Transcript Tvang teoretiske perspektiv

Noen betraktninger i forhold
til gårsdagens innlegg
Vi er ikke bare utøvere av tvang men også tilretteleggere
slik at andre etater kan utøve tvang.
Helsepersonells rolle i overvåkning/kontroll øker og
meldeplikten til andre offentlige og private etater økes.
Dersom vi får for stor overvåkningsplikt og meldeplikt
kan pasienter unnlate å søke helsehjelp?
Rolleavklaring? Hvem gjør hva? Og når?
Høgskolen i Ålesund M Svindseth Tvangsforsk Holmen
2014,
TVANG
TEORETISK PERSPEKTIV
Høgskolen i Ålesund M Svindseth Tvangsforsk Holmen 2014,
Høgskolen i Ålesund M Svindseth Tvangsforsk Holmen
2014,
Mental lidelse
Ingen sikre biomarkører som kan fortelle om det
foreligger en mental lidelse
Diagnostiseres på bakgrunn av symptomer, adferd,
diagnosemanualer og teorier om avvik fra det som pr i
dag er definert innenfor normalområdet.
Oftere enn i somatikken diskrepans mellom
behandlere og pasienter om det foreligger sykdom
Høgskolen i Ålesund M Svindseth Tvangsforsk Holmen
2014,
Ovenstående betyr at det må kreves en stor årvåkenhet hos
behandlere
i forhold til tolking av symptomer/adferd
etiske overveielser (hvor går grensene for
normal/unormal)
Valg av behandling
Høgskolen i Ålesund M Svindseth Tvangsforsk Holmen
2014,
Tvangens natur
Ikke altfor mye diskutert
Viktig for å belyse alle aspekter i forhold til hva tvang
er og hva tvang ikke er
Høgskolen i Ålesund M Svindseth Tvangsforsk Holmen
2014,
Thomas Aquinas (ca. 1225-1274)
Lovverket skal ha ”common good” som endemål.
Made by someone who has the care of the community
and the power to coerce others to obey
the law must be "made known to them [those ruled by it]
Høgskolen i Ålesund M Svindseth Tvangsforsk Holmen
2014,
Hobbes
Tvang er nødvendig for at et samfunn skal fungere
Høgskolen i Ålesund M Svindseth Tvangsforsk Holmen
2014,
John Locke
Snakker ikke om tvang men vektlegger statens roller å
trygge innbyggerne mot de som vil gjøre innbyggerne
urett (utøve vold mot enkeltindivider)
Høgskolen i Ålesund M Svindseth Tvangsforsk Holmen
2014,
Kant
Kant definerer to insentiver for at lover skal følges
1: Pliktfølelse hos den enkelte (etisk insentiv)
2: Trusler om straff (juridisk insentiv)
Makt kan brukes for å hindre at andre mennesker får
sine rettigheter ødelagt og er således rettferdiggjort
Høgskolen i Ålesund M Svindseth Tvangsforsk Holmen
2014,
Mill
Utvidet tvangsbegrepet til blant annet til at tvang
foregår ikke bare under lovverket men også i andre
institusjoner (for eksempel innen et ekteskap. Mann –
kvinne relasjonen).
Mill kan tolkes som å ta med maktskjevheter inn i
forståelsen av tvang
Hvis vi går tilbake til 1200 tallet husker vi at Thomas
Aquinas sa: …. the power to coerce others to obey
Høgskolen i Ålesund M Svindseth Tvangsforsk Holmen
2014,
Fra cirka 1900 til ca 1970 var forståelsen av tvang den
samme som beskrevet ovenfor:
Dette synet sidestilte tvang med bruk av fysisk makt
eller trusler om bruk av fysisk makt og uten noe særlig
vekt på maktskjevheter
Høgskolen i Ålesund M Svindseth Tvangsforsk Holmen
2014,
Andre perspektiv
-60 tallet: Nozick identifiserer tvang som hvordan et
menneske kan legge press på et annet menneskes vilje
ved bruk av trusler
”Presselementet” ble identifisert som en del av
tvangens natur
Høgskolen i Ålesund M Svindseth Tvangsforsk Holmen
2014,
Biologisk perspektiv
Vi har biologisk utviklet oss i en retning om gjør at
tvang er nødvendig.
