Transcript «Tredjemannsproblemer» i kontraktskjeder

«Tredjemannsproblemer» i kontraktskjeder
- Utvalgte emner
Foredrag Industrijuristseminaret 2014, Geilo
Advokatfirmaet Schjødt AS
TREDJEPARTSFORHOLD
•Tredjepartsforhold generelt
•Back-to-back problemstillinger – utfordringer i regulering
av kontraktsforhold og gjennomføringen
•Krav mot andre enn medkontrahenten; «direktekrav»
•Kontraktsteknikker for regulering av risiko for skade og
ødeleggelse: «knock-for-knock» prinsipp og andre
teknikker
•Prosessuelle problemstillinger og utfordringer i
tredjepartsforhold, herunder internasjonale relasjoner og
voldgift
Advokatfirmaet Schjødt AS
TEMATIKKEN
•Forpliktelser – det tradisjonelle skjemaet
• Enten kontraktsforpliktelser
• Eller utenfor kontrakt, dvs. vanligvis erstatningskrav (delikt)
• Tema her: Hvordan forhold utenfor «hovedkontrakten» innvirker
på denne og vice versa
Advokatfirmaet Schjødt AS
IKKE
KONTRAKTSRELASJON
KONTRAKTSRELASJON
Kunde
Samarbeidspartner
Leverandør
Sideleverandør
Skadevolder
Skadelidt
Underleverandør
Under-underleverandør
Sideunderleverandør
Advokatfirmaet Schjødt AS
FORMÅLET ER Å BELYSE
•Hvordan forhold utenfor hovedkontraktsforholdet
påvirker hovedkontrakten og vice versa
•Teknikker for å «kontraktsregulere» tredjepartsforhold
•Avgrenser oss mot offentlige myndigheters
myndighetsutøvelse
Advokatfirmaet Schjødt AS
«BACK-TO-BACK» - UTVALGTE EMNER
Advokatfirmaet Schjødt AS
BACK-TO-BACK SITUASJONEN
Byggherre
Hovedkontrakt
Hovedentreprenør
Underentreprisekontrakt
Underentreprenør
• Back-to-back: Teknikk for å «samkjøre» vilkårene i Hovedkontrakten og
Underentreprisekontrakten; terms and conditions, scope of work etc.
• Formålet for den som er i «midten»: Kanalisere risiko «nedover» i kontraktskjeden
Advokatfirmaet Schjødt AS
SIKTEMÅL MED FOREDRAGET
• Belyse metoder for å oppnå en effektiv risikooverføring fra hovedentreprenør til
underentreprenør, begrensningene i risikooverføringer, og fordeler og ulemper
ved forskjellige teknikker
Advokatfirmaet Schjødt AS
RETTSKILDER
• LoR 2005: Amund Bjøranger Tørum og Geir Frøholm:
Back to back: Særlig om såkalt PPF (OPS) ved
veiutbygging
• Marius 2002: Stephen Knudtzon:
– Problemstillinger knyttet til ”back-to-back”
kontrakter i offshoreentreprise
• LoR 1996: Arve Engesæth:
– Kontrahering av underleveranser, særlig om det
såkalte back-to-back prinsippet
• Svært få (ingen?) relevante dommer
Advokatfirmaet Schjødt AS
TOLKNING AV BACK-TO-BACK AVTALER
• Problemstillingen: Står de to kontraktene på egne ben, eller skal
underkontrakten tolkes i lys av hovedkontrakten?
• Utgangspunktet er selvfølgelig vanlige tolkningsprinsipper, det vil normalt si
objektiv tolkning basert på ordlyden, jf. Rt. 2002 side 1155 (Professor
Birkelandsvei 28 C-dommen)
• Å legge vekt på formålet er imidlertid et anerkjent tolkningsmoment. Backto-back formålet vil således normalt være en relevant faktor
Advokatfirmaet Schjødt AS
FANEKLAUSUL - EKSEMPEL
Back-to-back vilkår
• «Hensikten er at denne kontrakten skal speile vilkårene i
Hovedkontrakten slik at Hovedentreprenørens rettigheter og
forpliktelser etter Hovedkontrakten overføres til
Underentreprenøren, med mindre noe annet klart fremgår av
sammenhengen. Ved tolkningen av denne kontrakten skal det
legges stor vekt på dette formålet.»
