Transcript KPP Kostnad per pasient Solstad

KPP i Norge
DRG-forum Høstkonferanse 7.nov 2014
Kjell Solstad
KPP
Fra inntektsmodell til kostnad per pasient
29.5.2012
MANGELFULLE SYSTEMER. Det er av den
grunn viktig å ha økonomisystemer som er
tilrettelagt for innføring av KPP, og Helse- og
omsorgsdepartementet (HOD) har instruert de
regionale helseforetakene om å innføre
nasjonale økonomiløsninger. Men dette
prosjektet strandet av ulike årsaker.
Statsråden bør snarest påpeke overfor
helsedirektøren at direktoratet ikke har gjort
jobben sin – og si at han må få prosessen på
skinner igjen. Og hun må meddele alle
regionale helseforetak om at dette er en viktig
sak de må prioritere
KPP
Sykehusene får ikke dekket kostnader
Dagens innsatsstyrte finansiering av sykehusene dekker sjelden de reelle kostnadene
ved pasientbehandling. Det viser undersøkelser seniorrådgiver Vinod Mishra ved
Rikshospitalet har gjort.
Lars Hoff Journalist En artikkel fra Universitetet i Oslo (2008)
Ikke samsvar mellom økonomi og aktivitet
Bedre kostnadsdata nødvendig
Avvik mellom ISF-refusjon og reell kostnad
KPP
Dagsavisen
Innføring av kostnad per pasient (KPP) gir bedre data og
styring
Publisert 7 juni 2012
Helseministeren har satset mye på innføringen av Kostnad per pasient (KPP)
og Helsedirektoratet fikk i oppdrag å gjennomføre dette nasjonale prosjektet.
Kostnad per pasient – OUS/Rikshospitalets tilnærming
OUS/Rikshospitalets arbeid med en KPP-modell startet i 2004
Prosjektgruppens vurdering og anbefaling
Prosjektgruppen er av en oppfatning av den valgte tilnærmingen gjennom
KPP-modellen fra OUS/Rikshospitalet gir en god dokumentasjon for
kostnadsnivået ved Rikshospitalet.
KPP
KPP (Kostnad Per Patient)
fungerar utmärkt i vårdens vardag
Myelomvårdprogram i Västra Götaland – ett illustrativt exempel
SAMMANFATTAT
Vid utarbetande och införande av vårdprogram är det viktigt att ha kunskap om programmets
ekonomiska konsekvenser.
Metoden KPP (Kostnad Per Patient) ger bra underlag för att kostnadsberäkna t ex införandet av ett nytt
vårdprogram.
En uppföljning visar att KPP-metoden inte bara ger bra underlag för förändringar i en verksamhet, utan
också för kontinuerlig uppföljning och uppdatering. KPP-informationen lagras i en databas och är lätt
tillgänglig
Foretaksprotokollen (7.jan 2014)
om KPP
• Bedre og mer presis informasjon om KPP vil være et viktig
verktøy for å analysere medisinsk praksis og kvalitet, for
styring på ulike nivåer i helsetjenesten, og for sammenlikning
mellom ulike organisatoriske enheter.
• Målsettingen er at KPP skal være implementert som
gjennomgående kvalitets- og styringsverktøy for alle
helseforetak innen 1. januar 2017.
Oppdraget
• Foretaksmøtet ba de regionale helseforetakene om
å utarbeide en felles strategi med leveranser og
milepæler som er nødvendig for å sikre
implementering av KPP i alle helseforetak i tråd med
tidsplanen
• Helsedirektoratet skal trekkes med i arbeidet
Litt historikk!
Pilotprosjektet 2008-2010
• Helsedirektoratet utarbeidet et forslag til nasjonal
spesifikasjon for KPP-modellering i 2008
– Basert blant annet på SINTEF-rapport levert 2006 til HOD
• Pilotprosjekt ved 6 helseforetak
• Egen rapport fra arbeidet i 2010
– Nasjonal spesifikasjon for KPP-regnskap-Pilotering i utvalgte
helseforetak (IS-1852)
Spesifikasjonen Helsedirektoratet
• Nasjonal spesifikasjon for KPP-modellering 2012
– Begreper og metoder
• Formål:
– Tilby en nasjonal mal for bygging av KPP-modeller, som kan gjøre det enklere
for helseforetakene å komme i gang, og bidra til at KPP-modeller tas i bruk
for virksomhetsstyring i helseforetak og regionale helseforetak
– Sikre lik praksis i beregningen av behandlingskostnader på tvers av
helseforetak. Likhet er en forutsetning for at KPP-modeller i helseforetakene
resulterer i nasjonalt sammenlignbare data
– Legge til rette for at kostnadsvektene i ISF-ordningen kan beregnes med
grunnlag i KPP-data
• Spesifikasjonen er en revidert utgave av spesifikasjonen som
ble pilotert 2008-2010
Arbeidsgruppe nedsatt
Representanter i arbeidsgruppen:
Navn
Lars Rønning
Elisabeth Brudvik
Hege Fjell Urdahl
Jurgita Januleviciüte Gangstøe
Kjell Solstad
Mats Troøyen
Sveinung Aune
Erling Kristian Bang
Thomas Krogh
Ann Lisbeth Sandvik
Arbeidssted
HSØ
HSØ
HV
HV -HBergen
HMN
HMN
HMN-HNT
HN
HN - UNN
Helsedir
HMN har hatt ansvaret for å lede dette arbeidet
Første møte 22.04.2014
Prosess i hvert RHF
• Styringsgruppe: Nasjonale økonomidirektør-møtet
– Godkjente mandat for arbeidet (vedlagt rapporten)
– Ønske om å utvide styringsgruppen til å omfatte både økonomi- og
fagdirektørmøtet nasjonalt
