Transcript utvendig vindsperre - Lavenergiprogrammet

Byggeteknikk
Minimumskrav i NS 3700 knyttet til Byggeteknikk
•
•
•
•
•
•
•
Yttervegg
Tak
Golv
Vindu
Dører
Normalisert kuldebroverdi
Lekkasjetall ved 50 Pa
U ≤ 0,15 W/m²K
U ≤ 0,13 W/m²K
U ≤ 0,15 W/m²K
U ≤ 0,80 W/m²K
U ≤ 0,80 W/m²K
U ≤ 0,80 W/m²K
0,6 h-1
Varme kan overføres på flere måter i hulrom:
stråling
mellom
flatene
ledning
gjennom
luften
konveksjon
innvendig i
hulrommet
luftlekkasje
gjennom
konstruksjonen
Med varmeisolasjon i hulrommet reduseres stråling og
konveksjon. Ledning blir dominerende varmeoverføring.
Luftlekkasjer må normalt stoppes med utvendig vindsperre
og innvendig dampsperre
U-verdi og isolasjonstykkelse for vanlige
bindingsverkskonstruksjoner
U-verdi og isolasjonstykkelse for
tre alternative isolasjonstyper
Naturlig konveksjon
• Luftstrøm inne i hulrommet og/eller
isolasjonen
– fører til økt varmetap
• Skyldes at varm luft er lettere enn
kald luft
• Densitetsforskjellen er
"drivkraften" og øker proporsjonalt
med temperaturforskjellen mellom
inne og ute
• Naturlig konveksjon er derfor et
vinterfenomen og størst når det er
kaldest ute
Innvendig
varm side
Utvendig
kald side
Konveksjonssperre mellom isolasjonslagene
Vertikal
konveksjonssperre, papir
Horisontal
sperre, papir
Ingen
sperre
Naturlig konveksjon kan hindres effektivt
med en vertikal konveksjonssperre
• Når isolasjonstykkelsen er over 200 mm er
konveksjonssperre nødvendig for å få full nytte av isolasjonen
• Den må dele isolasjonen i to separate, vertikale sjikt
• Papirbelegg på en av isolasjonsplatene er nok
• Konveksjonssperren må være dampåpen
Varmereflekterende folier
- reduserer strålingsoverføringen
i tomme hulrom og kan brukes i
tak, vegger og golv
Lukket hulrom
Reflekterende
dampsperre
e = 0,05
Figur fra TG 20004
Varmemotstanden til hulrommet
- er sterkt avhengig av både varmestrømsretning og
hulromstykkelse
hulrom i vegg
hulrom i tak
hulrom i golv
vanlig isolasjon
Et hulrom og en
reflekterende
dampsperre kan
erstatte
ca. 20 mm vanlig
isolasjon i tak
og ca. 30 mm i
vegger
og mye mer i
golv
.
2,0
1,8
Varmemotstand, m²K/W
1,6
1,4
1,2
1,0
0,8
0,6
0,4
0,2
0,0
0
10
20
30
40
50
60
Hulromstykkelse, mm
70
80
90
100
Lufttetthet
• enkel husform og
• enkle tak- og veggkonstruksjoner
gjør det lettere å oppnå god
lufttetthet og lavt lekkasjetall, n50
• Velg løsninger som gjør det enkelt
å montere kontinuerlige tettesjikt
Kompliserte hus og tak har mange
flere overgangsdetaljer som kan
være vanskelige og
arbeidskrevende å få tette
Alle former for luftstrømning må stoppes
• Luftlekkasje gjennom
konstruksjonene stoppes med
- dampsperren og vindsperren
• Vindinntregning i isolasjonen,
anblåsning, stoppes med
- vindsperren
• Naturlig konveksjon stoppes med
- konveksjonssperre
Anblåsning
Skyldes at vindtrykket varierer langs
isolasjonens overflate
Begge tettesjiktene må utnyttes for å oppnå best
mulig tetthet mot gjennomblåsing
• utvendig vindsperre og
• innvendig dampsperre
Der det er vanskelig å
montere en kontinuerlig
dampsperre
kan en godt montert
vindsperre sikre
kontinuerlig luftetting
Vindsperre
Luftgjennomgangstallet til vindsperre og dampsperre,
bør ikke overstige 0,010 m3/m2 h Pa
Beregnet lekkasjetall avhengig av
luftgjennomgangstallet til tettesjiktene
Vindsperrer med Teknisk Godkjenning
TG nr.
