Transcript Katalog - Inger Sitter 64 år som grafiker

inger
sitter
64 år som grafiker
1946 / 2010
inger sitter
64 år som grafiker
Da Kunstverket startet samarbeidet med
Inger Sitter i 1996, hadde hun allerede
arbeidet som kunstner i femti år. Sist høst
feiret hun åtti, og det er med stor takknemlighet vi nå for tredje gang holder en
separatutstilling med kunstneren som regnes
som en av Norges fremste modernister.
Med et brennende engasjement for en
bredere kunstformidling har Sitter lagt bak
seg en imponerende produksjon som
setter henne i en særstilling i norsk kunsthistorie. I denne utstillingen, som er laget i
samarbeid med Trondheim Kunstmuseum og
Henie Onstad Kunstsenter, viser vi et utvalg
grafiske arbeider som speiler Sitters bredde
og utvikling gjennom hele hennes kunstnerliv.
Inger Sitter er en kunstner som deler på
sin innsikt og kunnskap. Hennes forståelse
for grafikk, som hun dannet grunnlaget for
allerede i 1950-årene hos S.W. Hayter i
Paris, har hun bragt med seg hit. Det er en
egen puls som fyller huset vi holder til i på
Rodeløkka når Inger Sitter arbeider ved den
hundre år gamle litopressen inne i verkstedet.
I denne katalogen finner du intervju med
vår verksmester Kjell Johansson, som har
2
assistert henne i produksjonen av litgrafiene
og monotypiene hun skaper her. I essayet
”Inger Sitter og Atelier 17 i Paris” kan du lese
om hennes periode i Paris, og kunstneren
kommer selv til orde i intervjuet med Anny
Fremmerlid.
Inger Sitter fortsetter på imponerende vis å
utvikle sitt kunstneriske uttrykk, og hennes
energi og vitalitet smitter over på de som er
så heldige å få arbeide med henne. Det nye
Gråmølna Trondheim Kunstmuseum huser
nå permanent en stor samling av Sitters
bilder, donert av kunsteren selv. Vi vil takke
dem, Henie Onstad Kunstsenter og Anny
Fremmerlid for et inspirerende samarbeid og
gleder oss til å følge denne store kunstneren
videre i hennes utvikling.
Oslo august 2010
Petter U. Morken
Daglig leder Kunstverket
Inger Sitter i Jerez de la Frontera,
Spania 2010.
3
I n g e r S i t t e r, m o n o t y p i e r
Anny Fremmerlid, Cand. philol, lektor ved Universitetet
i Oslo
For Inger Sitter er monotypiet et ganske nytt kunstuttrykk. Hun laget sitt første monotypi på Grafisk
stentrykk hos Kjell Johansson på Rodeløkka i Oslo i 2005. I kortere perioder de tre siste årene har
Sitter jobbet med denne uttrykksformen i hans verksted i Jerez de la Frontera i Sør-Spania, senest
i februar 2010. Det å gå over til en ny uttrykksform i moden alder viser en offensiv holdning til
kunstutøvelsen, og er en bekreftelse på Inger Sitters dynamiske og entusiastiske forhold til den
kreative prosessen.
Monotypiet, i likhet med andre grafiske teknikker, blir brukt
som tilleggsmedium av kunstnere som ofte har maleri
som hovedsjanger. Monotypiets fleksible karakter gjør
det like egnet til figurative komposisjoner som til verk i et
abstrakt formspråk.
Opprinnelsen til denne før-digitale, historiske avtrykksteknikken er vanskelig å fastsette nøyaktig. Grafikkhistorien holder det ikke for usannsynlig at enkelte anonyme
dyptrykk-kunstnere så tidlig som på 1400-tallet kan ha
eksperimentert med variasjoner av monotypiet, men det
er den italienske 1600-tallskunstneren Giovanni Benedetto Castiglione (1609-1664) som nevnes ved navn
som den første monotypi-kunstner. Selve betegnelsen
dukket opp i 1891 da Sylvester R. Koehler brukte den
som tittel på sin bok Das Monotyp. Han skriver blant
annet om William Blake (1757-1827), som blir karakterisert som en viktig kunstner for eksponeringen av monotypiet som kunstnerisk medium på 1700-tallet. På slutten
av 1800-tallet laget toneangivende kunstnere som Paul
Gauguin (1848-1903) og Edgar Degas (1834-1917) en
rekke monotypier. I den norske grafikkhistorien er monotypiet ikke viet særlig stor oppmerksomhet. Men blant
våre abstrakte ekspresjonister finner vi ved siden av Inger
Sitter også Knut Rumohr, som på midten av 1980-tallet
laget en stor serie abstrakte svart-hvittmonotypier i en
formal sjanger som kan minne om grove strektegninger.
4
Monotypiet er et uttrykk som skaper nysgjerrighet. Det
er en slags hybrid i grafikksammenheng. Det er verken
et rent trykk, en ren tegning eller et maleri, men en
kombinasjon. Det kan tegnes eller males med oljemaling,
vannbasert maling eller trykkfarge direkte på en plate, før
motivet overføres til papir. Bunnmaterialet som det males
på, kan være av metall, glass, kartong, litografisk stein,
tre eller plast. Uansett bunnmateriale har avtrykkene det til
felles at de bare eksisterer i ett eksemplar, noe som ligger
i betegnelsen, siden forstavelsen mono betyr én enkelt.
Monotypiet er dermed et unikat, og gir et motiv som ikke
kan gjentas.
Inger Sitters monotypier er malt på glatt plastplate med
trykkfarger beregnet på litografi eller dyptrykk. I noen
tilfeller settes platen inn med en bakgrunnsfarge før
motivet utformes. Fargene legges ut i klatter, og føres i
raske bevegelser utover trykkplaten med en sparkel. Det
videre arbeidet med komposisjonen går ut på å bearbeide billedflaten for å skape orden i det kaoset som har
oppstått.
Det formale uttrykket i monotypiene til Inger Sitter ligger
nær opp til hennes abstrakte og ekspressive malerier.
Men maleteknikken som passer for akryl på lerret
fungere ikke i monotypiet. Det er et medium som krever
en helt annen følsomhet. Spenningen rundt den nye
uttrykksformen ligger i det å måtte gi avkall på den endelige kontrollen som hun har
i maleriet. Det virker frigjørende.
OVERRASKELSESMOMENTET
I SITTERS
MONOTYPIER
ER VESENTLIG
Overraskelsesmomentet i Sitters monotypier er vesentlig. Det uforutsigbare skjer i
trykkeprosessen, og avsløres idet trykk-arket løftes opp fra pressen. Fargen som
i utgangspunktet er lagt på trykkplaten i ujevne lag, noe steder tykt andre steder
tynt og gjennomskinnelig, gis en ny struktur gjennom presset i trykkeprosessen.
Overraskelsesmomentet er størst i de områdene av motivet hvor fargene er påført i
rikelige mengder. Når trykkfargen utsettes for press, kommer de mest karakterisktiske
endringene fram ved at de skarpe overgangene mellom dem viskes ut. Det oppstår
en form for uforutsigbar ”fuzziness” når fargene blandes, eller når en rik mengde
trykkfarge står alene mot det hvite i arket. Denne formale virkningen er særegen for
Sitters monotypier. Vi kan se det i overgangen mellom rødt og svart og mellom det
røde og arket i den øvre høyre delen av # 1. Virkningen gir en slags fornemmelse av
hastighet eller dynamisk spill i komposisjonen. Dynamikken understrekes ytterligere
av sporene som fremkalles ved hjelp av sparkelen, som er ført i raske bevegelser
over trykkplaten. Også denne intensiteten skiller monotypiene fra verk i hennes mer
kjente medier. Refleksjonen av Inger Sitters spontanitet i arbeidet med monotypiet
er ikke mulig å drive opp i maleriet eller litografiet.
Inger Sitters ekspressive abstraksjoner har sjelden referanser til den sette
virkeligheten, men av og til vil tilfeldighetene det annerledes. # 1 Uten tittel gir
assosiasjoner til tyrefekting, og oksens svarte kropp trenger seg frem i vridd
positur til venstre i bildet. På spørsmålet om det kan bli for konkret, eller om det
konkrete virker forstyrrende, svarer Inger Sitter et ubetinget nei. Det er på ingen
måte en tilsiktet form, men når den oppstår er det ikke mulig å trekke den tilbake.
Betrakterens evne til å være medskaper underslås ikke. Gjenkjennelige former eller
strukturer manifesteres først og fremst gjennom betrakterens blikk.
Papir er en vesentlig del av det grafiske uttrykket. Sitter velger oftest et tungt gravurpapir med fin struktur. Bruk av smidig trykkfarge som malemiddel og blank plastplate
som bunnmateriale i kombinasjon med papiret, gir en glatt tekstur i det ferdige
verket. Et grovt bunnmateriale, som kartong eller tre, kombinert med et kornet
malemiddel, ville derimot gitt et motiv i en mer granulert kvalitet.
5
For å forklare hva monotypiet har, som maleriet ikke
har, svarer Inger Sitter :
- Det som jeg syns er morsomt
med monotypiet, er at det er
så uhøytidelig, at jeg er så fri.
Når jeg maler stiller jeg kanskje
enda større krav til meg selv.
For når jeg har denne plastplaten som jeg jobber på, og
har Kjell i samme rommet, blir
det en veldig fin og intens økt.
Det syns jeg er veldig inspirerende. Da kan jeg tillate meg
å leke, og jeg vet at det ikke er
noen sak å vaske ut en plate
og begynne på nytt. Det kan
jeg jo ikke gjøre når jeg maler
på lerret. Av og til jobber jeg
over flere år med et maleri, lar
det stå og tar det frem igjen.
