noe annet. Flere har ansvar under seremonien.
Det gir følelsen av teamarbeid som igjen gjør jobben
mer interessant. Man får eierskap, det skaper engasjement og gir en VI-følelse på det som leveres. Daglig
leder (presten) har ansvar for å fordele oppgavene og
gi medarbeiderne ansvar og myndighet til å løse oppgaven.
Produktet
Vi ønsker alle utvikling, men ingen ønsker endring.
Dessverre får vi ingen utvikling uten endring.
Kirken i Alta vil selge følgende produkt:
- Nær Gud – Nær mennesker
- Vi vil være raus, vise omsorg og bringe håp.
Når vi har fått en opplevelse av raushet, omsorg og håp
har vi lykkes.
Vi sees i kirken.
Postboks 1172, 9504 Alta
Bankgiro 4901.23.15057
Redaksjon: Bernhard Hienerwadel, Randi Mjøen
Carlsen og Solveig Andersen.
Kasserer:
kirkekontoret
Hjemmeside: alta.kirken.no
e-post:
[email protected]
Trykk:
Fagtrykk Idé as - Alta
Jan Erik Westen begynner som
ny sokneprest i Talvik menighet
1. august.
Hva har
Ånden gjort
for deg?
AV JAN ERIK WESTEN
I slutten av mai feiret vi pinse i kirkene våre.
Pinse er en høytid det kan være litt vanskelig å
forstå. I Det nye testamentet kan vi lese om
hvordan tunger av ild satte seg på hodene til
disiplene. Og disse tungene av ild ble kalt for
Den hellige ånd.
Hvordan skal vi forstå dette med Den hellige
ånd? Jeg tror pinsen kan hjelpe oss med det.
For pinsen gir oss grunn til å feire. Det er nemlig
Den hellige ånd som gjør at evangeliet om Jesus
fortsatt kan leve blant oss i dag. Uten Ånden
ville nemlig fortellingen om Jesus ha vært nettopp det; en god fortelling. Vi kunne ha lest i
Bibelen, og beundret historiene, men vi hadde
ikke trengt å bygge noen kirker. Vi hadde heller
ikke hatt noen menigheter, misjonsforeninger,
eller bedehus. Ei heller hadde vi funnet mennesker som i dag ville kalt seg kristne.
Men Den hellige ånd forandret på alt dette. I
Apostlenes gjerninger 2,4 kan vi nemlig lese
hvordan de alle ble «fylt av Den hellige ånd, og
de begynte å tale på andre språk etter som
Ånden ga dem å forkynne».
Den hellige ånd kom og fylte disiplene til Jesus,
og de fikk mot til å fortelle andre om det de
hadde sett og hørt. Selv om Jesus nå var langt
borte fra deres øyne, skjedde pinsens under.
Nå fikk disiplene mot til å fortelle andre om
Guds storverk. Nå fikk mennesker høre Ordet,
og Bibelen vitner om hvordan 3000 mennesker
ble døpt denne første pinsedagen. Ånden gav
mennesker frimodighet til å kalle seg kristne,
og den dag i dag ser vi at Ånden er virksom i
våre menigheter.
Den dag i dag får mennesker ved Åndens hjelp
frimodighet til å kalle seg kristne.
Den dag i dag finnes det mennesker som ønsker
å fortelle sine venner, at veien til Gud er åpen
for alle mennesker.
Det Jesus gjorde for oss i påsken, er mer enn
tomme ord. Jesu død og oppstandelse er et
evangelium, som ved Den hellige ånd, fortsatt
beveger og engasjer Guds menighet. Den
hellige ånd gjør ordet om Jesus levende for den
som hører det bli forkynt. Den hellige ånd har
skapt troen hos meg. Hva har Ånden gjort for
deg?
3
Et reisebrev fra en pilgrimsvandring
Pilgrimen takker,
Hvorfor i det hele tenke på å gå
tvers over Nord-Spania langs en
tidligere middelalder-rute – som
riktig nok har blitt oppjustert med
EU-midler? Hvorfor pilgrim?
TEKST: CHRISTEL ERIKSEN
Det var spørsmål jeg selv møtte
fra folk da jeg ble smittet av iveren til min gode venninne og takket ja til invitasjonen til å være
med i en gjeng på tre som ville
prøve det moderne pilgrimslivet
med start i mai 2008.
Fra et startpunkt på denne pilgrimsleden, i St. Jean Pied du
Port, med oppstiging på fransk
side av Pyreneene, til Santiago de
Compostela, tvers over NordSpania, er det 756 km. Går du videre 90 km til, kommer du til
Atlanterhavet, til verdens ende:
Finistere. Det var distansen.
«
Utstyrsfreak.
Periodisk skravlebøtte.
Morgentaus.
Tre etapper over tre år, det vil si:
10–12 dager hvert år, ville vi investere. Slik skapte vi rom i våre
liv som mødre, bestemor, koner,
samboer og svært så yrkesaktive;
rom til å gjøre drømmen om til et
konkret mål og gjennomføre det.
En teolog, to leger, speiderleder,
kirkehistoriker, hobby-botaniker,
4
vinkjenner, kunsthistorisk interessert, språkkjenner, utstyrsfreak,
periodisk skravlebøtte, morgentaus, fotointeressert, sangglad,
alle interesserte kirkegjengere:
Dette kan også beskrive mitt
reisefølge – meg selv inkludert.
Fjellsko med ekstra silikonsåler
inni, ultralett sovepose, vannflaske, tynt regntøy, tre skift: Det
meste i tynn ull, én «ren» bukse,
fotoapparat, én lipgloss, guidebok
og biskop Lönnebo (han med
Kristus-kransen) sitt hefte: «Ørkenvandring», til felles lesing hver
morgen, var noe av det som stod
på utstyrslista. Ingen sekker over
8–9 kg.
Less is more. Vi ville bo på pilgrims-herbergene til 5–10 Euro
per natt og dele rom med andre i
ustabile køyesenger, og spise
«fixed peregrino-menu» til samme
pris. Dusje og vaske dagens
brukte, svette, våte og støvete
klær i fellesanlegg. Og stemple
pilgrimspasset vårt dit vi kom.
Pilgrimene startet vandringen
mot fire hellige steder fra 1000tallet: Jerusalem, Roma, Santiago
de Compostela og Trondheim. I
Santiago de Compostela var
apostelen Jakob (Santiago), ifølge
legenden, gravlagt. I pilgrimsfølget
på den tiden var mennesker fra
alle lag av samfunnet. Frans av
Assisi og flere kongelige la også i
vei. I høysesongen var opptil
Herborg, Christel og Randi langs caminoe
200.000 mennesker underveis
hvert år.
En vandring i troens tegn til
hellige steder har i flere religioner
vært et viktig grunnlag for nettopp troen. Middelalderens kristne
pilgrimer søkte renselse gjennom
å motstå redsel, savn, ensomhet,
fristelser og være utholdende.