Advokatfirmaet Schjødt AS
”PARAMOUNT” KLAUSUL
• «Back-to-back prinsippet skal ha forrang foran alle
andre bestemmelser og ved eventuell utilsiktet motstrid
mellom Hovedkontraktens regulering og
Underentreprenøravtalens regulering, skal den
reguleringen som følger av Hovedkontrakten også gjelde
for Underentrepriseavtalen. «
Advokatfirmaet Schjødt AS
DEFINISJONEN AV ARBEIDSOMFANGET –
KONTRAKTSMESSIG LEVERANSE
• Hensikten er å sørge for at underentreprenørens arbeidsomfang blir definert så
likt hovedentreprenørens arbeidsomfang som mulig, så langt underentreprisen
gjelder
• Er normalt enkelt når det er selvstendige arbeidsstykker som skal utføres, f.eks.
en underentreprenør som skal stå for masseflyttingsarbeidene (eller
tunnelarbeidene) i et større veiarbeidsprosjekt
• Andre ganger er det vanskeligere, f.eks. hvor de arbeidene som skal utføres av
underentreprenøren kun er deler av prosesser eller kapitler i hovedkontrakten
Advokatfirmaet Schjødt AS
DEFINISJONEN AV ARBEIDSOMFANGET –
KONTRAKTSMESSIG LEVERANSE – FORTS.
• Ofte legges det for liten vekt på å tenke gjennom grensesnittene mellom
underentreprenørens ytelse og hovedentreprenørens ytelse
• Viktig å sørge for at alle relevante deler av hovedkontrakten videreføres. Det kan
være relevante bestemmelser for tolkningen i andre deler av hovedkontrakten
enn de som underentreprenøren skal utføre
Advokatfirmaet Schjødt AS
MANGLER
• Reell harmonisering av mangelshåndtering sørger man for ved å definere
arbeidsomfanget og kontraktsmessig leveranse likeartet, samt ved at
kontraktsbestemmelsene er likeartet
• Man risikerer imidlertid at reklamasjonsfristene ikke er harmonisert fordi
reklamasjonsfristen normalt begynner å løpe ved levering. Levering i
underentrepriseforholdet vil ofte være tidligere enn levering i
hovedentrepriseforholdet
• Det er derfor nødvendig med en bestemmelse som fastsetter at levering først
skjer på det tidspunktet levering har skjedd i hovedforholdet
Advokatfirmaet Schjødt AS
FORSINKELSE
• Det er svært sjelden at milepælene kan være 100 % back-to-back
• Som oftest må underentreprenørens arbeid være ferdig en tid før
hovedentreprenørens arbeid, for at hovedentreprenøren skal holde sine
milepæler. Milepælene bør derfor forhandles individuelt og fastsettes basert på
det som er nødvendig
• Hvis man benytter standardenes system med hensyn til dagmulkt vil det oppstå
en asymmetri fordi dagmulkten normalt fastsettes som en andel (en promille) av
kontraktssummen. Dagmulkten blir derfor høyere i hovedforholdet
Advokatfirmaet Schjødt AS
FORSINKELSE – FORTS.
• Kan avbøtes ved at:
• Man harmoniserer satsene, det vil i praksis si at dagmulktssatsen i
underentrepriseforholdet blir forholdsmessig mye høyere, eller at
• Man skriver inn en erstatningsbestemmelse om at underentreprenøren er
ansvarlig for det tap han påfører hovedentreprenøren ved en eventuell
forsinkelse.
Advokatfirmaet Schjødt AS
KRAV OM TILLEGGSVEDERLAG
•Må skilles mellom
• Interne forhold (endringer og byggherre (hovedentreprenør) mislighold),
dvs. forhold som kun kan gi underentreprenøren krav mot
hovedentreprenøren, men hvor kravene ikke kan videreføres til
byggherren, og
• Eksterne forhold (endringer/byggherremislighold), dvs. der grunnlaget
for tilleggsbetaling kan videreføres til byggherren.
•Interne forhold må håndteres uavhengig av back-to-back
situasjonen: Her er det jo ikke noe back-to-back
Advokatfirmaet Schjødt AS
KRAV OM TILLEGGSBETALING MV. FORTS.
• Eksterne forhold: Ved kontraktsteknikken søker man å sikre
at alle byggherremislighold og endringer fra byggherren
videreføres via hovedentreprenøren til underentreprenøren,
og at forhold som ikke anses som endringer eller
byggherremislighold i hovedforholdet blir ansett som det i
underleverandørforholdet.
Advokatfirmaet Schjødt AS
KRAV OM TILLEGGSBETALING MV.
FORTS.
• Situasjonen der hovedentreprenøren har rettet krav mot byggherren uten at
underentreprenøren har krevet hovedentreprenøren:
– Med hensyn til endringer: Intet vilkår for å få tilleggsbetalt for endringer
at hovedentreprenøren har blitt påført merutgift. Med andre ord kan
hovedentreprenøren i prinsippet kreve tilleggsvederlag for endringer som
underentreprenøren har utført, uten at han har mottatt et tilsvarende
krav fra underentreprenøren.