Men det kan jeg ikke når jeg
jobber med monotypi. Og
det er dessuten helt uinteressant å gjøre. Monotypiet er en
engangsforeteelse. Det ligger i
selve monotypiets natur at det
bare kan gjøres en gang. Jeg
har følelsen av at jeg virkelig
kan bruke alle de vel 60 årene
med erfaring som jeg har, og
kan sjonglere og leke og gjøre
ting helt på sparket. Det er
fantastisk å kunne gjøre det.
Når du begynner, har du
denne plastplaten som
enten er ren eller satt
inn med en grunnfarge.
Hvordan går du i gang?
6
- Det er Kjell som dirigerer det
der. Og det er også veldig
morsomt. For han kan plutselig
spørre: ”Inger, syns du ikke du
skal gjøre litt med en okerfarge,” eller ett eller annet. Og
da sier jeg: ”Jo, la oss prøve
det”. Og da blir det en form
for ”give and take”, en slags
samarbeidssituasjon som også
er veldig inspirerende, helt
annerledes enn når jeg står
alene med maleriet. Jeg liker
verkstedet hvor flere samarbeider. Når jeg jobber med lito,
har jeg fire stykker rundt meg.
Det er deilig å være i den litt
levende situasjonen i et verksted med andre mennesker.
Det er jeg veldig glad i. Det er
akkurat som da jeg jobbet med
marmor i Pietrasanta i Italia, da
hadde jeg jo også folk rundt
meg, og det var også en veldig
fin ting. Jeg liker veldig godt
håndverkere, jeg har veldig
sans for dem. De kan sine ting.
Når jeg ser monotypiene
dine, tenker jeg at du må
balansere mengden farge
nøye. For når du legger
fargene på, og platen senere
skal presses vil fargene
flyte utover og skape noen
spesielle overganger som
du verken får i litografi eller
maleri.
- Ja, det er riktig det. Da står
Kjell over meg og sier: ”Det der
må du tørke av, for der blir det
for tykt”, og da sklir det ut. Der
er han veldig nøye og passer
på. Da står vi med filler og
tørker opp forsiktig. Jeg jobber
med sparkel, og av og til med
pensel etterpå. Alt etter som
det er behov for det.
har jeg ikke noe forhold til. Men
svaberg det opptar meg fortsatt. Og trær. Det er veldig fint
om våren før bladene kommer,
og om høsten, når bladene
har falt av og du ser igjen den
fantastiske konstruksjonen. Det
betar meg veldig sterkt.
Hva forteller bildene dine?
- Jeg tror vel egentlig i sum
at det handler om energi. Og
energi, hva er det for noe?
Energi er jo liv. Jeg satt for
eksempel ved siden av moren
min da hun døde, og da
opplevde jeg virkelig at det ikke
var hun som døde, men at det
var energien som forlot henne.
Da opplever du at energi er liv,
og livet er hellig. Veldig, veldig
enkelt sagt. Men sånn er det.
Når energien ikke er der lenger,
inntrer døden. Når bildet er
energiløst er det dødt og
uinteressant. Men det handler
også om det rent visuelle. Og
det visuelle er jo det jeg ser,
som jeg er veldig opptatt av.
Jeg skjerper meg mest når
jeg ser på natur. Naturen betyr
fortsatt mest. Det er den som
opptar meg visuelt. Naturen er
besjelet.
Er det en type natur som
opptar deg mer enn en
annen?
- Jeg kan heller svare på det
motsatte: Det som appellerer
minst. Det er granskog. Det
Har du noen ”slektninger”
i kunsten?
- Ja, det har jeg jo. Jeg har
alltid vært veldig opptatt av
amerikansk etterkrigskunst.
Og til dels litt fransk. Men ikke
så mye fransk, for jeg syns
franskmennene har en tendens
til å bli litt for intellektuelle og
litt pertentlige. Mens amerikanerne bare gyver løs. Det
er det jeg liker. Den kraften og
den intensiteten. Og så har
jeg alltid vært opptatt av Antoni
Tàpies og Antonio Saura og
generasjonen deres. Møtet
med spanske kunstnere på
1960-tallet da de stilte ut i Oslo
Kunstforening var fantastisk.
Det var nesten bare sort-hvittmaleri. Det var noe nytt. Det
skulle jo ikke være svart-hvitt
i malerier. Det var befriende.
Det var så fantastisk! Da kunne
jo jeg også tillate meg å bare
male svart-hvitt.
“NÅR BILDET ER
ENERGILØST
ER DET DØDT OG
UINTERESSANT”
7
# 1 Uten tittel
# 2 Uten tittel
Utstillingen som Inger Sitter refererer til, ble åpnet
i Oslo Kunstforening 3. mars 1960, og var en stor
og viktig mønstring av spansk, ekspressiv samtidskunst. Riktignok var ikke Tàpies representert på denne
utstilingen, men hans sentrale posisjon i spansk og internasjonal kunst er udiskutabel. Tàpies og hans kollegaer
har uansett inspirert Inger Sitter og andre til kunstnerisk
frigjøring fra tradisjonens lovmessighet.
Denne befriende opplevelsen som møtet med spansk
kunst representerte, henger nøye sammen med at
Inger Sitter ble opplært i en konservativ og bunden
svart-hvitt-tradisjon knyttet til grafikk, mens fargen hørte
hjemme i maleriet. Etter møtet med de spanske kunstnerne kunne hun gå for det som siden har blitt stammen
i hennes kunstnerskap: svart-hvitt enten det handler
om maleri eller grafikk. Fargen er noe som begrenses
til et lite innslag i det svart-hvite eller til komposisjoner
hvor én eller to farger, gjerne blått eller blått og rødt, får
dominere. Gult brukes bare i helt spesielle tilfeller. Litt
spøkefullt sagt, bare når hun er forelsket.
8
# 3 Uten tittel
Det er Sitters etablerte fargebruk som kommer til uttrykk
også i monotypiene. Ser vi på # 2 Uten tittel, domineres
komposisjonen av sort, hvitt og nyanser i gråtoneskalaen. Det minimale innslaget av rødt nede til venstre i
flaten trekker blikket til seg, og virker som et slags irriterende moment utenfor en uregelmessig, svakt diagonal
billedakse som starter i et kraftig sort felt og ender i
overkanten av det grå horisontale området. Komposisjonen som helhet består av en kraftfull, aggressiv form
hvor vertikaliteten i billedformatet sammen med deler av
motivet, kombinert med horisontale bevegelser, gir en
dynamisk, løpende fornemmelse.
# 3 Uten tittel er et eksempel på sammenstillingen av
rødt og blått. Kombinasjonen av transparente og ugjennomtrengelige, opake flater lager strukturer som flyter
sammen i en nedadgående bevegelse. Den begynner i
øvre billedhalvdel og går i ulike retninger før de renner ut
i verkets nedre billedkant.
Den abstrakte formen er en fascinerende manifestasjon.
Den er uendelig i sine muligheter. Formspråket har vært
brukt til å visualisere mentale krefter og stemninger,
konkrete landskap og naturens strukturer. I en tid da
flere land i Europa var bundet på hender og føtter av
fascistiske regimer, kunne amerikanere og utvandrede
europeere utvikle et, for sin tid, nytt billedspråk med en
sterkt personlig signatur. Generelt beskrevet, beholdt
retningen en sterk primitivistisk og opprinnelig impuls,
noe som også ble bemerket i omtalen av Oslo Kunstforeningens spanske utstillere i 1960. I Aftenposten den
2. mars dette året skriver signaturen Amie.: ”Det er en
slags ur-begynnelse disse dyrkerne av et plastisk maleri
søker tilbake til.”
Det estetiske behovet basert på en asketisk holdning
til fargebruk, er karakteristisk for deler av amerikansk
og europeisk abstrakt ekspresjonisme. De spanske
inspiratorene fra 1960-utstillingen i Oslo Kunstforening
hadde sine forbilder i USA. På slutten av 1940-tallet og
utover i 1950-årene finner vi den samme intensiteten
hos Robert Motherwell og Franz Kleine som eksponerte
seg gjennom kraftfulle, monokrome malerier basert på
svart maling.
Naturens inntrykk omformes til nye strukturer ut fra en
indre kreativ underbevissthet.
Det ubevisste, ordløse oppstår ved hjelp av en særegen
billedretorikk. Inger Sitters kunst generelt, og monotypiene spesielt, har en sterk vekt på det spontane og
intuitive hvor den ene strukturen gir den neste, og den
ene formen balanseres av en annen i den kompositoriske prosessen. Resultatet er et sterkt personlig og
autografisk uttrykk.
Monotypiet har ført til en utvidelse av Inger Sitters kunstproduksjon, og teller foreløpig ca 100 verk.
BIBLIOGRAFI
•Samtale med Kjell Johansson 9. juni 2010
•Samtale med Inger Sitter 17. juni 2010
•Anker, Peter, Ole Henrik Moe og Inger Sitter. Inger Sitter. Oslo:
Schibsted, 1987.
•Dæhlin, Erik. Samtaler med Inger Sitter. Oslo: Orfeus, 1999.
•Foster, Hal, Rosalind Krauss, Yve-Alain Bois og Benjamin H.D.
Buchloh. Art Since 1900: Modernism, Antimodernism,
Postmodernism. London: Thames & Hudson, 2004.