Ferden skulle gi visdom, modenhet, opplysning og nåde.
Som disse pilgrimer trådte også
vi ut av våre vante liv. Etter de
turisten krever
styrket oss – alltid. Etter kun kort
tid falt vi inn i en rytme med å stå
opp, pakke sekken, spise frokost,
legge avgårde, møte dagen, lese
dagens tekst, vandre, besøke kirker, klostre, kaféer, barer, hilse på
medvandrere: – Der var du igjen,
hei! Vaske klær, sovne og stå opp
tidlig. Opp fjell, over lange sletter,
kulturlandskap fra romertiden,
gjennom landsbyer og byer, alltid
på vei. Veien var målet, målet var
veien.
«
en. Den gule pilen var vår retningsgiver.
første dagers nysgjerrighet, fryd
over daglig frihet, fellesskap med
ukjente mot felles mål, kom også
vannblemmene, gangsperra, skiftende og ulik motivasjon angående mål og tempo.
Vi begynte å kjenne oss sjøl og
hverandre mer «på tennene».
Interessant og krevende! Vi fant
alltid løsninger, det krevde litt
mot. Her var det individ versus
fellesskap. Og løsningene avslørte noen ganger overraskende
og positive sider hos alle tre, og
«Motivene våre for
å vandre denne veien
var ulike, og for å si
det mildt, litt uklare
for meg selv.
Motivene våre for å vandre denne
veien var ulike, og for å si det
mildt, litt uklare for meg selv.
Men jeg visste jeg hadde flere viktige tema å tenke over i den fasen
av livet jeg var i. Tema jeg ønsket
svar på – om mulig. Jeg tenkte
mye, turte å la tankene leve sine
egne liv; nifst og frigjørende. Jeg
gikk og ba en del, for alt og alle
som falt meg inn. Det ble en
meditativ og religiøs øvelse. En
amerikansk pensjonert prest
minnet meg på at etter å ha tenkt
og bedt og tømt hodet og hjerte
for alt det som fylte dem, var
kanskje det viktigste å lytte mens
jeg gikk; lytte til Guds stemme.
Det slo meg at han hadde oppdaget noe viktig.
Ikke alle våre medvandrere hadde
religiøse motiver, det gjorde også
fellesskapet spennende og svært
variert. Alle hadde sine historier.
Og jeg er sikker på at alle ble berørt på en eller annen måte: av
den fysiske investeringen det er å
gå lengre strekninger, av troen, av
naturen, av kulturen, av mennesker de møtte, av å komme frem til
den gedigne katedralen som er
reist i Santiago de Compostela
over det man tror er St. Jakobs
grav. «When wishes are few, the
heart is happy. When desire ends,
there is peace.»
Noen vender igjen og igjen tilbake, andre finner andre pilgrimsruter. Jeg har fortsatt å gå:
St.Cuthbert’s veg i Skottland/
England. Nidaros ligger også og
venter.
Den salige Søren Kierkegaard,
dansk filosof, sa det så treffende:
«Tap for all del ikke lysten på å
gå. Jeg går meg til det daglige velbefinnende hver dag, og jeg går
fra hver sykdom. Jeg går meg til
mine beste tanker og jeg kjenner
ikke en tanke så tung at man ikke
kan gå fra den. Når man slik fortsetter, så går det nok».
Artikkelforfatteren er 47 år og har lenge
vært aktiv i Alta menighet, blant annet i
speiderarbeidet. Hun har sittet i Alta menighetsråd fra 2009 til 2011. Til daglig jobber
hun som overlege ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Alta.
5
Hvem bestemmer hva i kirk
Kirken møter omstillinger både med hensyn til
liturgi, salmer og gudstjenester. Menighetsrådene
og fellesrådene fikk nyttig informasjon på kurs i
januar. Kurset handlet om opplæring og kompetansebygging for råd, prosess for å endre
strukturene i kirken og kunnskap om rådenes
arbeid. Samarbeid og dialog mellom rådene var
en viktig bærebjelke for godt samarbeid.
Jan Erik Knutsen fra Alta:
• «Jeg lærte om prosesser i systemet og de forskjellige organer i
kirken. Jobbene i kirka er ikke
ukjent for meg, og mer informasjon om beslutningsprosesser var
nyttig.»
• «Ja, jeg opplever at kirka ivaretar
det jeg vil stå for i stor grad. Gjennom menighetsrådet
er jeg med og har innflytelse over utviklinga i kirka.»
TEKST OG FOTO: SOLVEIG ANDERSEN
Forelesere til kurset var fra Kirkelig Arbeidsgiver- og
interesseorganisasjon, seniorrådgiver Randi Moskvil
Letmolie og fra Nord-Hålogaland bispedømmeråd, rådgiver Ivar Eliassen og rådgiver for undervisning Anne
Kirsti Kjenne.
To spørsmål ble stilt til 3–4 deltakere som også er medlemmer av menighetsråd:
• «Hvordan opplevde du kurset og hva lærte du?»
• «Ivaretar kirken det du vil stå for?»
Inger Anne Kristensen fra Langfjorden:
• «Ja, det var en god orientering
om hva menighetsrådet har ansvar for og nyheter om liturgien
som skal vedtas.»
• «Ja, det ser sånn ut. Det er godt
med det kjente, men forandring er
nødvendig. Kirka og vi som går
der må ha evnen til å se til mennesker som sliter i sin hverdag.
Det er viktig for meg.»
Formiddagstreffet på Skjervøy-tur
TEKST / FOTO: SOLVEIG ANDERSEN
Formiddagstreffet har vært på sin årlige busstur før
sommerferien. I år gikk turen til Skjervøy i regnvær
og tåke, men i utrolig god stemning.
I Skjervøy kirke var alle samlet til andakt. Musikken
6
ble besørget av lokal organist og cellist, Irina og
Nikolay Girunyan. Tidligere kirketjener Jørgen fortalte kirkens historie, og nydelige lys i alle lysekroner
og staker var tent da vi kom.
Bildet er fra Skjervøy kirke som er den eldste
bevarte trekirke i vårt bispedømme, fra 1728.
ken?
Astrid Svoor Jakobsen fra Korsfjorden utbryter mens vi snakker:
• «Det er avsindig mye å tenke på.
Jeg må la det synke og kjenne det
igjen etter hvert!»
Mette-Marit Sørem Granerud, leder
i Alta menighetsråd og i Alta fellesråd:
• «Jeg opplevde en større forståelse
for forskjellen på arbeidet i fellesrådet og i menighetsrådet. Ulike arbeidsoppgaver og ulikt ansvar. Også
de kulturelle og geografiske forskjeller i menighetene våre er viktig
å ta hensyn til. Det er fint å møtes
og bli kjent med hverandre og de
andre menighetsråd. Vi skulle hatt mer tid til å snakke
sammen.»
