Transcript Slik er den norske mannen

relasjoner
Utenlandske kvinner om kulturforskjellene:
Slik er den
norske mannen
Antoinette Botti (51)
fra Elfenbenskysten
Magali Rouyer-Johnsen Ivy Liu (38) fra Taiwan
(36) fra Frankrike
Disse tre utenlandske kvinnene har alle hatt eller har et nært
forhold til norske menn. Hvordan oppleves de kulturelle
forskjellene? Hva synes de er best med den norske mannen?
Og hva er kanskje ikke like lett å like – eller forstå seg på?
Av Guri Charlotte Wiggen Foto: Inger Marie Grini
Negative egenskaper
hos norske menn:
Tiltaksløse
Konfliktsky
Passive
Nedlatende
Kalkulerende
Individualistiske
Nordmenn kan fort betraktes som litt sære i utlandet.
Upolerte og enkle, er noe som går igjen. Hvordan blir
norske menn sett på og opplevd av utenlandske kvinner i Norge? Vi har fått hjelp til det ”antropologiske
studiet” av tre reflekterte og driftige damer fra Taiwan, Elfenbenskysten og Frankrike.
Positive egenskaper
hos norske menn:
Respektfulle
Likestilte
Kameratslige
Kjærlige
Omtenksomme
Ydmyke
▲
139
relasjoner
relasjoner
– De liker kvinner
som ordner opp
Ivy Liu
Ivy Liu (38) fra Taiwan ble kjæreste med norske Bjørn
i USA i 2004, etter å ha blitt venner under et kurs i
standarddans seks år tidligere.
’’
Ivy smiler bredt. Øynene hennes stråler mens
hun snakker om den tiden. Det er ikke mye
tvil å spore i denne kvinnen om hennes valg.
Hun tror årsaken til at hun har et så godt forhold til sin norske mann, er at de snakker så
mye sammen.
– Det er dessuten fundert på seks års vennskap. Det er en gudegave å være gift med en
så god venn, sier Ivy.
Så kom hverdagen i Norge. Ivy kunne ikke
språket, kjente ikke de kulturelle kodene og
hadde ingen familie her. Noe måtte bli vanskelig, selv for det internasjonale paret.
– Vi forandret oss da vi kom til Norge. Tradisjonene fra familien bringes inn i ekteskapet. I USA var vi begge utlendinger og ble en
del av den amerikanske kulturen gjennom
jobb og det sosiale livet.
Å komme til Norge ble for Ivy som å starte
på nytt, enda en gang. Det ble ny livsstil, ny
kultur og nytt miljø. Men for mannen var det
å komme hjem en enkel sak.
– Jeg hadde en vanskelig tid. Mye fordi jeg
er en uavhengig person som er vant til å reise
og greie meg selv,
plutselig ble jeg mer
avhengig av ham.
Bare språket, det å
lese dokumenter og
papirer på norsk, alt var nytt for meg, mens
han ble tilbakelent. Jeg følte at han ikke var til
stede for meg.
Frustrasjonen vokste fordi hun måtte be
ham om hjelp til så mye, og for ham var dette
ikke noen sak i det hele tatt. Distansen mellom de to ble større, forklarer Ivy.
– Og jeg følte meg litt ensom, ikke minst
fordi vi fikk mindre tid til oss selv. Jeg måtte
dele den etterlengtede fritiden med hans venner og familie.
Jeg følte at han ikke
var til stede for meg.
140
men det ble bedre etter hvert, og
med seg forretningsfolk til Kina og Taiwan i
samarbeid med mange store og mindre prosjekter. Alt fra de som studerer lyntogene til
nanoteknologi og mer håndfaste forretninger,
for å nevne noe.
– Jeg ser i samarbeid med menn i min jobb
at de ofte kommer med åpne agendaer mens
jeg alltid har noe forberedt. Å jobbe med norske menn er likevel lettere enn å jobbe med
kinesiske menn. Så lenge mine forslag overbeviser, går arbeidet raskt fremover.
Ivy ser på seg selv som en sterk kvinne, og
hun har jobbet hovedsakelig med menn hele
karrieren. Hun har observert mange menn fra
forskjellige kulturer.
Ivy er veldig fornøyd med sin norske
mann, selv om de merker kulturforskjellene. – Han prøver ikke å endre
meg, og ber meg aldri om å bli mer
norsk, smiler hun.
nå er Ivy blitt varm i rollen, også som mor og
kone. Hun forteller at hun ofte tar styringen.