I Inger Sitters komposisjoner organiseres motsetninger
i likhet med myten i primitive samfunn. Det handler om
kamp og forsoning, om flukt og tilbakekomst, disharmonier og harmonier, bevegelse og stillstand, liv og død. Slik
som mytene forsøker å skape strukturer og forklaringer for
å ramme inn en ellers skremmende tilværelse, kan Sitters
monotypier ses som en utvidelse av hennes kunstneriske produksjon som stadig insisterer på å visualisere de
uforklarlige og underliggende kreftene i tilværelsen.
•Geelmuyden, Niels Chr. og Gunnar Danbolt.
Inger Sitter: et portrett. Oslo: H. Aschehoug & Co, 2009.
•Marter, Joan (ed.). Abstract Expressionism: The International Context.
New Brunswick, New Jersey og London: Rutgers
University Press, 2007.
•Revold, Reidar. “Spansk kunst”. I Aftenposten 10.3.1960.
•Ross, John, Clare Romano og Tim Ross. The Complete Printmaker:
Techniques, Traditions, Innovations. Rev. and exp. ed. New York: The
Free Press, 1990.
9
Monotypier
2010
10
Uten tittel - Monotypi 2010
11
Uten tittel - Monotypi 2010
12
Uten tittel - Monotypi 2010
13
Uten tittel - Monotypi 2010
14
Uten tittel - Monotypi 2010
15
Uten tittel - Monotypi 2010
16
Uten tittel - Monotypi 2010
17
Uten tittel - Monotypi 2010
18
Atelier 17, Paris
1954-1957
19
Inger Sitter & Atelier 17 i Paris1
Merete Hovdenak, kunsthistoriker og konservator
v e d G r å m ø l n a , Tr o n d h e i m K u n s t m u s e u m
Inger Sitter er en av Norges fremste nålevende billedkunstnere. Denne teksten undersøker hvordan møter
med andre kollegaer og tilgang til et sterkt kunstmiljø
har hatt avgjørende betydning for Inger Sitters kunstneriske valg og hennes grafiske, men også maleriske
uttrykk. Inger Sitters motivvalg og kunstproduksjon
i ung alder omformes og videreutvikles til et helt
unikt visuelt særpreg gjennom noen kortere, men
svært så viktige, arbeidsperioder med grafikk som
medium i Paris i 1950-årene. Valgene hun tar i løpet
av disse årene har gitt Inger Sitter en sentral posisjon
innenfor norsk og europeisk samtidsmaleri og grafikk.
Utstillingen Inger Sitter - 64 år som grafiker i Kunstverket
Galleri, formidler og understreker samtidig hennes
posisjon som abstrakt ekspresjonistisk kunstner.
Inger Sitter var elev hos maleren André Lhôte i Paris
i 1948, 19 år gammel. 2 Etter dette oppholdet ventet
den unge kunstneren lenge og intenst på en mulighet
til å komme tilbake for å jobbe i den sterkt inspirerende
kunsthovedstaden. I 1954 solgte Sitter et grafisk blad til
Aktuel Kunst for ca 600 norske kroner, og muligheten
meldte seg - endelig kunne hun dra. Allerede samme år
returnerte Inger Sitter til Paris sammen med kunstnerne
Carl Nesjar, Gunnvor Advocaat og Odd Tandberg. Nylig
ankommet møtte Sitter den polske kunstneren Uretzky via
et bekjentskap med Sigurd Winge, som også arbeidet i
Paris på den tiden. Sitter lot seg tydelig forføre av Uretzky
og hans begeistrete omtale av atelieret han jobbet i.
Atelier 17 og den revolusjonerende skotske grafikeren
Hayters undervisningsform i atelieret ble ivrig diskutert av
både tilhengere og motstandere i kunstmiljøet på denne
tiden. Senere samme høst møter Sitter Hayter, og kort tid
etter har hun fått arbeidsplass i hans atelier.
1
Denne teksten er hovedsaklig basert på samtaler mellom tekstforfatter og Inger Sitter i hennes atelier og hjem på Tjøme 03.06.2010
2
André Lhote (1885-1962) var en av de fremste franske moderate kubister, han var autodidakt med stor interesse for Paul Gauguin og Paul Cézannes
holdninger til malerisk komposisjon.
20
Uten tittel - Radering 1953
Stanley William Hayter
Stanley William Hayter (1901-1988) var utdannet ingeniør og jobbet i oljeindustrien i
Persia før han ankom Paris i 1920-årene. I 1926 opprettet han her et grafisk atelier,
med navnet Atelier 17 etter gatenummeret i Rue Campagne-Première, like ved
Jardin du Luxembourg i det 17 arrondissement i den franske hovedstaden. Navnet
på hans atelier ble mer enn en betegnelse, det ble et begrep både for hans virke og
teori. I ettertid har Atelier 17 fått sin egen definerte stilreferanse for en stor del av den
grafiske produksjonen fra Paris i denne perioden, og navnet på Hayters atelier ble
beholdt også da det ble flyttet til andre adresser i byen.
ATELIER 17 VAR
ET FORSKNINGSLABORATORIUM
Under 2. Verdenskrig hadde Atelier 17 en filial i New York, og Hayter blir i krigsårene
kjent i New Yorks kunstmiljø. Etter krigen returnerer han for godt til Paris, og hans
atelier blir til et av etterkrigstidens mest anerkjente grafiske verksteder. I tiårene som
følger samler atelieret kunstnere fra alle kanter av verden; Nord- og Sør Amerika,
India og en rekke europeiske land. I perioder kunne det være flere titalls kunstnere
med arbeidsplass i Atelier 17.
Hayter hadde som hovedmål å samle kunstnere både for å utforske hans grafiske
teknikkers mangfoldige muligheter og samtidig praktisere hans teorier om det
abstrakte grafiske uttrykket. Hayters teorier om grafikk og hans tekniske metoder
er beskrevet i boken han utga i 1949 med tittelen New Ways of Gravure3. Boken
ble et referanseverk blant hans kollegaer og tilhengere og regnes i dag som en
klassiker på det grafiske fagfeltet. Hayters fremste arbeidsmetode var, sammen
med kunstnere som gjestet hans atelier, å forme, prøve ut nye teorier og hele tiden
utforske rammene for det grafiske arbeidet. Parallelt med dette ønsket han tydelig å
kommunisere nye oppdagelser og prosesser i relasjon til teoriene han utviklet. Med
andre ord var Atelier 17 et slags forskningslaboratorium, ikke som et klassisk atelier
med en mester-elev-relasjon, men som et studio der ulike selvstendige kunstnere
kunne møtes for å samtale, og utveksle og utvikle sine sterke individuelle ferdigheter
under Hayters pedagogikk. Dette passet utmerket for en ung kunstner som Inger
Sitter. Hun gir selv Hayter og miljøet i Atelier 17 mye av æren for sin kunstneriske
utvikling og raske modning. Sitter understreker at det er i løpet av 1950-årene at
hun blir selvstendig og trygg på sitt virke. Gjennom Hayter og Atelier 17 vokser
3
Boken utkom i 1949, ved Pantheon Books, New York og Routledge & Kegan, London. Den polsk-britiske
kunstneren Joseph Hecht og den franske Jacques Villon, eg. Gaston Duchamp (1875-1963) kan sies å være to
viktige pådrivere til Hayters teoretiske utvikling av hans holdning til det grafiske kunstuttrykk.
21
Uten tittel - Kobberstikk og aquatint 1954
22
Elevarbeider
fra Antwerpen,
1946-1949
hennes selvbilde som kunstner og kanskje viktigst; Sitters
søken etter det abstrakte uttrykket blir utforsket, formet
og realisert i et miljø som fremhever talenters individualitet
og selvstendighet. Samtidens kunstnere som Picasso og
Chagall, som begge jobbet med Hayter i New York-atelieret, har også fått impulser fra Atelier 17. Og kunstnerne
Max Ernst og Miró kan regnes som Hayters elever på det
grafiske feltet. I Norge er Inger Sitter, Carl Nesjar, Reidar
Rudjord og Anne Breivik blant de mest kjente fra samme
generasjon som har arbeidet ved Hayters atelier.
Sitter hos Hayter; brudd og frihet som mål i arbeidet
”Hayter og hans elever har oppdaget nye metoder og
nye muligheter i eksisterende metoder, de har føyet nye
”verdier” til kunsten – verdier når det gjelder stofflighet,
dimensjon, ja man kan også si farge.”4
Arbeid med grafiske teknikker var ikke noe nytt for Inger
Sitter. Hun hadde spesielt god kunnskap om metalltrykk, etsning og litografi fra studietiden ved Institut
Supérieur des Beaux-Arts i Antwerpen (1946-50), og
hun har alltid likt å jobbe med grafiske prosesser.
Sitter beskriver det første møtet med Hayter med stor
innlevelse. Første dag i Atelier 17 fikk hun, som alle
som besøkte hans atelier, en ubearbeidet sinkplate i
hånden. Hun måtte egenhendig starte sitt arbeid på
4
platen. Ingen teoretisk innledning, ingen beskrivelser
eller forklaringer på hva akvatintgrunn er eller hvordan
den skulle legges, eller hvilke forhold eller prosesser
som påvirket det endelige uttrykket. Inger måtte, i flere
omganger, jobbe seg inn i hvordan en stukket linje på
platen ville fremgå på det ferdig trykte papiret. Hun
ble allerede fra starten spesielt fokusert på volum- og
rompresisjon i uttrykket, noe også Hayter vektla i sin
formidling.