2002
2018
2043
2043
2043
2245
2245
2320
2375
2375
2392
2401
2586
20017
20044
20044
20047
20058
20060
20060
20066
Luftgj.g.tall Luftgj.g.tall
DampKondensmateriale konstruksjon motstand opptaksevne
Produktnavn
m³/m²hPa
m³/m²hPa Sd-verdi, m
kg/m²
Hunton Vindtett / Hunton Bitroc
0,008
0,014
0,2
Ranit Forhudning
0,001
0,015
0,2
0,3
Tyvek Soft Vindsperre og Isola Stag
0,002
0,003
0,023
Tyvek UV Facade Vindsperre og Isola Stag
0,001
0,003
0,043
Tyvek Soft Vindsperre og Isola Lufteprofil System
0,002
0,030
0,023
Hunton Luftespalte Plan
0,0005
0,013
0,35
0,4
Hunton Luftespalte Standard
0,0005
0,013
0,45
0,3
Lafarge GKB-Scan Vindgips 9,5 gipsplater
?
?
0,06
Daltex FNS 125 vindsperre og dampåpent undertak
0,010
0,010
0,025
0,3
Daltex FNS 92 vindsperre og dampåpent undertak
0,010
0,010
0,030
Icopal Windbreak vindsperre
0,010
0,010
0,029
Divorol Universal kombinert undertak og vindsperre
0,003
0,009
0,04
Nortett Vindsperre
0,001
0,002
0,033
Vempro Vindsperre og Glava Avstivingsstag
0,002
0,002
0,02
Hunton Stubbeloft, 12 mm
0,005
0,017
0,17
Hunton Stubbeloft, 18 mm
0,004
0,017
0,36
Wütop DU300 Vindsperre
0,005
0,002
0,08
Mataki Halotex W20 Vindsperre
0,002
0,003
0,048
Steni Wintec Promat Masterboard-W mm
0,0002
0,002
0,2
Steni Wintec Promat Mastershield 7,5 mm
0,0002
0,022
0,18
Baros Vindsperre
0,003
0,009
0,02
Dampåpne undertak med Teknisk Godkjenning
TG nr.
2058
2134
2134
2134
2190
2239
2239
2307
2318
2355
2375
2375
2401
2401
2401
20016
20048
20049
20057
Luftgj.g.tall Luftgj.g.tall
DampKondensmateriale konstruksjon motstand opptaksevne
Produktnavn
m³/m²hPa
m³/m²hPa Sd-verdi, m
kg/m²
Icopal Brettex undertak
0,001
0,016
0,13
0,6
Isola - Tyvek PRO diffusjonsåpent undertak
0,002
0,002
0,014
Isola - Tyvek PRO Super diffusjonsåpent undertak
0,002
0,002
0,014
Isola - Tyvek PRO Xtra diffusjonsåpent undertak
0,002
0,002
0,03
0,4
Hunton Undertak / Hunton Sarket
0,010
0,026
0,320
1,3
Huntonit Sutett Plan
0,0005
0,019
0,35
0,4
Huntonit Sutett Standard
0,0005
0,019
0,45
0,3
Nortett Venti-Tak diffusjonsåpent undertak
0,004
0,004
0,017
Icopal Ventex Supra diffusjonsåpent undertak
0,003
0,002
0,25
Sarnafil TU 111 dampåpent undertak
0,003
0,003
0,025
Daltex FNS 125 vindsperre og dampåpent undertak
0,010
0,010
0,025
0,3
Daltex FNS 92 vindsperre og dampåpent undertak
0,010
0,010
0,030
Divorol Top kombinert undertak og vindsperre
0,003
0,008
0,03
Divorol Top RU kombinert undertak og vindsperre
0,003
0,008
0,03
Divorol Universal kombinert undertak og vindsperre
0,003
0,009
0,04
Vempro R+ kombinert undertak og vindsperre
0,002
0,002
0,03
Wütop Trio D-Plus
0,005
0,002
0,13
Wütop Quadro
0,005
0,002
0,14
Mataki Halotex RS10 dampåpent undertak
0,001
0,001
0,14
0,2
Omleggsskjøter må klemmes mellom plane
materialer
Bruk klemlekter eller
plater som kan spikres tett
nok
Ikke med panel eller
pyntelister
Ved inntrukket dampsperre må påforingen deles
i to for å oppnå tette omleggsskjøter
• 48x48 mm innvendig påforing
er for tykk til å gi varig klem.