– I mitt ekteskap er det slik at Bjørn tar
hundre prosent ansvar for enkelte ting og jeg
tar hundre prosent ansvar for andre ting. Jeg
lager nesten alltid mat – aldri norsk mat –
men det synes han er helt greit. Han holder
guttungen med selskap, mens jeg lager maten.
Det mest romantiske han kan si til meg nå, er:
”Kan jeg gjøre noe mer for deg før jeg starter
å jobbe?” Da ser jeg på ham og sier noe sånt
som: ”du aner ikke hvor mye det du sa nå
betyr for meg.” Da føler jeg at jeg har giftet
meg godt, smiler hun.
Hun mener kvinner har ansvar for administreringen av familielivet i de fleste kulturer,
men at den norske mannen er litt passiv.
den norske mannen forventer at
kvinnen skal ta styringen, har jeg inntrykk av.
Slik tar ting litt lengre tid, da de ikke foreslår
så mye og fordi de er mer passive enn menn i
for eksempel Kina. Jeg kan naturligvis bare
snakke konkret om min norske mann, men
det virker som det er vanlig her. For meg er
det ikke noe problem, fordi jeg alltid har noe å
foreslå av aktiviteter.
Det virker som Ivy vurderer det hun selv
har sagt og skyter inn etter ettertanke:
– En kineser ville kanskje føle at jeg er for
kontrollerende og styrende som kvinne.
Mye endret seg etter de kom til Norge, til
og med mannen endret seg, observerte Ivy.
– Jeg er kjapp i reaksjonen og synes Bjørn
var slik i USA, men i Norge er han blitt mer
laidback og kanskje mer tilbakeholden? Det er
sikkert slik han er på jobb, men det slår tilbake
på familielivet. Dette fører i neste omgang til
at jeg må ta flere avgjørelser enn før. Og jeg
har observert at flere norske menn er litt slik.
38-åringen har et eget konsulentfirma
innen forretningsutvikling og kaller seg en
”brobygger” mellom Norge og Asia. Hun tar
med norske menn slipper jeg å bli
høylytt og tøff for å bli hørt. Det har noe med
den norske likestillingspolitikken å gjøre. Det
gjør at det finnes en plass for meg, på mitt
område. Jeg tror jeg må jobbe hardere i Asia
for å få anerkjennelse. Men likestillingen gjør
også at menn ikke bryr seg om ”detaljer” som
å holde oppe en dør, gi fra seg setet til en gravid kvinne og lignende. Der er forskjellen stor
fra både USA og Kina, hvor kvinner blir
behandlet som damer. En kvinne blir ikke
mindre verdt om hun får litt god behandling.
Mannen min åpner fortsatt bildøren for meg,
og vi holder hverandres hender når vi går ute
sammen. Mitt ønske er at min sønn skal bli en
elskverdig person som er høflig mot kvinner
– og uansett hvem det skal være.
Ivy er mest fornøyd med at Bjørn respekterer hennes opprinnelige kultur og væremåte.
– Han prøver ikke å endre meg, han ber
meg aldri om å bli mer norsk. Han er enig i at
vår familie aldri skal bli hundre prosent norsk.
Vi er internasjonale mennesker og har etablert
en tredje kultur, en blandingsfamilie, slik at vi
alle passer inn i dette miljøet. Han er dessuten
enig i at jeg skal lære våre sønner kinesisk.
Det er betryggende, synes Ivy. ✦
▲
✦ Vi møtes på en kafé i Oslo. Hun sitter med
åpen laptop på det lille, runde bordet. Den
kortvokste kvinnen med høye hæler liker å
utnytte tiden. Nå er hun beredt til å dele sin
historie om sitt møte med den store kjærligheten.
Hun har bodd sammen med Bjørn Kraabøl
(42) i Oslo siden 2007. Det aller første møtet
mellom Ivy og hennes senere utvalgte, var
ikke det man kaller romantisk. Hun var assistent til danselæreren på fritiden mens hun
studerte i USA. Han hadde kommet til dansetimen med sin daværende date og dansepartner. Og hun skulle lære ham swing, rumba og
cha-cha-cha.
– … Åh, du har fregner ..., var det første
han sa til meg.
– Og så? svarte jeg. Og så gikk jeg bare.
