Skal vi ta sjanser? Sikkerhetsdilemmaer i
Download
Report
Transcript Skal vi ta sjanser? Sikkerhetsdilemmaer i
Skal vi ta sjanser?
Beslutningsdilemmaer i beredskapssituasjoner
Per Morten Schiefloe
NTNU
Sikkerhetsdagene, 22.11.12
(foto: Colourbox.com)
Å ta sjanser dreier seg om å fatte beslutninger under usikkerhet
Meningsdanning (sensemaking)
Sosial virkelighetskonstruksjon
input
stimuli
tolkning
meningsdanning
Situasjonsvurdering/
evaluering
beslutning
handling
Organisasjonsmessige og situasjonsbetingede føringer
Meningsdanning (sensemaking): en prosess der individer registrerer og tolker stimuli (det de
hører, observerer, blir fortalt..) inn i rammeverk som gjør det mulig å fatte, forstå, forklare,
kategorisere, ekstrapolere og forutsi
Løpende, retrospektive prosesser
Sosialt og kulturelt forankret
Rasjonaliserende
Koblet til handling
To hovedretninger i den rasjonelle
beslutningsteorien
Kalkulerte valg – bygget på konsekvenslogikk: Valg av «det beste» alternativ
(rational choice)
Forutsetter at alle relevante alternativer er kjent og at en har oversikt over alle
konsekvenser av disse.
Begrenset rasjonalitet: Alle alternativer er ikke kjent og alle konsekvenser blir ikke
vurdert.
When risk is taken into account, a decision is seen as a joint function of the expected value (or mean) and the
riskiness (or variance) of the probability distribution over outcomes conditional on the choice of a particular
alternative (March 1994:7)
I stedet for å søke etter den optimale løsningen, er beslutningstakere fornøyd med en løsning som er «god
nok» (satisifieringsprinsippet).
Regelfølging – bygget på formalistisk logikk: Valg av «det riktige» alternativ
Spørsmålet om gjenkjennelse: Hva slags situasjon er dette? (meningsdanning)
Spørsmålet om identitet: Hvem er jeg i forhold til denne situasjonen (hva slags rolle og
ansvar har jeg, hvilke forventninger må jeg forholde meg til?)
Spørsmålet om hvilke regler som skal anvendes: Hva er den riktige handlingen for en
person som meg i en situasjon som denne?
Regelfølging: Byråkratisk logikk
Når oppgavene er kjente,
når volum og frekvens av oppgaver kan
forutsies,
og når løsningene på oppgavene er
kjente,
kan en utforme detaljerte regler for hvem
som skal løse oppgavene, og hvilke
løsninger som skal velges,
og når en tolker oppgaven riktig, og så
følger reglene, står en på trygg grunn…
Tvetydighet og fortolkninger
Tre grunnleggende forutsetninger i rasjonell
beslutningsteori
Beslutninger fattes i forhold til en «objektiv»
virkelighet
Kausalitet: kjent og forutsigbar sammenheng mellom
beslutninger (årsak) og konsekvenser(virkninger)
Intensjonalitet: beslutninger fattes på grunnlag av
målsettinger (hva en skal oppnå, og hvorfor)
«Such conceptions of order seem, however, to
underestimate the confusion and complexity
surrounding actual decision making»
(James G. March 1994:177)
I beslutningssituasjoner preget av «confusion and
complexity», er den byråkratiske logikken lite
anvendbar
Når situasjonen krever evne til improvisasjon og
raske beslutninger, kan den byråkratiske logikken
gi katastrofale resultater
Anarkiske
beslutningssituasjoner
Når virkeligheten ikke er entydig
Når kausaliteten er uklar eller omstridt
Når det er høyt tidspress
Når beslutninger skapes i møtet mellom
beslutningssituasjoner, beslutningsfattere, problemer og
løsninger, og både problemdefinering og utfall er preget av
tilfeldigheter («garbage can»)
Når krisen oppstår….
Meningsdanning (sensemaking):
Hva er dette?
Hva er en
god løsning?
Hvilke regler
gjelder?
Hva skal jeg gjøre?
Dilemma1: Konkurrende logikker
positivt
Konsekvenslogikk:
Forventet utfall
negativt
Beslutningsdilemma
«riktig
beslutning»
(uproblematisk)
Obstruksjon/
sabotasje
Beslutningsdilemma
nei
ja
Formalistisk logikk:
Etterleve reglene
etterlevelse
Forutsetninger for å etterleve sikkerhetsrelevante regler:
• Relevante regler er kjent og forstått
• Relevante regler er ikke uforenlige
Når reglene følges: Columbine high school,
1999
Den første politipatruljen fulgte instruksen og
opplæringen, de sperret av området og kalte
inn spesialstyrken. I løpet av de 45 minuttene
før spesialstyrken rykket inn, ble 13 drept og
mange hardt skadet
Winnenden
11.03.2009, 15 døde
0930 (0830 GMT), 11 March: The 17-year-old, named locally as Tim
Kretschmer, walks into his former school Albertville-Realschule [1] in
Winnenden.
0933: Police receive an emergency call from a terrified pupil at the school
amid scenes of panic.
Two minutes later, the first police officers enter the school building. They
can still hear shots being fired and confront the gunman on the first floor,
drawing fire themselves.
Når reglene følges:
Utøya
22.julikommisjonen (s 178):
Fra kl 18.14 kom det flere nødsamtaler fra Utvika camping til AMK, der
det ble bedt om å få ambulanser til skadde som var tatt i land på
campingplassen. Innringerne fikk beskjed om at området ikke var klarert
ennå, og at det derfor ikke kunne sendes ambulanser inn. Først kl 19.03
fikk første ambulanse beskjed fra AMK om å ta seg ned til
campingplassen.
Når reglene settes til side:
Snorre A 28.11.2004
En av de alvorligste hendelser på norsk
sokkel,
der katastrofen ble avverget i aller siste
øyeblikk,
fordi ledelsen om bord besluttet at de
ikke skulle evakuere,
selv om reglene tilsa at det skulle de
gjøre
Dag Lygre, plattformsjef på Snorre A:
Du skal ha rygg til å bryte reglene, for da tar
du hele ansvaret på dine skuldre.
Dilemma 2: Når tar vi en bevisst risiko?
Tillit og støtte
Vi visste at vi risikerte livet ved å bli. Men vi visste også at om
vi reiste derfra, ville det bli en katastrofe (Dag Lygre, Dagens
Næringsliv 14.07.12)
Sosial kapital og tillit
Beredskapens dilemmaer
Skal en legge til rette for at det i akutte
krisesituasjoner tas «gode» beslutninger,
selv om disse kan være i strid med
regelverk utviklet for «normalkriser» ?
Eller er det viktigste å følge reglene, selv
om det kan ha katastrofale
konsekvenser?
Og hvem skal sette grensene for
akseptabel risiko? De som sitter langt
unna (i den butte enden), eller de som er
oppe i situasjonen (i den skarpe enden)?