– Antakelig annerledes med hensyn til byggherremislighold: Her har
hovedentreprenøren krav på dekning av "merutgifter". Dette må antakelig
forstås som en erstatningsregel, jf. Rt. 2005 side 788 (Oslofjordtunnelen).
Hvis man ikke har fått noe krav fra underentreprenøren kan det hevdes at
man ikke har noen "merutgift”.
Advokatfirmaet Schjødt AS
KRAV OM TILLEGGSBETALING MV.
FORTS.
• Dersom hovedentreprenøren først får tilleggsvederlag av byggherren for
forhold som stammer fra underentreprisen, må han være forberedt på at han
må gi fra seg dette uavhengig av manglende varsling e.l., jf. Borgarting
lagmannsretts dom av 30. april 2003 (Scan Invest).
• Vanligvis urealistisk å tro at man klarer å overføre all risiko til
underentreprenøren.
Advokatfirmaet Schjødt AS
VARSLINGSFRISTER
• Normalt samme varslingsfrister, f.eks. "uten ugrunnet opphold".
• Dette skaper imidlertid risiko for at varsling kan skje for sent i
hovedforholdet, selv om det er tidsnok i underentrepriseforholdet, fordi
hovedentreprenøren vanligvis vil ha behov for noe tid til egen
saksbehandling.
• Bør tenkes gjennom og kontraktsreguleres.
Advokatfirmaet Schjødt AS
IDENTITETSKLAUSUL
• Identitetsklausul: Bestemmelse om at underkontrakten skal
tolkes og avgjøres på samme måte som hovedkontrakten. Kan
utbygges med en bestemmelse om at en eventuell avgjørelse i
hovedforholdet uten videre skal legges til grunn i
underforholdet. Slike teknikker forutsetter at avgjørelsen i
hovedforholdet kommer før avgjørelsen i underforholdet.
• Kan også utbygges med at eventuell enighet mellom byggherre
og hovedentreprenør skal legges til grunn også for
underentreprisen, men er skummel fra underentreprenørens
synsvinkel. Sensur etter avtaleloven § 36 kan tenkes.
Advokatfirmaet Schjødt AS
ORGANISATORISKE BESTEMMELSER
• Underentreprenørens rett til å delta i byggemøter.
• Reelt behov. Stort sett fordel for alle parter. Har byggherren rett til å
motsette seg dette?
• Underentreprenørens rett til å delta direkte i forhandlinger med byggherren.
• Reelt behov. Byggherren kan selvfølgelig motsette seg det (normalt ingen
plikt til å forhandle overhodet), men bør aksepteres
Advokatfirmaet Schjødt AS
BETALING
• Særlig om "paid if paid" klausuler.
– Forklare begrepet
– Ulempene ved systemet
– Kan tenkes sensurert
• Særlig om "paid when paid" klausuler.
Advokatfirmaet Schjødt AS
PLIKT TIL Å FREMME KRAV OG
RETT TIL Å INFLUERE
• Dersom hovedentreprenøren ikke viderefører underentreprenørens krav tar
hovedentreprenøren selv risikoen. Det vil han ofte ikke ønske å gjøre
• På den annen side kan også underentreprenøren ha en selvstendig interesse i at
krav videreføres, både fordi det kan være lettere å få oppgjør fra byggherren,
fordi hovedentreprenørens betalingsvilje og betalingsevne kan være avhengig
av at han får gjennomslag for et krav osv.
Advokatfirmaet Schjødt AS
PLIKT TIL Å FREMME KRAV OG RETT TIL
Å INFLUERE – FORTS.
• Det er vanlig at man avtaler at hovedentreprenøren er
forpliktet til å videreføre krav fra underentreprenøren.
• Kan imidlertid være behov for å avgrense mot "tullete" krav.
• Også vanlig at det avtales at underentreprenøren skal ha fullt
innsyn i kravsbehandlingen og rett til å influere på denne,
herunder til å delta i møter osv.
Advokatfirmaet Schjødt AS
«DIREKTEKRAV»
Advokatfirmaet Schjødt AS
INTRODUKSJON TIL «DIREKTEKRAV»
•«Direktekrav» - hva er det?
•Krav fra andre enn kontraktspart: Fra «C» mot «A»
•Typisk misligholdskrav fra andre enn medkontrahenten
•Skiller seg fra typiske deliktskrav ved at slike
misligholdskrav bare er aktuelle i «kontraktskjeder»
Advokatfirmaet Schjødt AS
INNFØRING I DIREKTEKRAV
• Ulike typer "direktekrav" og partskonstellasjoner
• Direkte misligholdskrav; mangler og forsinkelse
• Direkte krav på naturaloppfyllelse; fra byggherren mot
underentreprenøren? Primært aktuelt ved hevning (”step in”)
• Direkte vederlagskrav; fra underentreprenøren mot byggherren?