Når treet tørker og krymper kan det
bli en en glippe på 1 til 2 mm
• Med en 18 mm tykk klemlekt,
som helst skrus med korte skruer,
og en 30 mm påforing,
som kan spikres på vanlig måte,
blir klemvirkningen mer varig, også
når treet har tørket
Tape også en løsninger ved tetting
• Skjøter og avslutninger i vindsperresjiktet kan tettes med
spesialtape
• Det er viktig å bare bruke tape med dokumentert varig heft
til alle aktuelle materialer
Andre løsninger for god lufttetthet
• Tetting mot betong krever fugemasse
eller fugeskum
• Fugemasse og fugeskum hefter generelt
dårlig til plastfolier men bra til tre og en
ren betongoverflate
• Overgangen mellom dampsperre og
betong kan gjøres tett ved hjelp av
klemlekt og fugemasse som vist i
figuren
Ny figur er under utarbeidelse
Tak
Tak kan naturlig deles inn i to
hovedtyper:
• Tak uten selvuttørkingsevne,
kompakte tak
– de kan ikke inneholde trebaserte
materialer
• Tak med selvuttørkende evne,
luftede tak
– de kan inneholde trebaserte
materialer, men må være
dampåpne utvendig for isolasjonen
Nødvendig isolasjonstykkelse for tak
Nødvendig isolasjonstykkelse for tak
Nødvendig isolasjonstykkelse for tak
Luftede tak
Takløsninger som er relativt enkle å få
lufttette:
• Sperretak med all isolasjon i skråtaket
• Tak med W-takstol og all isolasjon i
horisontalplanet
Takløsninger som er vanskelige å få
lufttette:
• Tak med A-takstol og oppholdsrom på
loftet
• Tak sammensatt av mange takflater
Sperretak
525.102 Isolerte skrå tretak med kombinert undertak og vindsperre
God lufttetthet kan oppnås ved å
utnytte dampåpne undertak
En god løsning er å føre undertaket rundt
takutstikket og inn på veggen hvor det
avsluttes mot vindsperren med en klemt
omleggsskjøt
Ventilasjonsanlegget må ikke monteres på kaldt
loft
Hele ventilasjonsanlegget, inkl.
kanaler, monteres på varm side
av isolasjonssjiktet. Det gir:
•
•
•
•
Varmere tilluft
Ingen kondensfare i kanalene
Mindre varmetap
Bedre lufttetthet
W-takstol med plass for kanaler
mellom undergurt og himling er
en god løsning når kaldt tak
552.303 Balansert ventilasjon i småhus
Kompakte tak har begrenset uttørkingsevne
- må derfor bare bruke materialer som tåler fukt
525.207 Kompakte tak
Kompakt varmt tak
• Vanligste løsning i yrkesbygg
• Med bare fuktbestandige
materialer under tekningen
kan de bygges uten
luftespalte og ingen varme
ventileres bort
• Snø på taket gir ekstra
varmemotstand og bidrar til
å redusere varmetapet
Yttervegger over terreng
Yttervegger i passivhus
kan bygges, forholdsvis enkelt,
etter samme robuste prinsipper som
vanlige bindingsverksvegger:
• To trinns tetting mot regn med
drenert og luftet utvendig kledning
• Vindsperre med lavest mulig
dampmotstand, lav Sd-verdi
• Gjennomgående bindingsverk og
mellomliggende isolasjon
• Dampsperre
• Innvendig påforing, med plass til
el-rør og isolasjon
Nødvendig isolasjonstykkelse for yttervegger
Nødvendig isolasjonstykkelse for yttervegger
Nødvendig isolasjonstykkelse for yttervegger
Gjennomgående bindingsverk gir lukkede
hulrom og enklest og sikrest lufttetting
For å få luftlekkasje gjennom
veggen må det være hull i både
vindsperresjiktet og i
dampsperresjiktet
i samme felt
Delt bindingsverk gir litt lavere U-verdi, men åpne
hulrom som kan gi uheldig luftstrømning sideveis
Et hull i vindsperren ett sted kan gi luftlekkasje gjennom et hull
hvor som helst i dampsperren.