• «Ja, og i rådene har vi anledning til å påvirke utviklinga.»
Vårinn legger stein på bønnevarden.
Varden vokser
videre
TEKST OG FOTO: KRISTIN ØSTBY
Mandag i miljøuka var det duket for årets
«toppgudstjeneste» på Komsatoppen. Været
var ikke av det beste, med litt regn og yr, men
klokka 18 sluttet det å regne, sola tittet fram
og varmet alle de 49 som hadde tatt turen opp
mot toppen!
Oddhild Klevberg hadde andakt om «det dobbelte
kjærlighetsbud» med fokus på mennesker og
skaperverk.
Foto: Vidar Hoel
Ved forbønn kunne alle legge fra seg en byrde
på bønnevarden, i form av en stein. Varden blir
større for hvert år, og det er tydelig at en del
andre også legger fra seg byrder her.
Speiderne bidro med tekstlesing og forbønn,
og noen sangere fra Nordlys barnegospel var
forsangere sammen med Kirsti O. Berg. Gudstjenesten ble en flott markering av skaperverkets dag!
7
Andora
– en hverdagshelt
Andora og Nikolai Pedersen. Foto: Privat.
TEKST: REDIGERT AV
RANDI MJØEN CARLSEN
Historien om Andora er fortalt
av Synnøve Jørgensen, og vi
har fått lov å ta utdrag av den
til menighetsbladet. Tusen takk
for det, Synnøve.
Andora, (1895–1978) var en
småvokst, middels tykk kvinne,
veldig myk i bevegelsene og
snop i vendingen. Hun var blåøyd, og hadde lysebrunt hår
som hun greide bakover med
midtskill, og med en knute i
nakken. Smidige små hender og
føtter. Hun var aldri syk – sengeliggende, unntatt ved egne
barnefødsler. Hun var alltid ordentlig kledt i kjole, eller i bluse
og skjørt som rakk godt ned på
leggen, som vanlig var.
Andora blei en legende i Kval8
fjord. Hennes funksjoner i
hjem og samfunn er ubeskrivelig. Å ta seg av familien bestående av mannen Nikolai, en
stor mørk, alvorlig og streng
mann, og fjorten barn er vel en
bragd i seg selv. Hun var et
ordensmenneske. Hun kunne
godt få følgende titler, foruten
husmor og alt som dreide seg
om familie, hus, fjøs og naust:
Hun var jordmor, lege, dyrlege,
sykepleier, psykolog, sjelesørger og alt som var når det gjaldt
mellom-menneskelige forhold.
Folk i Rognsund bodde fjernt
fra alle institusjoner, og måtte
klare seg selv som best de
kunne. Og det var der Andora,
Og engang mannen skjentes
for noe, ba hun han å tie stille.
«Ikke et mukk», sa hun,
og slik ble det.
rolig og trygg steppet inn. Hun
tok imot alle barna som ble
født i Rognsund på den tida,
deriblant Synnøve og hennes
søsken. Det var vanlig at folk
fødte hjemme. Ofte måtte det
brukes robåt når jordmor skulle
hentes, uansett værforhold.
Det hendte hun måtte overnatte fordi barnet lot vente på
seg, eller der var ingen til å ta
seg av barn og fjøsstell. Andora blei også hentet dersom
det var sykdom i hus eller fjøs.
Sanitetsforeningen var de
fleste kvinnene i Rognsund
med i. I den forbindelse ble det
sendt en veske med førstehjelpssaker og en sykekurv til
Kvalfjord, til bruk for trengende. Andora var en myndig
dame. Det sies at hun aldri slo
eller røk opp i sinne overfor
Tverrelvdalen
veterankorps
spilte til
salmene i
Komagfjord
kirke.
Kirkehelg i Komagfjord
TEKST/FOTO: SOLVEIG ANDERSEN
barna eller andre. Og engang
mannen skjentes for noe, ba
hun han å tie stille. «Ikke et
mukk», sa hun, og slik ble det.
En spesiell historie som forteller om Andoras mot og
klokskap, er som følger: En
dame i Rognsund ble syk. Hun
var mor til mange barn. Hun
begynte å fallere og tulle slik
at hun ikke klarte å ta seg av
hus og hjem. Da var det at
Andora dro ut og hentet
pasienten og la henne til
sengs hjemme i kammerset
hos seg selv, – inntil hun eventuelt kunne sendes med sykekurven til Hammerfest sykehus.
Den tapre lille damen hjalp til
på andre måter også. Det ble
fortalt at hun dro hjemmefra
for å oppsøke en familie der
mannen var begynt å feste og
være utro, og hun ga kona
instrukser om hva hun måtte
gjøre for å redde mannen
og ekteskapet. Kona fulgte
Andoras råd, og ekteskapet
ble reddet. Det skal mot og
forstand til å gå inn i andre
menneskers liv slik.
17. juni var det stor kirkehelg i
Komagfjord. I strålende solskinn
møttes folk til gudstjeneste i
kirken. Seniorprest Skille og
organist Kirsti O. Berg hadde de
liturgiske rammene for gudstjenesten og Tverrelvdalen
veterankorps spilte både preludium, til salmene og postludium.
En barnedåp og nattverdfeiring
var kjærkomment for alle.
Etterpå var det middag, kaffe og
kaker på Eidebakken samfunnshus. Her holdt korpset en minikonsert og etterpå var det allsang med tonefølge på piano
av Kirsti O. Berg. Den lokale
komitéen bestod av Astrid Svoor
Jakobsen og Bernt Erling Thomassen.
Alt var lagt godt til rette for besøket og tilbakemeldingene var
gode både fra lokalbefolkningen,
gjestene og korpset. I tillegg
hadde Vårherre ordnet med
godt og tjenlig vær.
Ny sokneprest i Talvik menighet
TEKST: SOLVEIG ANDERSEN
Jan Erik Westen er ansatt som ny
sokneprest i Talvik sokn fra 1. august 2012. Jan Erik tok eksamen
fra Det teologiske menighetsfakultet i juni i år. Han er 26 år og
flytter til bolig i Alta i løpet av
sommeren.
Jan Erik har blant annet vært ett
år i Mali i Afrika, som ettåring for
Det norske misjonsselskap. I Mali
hadde han særlig ansvar i norsk
skole og barnehage.
gudstjenesten blir det kirkekaffe
og hilsninger på Samfunnshuset i
Talvik.
Jan Erik Westen skal ordineres til
prest ved gudstjenesten i Talvik
kirke 19. august kl. 11.00. Etter
Talvik menighet ønsker han velkommen og ser fram til et godt
samarbeid i menigheten.
9
Selger stoler til Nordly
Mens byggearbeidene ufortrødent går sin gang og
Nordlyskatedralen stadig tydeligere trer frem i bybildet, er innsamlingskomitéen for Nordlyskatedralen i startgropen på ny innsamlingsaksjon.
