Kollegaveiledning og kritiske venner
Download
Report
Transcript Kollegaveiledning og kritiske venner
Kollegaveiledning og kritiske venner
Gunnar Handal
Fagområdet for universitetspedagogikk
Pedagogisk forskningsinstitutt, UiO
Mine to hovedtema
1. Hva legger jeg ‘kollegaveiledning’ og i ‘kritiske
venner’ og spiller det noen rolle hvilket
utdanningsnivå vi snakker om?
2. Kan vi etablere former for kollegaveiledning i høyere
utdanning og få til varighet og progresjon? Hvordan?
• Innledning om pkt 1
– Samtale om pkt 1
Pause
• Innledning om pkt 2
– Samtale om pkt 2
(veiledende tider!)
30 min
15 min
5 min
15 min
25 min
DEL 1
‘Kollegaveiledning’ - tre banale utgangspunkt
• Personer med ‘lik’ kompetanse kan også veilede
hverandre. De har ulike opplevelser, ulik kontekst, ulik
praksis og ulike begrunnelser.
• Det er ikke bare handlingsnivået som bør være
gjenstand for veiledning, men også praksisteorien.
• Man kan få mer ut av kollegaveiledning hvis de som
driver med det ‘kan’ noe både om undervisning og om
veiledning.
Kollegaveiledning – kjennetegn
• 2-5 personer som alle underviser (gjerne på litt ulike
områder)
• enes om å drive veiledning med hverandre.
• De går på besøk i hverandres ordinære undervisning
• på basis av at ‘verten’ har skrevet et ‘veiledningsgrunnlag’
• og at de har hatt ‘førveiledning’ (med en av ‘gjestene’
som hovedveileder).
• Alle gjestene observerer vertens undervisning
• fulgt av ‘etter-veiledning’.
• Samme prosedyre gjentas med alle gruppens
medlemmer (fortrinnsvis i flere runder).
Hva kan en håpe på å oppnå?
• Økt bevissthet om undervisning (i vid mening).
• Artikulering av intensjoner, valg og begrunnelser for
handling.
• Refleksjon over egen praksis med (utfordrende/
støttende) innspill fra andre.
• Økt kollegialt fellesskap om undervisning.
• Tendens til å søke informasjon / kunnskap /
synspunkter på egne utfordringer.
• Økt kvalitet i undervisningen …
Forutsetninger for ‘produktiv’ kollegaveiledning
Personlige:
• Lysst til å delta og vilje til forandring (ved behov)
• Mot (til å bli sett og til å begrunne det en gjør)
• Integritet (oppriktighet, hensynsfullhet, respekt)
Strukturelle:
• Kompetanse mht undervisning og veiledning (opplæring
og oppfølging)
• Tid (til planlegging, observasjon og samtale)
• Belønning (uttelling/anerkjennelse i systemets valuta)
Noen refleksjoner til dette:
• Det er ingen garanti for at det en håper - vil skje!
• Kollegial veiledning er en kvalifisert virksomhet som
kan utøves ukvalifisert. Kan derfor lett oppleves lite
givende og komme i vanry.
• Skal man da stille krav om kvalifisering eller tilby lite
krevende ‘lavterskeltilbud’?
Kritiske venner:
en motsetning eller et supplement?
• Vennskap (støtte, bekreftelse, lojalitet)
• Kritikk
(analyse, vurdering, påpeking av mangler og
utfordringer, krav om kvalitet)
• Solidarisk kritikk? “Jeg støtter deg, og jeg vil at du
skal bli best mulig, på dine premisser men være klar
over innvendinger og argumenter du må kunne
forholde deg til …”
Kritiske venner - kjennetegn
• et personlig tillitsforhold
• trygghet på den kritiske vennens kompetanse
• trygghet på at vedkommende kan foreta og uttrykke
begrunnete vurderinger
• trygghet på at den kritiske vennen vil deg vel
• forventning om den kritiske vennens personlige
integritet
• forventning om at den kritiske vennen kan vise empati
Veiledning mellom kritiske venner er basert på :
• At de som veiledes er ‘autoriserte’ yrkesutøvere som
‘gjør så godt de kan’ og ikke handler ‘ondsinnet’.