•Begrepsbruk; direktekravskreditor (C) og direktekravsdebitor (A)
• «Kontraktskjede»:
Produsent
/underentr(A)
Selger/entreprenør
(B)
Kjøper/byggherre (C)
Advokatfirmaet Schjødt AS
IKKE
KONTRAKTSRELASJON
KONTRAKTSRELASJON
Kunde
Samarbeidspartner
Leverandør
Sideleverandør
Skadevoler
Skadelidt
Underleverandør
Under-underleverandør
Sideunderleverandør
Advokatfirmaet Schjødt AS
INNFØRING I DIREKTEKRAV
• Fordeler med direktekrav –for direktekravskreditor
• Dekningsprivilegium: Medkontrahenten er insolvent
• Medkontrahenten er nedlagt eller utilgjengelig
• Medkontrahenten er ikke i stand til å rette mangelen
• Direktekrav som bygger på subrogasjon
• Trenger ikke å ha et krav mot medkontrahenten
(«as is»)
• Ulemper med direktekrav – for direktekravsdebitor
• Kan måtte forholde seg til «tredjemenn»; kundens
kunder
• Kan mangle et eget apparat for å håndtere slike krav
• Men; forarbeidenes begrunnelse; lite å beklage seg
over hvis direktekravet er begrenset til det som
medkontrahenten uansett kunne ha krevd
Advokatfirmaet Schjødt AS
INNFØRING I DIREKTEKRAV
• Ulike grunnlag for «direktekrav»
•
Kontraktsrettslige bakgrunnsregler (lovfestede og
ulovfestede)
•
Partsdisposisjoner (cesjon og tredjemannsavtale):
NS, NTK og SBK
•
«Berikelses»-synspunkter
•
Erstatning utenfor kontrakt
• Grunnlaget legger sterke føringer på innholdet
•
Kontraktuelle direktekrav
• Omdreiningspunktet er kontraktsforholdet
mellom A og B
• Cs direktekrav mot A er følgelig avledet av Bs
krav mot A
HENSYNET TIL KONTRAKTSKJEDENS
REGULERING
• Problemstillingen: kan og bør C kunne fremme
direktekrav uavhengig av hva som er avtalt mellom A og B?
• Hvordan kan direktekrav forenes med hensynet til
forutberegnelighet for A?
• Komparativt utsyn - utviklingslinjer
• Erstatningsretten har lenge ekspandert; rene formuetap,
produktansvar etc.
• Klar tendens i tysk, engelsk og fransk rett i retning av å ikke tillate
direktekrav i strid med kontraktskjedens regulering
• Kötz: ville «pervertere»/undergrave kontraktskjedens regulering
• Utviklingen reiser reiser kompliserte spørsmål knyttet til
forholdet mellom kontraktsansvar og deliktsansvar
Advokatfirmaet Schjødt AS
Advokatfirmaet Schjødt AS
STRUKTUREN I LOVREGLENE OM
DIREKTE MANGELSKRAV
• Kjøpsloven § 84:
”(1) Kjøperen kan gjøre krav som følge av mangel gjeldende mot et tidligere salgsledd,
for så vidt tilsvarende krav på grunn av mangelen kan gjøres gjeldende av selgeren.”
• Bustadoppføringsloven § 37:
”Forbrukaren kan gjere sitt krav som følgje av mangel gjeldande mot ein tidlegare
avtalepart som har gjort avtalen som ledd i næringsverksemd, i same mon som
mangelen kan gjerast gjeldande av entreprenøren eller annan avtalepart.”
• Ensartede vs. uensartede kontraktskjeder
• Bestemmelsene hjemler også direktekrav i flere ledd: A-B-C-D-E
Advokatfirmaet Schjødt AS
VILKÅR FOR OG OMFANGET AV
KONTRAKTUELLE DIREKTEKRAV
•"Dobbeltbegrensningsmodellen” (springende regress)
•Vilkår om mislighold i begge ledd
• C må ha et krav mot B, og B må ha et krav mot A
• «Double litigation»? Nei, bare prejudisiell vurdering av
forholdet B-C
•"Subrogasjonsmodellen"; C "trer inn" i Bs krav mot A
• Tilstrekkelig at B har et krav mot A
• Rettsteknisk enkelt; èn mangelsvurdering
• Underlig der C har fått kontraktsmessig oppfyllelse av B?
• Kontraktspraksis; NS3430/8405, NF/NTK
• Deliktskrav – står i utgangspunktet på egne ben
Advokatfirmaet Schjødt AS
HVA BETYR DISSE VILKÅRENE I PRAKSIS?
• Problemstillingen: Hvordan beskytte seg mot direktekrav?