TEKST OG FOTO: BERNHARD HIENERWADEL
Finansieringsmodellen for Nordlyskatedralen tilsier
at Alta menighet må bidra med 20 millioner kroner
(se faktarute nedenfor). Dette gjør menigheten på
ulike måter – for eksempel kommer det inn et
betydelig beløp hver høst i forbindelse med Kirketorget (se siste side).
Som et nytt ledd i dette innsamlingsarbeidet planlegger innsamlingskomitéen for Nordlyskatedralen
nå å selge stoler. Leder i komitéen, Jan H. Pettersen,
har stor tro på prosjektet. – Det skal være 600 stoler i Nordlyskatedralen, og vi har som mål å få solgt
alle sammen, sier han. En stol koster 2.000 kroner.
Vil det si at de som kjøper en stol, eier denne og vil
ha sin egen, faste stol i kirka som er reservert for
dem?
– Nei. Vi snakker om å gi en gave, eller om å sponse
Nordlyskatedralens inventar. Det som kjøperen får,
er et symbolsk andelsbevis.
UTFORDRER ORDFØREREN:
Leder i innsamlingskomitéen
for Nordlyskatedralen og
medlem av Alta menighetsråd, Jan H. Pettersen,
utfordrer Laila Davidsen til
å kjøpe en stol til Nordlyskatedralen.
Foto: Solveig Andersen
10
Hvordan skal salget foregå?
– Det blir dugnadsarbeid fra seint på sommeren av.
Folk fra menigheten skal stå på stand i byen og selge
andelsbevis. Fordi salgssummen er såpass høy, skal
vi ha kortterminal på standen. I tillegg skal salget
foregå ved at frivillige i menigheten blir å henvende
seg direkte til folk. Og så er det snakk om å opprette
en side på Facebook også.
Du leder dette ambisiøse prosjektet. Skal du selv
være en aktiv stolselger?
– Her må alle jobbe, så, ja, det skal jeg. Jeg vil
benytte anledningen til å utfordre ordfører Laila
Davidsen til å kjøpe en stol, og til å utfordre hver og
en i Formannskapet til å gjøre det samme.
Grunnstein til
Nordlyskatedralen
yskatedralen
TEKST / FOTO: SOLVEIG ANDERSEN
Grunnsteinen til Nordlyskatedralen ble lagt ned
ved inngangen til år 2000. På grunn av bytte av
tomt er grunnsteinen tatt opp og vil bli lagt ned
igjen 18. august 2012 kl. 1500. Daværende ordfører Eva Nielsen og prost Olav Øygard la ned
grunnsteinen da, og vil legge ned «sin» grunnstein igjen.
aelsen,
KATEDRALSTOLEN: Det er Ragna Mich
k som gir
mar
Land
B.
Geir
og
en
aels
Mich
t
Beri
kt.
den nye innsamlingsaksjonen et ansi
sen
Isak
Rune
k
Fran
:
Foto
Foto: Frank Rune Isaksen
Den nye grunnsteinen legges ned av biskop
Per Oskar Kjølaas og nåværende ordfører Laila
Davidsen.
Grunnsteinen er et forseglet messingskrin som
vil inneholde:
• Bibel
• Salmebok
• Aviser fra nedleggelsesdatoen
• Menighetsbladet.
Dette nummeret.
• Romplanen
• Tegninger
• Kort orientering
fra byggekomitéen
• Myntsett.
Kilde:
Gudstjenesteboken, del II.
Nordlyskatedralen er et gedigent spleiselag mellom mange gode krefter. Bli med, du også!
www.nordlyskatedral.no
Mål: 20 mill kr
• Kommunestyrets vedtak om bygging av Nordlyskatedralen innebærer blant annet at Alta kirkelige
fellesråd må bidra med 20 millioner kroner.
• Sålangt er 14 millioner kroner samlet inn. Halvparten av dette er forpliktende tilsagn fra næringslivet om konkrete gjenstander/utstyr. Den andre halvparten er inntekter gjennom mange år fra
arrangement, kollekt/offer, enkeltgaver og fastgiverordningen.
• Fastgiverordning vil si at enkeltpersoner inngår en avtale med Alta kirkelige fellesråd om å bli
trukket et fast, valgfritt, månedlig beløp via «Avtalegiro».
• Per i dag har ca. 120 personer blitt med i fastgiverordningen for Nordlyskatedralen, og i gjennomsnitt gir hver av dem ca. 255 kroner per måned.
• For å bli fast giver: Ta kontakt med Kirkekontoret (tlf. 78 44 42 70; e-mail: [email protected]).
• Du kan også kontakte medlemmer av økonomikomitéen som arbeider med innsamling av penger
fra privatpersoner: Geir Landmark, Nils Toft, Bernhard Hienerwadel, Christel Eriksen, Jan E.
Hansen, Jan H. Pettersen, Johan Arnt Solstad og Gunnar Tangvik.
• For å gi en enkeltgave, kan du helt enkelt bruke Alta menighet sin konto nummer 4901 56 52984.
• For gaver (enkeltgaver eller via fastgiverordningen) mellom kr 500 og kr 12.000 per år er det
mulig å få skattefradrag.
Nærmere informasjon om dette kan fås ved å kontakte Kirkekontoret.
BANKKONTO TIL NYKIRKA ER: 4901 56 52984
Sum hittil: 14 mill kr
inkl. tilsagn og gaver
fra næringslivet
Gaver, faste givere,
Kirketorget og andre
arrangement
Da hun gjestet Alta i april, ble musikeren
Solfrid Molland positivt overrasket over
at en kirke var i ferd med å reise seg,
rett ved siden av hotellet hun bodde
på. Ikke nok med det – artisten ble til
og med inspirert til å skrive et pianostykke til Nordlyskatedralen!
Inspirert til å
skrive musikk
til Nordlyskatedralen
MUSIKK TIL NORDLYSKATEDRALEN: Da Solfrid Molland besøkte Alta i april, fikk hun lyst til å skrive et
pianostykke til Nordlyskatedralen – og gjerne fremføre det samme sted.
TEKST OG FOTO: BERNHARD HIENERWADEL
Artisten Solfrid Molland ga i fjor høst ut en kritikerrost CD på plateselskapet Kirkelig Kulturverksted,
med tittelen «Katedral for Tapte Drømmer». På
denne CDen fins det blant annet tre pianostykker
som Molland har skrevet til tre ulike katedraler i
Europa.
– Hva er det ved katedraler og kirker som gjør at
du skriver pianostykker til dem?
– Kirka tilhører alle i samfunnet, den er et allemannseie der man kan møte noe større enn seg
selv. I kirka er alle like, og alle bøyer seg for noe
større. Jeg tror at alle religioner fører til samme
Gud. Ups – dette kan man kanskje ikke skrive i et
menighetsblad?!