– Asiatiske kvinner er ment å ha klar hud og
ikke fregner. Det er rett og slett uvanlig. Som
ungdom ble jeg herset med på grunn av fregnene. Jeg fikk fregner fordi jeg var sporty og
mye ute. Så jeg tok det ille opp, det han sa. Alt
fra fortiden kom opp der og da, forteller Ivy,
litt lattermildt.
Senere begynte de å
gå på kafé etter dansetimene og ble gode venner. Dette skjedde i
1998. Ivy ble ferdig med utdannelsen innen
forretningsstrategi og prosjektledelse og
ansatt i et amerikansk firma som jobbet i
Kina. Hun reiste mye.
– På en forretningsreise og ferie i 2004
møtte jeg Bjørn igjen i Boston for å slå av en
prat over en kaffekopp. Han var for lengst ferdig med sin doktorgrad som ingeniør, og jobbet der. Da begynte vi for første gang å date,
og avstandsforholdet fortsatte i to år med mye
reising frem og tilbake. I 2005 flyttet vi
sammen, i 2006 kom vi til Norge for å gifte
oss her, og året etter flyttet vi til Oslo.

Alder: 38. Familie: Gift med Bjørn Kraabøl (42), har en sønn på 4 og er gravid med
sønn nummer to. Bosted: Storo i Oslo.
Jobb: Utdannet PMP (Project Management Professional) fra Project Management Institute i USA. Har eget
konsulentfirma og driver med forretningsutvikling for norske selskaper i Asia. Se mer
på (www.kraabol-as.com). Verv: President
for Taiwansk – Norsk Handelskammer.
141
relasjoner
relasjoner
– De holder på
lommeboken
Single Antoinette Botti (51) fra Elfenbenskysten mener
den norske mannen er så likestilt at romantikken
kommer litt i bakgrunnen. Hun forlot sin norske mann
for et par år siden, da forskjellene mellom dem ble for
store. Nå lever hun et liv hun selv er fornøyd med.
✦ Overskuddsmennesket Antoinette Botti,
opprinnelig fra Elfenbenskysten, er en sosial
entreprenør bosatt på Oslos beste vestkant.
Hun har grunnlagt PAWA (Pan-African
Womens Association) – en frivillig organisasjon for kvinner fra hele det afrikanske kontinentet. Det er en møteplass for afrikanske
kvinner som ønsker å integrere seg i Norge.
Hun er skilt, datteren hennes har flyttet
hjemmefra, og Antoinette har kastet seg ut i
ny næringsvirksomhet. Nå har hun full frihet.
– Jeg har utviklet og markedsfører min egen
helsedrikk av ingefær. En afrikansk drikk av
naturlige ingredienser som gir vitalitet. Og
den styrker også potensen, humrer hun.
Men det er bare én av mange aktiviteter
hun holder på med. Denne fredagen møtes vi
på vestkanten i Oslo. God kaffe og italiensk
pannacotta med pasjonsfrukt fortæres tidlig
på ettermiddagen.
nå vil hun snakke om sin norske
142
’’
Alder: 51. Familie: Datteren Angela på
21, bror i Paris og far på Elfenbenskysten.
Bosted: På Frogner/Skillebekk i Oslo.
Jobb: Næringsdrivende med kursvirksomhet, Produktutvikler og eier av ny helsejuice. Les mer på www.ging.no. Verv:
Tidligere leder og grunnlegger av PAWA
(Panafrican Womens Association), medlem
i et utall foreninger og organisasjoner.
– Han kan være både ydmyk, omtenksom
og sjarmerende. Mange norske menn er
kjekke rent utseendemessig, sett med afrikanske kvinners øyne. De er ganske åpne og sier
ofte rett ut hva de mener. De er oppdratt til
likestilling på godt og vondt. Det kan føre til
at de blir litt ”kalkulerende” når det gjelder
økonomi. Den norske kvinnen betaler ofte
regningen for sin mann, og vil helst ikke bli
forsørget eller føle at han har økonomisk makt
over henne. Det ser ut til å passe ham utmerket.
Det var flere ting hun fant utfordrende med
sin norske samboer, også det økonomiske.