• Ansvarsfraskrivelser og ansvarsbegrensninger i kontrakten
A-B som «skjold» mot Cs direktekrav
• Disse kommer indirekte til anvendelse også overfor C
• Subrogasjonsmodellen; ett skjold
• Som følge av Cs «inntreden» i Bs krav mot A, kommer As
ansvarsfraskrivelser etc. overfor B, også til anvendelse
overfor C
• As ansvarsfraskrivelser overfor B gjelder altså som skjold
også mot C
• Dobbeltbegrensningsmodellen; to skjold – «back-to-back»
• Her kan A i tillegg påberope seg Bs ansvarsfraskrivelser etc.
som skjold mot Cs direktekrav
• Eksempel: «Knock-for-knock» mellom EPC-leverandøren (B)
og oljeselskapet (C), stenger for visse direktekrav fra C mot
underleverandøren (A) – forutsatt «storfamilie»
NB: EKSEMPLER PÅ UTVIDET
DIREKTEKRAVSANSVAR
Advokatfirmaet Schjødt AS
• Bustadoppføringsloven § 37 andre ledd (jf. fbkjl. § 35 andre ledd):
• «Avtale som innskrenkar det kravet entreprenøren eller ein annan
avtalepart har, kan ikkje gjerast gjeldande mot forbrukaren i større mon
enn det som kunne ha vore avtalt mellom forbrukaren [C] og
entreprenøren [A]»
• Underentreprenøren (A), som har inngått en kommersiell
entreprisekontrakt med hovedentreprenøren (B), må finne seg i
direktekrav fra forbrukeren (C) som bygger på preseptoriske regler
• Det selvstendige «markedsføringsansvaret» i kjøpsloven § 86
• En særlig variant av informasjonsansvar, som verken er et deliktsansvar
eller et kontraktsansvar:
• Når tilvirker eller annen person i tidligere salgsledd har gitt opplysning
som nevnt i § 18 (2), er han ansvarlig for tap kjøperen lider på grunn av
opplysningen, i tilfelle solidarisk med selgeren. Reglene i § 40 gjelder
tilsvarende
• Selvstendig ansvar; slike direktekrav er ikke avledet av Bs krav mot A
Advokatfirmaet Schjødt AS
OPPSUMMERING: KARAKTERISTISKE TREKK VED
KONTRAKTSRETTSLIGE BAKGRUNNSREGLER
• Bare aktuelt i kontraktskjeder; As mislighold har
forplantet seg gjennom kontraktskjeden (vs.
deliktskrav)
• Direktekravet er avledet av Bs krav mot A
• Respekterer kontraktskjedens regulering; As ansvar
overfor B setter en grense for direktekravets omfang
• I motsetning til deliktskrav
• "Inntreden" og betydningen for klassifisering av
direktekrav
• Foreldelse, prosessuelt, voldgift
Advokatfirmaet Schjødt AS
ULOVFESTEDE, KONTRAKTSRETTSLIGE
BAKGRUNNSREGLER?
• Spørsmålets aktualitet
• Direktekravet kan ikke bygges på andre grunnlag, typisk lov
eller kontrakt
• Eksempler ved kjøp, tilvirkning og entreprise; kommersielle
entrepriser, konsulentansvar
• Behovet for direkte misligholdskrav på ulovfestet
grunnlag
• Begrenset lovgivning; tilvirkning og entreprise
• Stringens i obligasjonsretten; alminnelige kontraktsrettslige
prinsipper
• Unngå å legge andre regelsett i ”strekk” og beskytte
kontraktskjedens risikoregulering; deliktsreglene (engelsk
rett)
• Behovet for et "analyseverktøy"
• Stringent analyseverktøy vs. skipperskjønn
• Rt. 1998 s. 656 gir begrenset veiledning
Advokatfirmaet Schjødt AS
ULOVFESTEDE BAKGRUNNSREGLER
• Analyseverktøyets rettskildemessige forankring
• Syntese av lovregler, rettspraksis, forarbeider og
teori
• Analyseverktøyets struktur og begrensninger
• Navigasjonsverktøy og sjekkliste
• Tre grunnvilkår for direkte misligholdskrav som kan
utledes fra lovreglene om rettspraksis
1.
Kontraktskjede (vs. deliktsansvar;
informasjonsansvar, produktansvar osv.)
2.
A må ha misligholdt overfor medkontrahenten
(B)
3.
B må ha et "tilsvarende" krav mot A
Advokatfirmaet Schjødt AS
ULOVFESTEDE BAKGRUNNSREGLER
Dersom grunnvilkårene er oppfylt: Sentrale
retningslinjer og vurderingstemaer
1.
Konsekvenshensynet
- Stringens i kontraktsretten
- Ligger typetilfellet tett opp til en lovregel
eller en dom?
2. Direktekravskreditors behov for direktekrav
– - konsekvenshensynet
3.