12
– Hva tenker du om Nordlyskatedralen i Alta?
– Jeg hadde ikke hørt om Nordlyskatedralen inntil
jeg nå i disse dager er blitt gjort oppmerksom på
den, i forbindelse med en liten konsertturné her i
Alta og omegn. Men sånn umiddelbart tenker jeg
at det vil være spennende å trekke ulike kultur inn
i den, ikke minst samisk kultur. Og kanskje jeg
skal skrive et katedralstykke også til Nordlyskatedralen?
– Dette høres spennende ut. Da kommer du vel
også til Nordlyskatedralen for å fremføre stykket?
– Ja! Hvis det blir et pianostykke til Nordlyskatedralen, og hvis jeg blir invitert, kommer jeg
selvsagt gjerne for å fremføre stykket mitt i
Nordlyskatedralen.
a
r
æ
j
f
i
s
e
r
f
Full
FRISKT FELLESSKAP I FJÆRA: Leder Vegard Klevberg (foran til venstre) legger
stor vekt på det sosiale – i tillegg til et kristent fellesskap. På dette friluftsmøtet
var det lagslegendene Gjertrud Øygard Hienerwadel (nr. 1 fra høyre, på huk) og
Eirin Sem Henriksen (nr. 3 fra høyre, på huk), som holdt andakt.
Skolelaget avsluttet sesongen med et friskt
møte i Tollevikfjæra. Flere tidligere medlemmer som nettopp var kommet hjem på sommerferie, bare «måtte» få med seg lagsmøtet.
TEKST OG FOTO: BERNHARD HIENERWADEL
Det var Hans-Øivind Granerud og de selvutnevnte lagslegendene Eirin Sem Henriksen og
Gjertrud Øygard Hienerwadel som besøkte
gjengen i Laget (Norges Kristelige Student- og
Skoleungdomslag) da de hadde sitt siste møte
dette skoleåret. De to sistnevnte holdt andakt
for ungdommene.
– Du må skrive at vi vil ha mange nye folk etter
sommerferien også i år. Gjerne mange som skal
begynne i 8. klasse til høsten, sier Vegard til
Menighetsbladets friluftsreporter i fjæra – før
han spør lettere betenkt: – Du, eeeh… leser 7.klassinger menighetsbladet???
Kristian
e
Johann
Laget i Alta er for ungdommer på ungdomsskolene og videregående skole. Leder Vegard
Klevberg kan se tilbake på et flott år for Laget
som har opplevd stor utskifting av ungdommer
på denne tida i fjor. Heldigvis kom det mange
nye medlemmer tidlig på høsten.
ALLTID ARTIG: Hver gang Menighetsbladet besøker
Laget, skjer det utrolig mye sprøtt.
Anna
Eirin
Filip
13
Da Kathrine Andreassen i vår fikk høre om et kirkekurs i Spania som
lot seg kombinere med en aldri så liten solferie, grep hun sjansen og
søkte om å få delta. Noen uker seinere satt hun på flyet til Syden.
Nyttig kurs og deilig ferie
AV BERNHARD HIENERWADEL
Siste hinder, en stengt flyplass i Alta som følge
av vektersteiken, ble forsert ved å kjøre bil til
Tromsø. Derfra bar det til en drøy ukes kursog ferieopphold i San Pedro del Pinatar, sør for
Torrevieja.
Gudstjenesteverksted
Kathrine Andreassen (27) har lenge vært en av
de mest ivrige deltakerne når det er såkalte
gudstjenesteverksted i Alta menighet. På et
gudstjenesteverksted forbereder en gruppe utviklingshemmede en vanlig søndagsgudstjeneste ved for eksempel å øve inn drama og
sang, lage plakater og lignende. Deretter deltar
de aktivt i gjennomføringen av gudstjenesten.
Faglig påfyll
Fordi Kathrine Andreassen lenge har vært aktiv
i dette arbeidet, var det bare rett og rimelig at
hun fikk faglig påfyll ved å dra på et solid kurs
i regi av Nord-Norges Diakonistiftelse. – Vi
hadde kurs hver kveld, forteller Kathrine. – Der
SEKS-TEGNS-BØNN: Kathrine
Andreassen (til venstre) og kursleder
Elsa Knutsen ber sammen i gudstjenesten i sjømannskirka i Torrevieja.
Foto: Nord-Norges Diakonistiftelse.
14
lærte vi å dramatisere historier fra Bibelen, og
hvordan vi kan bruke nye bønner og sanger
med bevegelser i kirka. Vi lærte også å gå i prosesjon inn til gudstjenesten, der hver deltaker
skal bære noe til alteret. Dette prøvde vi så ut i
en gudstjeneste i Sjømannskirken i Torrevieja,
forteller Kathrine og viser kursbeviset hun har
fått.
Sosialt
– Vi bodde på samme hotell som kurset fant
sted på. Om dagen hadde vi fri og kunne gjøre
hva vi ville. Det var deilig sommervær. Etter
kurset hver kveld gikk vi ut i lag, alle sammen,
for å spise. Det sosiale var vel så viktig som det
faglige, sier Kathrine Andreassen og Ruth
Johansen som også var med på turen. – Alle
som var med, var fra Troms og Finnmark. Det
var kjempeartig å bli kjent med nye folk, forteller Kathrine med glimt i øyet. Hun håper å
treffe flere av dem snart igjen. – Seinest om et
år – for jeg har allerede meldt meg på kurset
neste år, avslutter Kathrine Andreassen med et
smil.
GLAD I RYTMER: På kurset lærte Kathrine Andreassen (nr. 3 fra høyre) og de
andre deltakerne nye sanger. Helt til høyre: Kursleder Elsa Knutsen.
Foto: Ruth E. Johansen.
GUDSTJENESTER
ALTA SOKN
ALTA KIRKE:
Torsdag 28. juni kl. 19.00:
Liturgis kveldsbønn. Nattverd
Søndag 08. juli kl. 11.00:
Høymesse v/sokneprest Anne
Skoglund. Nattverd og dåp
Søndag 22. juli kl. 11.00:
Høymesse v/seniorprest Øystein
Skille. Nattverd og dåp
Søndag 05. august kl. 11.00:
Høymesse v/sokneprest Jan Erik
Westen. Nattverd og dåp
Torsdag 30. august kl. 19.00:
Liturgisk kveldsbønn v/kallskapellan Jan Hanssen. Nattverd
Søndag 02. september kl. 11.00:
Samisk/norsk gudstjeneste
v/prestevikar Øyvind Oksavik. Dåp
Søndag 16. september kl. 11.00:
Høymesse v/sokneprest Jan Erik
Westen. Nattverd og dåp
Torsdag 27. september kl. 19.00:
Liturgisk kveldsbønn v/sokneprest Anne Skoglund. Nattverd
Søndag 30. september kl. 11.00:
Høymesse v/prostiprest Ole
Dahle. Dåp
Søndag 14. oktober kl. 11.00:
Høymesse v/kallskapellan Jan
Hanssen. Nattverd.