Slike vegger stiller
derfor ekstra krav
til lufttettheten
til både
vindsperresjiktet og
dampsperresjiktet
Vegger som isoleres delvis utenfra bør bygges
under tak, skjermet mot nedbør
Hvis platen er våt når isolasjonen monteres er den ekstra utsatt
for soppvekst. Det skyldes:
• Ekstra sen uttørking på grunn av lite varmetilførsel når det er
isolasjon på begge sider
Denne veggen bør også
ha utvendig vindsperre
som kan beskytte
isolasjon og bidra til lavt
lekkasjetall
Yttervegger under terreng
Nye "tommelfingerregler" om isolering og
sperresjikt
• Minst halvparten, av isolasjonen må monteres
utvendig for muren eller betongveggen
• Med dampåpen utvendig isolasjon vil betongen
kunne tørke både utover og innover og betongen
blir stadig tørrere
• Plastplate mellom betong og utvendig isolasjon
bør unngås da den hindrer uttørking utover og kan
føre til økende fuktinnhold i betongen
• Med dampåpen, utvendig isolasjon kan
radonmembran/dampsperre monteres innvendig
når det er nødvendig for at veggen skal bli lufttett
nok. Det gjelder hele veggen uavhengig av
terrenghøyden
Golv på grunn og markisolasjon
• Aktuelle isolasjonstykkelser
for golv på grunn i passivhus
er mellom 250 og 350 mm
• Golv på telefarlig grunn må
ha markisolasjon for å hindre
at telefronten trenger inn
under fundamentene
• Hjelp til dimensjonering av
markisolering er gitt i
anvisning fra SINTEF
Byggforsk
Golv på grunn og tilslutning mot yttervegg
God lufttetthet mot grunnen
• Viktig for å oppnå lavt lekkasjetall og hindre radoninntregning
• Radonsperre, luftsperre og fuktsperre bør være samme sjikt
• Bruk golvløsninger som gir enkel legging av membranen, med
færrest mulig bretter og vanskelige detaljer
U-verdien til et vindu er bestemt av
egenskapene både til karm-ramme og ruten
For å klare kravet i passivhusstandarden, Uv ≤ 0,80 W/m²K, må karm og
ramme ha innlagt isolasjon og ruten må ha 3 eller 4 lag glass
Eksempler på noen vindustyper og målte U-verdier:
U-rute
0,63 - 0,52
U-vindu 0,77- 0,65
H-produkter
U-rute
0,62 - 0,66
U-vindu 0,80 - 0,84
NorDan
U-rute
0,63
U-vindu 0,86
Norgesvinduet
U-verdien til vindusruten
U-verdien til en vindusrute, senter-U-verdien,
er bestemt av:
•
•
•
•
Antall glass
Hulromstykkelsen
Gasstype og fyllingsgrad
Emisjonstallet til varmereflekterende belegg
Lav senter U-verdi vil gjerne redusere
• Lystransmisjonen
• Solenergi transmisjonen
U-verdien øker når utetemperaturen synker
• Beregnet U-verdi
angis for 0 °C
• Ved dimensjonerende
utetemperatur er
U-verdien høyere
Med tre-lags ruter kan senter U-verdien komme
ned mot 0,50 W/m²K
Rutene har to lavemitterende belegg med
emisjonstall e = 0,03
og to hulrom med
90 % gasskonsentrasjon
Beregnet lystransmisjon
LT = 0,65
Direkte
solenergitransmisjon
ST = 0,37
Med fire lag glass kan senter U-verdien komme
ned mot 0,30 W/m²K
Rutene har to lavemitterende belegg med
emisjonstall e = 0,03
og to hulrom med 95 %
gasskonsentrasjon
Beregnet lystransmisjon
LT = 0,58
Direkte
solenergitransmisjon
ST = 0,26
Takvindu med svært lav U-verdi
Illumino; U-verdi = 0,48 W/m2K
To hovedalternativer for vindusplassering
a. Vindu plassert med sporet i bunnkarmen for
vannbrettbeslaget i plan med vindsperra (langt ute i veggen)
• Gir relativt stort kuldebrotap
b. Vindu plassert et stykke inn i isolasjonssjiktet i veggen, og
med ekstra fuktsikring under karm og vannbrettbeslag
• Reduserer kuldebrotapet
Hva er den optimale plasseringen av vinduet?
Eksempel: Vindusplasseringen i Villa Stoknes
Foto: Jiri Havran
Foto: Harald Brekke
Arkitekt: Ratio Arkitekter AS og Stein Stoknes, MNAL
God regn- og lufttetting rundt vinduene
Detaljløsningen i Villa
Stoknes
Lufttetting rundt vinduer
Kan utføres med ulike metoder, alle med gode resultater:
Forutsetning: God håndverksmessig utførelse
Kuldebroer
Beregning av kuldebroverdi, Y , W/mK
Fra 471.015 Kuldebroer. Konsekvenser og dokumentasjon av energibruk
Kuldebroverdier for overgang mellom yttervegg
og tak
t
tk
200 mm betong
250 mm betong
Takisolasjonstykkelse
Takisolasjonstykkelse
mm mm 300 mm 400 mm 300 mm 400 mm
198
50
0,12
0,12
0,14
0,14
248
50
0,13
0,13
0,14
0,14
248 100
0,09
0,09
0,11
0,10
298 100
0,10
010
0,11
0,11
Kuldebroverdier for
overgang mellom
yttervegg og etasjeskiller
av betong
Kuldebroverdier for
overgang mellom
yttervegg og golv på
grunnen
Veggtykkelse 200 mm
Y = 0,06 W/mK
Veggtykkelse 300 mm
Y = 0,05 W/mK
Gjenstår tekst i notatfeltet
Bør utdypes. Skrive noe om hvorfor
kuldebroverdien reduseres her når
veggtykkelsen øker (i motsetning til forrige
eksempel)
Kuldebroatlas fra SINTEF Byggforsk