Bør C ha et misligholdskrav mot sin
medkontrahent(B), jf.
dobbeltbegrensningsmodellen?
– Konsekvenshensynet gir begrenset
veiledning; kjl. § 84 vs. buofl. § 37 og Rt.
1998 s. 656
Advokatfirmaet Schjødt AS
ULOVFESTEDE BAKGRUNNSREGLER
Noen andre retningslinjer; støttemomenter
1.
Forretningspraksis og kontraktspraksis; sjelden
entydig, NS = subsidiært
2.
Berikelsessynspunkter og eventuell skyld hos
direktekravsdebitor; Rt. 1981 s. 445
3.
Hensynet til B; taler normalt for direktekrav, men
kan også medføre betenkeligheter; direktekrav
mellom sideentreprenører?
4.
Betydningen av As eventuelle "særlige stilling", jf.
Rt. 1998 s. 656 og betydningen av ”direkte kontakt”
5.
Hensynet til direktekravsdebitor (A)
6.
Betydningen av at subsidiaritet eventuelt kan
avbøte betenkeligheter med direktekrav; se neste
punkt
Advokatfirmaet Schjødt AS
ULOVFESTEDE BAKGRUNNSREGLER
• Anvendelse av analyseverktøyet; noen typetilfeller
1.
Direkte mangelskrav fra byggherren mot
underentreprenøren eller underleverandøren?
Konsekvenshensynet; buofl. § 37 og Rt. 1998 s. 656
2.
Direkte mangelskrav fra byggherren eller
løsørekjøperen mot konsulenter?
Konsekvenshensynet; buofl. § 37 og avhl. § 4-16
Konsulent;
rådgivende ingeniør etc.
Byggherre
Entreprenør
Advokatfirmaet Schjødt AS
DIREKTEKRAV PÅ NATURALOPPFYLLELSE?
• Naturaloppfyllelse; rett til å kreve utført arbeid
• Aktualitet
• Byggherren (C) ønsker å heve kontrakten med hovedentreprenøren (B) og
tre inn i kontrakten med underentreprenøren (A)
• Typisk aktuelt der B er i vesentlig mislighold eller har gått konkurs
• Avtale om direktekrav på naturaloppfyllelse: «Step-in-right» ved hevning
• Bakgrunnsregel om direktekrav på naturaloppfyllelse?
• Flere særlige utfordringer med slik «inntreden»
• B er konkurs; forholdet til boets inntredelsesrett - subsidiært
• Vil innebære debitorskifte uten samtykke? Sikkerhetsstillelse?
• Må være betinget av at A får oppgjør – direkte vederlagskrav?
• Betydningen av at A har et utestående hos B; praktisk ved Bs konkurs
DIREKTE VEDERLAGSKRAV MOT
BYGGHERREN?
• Problemstillingen
• Hovedentreprenøren (B) er konkurs og
underentreprenøren (A) ønsker å kreve sitt utestående
direkte av byggherren (C)
• Rettskildebildet; kommisjonsloven
• Vilkåret om at B må ha et tilsvarende krav mot C; stenger
uansett for slike direktekrav der byggherren fullt ut har gjort
opp med B
• Ikke grunnlag for å pålegge C å betale mer enn en gang
• Likhetsprinsippet i konkurs; bør underentreprenøren (A)
stilles sterkere enn resten av Bs usikrede kreditorer?
• Enstemmig teori
• Hovedentreprenøren (B) er solvent; rettstekniske hensyn
Advokatfirmaet Schjødt AS
Advokatfirmaet Schjødt AS
ER DIREKTEKRAVSREGLENE FRAVEKET
I KONTRAKTSPRAKSIS?
a)
NS 3430; subsidiær adgang for byggherren
b)
NS 8405; subsidiær adgang for byggherren
Advokatfirmaet Schjødt AS
DIREKTEKRAV I INTERNASJONALE
KONTRAKTSKJEDER?
• Problemstillingen
• Kontrakten mellom A og B er regulert av et
rettssystem som ikke hjemler direktekrav, mens
kontrakten mellom B og C er regulert av norsk
rett
• Internasjonale kjøp; forenlig med CISG?
• Vernetingspørsmål; Luganokonvensjonen
• Er det noen grunn til at A skal kunne motsette seg
«legalcesjon» til C basert på kjl. § 84?
Advokatfirmaet Schjødt AS
"DIREKTEKRAV" PÅ GRUNNLAG AV
DELIKTSREGLENE?
• Deliktskrav vs. kontraktsbaserte direktekrav
• As mislighold overfor B er i utgangspunktet ikke
tilstrekkelig til å utløse deliktsansvar overfor Bs
medkontrahent C.