Søndag 28. oktober kl. 11.00:
Visitasgudstjeneste. Biskop Per
Oskar Kjølaas deltar. Nattverd
ELVEBAKKEN KIRKE:
Søndag 01. juli kl. 11.00:
Høymesse v/seniorprest Øystein
Skille. Nattverd og dåp
Søndag 15. juli kl. 11.00:
Høymesse v/vikarprest Jon
Sverre Servan. Nattverd og dåp
Søndag 29. juli kl. 11.00:
Høymesse v/kallskapellan Jan
Hanssen. Nattverd. 1920-liturgi
Søndag 12. august kl. 11.00:
Høymesse v/vikarprest Jon
Sverre Servan. Nattverd og dåp
Søndag 26. august kl. 11.00:
Høymesse v/kateket Oddhild
Klevberg. Nattverd og dåp
Søndag 09. september kl. 11.00:
Høymesse v/prostiprest Ole
Dahle. Dåp
Søndag 23. september kl. 11.00:
Høymesse v/sokneprest Jan Erik
Westen. Nattverd og dåp
Søndag 07. oktober kl. 11.00:
Høymesse v/prostiprest Ole
Dahle. Dåp
Søndag 21. oktober kl. 11.00:
Høymesse. Nattverd og dåp
Onsdag 24. oktober kl. 19.00:
Ungdomsgudstjeneste
Biskop Per Oskar Kjølaas deltar
Nattverd
ANDRE GUDSTJENESTER
I ALTA SOKN
Søndag 23. september kl. 11.00:
Sorrisniva: Høsttakkefest
v/prost Olav Øygard
KÅFJORD KIRKE:
Søndag 15. juli kl. 11.00:
Samisk/norsk gudstjeneste
v/seniorprest Øystein Skille
Søndag 09. september kl. 11.00:
Høymesse v/prost Olav Øygard
175-års jubileum. Etter gudstjenesten avduking av minnesmerke og kirkekaffe.
RAFSBOTN KAPELL:
Søndag 05. august kl. 11.00:
Høymesse v/prost Olav Øygard
Søndag 16. september kl. 11.00:
Høymesse v/sokneprest Øyvind
Oksavik
TVERRELVDALEN BEDEHUS:
Søndag 05. august kl. 11.00:
Høymesse v/vikarprest
Jon Sverre Servan
Søndag 30. september kl. 11.00:
Høymesse v/kallskapellan Jan
Hanssen
15
TALVIK SOKN:
TALVIK KIRKE:
Søndag 01. juli kl. 11.00:
Høymesse v/sokneprest Anne
Skoglund. Kirkegårdsandakt
Søndag 19. august kl. 11.00:
Høymesse v/menighetens
prester. Ordinasjon av Jan Erik
Westen
Tirsdag 23. oktober kl. 18.00:
Visitasgudstjeneste
Biskop Per Oskar Kjølaas deltar
Nattverd
LANGFJORD KIRKE:
Søndag 22. juli kl. 11.00:
Samisk/norsk gudstjeneste
v/vikarprest Jon Sverre Servan
Søndag 02. september kl. 11.00:
Høymesse v/sokneprest Jan Erik
Westen. Kirkegårdsandakt
Søndag 07. oktober kl. 11.00:
Høymesse v/sokneprest Jan Erik
Westen
16
LEIRBOTN KIRKE:
Søndag 09. september kl. 11.00:
Høymesse v/kallskapellan Jan
Hanssen. Kirkegårdsandakt
Søndag 14. oktober kl. 11.00:
Høymesse
ROGNSUND KIRKE:
Søndag 24. juni kl. 11.00:
Høymesse
Søndag 26. august kl. 16.00:
Høymesse v/prost Olav Øygard
Kirkegårdsandakt
Søndag 30. september kl. 11.00:
Høymesse
KOMAGFJORD KIRKE:
Søndag 08. juli kl. 11.00:
Høymesse v/prestevikar Solveig
Andersen
Søndag 26. august kl. 11.00:
Høymesse v/prost Olav Øygard
Kirkegårdsandakt
Søndag 23. september kl. 11.00:
Høymesse v/prostiprest Ole
Dahle
STOREKORSNES KAPELL:
Søndag 23. september kl. 11.00:
Høymesse v/kallskapellan Jan
Hanssen
ANDRE GUDSTJENESTER
I TALVIK SOKN
Søndag 12. august kl. 12.00:
Årøya: Friluftsgudstjeneste
v/sokneprest Jan Erik Westen
Takk til Ingrid Nordstrand
TEKST/FOTO: SOLVEIG ANDERSEN
Under gudstjenesten i Alta kirke 3.
juni ble Ingrid Nordstrand takket for
klokkertjenesten hun har hatt i
mange år.
Leder i Alta menighetsråd, MetteMarit Sørem Granerud takket Ingrid
for lang og tro tjeneste som klokker
i Alta og Elvebakken kirker. Ingrid har
hatt denne tjenesten lenge, men ønsket nå å avslutte av helsemessige
grunner. Hun har også flere andre
oppgaver i menigheten som hun ivaretar på en forbilledlig måte. Disse
oppgavene vil hun fortsette med.
Menighetsrådet overrakte en Bibel i
ny oversettelse som takk for hennes
tjeneste.