• At den kritiske vennen
–
–
–
–
støtter den som blir veiledet på det de gjør godt
problemtiserer det en mener kan/bør utvikles videre
bidrar med kunnskaper, erfaring og verdier
skaper felles undring
– … og så lar den som blir veiledet treffe sine egne valg (selv
om en synes de kan være problematiske)
Kritikk kan være utfordrende
• Utfordringen er sentral i det kritiske vennskapet.
Den bør også gjelde veilederens egen praksis (og
praksisteori). “Eg ser på deg og du ser på meg”.
• Å utsette seg for kritikk (åpne for tvil og usikkerhet)
krever en viss personlig og faglig trygghet.
• En kan skille mellom sosial / følelsesmessig trygghet
og faglig / intellektuell utfordring.
To former for kritikk
• Innenparadigmatisk (‘revisjonistisk’) kritikk.
– bryter lite (ikke) med personens og kulturens forståelse
– etterspør endringer som er lette å gjennomføre
– kan føre til ‘polering’ av tradisjonell praksis (tilsynelatende
forandring)
• Utenomparadigmatisk kritikk.
– bryter med viktige trekk i personens og kulturens forståelse
– blir derfor mer krevende å gjennomføre
– blir tydeligere og vanskeligere å omgjøre til tradisjonell
praksis.
Kritiske venner i akademiet
• Kritikken har høy status i akademiet (mht forskning
og fagtekster).
• Mer problematisk med undervisning (manglende
profesjonalitet mht til det pedagogiske)
• Akademisk frihet er en sterk verdi. Individuell frihet
til å gjøre som jeg vil eller å forholde seg til
profesjonens standarder (som i forskning)?
• ‘Underutfordrer’ vi akademiske lærere på dette
feltet?
DEL 2
Etablering og vedlikehold av kollegaveiledning
i høyere utdanning
• Er det mulig?
• Praktiske, organisatoriske (strukturelle) muligheter
og begrensninger.
• Det finnes flere eksempler på at det fungerer i
skolen. (se Lauvås, Lycke, Handal (2000 s 119 ff.)
• Erfaring tilsier at det er mulig (og oppleves
interessant og verdifullt) i høyere utdanning når det
inngår som andel av et kurs .
• Ellers: sporadisk snarere enn systematisk.
Ett eksempel fra høyere utdanning:
Århus universitet, Humanistisk fakultet
35 lærere (første gruppe)
40 timer reduksjon i annet arbeid
Seminar for å kvalifisere deltakerne
Grupper (tre deltakere) gjennomførte (før?)/etterveiledning tre ganger hver i løpet av ett år.
• Ny gruppe med 30 nye deltakere fortsetter
prosjektet.
•
•
•
•
• Evaluering (deltakertilfredshet): Positivt.
Hvorfor er det så vanskelig?
• Mangel på tid, fora/arenaer
• Mangel på ‘igangsettere’ og ‘fartsholdere’
• Begrenset kompetanse mellom deltakerne og lite
bistand fra mer kompetente
• Svak støtte, forpliktelse, anerkjennelse for dette (og
for undervisning) i kulturen
• Ingen uttelling / gevinst ut over egen (og
studentenes) tilfredshet.
Bør vi gjøre noe? Hva kan vi gjøre?
• Kvalifisere lærerne for kollegaveiledning gjennom
ordinære kurs (slik vi dels gjør nå).
• Knytte videreføring av kollegaveiledningen til
utviklings’prosjekter’ i deltakernes eget fagmiljø.
• Støtte dette arbeidet med periodisk ‘besøk’ av u&hpedagogisk kompetanse i slike grupper.
• Vektlegge deltaking i slike grupper ved ansettelser/
opprykk (evt ved endring av regelverket).
• Stimulere til og veilede om publisering av rapporter
fra slikt arbeid.
• …. ???