• Den tradisjonelle begrunnelsen; et rent mislighold
er ikke et brudd på alminnelige handlingsnormer
• En mindre konstruktiv begrunnelse; begrenset
behov for å anse mislighold som et delikt pga.
bakgrunnsreglene om direktekrav
• Rene formuestap (forsinkelse/ph) vs. fysisk skade
• "Informasjonsansvar" for den prosjekterende?
• Vilkårene som ble oppstilt i "Takstmannsdommen”
• Rekkevidden av ansvarsbegrensninger; forbehold om SoW
Advokatfirmaet Schjødt AS
DIREKTEKRAV PÅ DELIKTSGRUNNLAG I
KONTRAKTSKJEDER?
• Som nevnt innledningsvis; problemstillingen
aktualiserer en privatrettslig klassiker
• Forholdet mellom erstatningsreglene i og utenfor
kontrakt
• Valgrett = «pervertering»?
• Eksempel
• Kan kjøper C «komme seg rundt» As
ansvarsfraskrivelse overfor B gjennom å bygge
kravet på culpa (utenfor kontrakt) i stedet for kjl. §
84?
• Ved grov uaktsomhet skal i utgangspunktet
uansett ansvarsfraskrivelsen settes til side
• Valgrett eller konsumsjon?
Advokatfirmaet Schjødt AS
INNSIGELSER OG MOTKRAV
• «Innsigelser» mot direktekrav
• Problemstillingen – forholdet til
detensjonsretten
• A nekter å rette eller omlevere overfor C
under henvisning til sitt utestående hos B
• Grensen mot motregning; komputable
pengekrav
• A har ikke fått betalt av B: Plikter A likevel å
oppfylle Cs krav om retting?
• Motkrav: Motregning i direktekrav
• A har ikke fått betalt av B: Kan da A motregne
sitt utestående i Cs direktekrav på erstatning
eller prisavslag?
• Gjensidighetsvilkåret og gbl. § 26
Advokatfirmaet Schjødt AS
REKLAMASJON OG FORELDELSE
• Hvilke reklamasjonsfrister gjelder for
direktekrav?
• Når starter reklamasjonsfristen å løpe?
• Hvilke foreldelsesregler gjelder for direktekrav?
• Hvilken foreldelsesregel kommer til
anvendelse? Kontrakt eller delikt?
• Rt. 1998 s. 656
• Når starter foreldelsesfristen å løpe?
• Kan C påberope seg Bs fristavbrudd overfor
A?
Advokatfirmaet Schjødt AS
SKADESLØSHOLDELSE OG
«KNOCK-FOR-KNOCK»
Advokatfirmaet Schjødt AS
SKADESLØSHOLDELSE
• Hva innebærer klausuler om
«skadesløsholdelse»?
• Det typiske virkeområdet
• Tingsskader og personskader
• Ansvarsbegrensninger i form av klausuler
om skadesløsholdelse
• Gjensidige klausuler mht. indirekte tap
Advokatfirmaet Schjødt AS
IKKE
KONTRAKTSRELASJON
KONTRAKTSRELASJON
Kunde
Samarbeidspartner
Leverandør
Sideleverandør
Skadevoler
Skadelidt
Underleverandør
Under-underleverandør
Sideunderleverandør
Advokatfirmaet Schjødt AS
«KNOCK-FOR-KNOCK»
• Hva kjennetegner slike klausuler?
• Skaden skal forbli der den rammer i første
omgang
• Ansvarsfraskrivelse/ansvarsbegrensning
• Den som rammes av skaden kan ikke kreve
erstatning av skadevolderen eller andre på
skadevoldersiden
• Gjensidighet
• Kombineres med forsikringer som dekker
«risikosonene»
• Samfunnsøkonomisk: Unngår dobbeltforsikring
• Men, for at reguleringen skal bli effektiv, må
assurandørene fraskrive seg regressretten («waiver
of subrogation»)
Advokatfirmaet Schjødt AS
«KNOCK-FOR-KNOCK»
• Virkeområdet
• «Storfamilieløsningen»; bredt virkeområde
• Omfatter typisk både affiliates og (sub)subcontractors
• «Kjernefamilieløsningen»; snevrere virkeområde
• Kan «knock-for-knock»-bestemmelser påberopes av tredjemenn?
• Eks 1: Underentreprenøren (A) vil påberope seg k-f-k i kontrakten mellom
hovedentreprenøren (B) og byggherren (C) – som skjold mot Cs direktekrav
• Betydningen av at C her ikke har noe krav mot B
• Eks 2 – back-to-back: To sideordnede entreprenører (A og C) har avtalt identisk kf-k med oppdragsgivereren (B), og den ene sideentreprenøren (A) beskadiger den
andres (Cs) arbeid, og oppdragsgiveren har fraskrevet seg denne risikoen overfor
både A og C
• C er ikke part i kontrakten mellom A og B, og A er ikke part i kontrakten
mellom B og C
• Tredjemannsavtale/tredjemannsløfte? Betydningen av kunnskap om b-2-b
Advokatfirmaet Schjødt AS
«KNOCK-FOR-KNOCK»
• Kan slike ansvarsbegrensninger
opprettholdes også ved grov uaktsomhet?
