KAN PERSONER MED INKOMPLETT RYGGMARGSSKADE LÆRE

Download Report

Transcript KAN PERSONER MED INKOMPLETT RYGGMARGSSKADE LÆRE

ATLET STUDIEN
KAN PERSONER MED INKOMPLETT RYGGMARGSSKADE LÆRE Å GÅ?
Resultater fra pilot studien
Piira A, Knutsen SF, Knutsen R, Hansen A, Jørgensen A, Øie L.
Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad, Tromsø, Norge
ATLET studien
Formål Hvert år får 100 nordmenn ryggmargsskade. De fleste blir effektivt rehabilitert til et liv i rullestol.
ATLET studien tester den primære hypotesen at pasienter med motorisk inkomplett ryggmargsskade, ved hjelp av vektavlastet intensiv stå- og gangtrening på tredemølle, kan gjenvinne disse
funksjoner helt eller delvis. Studien tester også om slik intensiv trening kan bedre ADL funksjon
og dermed livskvalitet og føre til besparelse med hensyn til bruk av norske helsekroner.
Metode
Singel blindet randomisert klinisk intervensjonsstudie.
To metoder for intensiv gangtrening vil bli testet:
1) manuell ledning av føtter og bekken under trening (4-5 terapeuter (Tromsø));
2) poliklinisk robot-assistert gangtrening (Asker).
Hver del-studie består av 30 personer fordelt på intervensjons- og kontrollgruppe. Intervensjonen i begge gruppene består av 60 treningsdager med intens vektavlastet gangtrening. Kontrollgruppen får tradisjonell behandling/trening (usual care). Objektiv, blindet evaluering av pasientene før (pretest) og etter intervensjon (posttest) skjer ved Sunnaas sykehus.
Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad, Sunnaas sykehus, Universitetene i Oslo og Tromsø, Friskvernklikken og Norges Idrettshøyskole.
Resultat Studien pågår og man har derfor ikke resultater fra denne. Det forventes at ATLET studien vil gi
tallmateriale og danne grunnlag for fremtidige retningslinjer for rehabilitering av ryggmargsskadde. Den vil også kunne dokumentere hvorvidt slik intensiv rehabilitering er kostnadseffektiv.
PILOT-prosjektet som ledet opp til ATLET-studien
Pilot-prosjektet ble gjennomført for å teste ut mulige behandlinger som senere kunne benyttes i større og bedre utformede studier. I denne sammenheng har erfaringene ved RNNK med trening av disse 8 pasientene med ryggmargsskade bidratt til at ATLET-studien er kommet i gang.
Studiepopulasjon (Tabell 1) – Pilot-pasientene besto av 6 menn og 2 kvinner, med gjennomsnittsalder 50 år.
Gjennomsnittstid fra skadetidspunkt til oppstart av trening var 3,7 år. Alle benyttet rullestol som primært fremkostmiddel ved start av den intensive treningen, men 5 av de 8 hadde noe stå- og gangfunksjon.
Tabell 1. Pilot-pasientenes karakteristika ved oppstart av
vektavlastet gangtrening på tredemølle
Kasus
Kjønn
Aldersgruppe
Tid siden skade
Skadenivå
ASIA klassifisering
1
2
3
4
5
6
7
8
M
M
K
K
M
M
M
M
30-39 ≥60 50-59 20-29 50-59 50-59 40-49 ≥60
6
4
1,5 4,5
6
0,5
1
6
Th12 Th11 Th4 C7 Th11 Th12 C7
C7
C
C
C
D
C
C
C
C
Resultat i pilotstudien
METODE i pilotstudien
Trening -
Pilotpasientene fikk alle intensiv trening med vektavlastning flere ganger daglig etter
følgende opplegg:
1. Vektavlastet gangtrening på tredemølle med ledet gange samtidig med stabilisering av
bekkenet, opptil 90 min daglig
2. Avlastet styrkeøvelser for beina.
3. Bløtdelsmobilisering og tøyninger før/etter gangtrening
4. Gangtrening over gulv
Analyser - Vi sammenlignet primært før/etter verdier på individuelt nivå. Deretter ble
gjennomsnittsverdier ved start (pretest) sammenlignet med gjennomsnittlige
verdier etter 11 ukers trening (posttest) ved hjelp av parvis student t-test.
5 av 8 fikk betydelig bedring i sin gangfunksjon målt med gangfunksjon over gulv. Både gangavstand (Figur 1) og ganghastighet (Figur 2) bedret seg mål blant de som hadde noe stå-eller gåfunksjon ved pretest.
Fem med skade i torakal-området bedret sin funksjon mer enn de tre med skade i cervikal
området som ikke hadde gang og/eller ståfunksjon ved oppstart av trening.
De som fikk skaden mer enn 1 år før oppstart av treningen hadde størst bedring i sin
gangfunksjon.
Tre av de 8 pasientene klarte ikke å gjenvinne gangfunksjon. Imidlertid rapporterte de bedre
kropps-kontroll og sittebalanse i forhold til ulike ADL funksjoner og dette gjorde at de også
klarte å kjøre bil bedre.
7 av 8 pasienter kunne i løpet av de 11 treningsukene slutte helt med spasmedempende medisin.
Figur 1. Resultat av 2 min gang test før og etter 11 ukers trening hos 5 personer
som hadde noen gangfunksjon ved start.
Meter
Figur 2. Resultat for stå-opp-gå- og 10 meter gang test før og etter 11 ukers trening
hos 5 personer som hadde noe gangfunksjon ved start.
Sekunder
p<.02
p<.03
p<.04
Stå-opp-og-gå-test
10 meters gangtest