De første tilbakemeldinger Inger Sitter fikk fra ”Bill” som
Hayter ble kalt av sine medarbeidere, var direkte og
tydelige, og han var svært positiv til Sitters behandling
av flate og form. Men Hayter ønsket videre at Sitter
fullt ut skulle lykkes i å løsrive seg fra figurasjonen.
Inger begynte å utvikle assosiasjonsmetoden, forsøkte
å se omgivelsene ovenfra og gi slipp på de visuelle
rammene. Bill var direkte og ba henne om å ”Gå rett på,
bryt opp, sett alt fritt i rommet. Sett deg fri fra motivene
og formene.” 5 Vinteren 1955/56 opplevde Sitter for
første gang å beherske denne friheten. Gjennom de
gode arbeidsmetodene og Hayters direkte pedagogiske prinsipper, ble den nyankomne unge kunstneren
satt på sporet av motivenes hemmeligheter og ikke
minst den individuelle kunstneriske frihetsoppnåelsen
hun så lenge hadde søkt. Sitter forklarer at for henne er
frihet å ha god kontakt med instinktet sitt, stole på seg
selv og det uttrykket som til slutt skapes.
Herbert Read i forordet til S. W. Hayter, New Ways of Gravure, 1966, Oxford University Press, London. Oversatt til norsk i Kunstnere tilknyttet Atelier 17,
Nasjonalgalleriet, Bergen Billedgalleri, Stavanger Kunstforening, informasjonstekst til utstillingen med samme tittel, 1955/56, R. Bryde, Oslo.
5
Sitat Inger Sitter, samtale 3. juni 2010.
23
# 1 Uten tittel - Aquatint 1955
24
# 2 Uten tittel - Aquatint 1955
# 3 Uten tittel - Aquatint 1955
25
Redskapene som ble brukt i atelieret var utsøkte.
Sitter beskriver for eksempel rullenes kvalitet med ulik
konsistens og hardhet, og hvordan måten man i første
omgang påførte trykkfargene på sinkplatene var med
på å avgjøre det endelige resultatet. Ulike substanser i
oljen og dens konsistens påvirket og avgjorde motivets
fargeuttrykk, her krevdes erfaring og høy presisjon for å
oppnå ønsket resultat.
Uten tittel - Etsning 1956
”FAIRE LA CUISINE?”
Inger Sitter forteller at mange utenfor Atelier 17 hadde
sterke pejorative holdninger til og meninger om Hayters
måte å jobbe frem motivene på, det var ”faire la cuisine”,
som på en nedlatende måte sammenligner kunstproduksjonen med å jobbe på kjøkkenet, i betydningen
av å eksperimentere med ulike stoffligheter. I atelieret
måtte man beherske teknikker, som kanskje noe ironisk
kan sammenlignes med arbeidet ved kjøkkenbenken;
smakssammensetninger, fargeforhold og hvor det å
ha full kontroll på alt det flytende i prosessen får stor
betydning. I Atelier 17 handlet det også om å oppnå en
bestemt presisjon, slik en også på kjøkkenet alltid må
forholde seg til timing både med hensyn til ingredienser
og temperaturer. Sitter forstod tidlig at det her krevdes
ytterligere utforskning og testing. Hayter snakket mye
om Expression of space; hvordan rommet i bildet markeres av linjene, og hvordan linjene må tolkes i forhold
til hverandre.6
26
For Hayter var også fargebruken sentral i etsninger
og kobberstikkteknikk. I atelieret begynner Inger for
fullt å eksperimentere med farger etter Hayters teorier
rundt oljens iboende potensial. Gjennom nye teknikker
frembringes flere nyanser av sort, grått, blått, rødt og
oker. Inger jobber videre med fargenes posisjoneringer
i motivet. Dette studerte og utforsket hun spesielt i siste
periode ved Atelier 17, vinteren 1955-56. Fargene
får derfor også en ny betydning i bildene, og Inger
Sitter oppdager i denne perioden et nytt abstrakt og
fargebærende vokabular. De grafiske arbeidene blir
fullkomment abstrakte, og preges av sterke og tydelige
bærende linjer som bindes sammen av felt med noe
svakere markeringer, ofte kryssende diagonaler i ulike
spenningsforhold. De forskjellige lag eller nivå som realiseres i den grafiske prosessen fremstår som motivets
virkemiddel og harmonerer samtidig med hovedlinjene
i motivet. Overflaten får en relieffeffekt og slik skapes
dybde og rom i bildene. Inger Sitters Granitt II og
Uten tittel (#3 rød, #1 blå, #2 sort) fra 1955 står i sterk
relasjon til Hayters lære som vektlegger dette 7. Sitter
demons-trerer hvordan hun tolker Hayter gjennom sin
personlige lesning av hovedlinjer, beregnende og noen
6
S. W. Hayter, New Ways of Gravure, 1966, Oxford University Press, London, s.231-247
7
Om ”Theory of line” les: S. W. Hayter, New Ways of Gravure, 1966, Oxford University Press, London, s.235-247
Uten tittel - Etsning 1956
27
ukontrollerte brudd- og relieffeffekter. Dette understreker også at Sitters tolkninger av Hayters lære
skaper hennes personlige grafiske uttrykk i relasjon til
Atelier 17.
Inger Sitter kunne anvende den samme sinkplaten en
hel måned, fordi de ulike mulighetene som rullene og
oljen skapte, tilførte selve arbeidsprosessen og bruken
av redskaper, verktøy og væsker i ulik konsistens så
mange ulike utprøvingsmuligheter. Men teknikkene
som hun eksperimenterte med ble aldri et mål i seg
selv, og hun var absolutt ikke opptatt av å ”faire la
cuisine” hos Hayter. Det var selve erkjennelsen av å
beherske teknikken og arbeide frem ønskede motiv
som var viktig for Sitter. Hun skulle realisere seg selv
gjennom å uttrykke det hun ønsket.
For Sitter ble Hayters teknikk og teori en drivkraft og
en inspirasjonskilde til hardt selvstendig arbeid, en
intellektuell stimulans også når det gjaldt å sprenge
motivets grenser innenfor det abstrakte billedspråket.
Bildene fra arbeidstiden i Atelier 17 og i perioden etter
undersøker og uttrykker Inger Sitters selvstendighet
i arbeidsprosessen og evne til stadig fornyelse. Kort
tid etter siste opphold ved Atelier 17, vinteren 19561957, gir hun grafikken en pause. Inger Sitter har nå
formet og funnet sitt uttrykk og ønsker så å utvikle
abstraksjonen og assosiasjonsteknikken, nå med
maleriet som medium.
KILDER:
•Samtale med Inger Sitter, i hennes hjem og atelier på Tjøme 03.06.2010.
•Geelmuyden, Niels Chr. og Danbolt, Gunnar, Inger Sitter; et portrett, 2009, Aschehoug, Oslo.
•Kunstnere tilknyttet Atelier 17, Nasjonalgalleriet, Bergen billedgalleri, Stavanger Kunstforening,
informasjonstekst til utstillingen med samme tittel, 1955/56, R. Bryde, Oslo.
•S. W. Hayter, New Ways of Gravure, 1966, Oxford University Press, London
28
Grafikk
1952-1970
29
Uten tittel - Etsning 1953
30
Uten tittel - Litografi 1954
31
Uten tittel - Etsning 1954
32
Uten tittel - Etsning 1954
33
Uten tittel - Litografi 1955
34
Uten tittel - Litografi 1955
35
Uten tittel - Etsning 1956
36
Uten tittel - Etsning 1956
37
Uten tittel - Litografi 1957
38
Uten tittel - Litografi 1958
39
Uten tittel - Litografi 1960
40
Uten tittel - Etsning 1961
41
Uten tittel - Etsning 1961
42
“Til mor” - Etsning 1962
43
Uten tittel - Etsning 1963
44
Uten tittel - Etsning 1963
45
Uten tittel - Etsning 1963
46
Uten tittel - Etsning 1964
47
Uten tittel - Etsning 1964
48
Uten tittel - Serigrafi 1964
49
“Til mor” - Serigrafi 1968
50
“Til mor” - Serigrafi 1969
51
Uten tittel - Serigrafi 1970
52
Litografier
1985-2010
53
Inger Sitters litografier
Kjell Johansson, verksmester hos Grafisk Stentrykk
Når Inger Sitter jobber med litografisk tusj og litosten,
slipper hun energien løs for så å tøyle, organisere og
komponere den. Hennes mål er å ha streng regi på kaos.
Når kunstneren leverer en ferdig tegnet/malt stein til
trykkeren, er det hans oppgave å bevare så mye som
mulig av de valørmessige rikdommene og litografiske
uttrykkene som er tegnet.
Måten Inger jobber på, med tykk tusj og sparkel, gjør at
steinene er en faglig utfordring for trykkeren. Det ligger
en valørrikdom som ikke nødvendigvis kommer over på
papiret hvis man ikke har erfaring og kunnskap om litoteknikkens mer finstemte grep. Som trykker skal man ha
etset tegninger i mange år for å få erfaringen som skal til
for å overføre denne energien til papiret.
Siden Inger Sitter ofte jobber i svært begrenset koloritt,
er innholdet i strek og flater svært viktig for å formidle
kunstnerens intensjon. Hvis man mister gråtoneskalaen
i bildene, blir de framstående som flate og uinteressante. Dette er noe som ikke umiddelbart står klart for
betrakteren – men som er viktig for helheten og energien
i bildet.
Selv sier Inger Sitter: ”Jg har arbeidet med fargelitografier
de siste 40 årene. Det å arbeide med grafikk blir mer
konkret. Alt du gjør får større konsekvens. Når du jobber
med et maleri kan du male over og begynne på nytt, men
hvert strøk du gjør på litosteinen får konsekvenser.