– Han sa han var imot likestilling, og mente
at norske kvinner var altfor opptatt av den,
men i praksis var han selv svært opptatt av
likestilling på enkelte
områder. Vi delte absolutt alle regninger, selv
om han tjente mye
bedre enn meg. Når det
kom til husarbeid var ikke likestilling viktig
lenger. Og lommeboken kan være vanskelig å
dra frem. Menn fra andre land legger prestisje
i å betale middagen eller vinglasset for kvinnen de inviterer ut. Jeg har bedre råd som singel kvinne enn da jeg var i et samboerforhold!
Norske menn glaner
mye, uten å smile!
tjuefem år i norge har satt sine
spor. Når Antoinette er i sitt gamle fedreland
Elfenbenskysten, føler hun seg norsk. Og hun
glemmer gjerne hvordan kjønnsrollene fungerer når hun er på reise.
– Jeg kom til supermarkedet en gang
sammen med en god venn fra Elfenbenskysten. Og jeg fylte handlevognen med varer jeg
trengte. Da jeg kom til kassen for å betale, tok
han hånden min og spurte: ”Hvor tror du at
du er nå?”
Han betalte hele regningen for varer som
ikke var til ham. Og han var bare en venn,
understreker Antoinette.
– Etter å ha bodd lenge her synes jeg det er
Antoinette trives som singel i Norge, wog synes det beste med den norske mannen
er at han respekterer kvinner på en grunnleggende måte.
Bildet er tatt ved Senter for Afrikansk kulturformidling i Oslo.
greit at jeg betaler alt for meg selv. Men det
kan virke sårende for den afrikanske mannen
som bor her at han ikke får lov til å spandere.
Antoinette synes ikke den norske mannen
er den mest romantiske.
– Man skal være litt forsiktig med å si at
nordmannen er romantisk, det kommer litt an
på situasjonen. Noen er omtenksomme. Men
det er dessverre mer vanlig å få døren slengt i
trynet enn at de holder den åpen når du kommer rett bak. Det har kanskje med likestilling
å gjøre? Mange kvinner i Norge har ikke noe
ønske om å bli behandlet som damer.
Noe helt annet er at mange norske menn
glaner mye, men uten å smile. Det kan virke
som de er litt sure, men det har mest med sje-
jeg hadde følelsen av at jeg måtte
”underholde” min ekssamboer. Jeg savnet vitalitet og initiativ fra hans side. Den norske mannen møter veggen hvis det blir stilt for store
krav til ham på hjemmebane. Det paradoksale
er at mange norske menn sutrer over at norske
kvinner er for opptatte av likestilling, men det
betyr jo ikke at de skal legge seg helt bakpå.
Noen finner seg utenlandske kvinner som de
tror ikke er opptatt av det, men mange kvinner
fra andre kulturer kan ikke alle ”likestillingsreglene” og hva det innebærer. Da møter den
norske mannen veggen på nytt, for han er ikke
vant til å forsørge kvinner heller. Skilsmisser er
ofte et resultat av at den utenlandske kvinnen
ikke har mulighet til å bidra på hans måte. Da
handler det om økonomi, og i mange tilfeller
føler den utenlandske kvinnen seg utnyttet av
den norske mannen. Fra hennes ståsted blir det
slik.
Antoinette har ingen problemer med å
poengtere hva hun liker best med den norske
mannen.
– De respekterer kvinner på en grunnleggende måte, fordi de har lært at det er riktig.
Det er veldig viktig. Norske menn viser sin
styrke på andre måter enn menn fra min kultur. Hvis du finner de riktige eksemplarene i
Norge, kan de løfte deg profesjonelt og være
solidariske på en særegen måte. Det er vanskelig å generalisere fordi det finnes gode og dårlige menn fra alle kulturer, men særtrekk som
er kulturelt betinget, finner vi også i Norge. ✦
▲
eksmann som hun var samboer med i 4–5 år.
Antoinette ler litt, og tar en slurk kaffe. Hun
prøver å formulere seg uten å avsløre unødvendige detaljer.
– Du er ikke en afrikansk dame, du er
norsk, sa han til meg. Det var som om han
hadde fått en feilvare og ikke det han trodde
han skulle få. Han var misfornøyd med min
norskhet. Mens jeg følte meg veldig fornøyd
med den. Han var dessuten lite aktiv og hadde
et begrenset nettverk i forhold til meg. I dag
gir det meg styrke å være en uavhengig kvinne
og ikke spille en rolle basert på fordommer.
De samme ordene fikk hun høre av sin første afrikanske mann, far til den voksne datteren på 21.
