Transcript Power-point-presentasjon av forelesningen

Folkediktning
Forelesning for norsk 101
Årsstudier og GLU 5-10
Definisjon av begrepet ‘folkediktning’
•
•
•
•
ukjent opphav, ukjent forfatter
muntlig diktning
overleveres gjennom tradering
sterkt formelpreget
Nasjonalromantisk eller strukturalistisk
tilnærming?
• Nasjonalromantisk: ser folkediktningen som
et uttrykk for en svunnen tid, for en ‘folkeånd’
som eksisterte tidligere og som nå er gått tapt.
• Strukturalistisk: betoner at folkediktningen
alltid har eksistert og eksisterer fremdeles,
men sjangrene endrer seg. Interesserer seg for
folkediktningens strukturer og funksjoner.
Folkediktningens sjangrer 1
(en katalogisk oversikt)
• Eventyr
– Undereventyr («egentlige eventyr»)
– Skjemteeventyr
– Dyreeventyr
• Mytiske (religionenes) fortellinger
Folkediktningens sjangrer 2
(en katalogisk oversikt)
• Sagn
– Naturmytiske sagn
– Opphavssagn
– Historiske sagn
– Religiøse sagn (legender)
– Moderne vandresagn
Folkediktningens sjangrer 3
(en katalogisk oversikt)
• Vitser
• Gåter
• Ordtak
Folkediktningens sjangrer 4
(en katalogisk oversikt)
• Middelalderballader
– Ridderviser
– Kjempeviser
– Religiøse viser
– Skjemteviser
Folkediktningens sjangrer 5
(en katalogisk oversikt)
•
•
•
•
•
•
•
Stev
Rim
Regler
skillingsviser
Sanger til arbeid
Fest- og drikkeviser
Parodier over kjente sanger
Eventyrsjangrenes kjennetegn
Den indo-europeiske eventyrtradisjonen (undereventyr) 1
• Axel Olriks modell (et utvalg):
–
–
–
–
–
–
–
–
–
«Hjemme – borte – hjemme»-strukturen
Innledningsloven
Scenisk Totallsloven
Tretallsloven
Tvillingloven
Lov om bakvekt
Motsetningsloven
Lov om fortellingens enhet
Hvileloven
Eventyrsjangrenes kjennetegn
Den indo-europeiske eventyrtradisjonen (undereventyr) 2
• Vladimir Propps modell (forkortet form)
– Mangelsituasjon
– Ønske som blir innfridd
– Avgjørende møter eller prøver (ofte 3)
– Hos kongen
– Nærmere og nærmere målet
– Bryllup
(for en fyldigere gjennomgang av alle Propps 31 funksjoner: se peker på
åpningsssida om folkediktning)
Eventyrsjangrenes kjennetegn
Den indo-europeiske eventyrtradisjonen (undereventyr) 3
• Greimas’ aktantmodell
– Giver
– Subjekt
– Objekt
– Mottaker
– Hjelper(e)
– Mottaker(e)
Eventyrsjangrenes kjennetegn
Den indo-europeiske eventyrtradisjonen (undereventyr) 4
• Greimas’ aktantmodell
– Prosjektaksene
Noen mønstre i eventyr fra andre
kulturer
• Arabiske eventyr («Tusen og en natt»)
– Insisterer på kjent tid, kjente steder og kjente
personer
• Afrikanske gåteeventyr:
– Slutter ikke med en løsning, men med et
komplisert spørsmål slik at lytterne kan begynne å
diskutere mulige svaralternativer
Intertekstualitet
• Eksempel: «Orfeus og Euridike» ved siden av
«Villemann og Magnill»
Folkediktningens funksjoner
• Underholdende
• Fantasien utvikler personligheten og bearbeider et logisk
eller intellektuelt problem
• Dagdrøm
• Oppdragende og advarende
• Seksualsymbolikk som beskriver overgangen fra barn til
voksen
• Forklare ukjente fenomener
• Uttrykke en dypere forståelse av eksistensielle
menneskelige spørsmål (som for eksempel svik, behov osv.)
• Kulturkonserverende
• Opprørske