54
Siden et grafisk blad nødvendigvis blir mindre i format enn
maleriene mine, blir jeg tvunget til å tenke komposisjon
på en annen måte. Grafikken blir derfor bevisstgjørende,
og det å arbeide i mindre formater blir akkurat like
utfordrende som å jobbe i stort. Og jeg liker utfordringer.
Det er absolutt forskjell på maleri og grafikk, men jeg
lærer av maleriet når jeg lager grafikk og vise versa.”
I sin uttrykksform er Inger Sitter nonfigurativ. Men bak
hennes nonfigurative form ligger hele tiden en opplevelse
av den ytre, synlige virkeligheten som av og til bryter
inn i bildet med voldsom kraft, med assosiasjoner til
organiske former og vekst, til naturens døde steinformer,
fjell og svaberg, og til luftens og værets gang gjennom
naturen.
Sitters litografier kan på en måte oppleves som impresjonistiske, der bildene synes å tale om de flyktige, stadig
foranderlige øyeblikkene i tilværelsen. De er samtidig
visjonære, da de åpner for et uendelig billedrom. Det
eksplosive finnes også der, men ikke uttrykt gjennom
sterke, skrikende farger. De er heller ladet innenfor en
skala hvor svart og forskjellige nyanser av grått dominerer, og andre farger som oker, brunt, blått og litt rødt
stikker diskret frem.
Det finnes en energi og vitalitet i litografiene til Inger Sitter.
De lever.
Inger Sitter hos Grafisk Stentrykk 2006
55
Uten tittel - Litografi 1985
56
Uten tittel - Litografi 1986
57
Uten tittel - Litografi 1987
58
Uten tittel - Litografi 1991
59
Uten tittel - Litografi 1991
60
Uten tittel - Litografi 1991
61
Uten tittel -Litografi 1998
62
Uten tittel - Litografi 1998
63
Uten tittel -Litografi 2001
64
Uten tittel - Litografi 2001
Uten tittel - Litografi 2002
65
Uten tittel -Litografi 2000
66
Uten tittel - Litografi 2004
67
Uten tittel - Litografi 2004
68
Uten tittel - Litografi 2005
69
Uten tittel - Litografi 2006
70
Uten tittel - Litografi 2006
Uten tittel - Litografi 2006
71
Uten tittel -Litografi 2006
72
Uten tittel - Litografi 2007
73
Uten tittel - Litografi 2008
74
Uten tittel - Litografi 2008
75
Uten tittel - Litografi 2009
76
Uten tittel - Litografi 2010
77
Uten tittel - Litografi 2010
78
Biografi
79
1946/2010
inger sitter
BAKGRUNN
Inger Solveig Sitter
FØDT 18.OKTOBER 1929, TRONDHEIM
Inger Sitter flyttet med sine foreldre til Antwerpen
i Belgia i 1931. Faren, Ingvar Sitter, var styrmann
i Nordenfjeldske Dampskibsselskab, og hans
arbeidsplass var med på å prege store deler av Inger
Sitters barndom. Sammen med moren fulgte hun med
på farens reiser i Middelhavet. I sommermånedene
oppholdt de seg ofte i morens barndomshjem i Viborg
i Finskebukten eller hos farens familie i Trondheim.
Ved krigsutbruddet i 1939, flyttet de tilbake til
Trondheim. Her ble Inger Sitters spesielle tegnetalent
stimulert gjennom privatundervisning fra 1940 til 1942
hos landskapsmaleren Gustav Undersaker, en tidligere
elev av Christian Krohg. I 1943, etter at hun hadde
fullført folkeskolen, fikk hun anledning til å hospitere ved
Trondheim fagskole hos tegneren T. Teien. I tillegg fikk
hun kveldsundervisning av professor Harald Stabell.
Realskole og gymnas ble gjennomført som privatist i
de samme årene.
Inger Sitter debuterte på sommerutstillingen i
Trondhjems Kunstforening i 1943. Hun kom inn ved
Statens Kunstakademi i 1945, som yngste elev noen
sinne. Her studerte hun under Per Krohg, Axel Revold
og Jean Heiberg frem til 1946.
80
1946
• Familien flyttet tilbake
til Antwerpen, og Inger
Sitter studerte maleri,
litografi og kobberstikk
ved Institut Supérieur des
Beaux-Arts, 1946-1950.
1948
• Studerte 6 sommeruker
i atelieret til André Lhote
i Paris.
• Debuterte på Høstutstillingen.
• Første separatutstilling i
Oslo Kunstforening med
malerier, litografier, raderinger og kulltegninger.
1949
• Tildelt Astrid Aasens
gave.
• Studiereise til Italia med
Gunnvor Advocaat,
Øistein Thurman og
Bernhard Berbom.
• Kollektivutstillinger:
- Høstutstillingen,
Kunstnernes Hus, Oslo
1950
• Flyttet til Oslo.
• Separatutstillinger:
- Trondhjem Kunstforening.
- Stilte ut, sammen med
Ruth Sørlie, i Tønsberg-,
Sandefjord- og Larvik
Kunstforening.
• Kollektivutstillinger:
- Høstutstillingen,
Kunstnernes Hus, Oslo
1951
• Deltok på den svenske
vandreutstillingen ”Ung
norsk kunst” i Dalarne,
Sverige. Utstillingen
var organisert av UKS
og Riksförbundet för
bildande konst, og Sitter
reiste med som omviser.
• Kollektivutstillinger:
- Høstutstillingen,
Kunstnernes Hus, Oslo
- Juleutstillingen, Larvik
Kunstforening
- ”Grafikk”, Konsthallen,
Helsinki, Finland
1952
• Tildelt Ragnhild Keysers
legat.
• Styremedlem i Unge
Kunstneres Samfund
(1952–1954).
• Kollektivutstillinger:
-”Ung norsk kunst”,
København, Danmark
1953
• Tildelt Hans og Helga
Reusch’ legat.
• Var varamann med
stemmerett i BKS.
• Traff kunstneren Carl
Nesjar.
• Kollektivutstillinger:
- Høstutstillingen,
Kunstnernes Hus, Oslo
- Tegneutstillingen, UKS,
Oslo.
- ”Svart og hvitt i dag”,
Kunstnerforbundet, Oslo
Når fargen ble påført platen,
ville de mykeste rullene påføre
farge i de nederste sjiktene
og de harde påførte farge i de
øverste. Pablo Picasso, Max
Ernst, Marc Chagall og Joan
Miró var alle influert av Hayter.
1954
• Bodde vinteren
1954-1955 i Paris.
• Møtet grafikeren Stanley
William Hayter som drev
Atelier 17. Hun lærte
Hayters metode for
dypetsning og akvatint og
møtte kunstnere fra hele
verden. Her ble hun for
alvor opptatt av grafikk,
og utviklet et nonfigurativt
formspråk.
• Kollektivutstillinger:
- Høstutstillingen,
Kunstnernes Hus, Oslo
- UKS` mønstring, Oslo
Kunstforening
- ”Nordisk Grafikk”, Oslo-,
Stavanger- og Trondhjem
Kunstforening
-”Nordisk fargegrafikk”,
Helsinki, Finland
- ”Atelier 17”, S.W.
Hayter, Paris, Frankrike
1955
• Giftet seg med Carl
Nesjar på den norske
ambassaden i Paris.
• Styremedlem i Norske
Grafikere, 1955–1958
• Kollektivutstillinger:
- Nasjonalgalleriet
- Høstutstillingen,
Kunstnernes Hus, Oslo
- ”Norwegische Graphik
der Gegenwart, Iserlohn,
Tyskland
- Atelier 17, S.W.Hayter,
Paris, Frankrike
- ”Atelier 17”, Norske
Grafikere, Bergen
Billedgalleri
1956
• Vendte tilbake til S.W.
Hayter og Atelier 17 med
fransk statsstipend.
• Gjennombruddsutstilling i
Galleri Per – som nonfigurativ modernist.
• Ble medlem av gruppen
”Terningen”, 1956 – 1960
• Utstilling i Nasjonalgalleriet sammen med
Miró, Chagall og Picasso.
• Første innkjøp til
Nasjonalgalleriet.
• Separatutstillinger:
- Galleri Per, Oslo
- Trondhjem Kunstforening
- Gummesons Konstgalleri, Stockholm
• Kollektivutstillinger:
- ”Norveska Grafika”,
Ljubljana, Jugoslavia
- ”La gravure norvégienne”, Brüssel, Belgia
- ”La gravure norvégienne
contemporaine”, Paris,
Frankrike
- ”Norske Grafikere”, Oslo
Kunstforening
- ”Nordisk grafikk”,
Kunstnernes Hus, Oslo
- «Terningen», Galleri KB,
Oslo
- «Norsk kunst fra
E. Munch til i dag»,
vandreutstilling, Riksgalleriet 1956-1957
- Festspillene i Bergen
- ”Atelier 17”, S.W.
Hayter, Paris, Frankrike
- Galleri Gummesons,
Stockholm, Sverige
Atelier 17
STANLEY WILLIAM HAYTER,
F.1901
Den skotske kunstneren
S.W. Hayter opprettet i 1926
Atelier 17 i Paris. Atelier 17 var
et internasjonalt sentrum for
moderne grafikk. Hayter var
viden kjent for sin utforskning
av det grafiske mediet og
utga boken New Ways of
Gravure i 1949.
I Atelier 17 samlet han kunstnere fra hele verden som
sammen utforsket grafikk,
i hovedsak dypetsning, akvatint
og streketsning.