– Det overrasket meg stort at en norsk
mann sa det samme som en afrikansk. Det var
dessverre ikke ment som en kompliment den
gangen heller. Begge sa det nærmest for å fornærme meg. Jeg skjønner i ettertid at det
betyr at jeg er for sterk til å manipuleres.
Akkurat nå har jeg den friheten jeg trenger,
og jeg har det kjempebra.
Før kolonimakten i Afrika hadde afrikanske
kvinner en annen rolle. De hadde en viktig
status, forteller Antoinette.
– Vi har hatt det vi kaller ”dronningmødrene”, og det var kvinner med stor K. I mange
land i Afrika har kvinner spilt betydelige roller opp gjennom historien. Jeg kan eksempelvis nevne
Dronningen av Saba
(den mest kjente),
Dronning Yaa
Asantewa som ledet
Ashanti-imperiet mellom 1840–1921 og
Nzingha (1583–1663), dronning av Matamba
som ble født i dagens Angola og som statsoverhode ble et symbol for frigjøringskamp
og selvstendighet. Kvinnene mistet sin posisjon i nyere historie. Kvinners posisjon i
Afrika må gjenvinnes. Nå har vi nettopp sett
tre afrikanske kvinner som har fått Nobels
Fredspris, sier hun.
Under utdelingen av fredsprisen i Oslo i fjor
hadde Antoinette Botti besøk av foreld-rene
til fredsprimottakeren og aktivisten Leymah
Gbowee fra Liberia. Flere år tidligere var hun
blitt kjent med Leymah Gbowe. Nå ville hun
gjerne vise gjestfrihet under oppholdet til
familien i Norge. Antoinette er også kjent
med afrikanske kvinners makt og innflytelse
av nyere dato, og har et stort nettverk på kontinentet, både av menn og kvinner. Hun ser
den afrikanske mannen som temmelig tradisjonell, og hun har også meninger om norske
menn.

nanse å gjøre, og de vet ikke hvordan de skal gå
frem for å få kontakt.
Antoinette har et stort nettverk i Norge av
kvinner fra mange land, og mener derfor at
hun har fått god anledning til bekrefte eller
avkrefte egne erfaringer og sammenligninger
opp gjennom årene. Utenlandske kvinner er
alle opptatt av å lære mer om mennene sine,
det være seg kjæreste, ektemenn eller samboere. Nordmenn er ikke så lette å forstå. Mange
velger menn fra sin egen kultur på grunn av
færre kulturelle forskjeller, fordi det kan bli
tøft.
Den norske væremåten blant menn, beskriver hun som det monotone i hverdagen.
– Jeg synes ikke at norske menn er spesielt
kreative i forholdet. Da kan det bli litt kjedelig.
Mitt inntrykk er at menn når de er etablerte,
gjerne fra 40-årene og oppover, har få venner
og kompiser. Det sosiale livet er mer aktivt
blant menn fra min opprinnelige kultur, uansett alder. De fleste kvinner ønsker seg morsomme menn, noen å le sammen med.
Antoinette Botti
143
relasjoner
relasjoner
– De er ikke så
veldig sosiale
Da den franske jenta møtte den norske gutten
hadde hun ingen forestilling om å havne i Norge.
Nå har hun bodd her i ti år.
✦ Franske, blonde Magali Rouyer-Johnsen
kommer inn på sjokoladekafeen i Oslo. Hun
liker dette stedet. Sjokoladebitene, fondantene, chilikakaoen, ostekakene og alt det
andre kan gjøre enhver litt smårar. Vi setter
oss til rette foran vinduet på høye stoler og ser
ut på gaten under samtalen.
– Det var veldig morsomt da vi ble kjent i
1991, på det som het Minitel den gangen. Det
er fransk Telecom, tilsvarende Telenor.
Det er den store kjærligheten hun snakker
om. Den unge norske datafriken hadde
sammen med andre gutter greid å komme seg
inn på nettverket til franske Minitel. Dette
var vanvittig spennende for Magali.
Det var ingen foto
eller navn å spore i
starten. Hun forteller at hun gjorde det man ikke skal, å gi fra
seg full kontaktinformasjon. Etter kort tid
begynte de å skrive lange brev og ringe til
hverandre. Så ble den ungdommelige kontakten brutt. Tiden gikk, begge studerte. I dag
har hun flere kilo brev fra den tiden.