• Neppe tvilsomt ved grov uaktsomhet hos
underordnede, jf. «Speditørdommen»
• Problemstillingen: skaden skyldes grov
uaktsomhet på ledelsesnivå
• Betydningen av gjensidighet og «agreed
document»
• Teorien: Bull, Kaasen, Hagstrøm
• Fremmed rett: Aksepteres både i engelsk og
tysk rett
Advokatfirmaet Schjødt AS
TVISTER I FLERE LEDD: STRATEGISKE OG
PROSESSUELLE SPØRSMÅL
Advokatfirmaet Schjødt AS
STRATEGISKE SPØRSMÅL VED TVISTER I
FLERE LEDD
• Eksempel: Tvisten mellom hovedentreprenøren
og byggherren springer ut av en tilsvarende tvist
mellom hovedentreprenøren og
underentreprenøren
• Eks: Krav om tilleggsvederlag i to ledd
• Kan og bør hovedentreprenøren forsøke å
forene sakene, eller bør en av sakene stilles i
bero inntil den andre er avgjort?
• Kan sakene forenes? Tvisteloven vs. voldgift
(multivoldgift)
• Hensynet til sakens opplysning
• Er man tjent med en «tofrontskrig»?
• Partshjelp?
Advokatfirmaet Schjødt AS
PROSESSUELLE SPØRSMÅL I
TREPARTSFORHOLD
• Søksmålskompetanse i tvister knyttet til Joint
Ventures/konsortier
• «JVet» er et aksjeselskap; selskapet har
søksmålskompetanse
• JVet er i høyden et ansvarlig selskap;
søksmålskompetansen knyttet seg til de
enkelte deltakerne
• Oljeindustrien; tilstrekkelig å stevne
operatøren?
Advokatfirmaet Schjødt AS
PROSESSUELLE SPØRSMÅL I
TREPARTSFORHOLD
Rekkevidden av voldgiftsklausuler
• Binder som et klart utgangspunkt bare partene i voldgiftsavtalen
• Ikke adgang til forening/kumulasjon uten partenes samtykke
• Risiko for polsk riksdag
• Direktekrav: Inntreden i voldgiftsklausuler ?
• Kan A påberope seg en voldgiftsklausul som han har i sin kontrakt med
B, overfor C?
• Direktekrav på deliktsgrunnlag: Nei
• Kontraktuelle (avledede) direktekrav og den norske voldgiftsloven
kommer til anvendelse mellom A og B
• Voldgiftsloven § 10 andre ledd
• «Hvis ikke annet er avtalt mellom partene i voldgiftsavtalen, følger
voldgiftsavtalen med ved overføring av det rettsforhold den omfatter»
Advokatfirmaet Schjødt AS
FORELDELSE OG FRISTAVBRUDD
• Avbrytelse av foreldelsesfrister
• Tvisteloven: Forliksklage eller stevning
• Voldgift: Varsel om voldgift
• Direktekrav
• Kan C påberope seg Bs fristavbrudd
overfor A?
• Kan A påberope seg at Cs krav mot B er
foreldet?
Advokatfirmaet Schjødt AS
FORELDELSE OG FRISTAVBRUDD
• Fristavbrudd for regresskrav
• Problemstillingen: Hovedentreprenøren (B) er saksøkt av byggherren (C), og B
ønsker å sikre seg at et eventuelt regresskrav mot underentreprenøren (A) ikke
foreldes
• Hele kontraktskjeden (A-B-C) er underlagt norsk rett
• «Prosessvarsel» fra B til A virker fristavbrytende, jf. tvisteloven § 15-9, jf. foreldelsesloven §
19
• § 19: «Er forfølgning i samsvar med §§ 15 eller 16 nr. 1 i rett tid innledet mot en av flere
skyldnere, skal fordringen anses rettidig påtalt overfor de øvrige når fordringshaveren, før
foreldelse er inntrådt, har gitt dem varsel om forfølgningen på den måten som er fastsatt i
tvisteloven § 15-9, og senere forfølger sin fordring mot vedkommende innen 1 år etter at
saken er avsluttet (93) ved forlik, dom eller på annen»
• Hva hvis kontrakten mellom A og B ikke er underlagt norsk rett/tvisteløsning i
Norge?
• New York konvensjonen om foreldelse i kjøp (CISG)
Advokatfirmaet Schjødt AS
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!
www.schjodt.no