Hayter vektla slektskapet
mellom grafikk og maleri og
utviklet en egen form for
dyptrykk i farger. Alle fargene
ble trykket på én plate,
i motsetning til tidligere hvor
man måtte lage en plate
for hver farge. Dette kunne
oppnås ved at motivet ble etset
med dybdeforskjeller; forskjellige sjikt nedover i platen. Man
jobbet så med ulik viskositet
i oljen og elastisitet i rullene.
Inger Sitter var den første
norske kunstneren som
gjestet Atelier 17 i 1954, og
hun vendte tilbake i 1956/57.
Tiden hun tilbrakte hos Hayter
var utslagsgivende for hennes
videre utvikling som kunstner
og grafiker. Selv om hun oppga
Hayters teknikker for dypetsning, tok hun med seg alt
det andre hun lærte her.
Atelier Jean Pons
JEAN PONS, F. 1913
Pons startet i 1938 et litografisk
verksted som umiddelbart
tiltrakk seg samtidige kunstnere med opphold i Paris.
Her trykket bl.a. Nicolas de
Staël, Serge Poliakoff, Robert
Delaunay og Vasilij Kandinskij.
Inger Sitter og Carl Nesjar
jobbet med litografi hos Pons
på 1950-tallet, og gjennom
verkstedet kom de i kontakt
med flere av datidens
toneangivende kunstnere.
81
Norske grafikere
Norske Grafikere er en faglig forening av
yrkesaktive grafikere tilsluttet Norske Billedkunstnere, Norges Kunstnerråd og Nordisk
Grafikerunion. Foreningen ble stiftet i 1919
av blant andre Erik Werenskiold, Kristofer
Eriksen Ganer, Edvard Munch og Harald
Sohlberg. Hensikten var å gjøre grafikken
kjent som egen kunstart og å ivareta
medlemmenes interesser ved å blant annet
arrangere utstillinger. Norske Grafikere har
vært en av de viktigste aktørene i formidling
av samtidsgrafikk i Norge. De har produsert utstillinger som har vært vist over hele
landet. I tillegg til utstillingsvirksomhet, åpnet
de sitt eget galleri i 1972. Norske Grafikeres
Verksted ble etablert i 1931, og er Norges
eldste grafikkverksted. I 1988 ble det slått
sammen med grafikkverkstedet Nora Gras.
I dag er det organisert som en forening, og
blir styrt og driftet av kunstnerne som bruker
verkstedet. Inger Sitter satt i Norske
Grafikeres styre fra 1955 til 1958.
Hun inviterte bl.a. Hayter fra Atelier 17 til å
holde foredrag for medlemmene, og har ved
flere anledninger stilt ut i Norske Grafikeres
galleri. Hun har også trykket i Norske
Grafikeres Verksted.
Terningen
På 1950-tallet møtte nonfigurativ kunst stor
motstand innenfor det etablerte kunstmiljøet.
Gruppen Terningen ble dannet, delvis som
en reaksjon på denne motstanden, av Inger
Sitter sammen med bl.a. Finn Christensen,
Gunnar S. Gundersen, Tore Haaland,
Halvdan Ljøsne, Carl Nesjar og Odd
Tandberg. Den første mønstringen, høsten
1956 hos Galleri KB i Oslo, vakte oppsikt.
Gruppen utgjorde i de nærmeste årene en
viktig kjerne i norsk kunstliv. Både i 1958
og i 1960 stilte de ut sammen på
Høstutstillingen.
82
På begynnelsen av 1960-tallet fordyper Inger Sitter seg
i dyptrykk på egenhånd. Hun trykker en rekke etsninger
i håndpressen på sitt atelier utenfor Paris.
Hun eksperimenterer bl.a. med høydeforskjeller
som gir relieffvirkninger i papiret.
1957
• Inger Sitter fortsatte på
Atelier 17, avbrutt av
korte studiereiser rundt i
Frankrike.
• Tildelt Ragnar Moltzaus
legat.
• Innkjøpt av Moderna
Museet i Stockholm.
• Kollektivutstillilnger:
- ”Norwegische des XX
Jahrhunderts, Tyskland
- Morse Gallery of Art,
Florida, USA
- “L’incisione contemporanea in Norvegia”,
Roma, Italia
- Göteborg Konstmuseum, Sverige
- “Terningen”, Galleri KB,
Oslo
- AIA Gallery, London,
England
- «Terningen», Bergen
Kunstforening
- Larvik Kunstforening
- UKS jubileumsutstilling,
Kunstnernes Hus, Oslo
- Oslo Kunstforening
- Deltok første gang, av i
alt 12 utstillinger, på
“Salon des Réalités
Nouvelles”, Paris,
Frankrike
1958
• Datteren, Gro, ble født.
• Kollektivutstillinger:
- Høstutstillingen,
Kunstnernes Hus, Oslo
- “Formes Scandinaves”,
Paris, Frankrike
- “Norsk landskapskunst
gjennom 150 år”, Bergen
Billedgalleri
- “Norsk nutidskonst”,
vandreutstilling,
Riksförbundet för
bildande konst, Sverige
- “Nordisk abstrakt
kunst”, Kunstnernes Hus,
Oslo
- “Contemporary Prints
from Norway”, Corvallis,
Oregon, USA
- Mostra Int. Bianco e
Nero, Lugano, Italia
- 5th Biennal of Contemporary Color Lithography,
Cincinnati Art Museum,
USA
- “La Peinture nordique
contemporaine” Galerie
Raymond Creuze, Paris,
Frankrike
1959
• Flyttet til Bøler, Oslo
• Separatutstillinger:
- Galleri Per, Oslo
- Galleri Gummesons,
Stockholm, Sverige
• Kollektivutstillinger:
- “Fra Norges kunst i vårt
århundre”, Kunstnernes
Hus, Oslo
- “Terningen”, Permanenten, Bergen og
Kunstnernes Hus, Oslo
- “Unga Norrmän”,
Göteborgs Konstmuseum
og Lunds Konsthall,
Sverige
1960
• Tildelt Hans Evensens
legat.
• Stilte ut i Sandefjord
Kunstforening sammen
med Carl Nesjar
• Kollektivutstillinger:
- Høstutstillingen,
Kunstnernes Hus, Oslo
- “Norske Grafikere”,
Jubileumsutstilling i
Kunstnernes Hus, Oslo
og Bergen Kunstforening
- “Nordisk Grafikk”,
Liljevalchs Konsthall,
Stockholm, Sverige
1961
• Tildelt Thomas Fearnleys
minnestipend
• Separatutstilling i
Galleri KB, Oslo
• Kollektivutstillinger:
- Høstutstillingen,
Kunstnernes Hus, Oslo
- “Norwegian Graphic
Art”, County Borough of
Gateshead, England
- “Biennale de la Jeunesse”, Paris, Frankrike
- “Deuxième Biennale de
Paris” Musée d’Art
Moderne de la Ville
de Paris, Frankrike
- “Norwegian Graphic
Art”, County Borough of
Gateshead, England
- “P. Stuyvesant Collection”, Stedelijk Museum,
Amsterdam (1961 og
1962), Holland
- “Eight Painters from
Norway”, Corcoran Art
Gallery, Washington D.C.
og Museum of Art, Utica,
New York, USA
Til mor -Etsning 1969
1962
• Tildelt 1. pris på
“1. Nordiske Biennale”
på Charlottenborg,
København, Danmark
• Kollektivutstillinger:
- Høstutstillingen,
Kunstnernes Hus, Oslo
- “Nordisk Grafikunion
1937- 1962”, vandreutstilling, Oslo Kunstforening
- “Norwegische Graphik
der Gegenwart”, Berlin,
Tyskland
- 3rd International Biennal,
Tokyo, Japan
- Lund og Göteborgs
Konsthall, Sverige
- Universitetsbiblioteket,
Oslo
1963
• Kollektivutstillinger:
- “Moderne norsk kunst”,
Galleri KB, Oslo
- “Sept Peintres norvégiens contemporains”,
Musée d’Art Moderne de
la Ville de Paris/Frankrike
og Madrid/Spania.
1964
• Ble medlem av Norsk
kulturråd (1964–1968)
• Separatutstilling i Galleri
Haaken, Oslo.
• Kollektivutstillinger:
- Galleri KB, Oslo
- Peter Stuyvesant
Collection, Australia
- 3rd International Young
Artists Exhibition, Tokyo,
Japan
- “Norwegian contemporary art”, Musée d’Art
Moderne, Paris,
Frankrike
1965
• Kollektivutstillinger:
- Høstutstillingen,
Kunstnernes Hus, Oslo
- “Sju unga från Norge”,
vandreutstilling, Riksförbundet för bildande konst
og Göteborgs
konstförening, Sverige
- “Konstsommar i
Uppsala”, Sverige
1966
• Innlemmet i stallen
Galerie Daniel Gervis,
Paris, Frankrike
• Separatutstillinger:
- Galerie Riquelme, Paris,
Frankrike
- Gummeson Konstgalleri,
Stockholm, Sverige
- Festspillutstiller, Bergen
Kunstforening
• Kollektivutstillinger:
- Salon des Comparaisons, Paris, Frankrike
- “Yngre norske
grafikere”, Norske
Grafikere, Oslo
- “Norsk kunst”, Galleri
KB, Oslo
1967
• Skillte seg fra Carl Nesjar
• Kollektivutstillinger:
- Høstutstillingen,
Kunstnernes Hus, Oslo
- UKS Vårutstilling,
Kunstnernes Hus, Oslo
- Salon des Réalités
Nouvelles”, Paris,
Frankrike
- “Kritikernas val av
aktuell nordisk konst”,
Lunds Konsthall, Sverige
- “Gravures norvégiennes
contemporaines”, Tunis
1968
• Ble medlem av kulturutvalget i Det Norske
Arbeiderparti (1968-1974).