– I 1998 vant jeg et greencard og dro til
USA for å jobbe der. Da jeg kom tilbake til
Frankrike i 2001, var jeg litt nedfor og
begynte å lese gamle brev, og jeg fikk lyst til å
finne min Henrik igjen, ti år etter den første
kontakten. Bare to–tre timer senere fikk jeg
en lang e-post. Han hadde fått langt hår,
spilte i band og likte Metallica! I to-tre dager
ble det veldig hektisk, og søndagen etter kom
han til Frankrike. Vi var i Marseilles, der vi
nøt hverandres selskap i en uke. Fra restaurant til restaurant og på herlige turer, smiler
Magali.
’’
Henrik sin del, bestemte paret seg for å
komme nærmere hverandre på heltid.
– Han hadde vært i California på besøk hos
meg, og kom tilbake på besøk i 2001, etter 11.
september-hendelsen i New York. I desember
samme året var jeg i Norge hos Henrik. Rett
før jeg skulle tilbake til USA for å pakke
sammen for å flytte hit, kjøpte vi ringer til
hverandre. Veldig romantisk, ute i snøen,
under trærne i skogen, rett etter nyttår.
De giftet seg i 2003 i Frankrike, og Magali
og Henrik venter sitt første barn hvilken dag
som helst. Hun er høygravid under intervjuet,
og mener kakao er bra å drikke nå.
Magali vet nøyaktig hva hun likte
med denne mannen helt fra starten.
– Det var hans
personlighet jeg falt for. Han er ikke redd for
å vise kjærlighet. Ikke mange menn er slik
som ham. Jeg er heldig, mener hun.
I Norge skal man prate
om ett tema av gangen.
kjæresteforholdet var nå et
faktum. Magali var fortsatt bosatt i USA, og
etter noe reising frem og tilbake til USA for
144
henrik og magali har samme
etternavn. Det vil si, begge har begges etternavn.
– Han fikk velge hvilket av våre etternavn
skulle komme først, og han valgte mitt, så vi
begge heter altså Rouyer-Johnsen. Det var
mitt forslag at vi skulle bevare begge etternavnene, og han syntes det var kjempeflott.
Dagliglivet i et nytt land er ikke alltid like
lett, og noen konflikter måtte dukke opp.
Magali strevde litt med å få denne mannen til
å forstå at her var det hun som hadde ofret
mest for at de to skulle få være sammen.
– Jeg hadde aldri bodd her om det ikke var
for ham. I starten følte jeg at han ikke skjønte
hvordan det er å ha dratt fra sitt eget land med
varmt nettverk av familie og venner på grunn
av kjærligheten til ham. Han hadde ikke peiling. Jeg har gitt opp masse for å komme hit.

ønske det var. Jeg har også sett par som ikke
er sammen i høytider og på julaften.
Magali mener selvfølgelig at det også finnes
mange gode menn.
– Noen tar vare på sine kolleger, barn, foreldre og venner, og sier ”takk”, mens andre gir
blaffen.
Den dårlig skjulte hverdagsrasismen er også
noe generelt som irriterer Magali.
– Det er lett å oppdage ved å høre hvordan
noen prater om utlendinger. De sier de ikke
kjenner byen sin igjen (Oslo) mens de holder
deg på skulderen og sier ”men det gjelder ikke
deg, da”. De samme menneskene gir penger
til veldedighet i utlandet. Det finnes en stor
tendens til å foretrekke alt som er norsk. Det
som ikke er norsk er liksom ikke godt nok, det
har litt mindre verdi. Jeg har fått god kjennskap til ”vi” og ”de andre”. Dette er annerledes enn å være utenlandsk i USA. Der gir man
folk en sjanse, uansett hvor de kommer fra.
Magali mener det er bra det finnes debatter
om temaet, men det burde blitt debattert i
dybden.
Magali
Rouyer-Johnsen
Alder: 36. Familie: Gift med Henrik
Rouyer-Johnsen og baby (termin i
april). Bor: Frogner i Oslo. Jobb:
Ansvar for bedriftskurs på Det franske
instituttet i Oslo. Se mer på www.
france.no. Verv: Styreleder i AIPBW
(Association of International Professional and Business Women).
Det har vært tårer og noe frustrasjon, men det
meste har jeg tatt ut. Og jeg får mer forståelse
fra ham når jeg er flink til å forklare, sier
Magali.