DØPTE:
11.03.2012
Petter Nilsen
Martin Hansen
Aurora Sagen Sørlie
Marlene Hansen Andreassen
18.03.2012
Maiken Opgård Olsen
25.03.2012
Ida Oline Ellila
Amalie Kåberg-Indbjør
Hedda Olsen Rekdal
Victor Nicolai Grande-Larsen
01.04.2012
Eldgrim Sandvin
(døpt i Landsmarka kapell)
Ørjan Olsen
Hedda Swan Løvlund
08.04.2012
Ingri Oline Nysted Kristensen
(døpt i Øverbygd kirke)
Wiljam Sørheim
Fredrik Andersen
Krisander Nilsen
12.04.2012
Sondre Losvar
15.04.2012
Sesilia Linnes Hagerupsen
Maija Chanel Rødberg Heggeli
Sondre Nicolai Hagerup
Mia Maren Eira Karlsen
Aksel Elia Hoaas Johansen
Emilie Berg Sommer
Johanne Paulsen
Håkon Berglund-Jensen
22.04.2012
Elise Jacobsen Farstad
Madelen Pettersen
Hans Henrik Øvergård
29.04.2012
Karoline Henriksen (hjemmedøpt)
Jørgen Heitmann
Adrian Utsi Åsheim
Mio Sivssønn Pettersen
Trond Robin Møllenes
Per Christian Utsi
Marius Løkken
Matheo Leon Sundstrøm Runcie
Emil Matheo Høynes
Ida Therese Nilsen
06.05.2012
Matias Eriksen
Astri Ellea Hætta Isaksen
12.05.2012
Håkon Kristoffer Sætrum
27.05.2012
Nathaniel Chrisander Bottolfsen
Wilhelm Johansen
Lars Magnus Hansen
Emma-Isabelle Bakke
Sigurd Øygard Fosse
Olve Suhr Vian
Maja-Willmine Knutsen
03.06.2012
Kim Isak Andersen Broks
Remy-Andre Hauge Lundin
Sina Selmine Johannessen
Celine Helene Jensen
Michelle Hagerupsen
VIGDE:
07.04.2012
Elin Merete Håpnes og
Arild Heimstad
20.04.2012
Camilla Rydningen og
Kristian Ernstsen
28.04.2012
Linda Charlotte Arnesen og
Fredrik Olsen
12.05.2012
Gro-Anita Lund Olsen og
Lars Andre Sætrum
19.05.2012
Cherryl Lou Valencia Gevido og
Per Martin Ovesen
26.05.2012
Sandra Alexandersen og
Jørn Sverre Hansen
VIGDE I ISKAPELLET:
16.03.2012
Randi Frellumstad og
Jan Magnus Bjørne-Larsen
DØDE:
10.03.2012
Jakob Hilmar Aarøen f. 1931
18.03.2012
Anne Marie Larsdatter Sara
f. 1927
20.03.2012
Hildur Marie Wirkola f. 1925
21.03.2012
Marit Romsdal f. 1920
03.04.2012
Randi Lovise Romsdal f. 1925
07.04.2012
Toralf Samuelsen f. 1961
11.04.2012
Valter Thomassen f. 1934
12.04.2012
Mary Karoline Marta
Elvebakken f. 1930
13.04.2012
Anna Lovise Lundberg f. 1922
Harald Strand f. 1919
16.04.2012
Sonja Margrete Bull f. 1923
30.04.2012
Ole Gunnar Lampe f. 1964
06.05.2012
Frida Katharina Ringbu f. 1927
06.05.2012
Harald Frost f. 1944
14.05.2012
Reidun Justine Pedersen f. 1929
15.05.2012
Gerd Myhre f. 1935
17.05.2012
Reidar Johan Mikalsen f. 1914
21.05.2012
Ingrid Gamst f. 1937
22.05.2012
Agnes Mathisen f. 1924
23.05.2012
Hilma Bang f. 1921
26.05.2012
Tor Anton Bjørnstad f. 1945
27.05.2012
Leif Emil Elverum f. 1961
Klaus Jensen f. 1967
17
DØPTE:
08.04.2012
Ingrid Toset Westmark
03.06.2012
Frøya Helene Bjørklund-Nango
VIGDE:
28.04.2012
Evy Annie Strand Bartholdsen
og Dag Hausmann
26.05.2012
Trude Jeanette Karlsen og
Daniel Larsen Mauno
DØDE:
01.04.2012
Henrik Marselius Mortensen f. 1934
09.04.2012
Ellin Petrine Hagen f. 1936
22.04.2012
Edel Hunsdal f. 1914
25.04.2012
Bjørn Gunnar Lange f. 1942
13.05.2012
Svend Roald Mortensen f. 1943
17.05.2012
Åsmund Andersen f. 1944
21.05.2012
Annette Kristensen f. 1969
28.05.2012
Arvid Herulf Gustavsen f. 1946
Stat – kirke – hva nå?
Etter kirkeforliket i 2008 mellom partiene på Stortinget vedtok
Stortinget å endre Grunnloven 21. mai 2012. Kirkens organer har
også vært og er en viktig pådriver i prosessen. «Noen tror at å
miste privilegier som statskirke er uønsket, men Den norske
kirkes ledelse har jobbet i mange år for løsere bånd mellom stat
og kirke. Og nå er stat og kirke på rett vei – hver sin vei,» sier
kirkerådsleder Svein Arne Lindø.
TEKST: SOLVEIG ANDERSEN
Loven slår fast at Den norske kirke ikke lenger er en
statskirke, men er fortsatt en folkekirke. Og verdigrunnlaget skal være vår kristne og humanistiske arv.
For staten medfører dette at statens kirkestyre avvikles.
Det er ikke lenger «kirkelig statsråd», og det vil ikke være
krav om medlemskap i Den norske kirke for statsråder.
For kirken medfører dette i første omgang at biskoper
og proster ikke lenger skal utnevnes i «kirkelig statsråd,» men tilsettes av kirkelige organer.
Kirken blir med dette mer selvstendig, og kan fastsette
sine egne ordninger og styre sin egen virksomhet. For
kirken gjelder det å være forberedt på disse endringene og finne de organisatoriske løsninger som løser
kirkens oppgaver på beste måte.
18
Litt om bakgrunn og problemstillinger:
Kirkemøtet vedtok i 2011 at:
• Den norske kirke må forankres i en kortfattet rammelov vedtatt av Stortinget.
• Den norske kirke må bli eget rettsubjekt.
• Kirkemøtet må få myndighet til å fastsette kirkeordningen.
• Kirkemøtet må få myndighet til å vedta
kirkelig regelverk.
• Arbeidsgiveransvaret for prester, proster og biskoper må overføres til kirkelige organer.
• Kirkerådet og bispedømmerådene må ikke lenger
være statlige forvaltningsorganer.
Endringene i forholdet mellom staten og kirken
gjennom endringene av Grunnloven i mai 2012, ligger
til grunn når Den norske kirke nå skal arbeide fram en
ny kirkeordning.