• Prosess på utkast til notat i alle RHF (juni 2014)
• Behandlet i nasjonalt AD-møte 25.8.2014
• Leverte notat til HOD 1. september
Notatets innhold
Implementering av
kostnader på
pasientnivå (KPP) for
helseforetak i Norge
Dato: 25.8.2014
Tilråding fra arbeidsgruppen (1)
•
•
•
•
Somatisk sektor velges i første fase, men arbeid knyttet til psykisk
helsevern og rusbehandling må inn i en planleggingsfase i løpet av perioden
Helsedirektoratets spesifikasjon, med en presisering knyttet til registrering av
personellressurser under operasjon, foreslås benyttet som utgangspunkt for KPPmodeller
RHF-ene oppretter følgende arbeidsgrupper som skal utarbeide eller drøfte:
•
Prinsipper for fordeling av felleskostnader i lys av gjeldende praksis (HV)
•
Hvordan knytte legemidler og implantater til pasient (HN)
•
Risikovurdering – KPP har ikke fått gjennomslag i Norge så langt (HSØ)
Representanter fra HF-ene og Helsedirektoratet tas med i arbeidet
Overordnede prinsipper og avgrensninger utformes nasjonalt, men det etableres
lokale implementeringsprosjekter for hvert RHF innenfor rammen av de nasjonale
føringene. Hvert enkelt RHF er derfor ansvarlig for implementering av løsningene i
egen region
Tilråding fra arbeidsgruppen (2)
•
•
•
Det utarbeides regionale prosjektplaner med milepæler for
gjennomføring. Disse skal foreligge innen utgangen av oktober 2014.
Arbeidsgruppen foreslår at Helsedirektoratet får ansvaret for:
•
Fortsatt vedlikehold og utvikling av dagens spesifikasjon for somatisk
sektor
•
Utvikling av spesifikasjoner for implementering av KPP i psykisk
helsevern og rusbehandling
•
Plan for etablering av en nasjonal KPP-database – planarbeidet
starter i løpet av implementeringsperioden
RHF-ene tas med i dette arbeidet
Den nasjonale arbeidsgruppen foreslås videreført ut implementeringsperioden. Arbeidsgruppen kan med fordel utvides med representanter fra
medisin- og helsefagsiden i RHF-ene
Nytte av KPP (1)
• Nytteverdien øker desto mer KPP-data reflekterer den reelle
ressursbruken og dermed behandlingskostnader per pasient
• Det er særlig i grensesnittet mellom ressursdata og
medisinske data på pasientnivå at nyttepotensialet ligger
– Åpner for å se både klinisk praksis og resultat i sammenheng med
ressursbruk og kostnader for hver enkelt pasientkontakt
• Benchmarking, pasientforløp og kvalitet
– Benchmarke på pasientgrupper
– Bidra i utviklingen av pasientforløp
Nytte av KPP (2)
• KPP som analyseverktøy
– Kvalitet og praksisvariasjoner vs kostnader og ressursbruk
– Vurdere nye eller endring i behandlingsmåter (mini metodevurdering)
• KPP som grunnlag for finansieringsordninger
– Beregning av kostnadsvekter
– Logikk og oppbygging av DRG-systemet
– Utvikle tilsvarende systemer innen rusbehandling og psykisk helsevern
• KPP og virksomhetsstyring
– Selve byggingen av KPP-modeller vil i seg selv være nyttig i forhold til å
skaffe systematisk kunnskap om sammenheng mellom økonomiske
forhold og medisinske beslutninger
– Vi overskuer ikke alle anvendelsesmuligheter før vi har etablert dette
Et lite eksempel….
Helsedirektoratets rolle
• Skal benytte KPP-data som grunnlag for beregning av
kostnadsvekter til ISF-ordningen (godkjenningsordning for
dette behovet)
• Skal benytte KPP-data som basis for videreutvikling av DRGlogikk og eventuelle klassifikasjonssystemer for psykisk
helsevern og rusbehandling
• Foreslår at Helsedirektoratet lager planer for etablering av
KPP-database
• Foreslår at Helsedirektoratet fortsatt har ansvar for
vedlikehold og utvikling av spesifikasjonen for somatisk
sektor og nye spesifikasjoner
Prosess og veien videre
Så langt:
•
•
•
Hver region har hatt en prosess på dette
Godkjent på nasjonale AD-møtet 25.august
Levert HOD 1. sept
Fremover (?):
•
•
•
•
•
Hver region prosjektplaner i løpet av oktober 2014
Direktoratet får i oppdrag å lage spesifikasjoner for PHV og TSB
Direktoratet får i oppdrag å lage plan for nasjonal database
Videreføring av nasjonal arbeidsgruppe (koordinering og avgrensning
metodespørsmål)
Etablering av tre arbeidsgrupper
– Felleskostnader
– Medikamenter og implantater per pasient – hvordan?
– Risiko-vurdering
•
2014-2017 Etablering av KPP innen hver region
Organisering av prosjekt
Styringsgruppe regionalt
økodir-møte
Regional prosjektgruppe
inkludert helsedirektoratet
Levere strateginotat med
metodiske føringer og
milepælsplan
HSØ intern
prosjektgrp
HV intern
prosjektgrp
HMN intern
prosjektgrp
Helsedirektoratet
ansvar for mottak av
data til KV-arbeidet
HN intern
prosjektgrp
Regionale planer beskrevet innen utgangen av oktober 2014
Hvert RHF
ansvarlig for egne
HF-prosjekter