Det er ikke alltid lett å forklare, dersom
man kommuniserer forskjellig i kulturene.
Dessuten legger kvinner og menn forskjellig
mening i ordene, samtidig som de kommuniserer forskjellig.
– Iblant blir han sint hvis jeg ikke lytter,
men avbryter og prater frem og tilbake på den
franske måten. I Norge skal man prate ferdig
om ett tema av gangen. Fransk mønster for
lingvistikk er annerledes. Der ligner det mer
en pingpong-kamp, og vi avbryter hverandre
fordi vi kommer spontant på noe spennende i
sammenhengen. Den dimensjonen er forsterket av forskjellen på hvordan menn og kvinner
kommuniserer. Jeg skulle ønske han lærte seg
mer fransk, slik at det blir lettere i Frankrike.
Det er viktige forskjeller når det gjelder
omgangsform i Norge og Frankrike.
– Folk blander seg mye mindre her i Norge
enn det de gjør i Frankrike. Logikken er at
man ikke har tid til å gjøre noe sammen, da
man knapt har tid til sine nærmeste venner. I
Frankrike er man mer sosial, og par gjør mer
sammen. Det slutter ikke etter studietiden,
som det gjør her. Det er ingen høy terskel for
å blande mine og dine venner, slik som det
kan være i Norge.
hun mener nordmenn burde lære
å være mer nysgjerrige og åpne for nye relasjoner.
– Noen sier ”jeg har nok venner”, men hvis
man ikke åpner for flere relasjoner, får man
færre og færre etter hvert. Et sånt liv er ikke
noe for meg. Jeg trives i mitt eget selskap, men
liker andres også. Min mann jobber mye med
data på jobb og i fritiden. Som konsulent er
det mange frister og dumme arbeidstider. Jeg
jeg har vært frustrert mange
Magali er gift med en nordmann og synes han er - nesten - helt perfekt for henne. Og
langt bedre enn de fleste norske menn!
har måttet insistere på at han skal være mer
sosial med mine venner, og jeg måtte forklare
hvor viktig det er for meg å ha et eget nettverk, siden jeg ikke har bodd i dette landet i
hele mitt liv.
Magali snakker seg varm om Henrik igjen,
og konkluderer stadig med at han er en flott
fyr og nærmest perfekt for henne. Hun får
perspektiver når hun ser andre. Hun har nemlig observert menn i jobbsammenhenger og
andre kontekster.
–Personlighet og familiemiljø avgjør ofte
hvordan personen blir, starter Magali, litt
nøkternt. Så smeller hun til:
– Jeg er overrasket. Noen av de verste
drittsekkene jeg har møtt er hundre prosent
etnisk norske. Her er det en tydelig konflikt
mellom menn og kvinner. Jeg hater å høre
menn som snakker om ”kjerringene”. Det
man skal gjøre med gutta skal være gøy, og
kjerringene skal ikke være med på det. Dette
er ikke et så likestilt samfunn som jeg skulle
ganger. Jeg føler at undertonen alltid er ”…
ikke begynn å tro at du er norsk”. Det føles
litt slitsomt i lengden.
Magali jobber på Institut Francais, og er
ansvarlig for bedriftskurs og skreddersydde
kurs ved språkavdelingen. Og hun er styreleder i AIPBW (Association of International
Professional and Business Women). Hun
mener utenlandske borgere i Norge ikke bør
undervurderes, de utgjør en stor del av
befolkningen og bidrar på mange vis.
I Oslo utgjør folk fra andre land rundt 25
prosent av innbyggerne. Det er mye høyere
enn ellers i landet.
– Tenk på hvem som markedsfører Norge i
utlandet, det er vi, slår Magali fast.
Hun har fundert mye over temaet om å
være fra et annet land som styreleder for den
viktigste internasjonale foreningen for profesjonelle kvinner her til lands.
Nå kommer det en spennende tid for
Magali og mannen. Begge er godt voksne og
blir foreldre for første gang. Likestillingspolitikken for fedre i Norge er godt tenkt, mener
hun.
– Jeg tror man må slippe fedrene inn i barnas liv veldig tidlig. Likestilling må gjelde
begge veier. Og jeg er selvfølgelig for at menn
skal få permisjon når de har små barn. Da blir
det like ”risikofylt” å ansette en mann som det
er å ansette en kvinne, sier Magali. ✦
145