• Ble medlem i Programutvalget (1968–1982)
• Var med på å stifte
Sosialistisk Kulturarbeiderlag.
• Jobbet for å få igjennom garantiinntekt for
kunstnere.
• Kollektivutstillinger:
- “Kvinnen i skandinavisk
kunst”, Galleri F 15, Moss
- Galleri KB, Oslo
- “Contemporary Prints
from Norway II”, Oregon
State University, Corvallis,
USA
- “Modern Art in Norway”,
Camden Art Centre,
London, England
- “Synspunkter”, Arkiv for
dekorativ Konst, Lund,
Sverige
1969
• Separatutstillinger:
- Trondhjem Kunstfor.
- Kunstnerforbundet, Oslo
• Kollektivutstillinger:
- “Statens Kunstakademi
60 år og norske grafikere
under 40 år”,
Nasjonalgalleriet, Oslo
- “Norske Grafikere 50
år”, Kunstnernes Hus,
Oslo og Stavanger
Kunstgalleri
- “Abstrakt og nonfigurativt”, vandreutstilling,
Riksgalleriet
- “Salon des Réalités
Nouvelles”, Paris,
Frankrike
83
Park 62
Gruppen Park 62 (1971-1975) besto av
kunstnerne Inger Sitter, Irma Salo Jæger og
Berit Soot Kløvig. På bakgrunn av felles
interesse for miljøproblematikk avholdt de
utstillinger og seminarer.
Element Kunst
Sven Skaar Olsen drev et kommersielt
silke-trykkverksted som hadde spesialisert
seg på å trykke serigrafier for kunstnere.
Verkstedet lå ved Bryggeriet i Pilestredet,
Oslo. Her trykket kunstnere som Gunnar S.
Gundersen og Per Kleiva. Kleiva lærte
teknikken av Skaar Olsen og trykket ved
verkstedet frem til 1969 da kunstnergruppen
GRAS etablerte sitt eget verksted.
Inger Sitter trykket en serie serigrafier
hos Element i 1970.
Yann Samson
Samson jobbet som sjefstrykker hos
Peter Bramsen i Atelier Clot, Bramsen &
Georges.
En stund drev han sitt eget trykkeri,
utenfor Paris. Her trykket han litografier for en
rekke kunstnere på en gammel håndpresse
fra 1880-tallet. Inger Sitter trykket små litografier her på 1990-tallet (se side 60-61),
og hun mener selv at dette er noen av de
beste trykkene hun har laget. Samson har
jobbet med flere norske kunstnere, deriblant
Ørnulf Opdahl
og Kjell Nupen.
Jørund Sørensens Litografi
og Boktrykkerverksted.
84
Litograf Jørund Sørensen etablerte verkstedet i 1988 på Nøtterøy, utenfor Tønsberg. Han trykker litografi og tresnitt for
kunstnere i tillegg til bok- og plakattrykk.
Sørensen har trykket for kunstnere som:
Carl Nesjar, Williballd Storn og Bjørn
Ransve. Inger Sitter trykket her i en periode
på 1980-tallet og ved flere anledninger i de
siste årene.
1970
• Trykket serigrafier hos
Element Kunst.
• Kollektivutstillinger:
- UKS Vårutstilling,
Kunstnernes Hus, Oslo
- “Nordnorske
utstilling” Jubileumsutstilling, Trondhjem
Kunstforening
- “Dette betyr noe i
Norge”, vandreutstilling,
Konsthallen, Göteborg
og Norrköpings Museum,
Sverige, samt Tromsø
Museum.
1971
• Styremedlem i Landsforeningen Norske Malere
1971–1973.
• Separatutstillinger:
- Tønsberg Kunstforening
- Galleri Elementa, Høvik.
• Kollektivutstillinger:
- “5 år i kunstens
tjeneste”, Galleri F 15,
Moss
- “Fire i ett. Ny kunst i
Oslo”, Munch-museet,
Oslo
- “36 Norske kunstnere”,
Galleri F15, Moss og
Århus, Danmark.
- “Kultur i hverdagen”,
Det Norske Arbeiderpartis
landsmøte” Jubileumsåret
1871–1971”, Tønsberg
Kunstforening
1972
• Separatutstilling :
- Galleri Aasen i Ålesund
• Kollektivutstillinger:
- “Norsk Kunst”, vandreutstilling, Riksgalleriet
- «Park 62» Galleri F-15,
Jeløya og Henie-Onstad
Kunstsenter
1973
• Separatutstilling:
- Skien Kunstforening
• Kollektivutstillinger:
Henie-Onstad Kunstsenter, Høvikodden
- “Scandinavian Arts
Today”, Brighton, England
1974
• Separatutstilling:
- Kunstnernes Hus, Oslo
- Malmö Konstmuseum,
Sverige
1975
• Tildelt Statens 3-årige
arbeidsstipend.
• Separatutstillinger:
- Konstnärhuset,
Stockholm, Sverige
- Galleri Strømmen,
Trondheim
• Kollektivutstillinger:
- “Kvinnen og kunsten”,
Kunstnernes Hus, Oslo
- “Norsk Kunst gjennom
60 år”, Riksgalleriet,
København, Danmark
1976
• Medlem av Kunst på
arbeidsplassen,
1976–1978.
• Formann i den Faste
Juryen, 1976–1979.
• Medlem av Formidlingsutvalget, 1976–1982.
• Separatutstilling:
- Lyngby Kunstforening,
København, Danmark
• Kollektivutstillinger:
- Henie-Onstad Kunstsenter, Høvikodden
- “Norway – Facts and
fairytales”, vandreutstilling, Storbritannia
1977
• Tildelt Statens garantiinntekt for kunstnere.
• Separatutstillinger:
- Artes Galleri, Oslo
- Galleri Cassandra,
Drøbak
- Larvik Kunstforening
• Kollektivutstillinger:
- Høstutstillingen, Kunstnernes Hus, Oslo
- Trønderlagsutstillingen
1978
• Tildelt Oslo bys
kunstnerpris
• Separatutstillinger:
- Trondhjems Kunstfor.
- Aalesund Kunstforening
- Artes Galleri, Oslo
• Kollektivutstillinger:
- Høstutstillingen,
Kunstnernes Hus, Oslo
- “Gravure norvégienne
contemporaine”,
Le Havre, Frankrike
- “Formes de
l’imaginaire“, Galerie
Bellechasse, Paris,
Frankrike
- “Norsk Kulturråd”, Oslo
Kunstforening
- “Landskapskunst,
kunstlandskap”, HenieOnstad Kunstsenter,
Høvikodden
1979
• Innkjøpt ved Statens
Museum for Kunst,
København, Danmark
• Retrospektiv vandreutstilling i anledning
50- års jubiléet, Galleri
F15, Moss og Trondhjem
Kunstfor. Vandret videre til
Danmark og Finland.
• Kollektivutstillinger:
- “15 Norske Grafikere”,
Bergen Billedgalleri
- “S.W. Hayter og hans
norske elever”, Kunstnernes Hus, Oslo og
Ibsenhuset, Skien
1980
• Kollektivutstillinger:
- Jubileumsutstilling
1930–1980,
Kunstnernes Hus, Oslo
- Artes Galleri, Oslo
1981
• Utnevnt til Norges første
kvinnelige professor
ved Kunstakademiet,
1981–1984.
• Separatutstilling:
- Galleri Cassandra,
Drøbak
1982
• Kollektivutstillinger:
- “50-årene, et gjennombrudd”, Henie-Onstad
Kunstsenter, Høvikodden
1983
• Søkte avskjed fra
stillingen som
professor ved Statens
Kunstakademi og flyttet
til Paris.
• Tildelt Prins Eugenmedaljen, Sverige.
• Kollektivutstillinger:
- “Glimt fra 30 års
utgivelser”, Aktuell Kunst,
Oslo
- “Norsk Internasjonal
Grafikk Triennale”,
Fredrikstad
1984
• Separatutstillinger:
- Galleri Riis i Oslo og
Trondheim
• Kollektivutstillinger:
- “Kunstakademiets
professorer gjennom 75
år”, Norske Grafikere,
Oslo
Atelier Clot,
Bramsen & Georges
Paris, Frankrike - Atelieret er i dag det eldste verkstedet
for litografier i Paris, grunnlagt av Auguste Clot i 1896.
Clot ble ansett som hovedstadens fineste kunsttrykker,
spesielt god med farger.
Her trykket kunstnere som Degas, Cézanne, Renoir,
Bonnard, Munch og Rodin.
I 1934 tar sønnen André over ledelsen og i 1963
går verkstedet inn i en ny periode under ledelse av
litograf Peter Bramsen og Dr. Guy Georges.
I 1968 flytter verkstedet fra sine opprinnelige lokaler
i Rue du Cherche-Midi og får større lokaler, midt i
Marais-kvarteret. Peter Bramsen jobbet nært med
kunstnere som Asger Jorn, Alechinsky, Bram van
Velde, Lindström, Topor, Arman, Saura, Tabuchi, Voss,
Michaux og andre.
Inger Sitter trykket litografier her ved flere anledninger i
perioden 1980-1990.