Kilde: Kirkeordning etter 2013, et refleksjonsnotat fra Kirkerådet. Mer om saken på kirkens hjemmesider: www.kirken.no
Vi bygger
NORDLYSKATEDRALEN
Stål- og ventilasjonsentreprenør
Myggveien 6, 9514 Alta. Telefon 78 43 75 90
Jens Jensen AS, tlf. 78 45 69 50 / 975 07 713. Trekanten 2, Elvebakken, postboks 208, 9507 Alta
www.elektronoras.no
NORDENS LEDENDE
RÅDGIVER INNEN PLAN,
DESIGN OG TEKNIKK
Avdeling Alta, Kongleveien 45
T 78 44 92 22, www.ramboll.no
Løkkeveien 4A, 9510 Alta • Postboks 1010, 9503 Alta
Tlf 78 45 70 70 • Fax 78 45 70 60 • www.norconsult.no
Kirkeverge: Gunnar Tangvik ........................................................................... [email protected]
Prost: Olav Øygard ................................................................................................ [email protected]
Seniorprest: Øystein Skille ................................................................................. [email protected]
Sokneprest: Anne Skoglund ................................................................................... [email protected]
Sokneprest: Jan Erik Westen .................................................................................. [email protected]
Kallskapellan: Jan Hanssen ................................................................................ [email protected]
Prostiprest: Ole Dahle .................................................................................. [email protected]
Kateket: Oddhild Klevberg ................................................................................. [email protected]
Kantor: Kåre Rivenes ......................................................................................... [email protected]
Organist: Kirsti Oudenstad Berg ........................................................................ [email protected]
Klokker/menighetssekr.: Solveig Andersen ......................................................... [email protected]
Kontorfullmektig: Liv Olsen .................................................................................. [email protected]
Menighetspedagog: Kristin Østby ........................................................................ [email protected]
Byggforvalter: Per-Erik Olsen .....................................................................byggforvalter@alta.kirken.no
Menighetspedagog: Berit Michaelsen...................................................................... [email protected]
Diakoniarbeider: Margit Djuve Edland........................................................ [email protected]
Kirketjenere:
Alta/Elvebakken kirke: Klemet Gaup ..................................................................................... 476 29 099
Kåfjord kirke: Ranveig Pedersen, Kåfjord ............................................................................. 78 43 35 56
Rafsbotn kapell: Nils A. Mella, Rafsbotn .............................................................................. 78 43 31 94
Langfjord kirke: Gerd Karlstrøm, Langfjordbotn .................................................................. 78 43 28 84
Talvik kirke: Laila Kjellmann, Talvik ....................................................................................... 958 04 353
Altneset/Rognsund kirke: Petra Steffensen, Hakkstabben ................................................... 78 43 86 11
Komagfjord kirke: Bernt Erling Thomassen, Komagfjord ...................................................... 78 43 92 18
Leirbotn kirke: Grete Karlsen, Kviby ..................................................................................... 995 59 191
Leder i Alta menighetsråd og fellesrådet: Mette-Marit Sørem Granerud, Alta ...................... 413 36 745
Leder av Talvik menighetsråd: Laila E. Kjellmann, Talvik ......................................................... 958 04 353
Sokneprestkontoret:
Løkkev. 2, 9510 Alta, Postboks 1172, 9504 Alta. Telefon 78 44 42 70. Telefax 78 44 42 80
Kontortid: Man.–fredag kl. 09.00–15.00. Tirsdag fra kl. 10.00–15.00.
E-post: [email protected] .................................................................................. www.alta.kirken.no
ALT I TRELAST OG BYGGEVARER
Kjosveien 2 (ved Alta bru)
9515 Alta
Telefon 78 44 42 40
Telefaks 78 43 05 19
20
Alta Begravelsesbyrå
Etablert 1947
Gravferd slik pårørende ønsker det
• VERDIGHET • OMTANKE
Samisktalende
Tlf. 78 45 62 60
E-post: [email protected] • www.aksis.no
TLF. 78 43 55 74 - DØGNVAKT
Røyskattsvingen 7, 9512 Alta
www.fmp.no
Aronnesveien 45, 9514 Alta. Tlf. 78 44 41 20. Faks 78 43 17 87
Totalentreprenør innen:
• Trearbeid • Betongarbeid • Murerarbeid • Asbestsanering
• Betongsaging • Betongkaibygging
Priser og informasjon:
+ 47 78 43 33 78
[email protected]
RIB inord as
Rådgivende ingeniør i byggeteknikk
Sorenskriverveien 11, 9511 ALTA
Telefon 976 52 361 / 971 57 441
Telefon 78 43 43 22 • Telefax 78 43 63 26
Strandveien 62. Postboks 113, 9501 ALTA
www.altaskifer-brudd.no
Norges ledende globale leverandør av mineraler
Stjernøy Plant, 9509 Alta T: 78 48 28 00
info.nordic@sibelco. com
www.sibelconordic.com
Riktig IT-løsning gir din bedrift konkurransefortrinn.
Eltele forenkler hverdagen.
Telefon 400 16 300 - [email protected]
21
Blomsterleverandør:
Altaveien 281, 9515 Alta
Telefon 78 43 18 55
Hos oss er gode råd gratis!
Telefon: 78 44 47 70 • Telefaks: 78 43 41 63
Mail: post@altalastebilsentral no • www.altalastebilsentral.no
• Transport • Spesialtransport • Langtransport
• Masse og asfalt transport • Kraner
www.nordlysmat.no
Nordlys Gløgg – deilig hele året.
SibirGressløk Olje – suveren til salat.
Økologisk, selvfølgelig!
Din leverandør
av bilgummi
Markveien 55 - 9510 Alta. Tlf. 78 45 70 80
Vår erfaring – din trygghet!
> Farlig-/spesialavfall
Tlf.: 78 44 00 66. Fax: 78 44 06 25
> Container, slam, gjenvinning og renovasjon
Tlf.: 78 43 02 61. Fax: 78 43 67 60
Postboks 2178, 9508 Alta. www.finnmarkgjenvinning.as
Telefon78 44 98 44 - www.alta-autosenter.no
vogner
Biler og v fritid!
ti
k
a
for en
La boligdrømmen
oppfylles!
Myggveien 16, 9514 Alta. Tlf. 406 01 500. Faks 406 01 600
22
AMFI Alta, Markedsgata 21–25, 9505 Alta
Telefon 78 44 43 08. Fax 78 44 43 08
E-post: [email protected]
Telefon 78 44 68 00. Telefax 78 44 68 01
[email protected]
Betongveien 1, 9515 Alta
Tlf. 78 44 36 80.
Faks 78 44 36 99
Lås og beslag
Innramming r
ade
Glass og fas
Solskjerming
Tlf. 78 44 91 20 – Faks 78 44 91 30
www.kontoroggrafisk.no – Skoleveien 9, 9509 Alta
Altaveien 228 - 9515 Alta. Telefon 78 43 45 50
Nordre Ringv. 29
Pb. 1004, 9503 Alta
Tlf. 78 44 07 07
Faks 78 43 78 68
BRODERIER OG
SYTILBEHØR
STRIKKE- OG
HEKLEGARN
Tlf. 78 44 01 01
E-post: [email protected]
www.kilden.as
23
Konfirmasjon kl. 13.00
… neste år i Nordlyskatedralen!
Viktige arrangement:
12. august:
18. august:
19. august:
26. august:
9. sept.:
13. oktober:
23.–28. oktober:
Årøya, friluftsgudstjeneste, kl. 12.00.
Grunnsteinsnedleggelse for Nordlyskatedralen, kl. 15.00.
Gudstjeneste m/ordinasjon av ny sokneprest i Talvik, kl. 11.00.
Gudstjeneste m/semesteråpning i Elvebakken kirke, kl. 11.00.
Kåfjord kirke 175 år. Gudstjeneste, kl. 11.00.
Kirketorg på Rica Hotell Alta, kl. 11.00-15.00.
Bispevisitas i Alta og Talvik menigheter.
Foto: Solveig Andersen
Konfirmasjon kl. 11.00
Foto: Solveig Andersen
Siste konfirmantkull i Alta kirke, 27. mai 2012