Litografi, 1986, trykket hos Atelier Clot,
Bramsen & Georges
1985
• Kollektivutstillinger:
- “Sesjon 85”, Kunstnernes Hus, Oslo
1986
• Kollektivutstillinger:
- FIAC 86, Paris, Frankrike med Galleri Riis
1987
• Utgivelse av monografien “Inger Sitter” av Peter
Anker og Ole Henrik Moe,
Schibsted, Oslo.
• Separatutstillinger:
- Henie-Onstad Kunstsenter, Høvikodden
- Galleri Sølvberget,
Stavanger Kulturhus
• Kollektivutstillinger:
- “Fransk-norsk
kunstutstilling”,
Kulturtorget, Universitetet
I Trondheim
- “22 norske kunstnere
for Afrika”, Henie-Onstad
Kunstsenter, Høvikodden
1988
• Separatutstillinger:
- Namsos Kulturhus
- Sveagalleriet,
Stockholm, Sverige
• Kollektivutstillinger:
- “Akkurat” (Marianne
Heske, Ida Lorentzen,
Inger Sitter, Sigrid Szetu),
Norrköpings Konstmuseum, Sverige
1989
• Separatutstillinger:
- Galleri Riis, Oslo
- Galleri Kamras,
Borgholm, Sverige
• Kollektivutstillinger:
- “Rooms with a view”,
Milano/Italia, Antwerpen/
Belgia og München/
Tyskland
1990
• Separatutstillinger:
- Filmfestivalutstiller,
Haugesund Kunstforening
- Galleri Cassandra,
Drøbak
• Kollektivutstillinger:
- Deltok på vandreutstillingen “Nordisk
60-tal. Uppbrott og
konfrontation”, Listasafn,
Reykjavik, Island
Henie-Onstad Kunstsenter, Høvikodden
Kunsthallen Brandts
Klædefabrik, Odense,
Danmark
Kulturhuset, Stockholm,
Sverige
Helsingfors Konsthall,
Finland
- Stockholm Art Fair,
Sverige
1991
• Trykket hos Yann
Samson.
• Separatutstillinger:
- Galleri Ismene,
Trondheim
- Galleri Tyholmen,
Arendal
1992
• Separatutstilling:
- Galleri Riis, Oslo
• Kollektivutstilling:
- “iComposite – sammensatt”, Oslo Kunstforening,
Tegneforbundet og UKS
1993
• Styremedlem
Nasjonalgalleriet,
1993–1996.
• Separatutstillinger:
- Galleri J.M.S, Oslo
- Domkirkeodden,
Hedmark Museum,
Hamar, montert av
Sverre Fehn
• Kollektivutstilling:
- “1st Egyptian International Print Biennale”,
Kairo, Egypt
85
Grafisk Stentrykk
Grafisk Stentrykk ble grunnlagt i 1990
av Kjell Johansson.
Verkstedet er spesialisert på trykking
av litografi og er et av de fremste
litografiverkstedene i Skandinavia.
Her trykker de fleste av Norges fremste
samtidskunstnere, bl.a. Ørnulf Opdahl,
Marianne Heske, Lars Elling, Kjell Erik
Killi Olsen, Sverre Koren Bjertnes og Lotte
Konow Lund.
Verksmester Johansson bistår også
kunstnere i trykking av monotypi.
Johansson var en av drivkreftene
i etableringen av Kunstverket Galleri i 1989.
Siden 1995 har Grafisk
Stentrykk og Kunstverket Galleri holdt
til i felles lokaler i Tromsøgata 5B
på Rodeløkka i Oslo.
Inger Sitter har trykket litografier på Grafisk
Stentrykk siden 1994. De senere årene har
hun også trykket monotypier ved verkstedets
avdeling i Jerez de la Frontera i Spania,
sammen med verksmester Kjell Johansson.
Kunstverket
I 1996 ble Kunstverket Inger Sitters faste
galleri for formidling av grafikk. Kunstverkets
nære samarbeid med Grafisk Stentrykk
har vært en fruktbar konstellasjon som
har resultert i flere grafikkutstillinger både i
deres galleri på Rodeløkka og i Kunstverket
Hovedøya Galleri. I tillegg til utstillinger formidler Kunstverket hennes grafikk og malerier
til utsmykking av norske bedrifter og institusjoner. Kunstverket er Sitters agent i forhold
til formidling av grafikk til utstillinger i andre
gallerier og kunstnersentra.
Kunstverket er et privateid galleri, og ble
etablert i 1989. Galleriet har i dag 9 ansatte,
fordelt på de tre hovedområdene galleri,
utsmykking og edisjon. Galleriet har utviklet
seg til å bli en av Nordens ledende gallerier
for samtidsgrafikk.
86
1994
• Begynte å trykke litografier hos Grafisk
Stentrykk, Oslo
• Separatutstillinger:
- Norsk Kulturfestival,
Kuala Lumpur, Malaysia
- Kristiansand Kunstforening
- Trondheim Kunstforening
• Kollektivutstillinger:
- Nordnorsk Kunstmuseeum, Tromsø
- Nordisk Utstilling, Praha,
Tsjekkia
- “Tegning”, vandreutstilling, utstilt på bl.a.
Rogaland Kunstsenter og
Bergen Kunstforening
1995
• Tildelt gullmedalje på
“Norsk internasjonal
grafikktriennale”,
Fredrikstad
1996
• Innledet samarbeid med
Kunstverket Galleri
• Separatutstillinger:
- Hafnarborg, Island
- Kunstnerforbundet,
Oslo
- Galleri KB, Oslo
1997
• Separatutstillinger:
- Mostra di Pittura
Scultura, Villa Faraldi,
Italia
- Galleri Gann, Sandnes
1998
• Ble slått til ridder av
St. Olavs Orden
• Separatutstillinger:
- Grafikkutstilling,
- Lillehammer Kunstforening
- Asker Kunstforening
- Den Kongelige Norske
Ambassade i Seoul,
Sør-Korea
1999
• Faktum Orfeus
Forlagene ga ut boken
“Samtaler med Inger
Sitter” skrevet av Erik
Dæhlin
• Separatutstillinger:
- Retrospektiv-/
Jubileumsutstilling,
“I.S. 70 år”, Henie-Onstad
Kunst-senter, Høvikodden
- Ålesund Kunstforening
- Baroniet Rosendal
2000
• Separatutstillinger:
- Harstad Kunstforening
- Narvik Kunstforening
- Larvik Kunstforening
- Kunstverket Galleri,
Oslo
2001
• Separatutstillinger:
- Drammen Kunstmuseum
- Bergen Kunstforening,
- Festspillene i Bergen
2002
• Separatutstillinger:
- “Retrospektiv”,
Trondheim Kunstmuseum
- Risør Kunstforening
2003
• Trykket sitt første
monotypi ved Grafisk
Stentrykk, Oslo
• Innleder fast utstillingssamarbeid med Galleri
Brandstrup, Oslo
• Separatutstillinger:
- Galleri Brandstrup, Oslo
2004
• Separatutstillinger:
- Trondheim Kunstmuseum
- Galerie les Cyclades,
Antibes, Frankrike
- Operautstilling, Galleri
Dobag, Kristiansund
- Galleri Elsa, Namsos
2005
• Separatutstillinger:
- Galleri Brandstrup, Oslo
- Olsokutstillingen,
Stiklestad
2006
• Separatutstillinger:
- Kunstverket Galleri,
Oslo
- Galleri Krane, Tromsø
2007
• Separatutstillinger:
- Retrospektiv utstilling,
Haugar Vestfold Kunstmuseum, Tønsberg
2008
• Separatutstillinger:
- Gråmølna, Trondheim
Kunstmuseum
- Galleri Brandstrup, Oslo
• Kollektivutstillinger:
- Nordisk grafikkmønstring, Kunstverket
Hovedøya Galleri, Oslo
2009
• Utgivelse av boken
“Inger Sitter - et portrett”
av Gunnar Danbolt og
Nils Chr. Geelmuyden,
Aschehoug forlag.
• Separatutstillinger:
- Gråmølna, Trondheim
Kunstmuseum
- Galleri Brandstrup, Oslo
2010
• Separatutstillinger:
- Hamsungalleriet, Tranøy
- “64 år som grafiker”,
Kunstverket Galleri, Oslo
Inger Sitter – 64 år som grafiker
© Kunstverket Galleri 2010
Utstillingen er kuratert av Kunstverket galleri
o g G r å m ø l n a Tr o n d h e i m K u n s t m u s e u m
Katalogen er utgitt med støtte fra:
Fritt Ord
Norsk Kulturråd
Design og layout: Sophie Bailly
Tr y k k : C o l o r m a s t e r N o r g e
F o t o : Tr o n d I s a k s e n , Tr o n d h e i m K u n s t m u s e u m o g K j e l l J o h a n s s o n
Te k s t e r : A n n y F r e m m e r l i d , M e r e t e H o v d e n a k , P e t t e r U . M o r k e n
og Kjell Johansson
Innhold, redigering: Eline Medbøe og Ola André Olsen,
Kunstverket Galleri
Produsert i regi av Kunstverket Galleri AS.
Kunstverket Galleri takker:
G r å m ø l n a Tr o n d h e i m K u n s t m u s e u m o g M e r e t e H o v d e n a k
for godt og nært samarbeid.
H e n i e - O n s t a d K u n s t s e n t e r, f o r l å n a v b i l d e r f r a s a m l i n g e n .
ISBN 978-82-998423-0-3
K u n s t v e r k e t G a l l e r i , Tr o m s ø g a t a 5 b , 0 5 6 5 O s l o
w w w. k u n s t v e r k e t . n o
Tr o m s øg a t a 5 B
0565 OSLO
W W W. K U N S T V E R K E T. N O