Daniel Lieberman: ”We have evolved to need
coercion”. ”…Government should restrain peoples´
choices for their own good”
Brukes som argument innen livsstil/folkehelse i USA
Høgskolen i Ålesund M Svindseth Tvangsforsk Holmen
2014,
Fra cirka 1990 MacArthur Coercion Studies
Mer fokus på pasientopplevelser av tvang
Fokus på tallfesting av tvang
Utvikling av spørreskjemaer
Teoretisk forståelse av tvang utvides:
Høgskolen i Ålesund M Svindseth Tvangsforsk Holmen
2014,
RESEARCH ON THE USE OF COERCION IN PSYCHIATRY.
IMPORTANT QUESTIONS AND METHODOLOGICAL PROBLEMS
FORMAL LEGAL STATUS VS. “REAL” USE OF COERCION (Høyer)
INDIFFERENCE - PERSUASION - INDUCEMENTS - THREATS - FORCE
Seeks hospitalization
on own initiative.
Fully competent
Physically
opposing
hospitalization
FORMALLY VOLUNTARILY
ADMITTED
FORMALLY
CIVILLY COMMITTED
Høgskolen i Ålesund M Svindseth Tvangsforsk Holmen 2014,
Oppsummering
Tvangsbegrepet har vært relativt uendret gjennom
tidene, frem til siste halvdel av forrige århundre, etter
det mer nyansert – eller en større interesse for
fenomenet som gjør at det sees nærmere på tidligere
filosofi og teori samtidig som nyanseringer utvikles.
Høgskolen i Ålesund M Svindseth Tvangsforsk Holmen
2014,
Oppsummering
Hensyn til den syke
Hensyn til samfunnet
”Gjøre godt” i et helhetsperspektiv
Tvang kan være fysisk makt, trusler, overtalelser. Den
kan være av formell art, den kan være ikke-hjemlet,
den kan være skjult og den kan være pasientopplevd
Det er oftest en maktskjevhet mellom tvangens utøver
og mottaker og det er ofte en pressfaktor involvert
Høgskolen i Ålesund M Svindseth Tvangsforsk Holmen
2014,
Empiri
Høgskolen i Ålesund M Svindseth Tvangsforsk Holmen
2014,
Rapportering av tvang
 Viser diskrepans mellom observerbar tvang og
opplevelse av tvang
 Har generert en god del forskning rundt

effekter av tvang
 Innhold i tvang
 Forebygging av tvang
 Tvangens natur
Høgskolen i Ålesund M Svindseth Tvangsforsk Holmen
2014,
EMPIRISK BRUK AV
TVANGSBEGREPET
Instrumentene som måler tvang er validerte i forhold til interne
sammenhenger i spørreskjemaet. Men de siser ingenting om det er tvang
eller et annet fenomen som måles.
Det må sannsynliggjøres ved hjelp av teori og empiri hvilke spørsmål som
faktisk måler tvang.
Eksempelvis: I Admission Experience Survey (short form) er det
sannsynlig at tvangsparagraf, trusler og fysisk makt måler tvang. Det er
ikke sannsynlig at ”ikke bli hørt”, ”ikke fått sagt sin mening”, måler tvang.
Overtalelse måler sannsynligvis heller ikke tvang.
Kvalitativ tilnærming vil være viktig i en valideringsprosess - ikke bare
faktoranalyser og internkonsistensanalyser.
Høgskolen i Ålesund M Svindseth Tvangsforsk Holmen
2014,
EMPIRISK BRUK AV
TVANGSBEGREPET
Skal vi måle tvang?
Eller skal vi operasjonalisere og måle innholdet i den
formelle tvangen?
I alle fall – viktig med monitorering av tvangsrater og
tvangstiltak. Og – viktig at data er pålitelige og (så godt
det lar seg gjøre) sammenlignbare.
Høgskolen i Ålesund M Svindseth Tvangsforsk Holmen
2014,
”Outcome” mål fra Høyer
Symptomer
Innleggelser
Samspill med andre etater
”treatment compliance”
Medikasjon
Rus
Vold og kriminalitet
Selvbehandling
Høgskolen i Ålesund M Svindseth Tvangsforsk Holmen
2014,
”Outcome” mål fra Høyer
Tilfredshet med behandlingen
Innsikt
Sosial status
Dødelighet
I tillegg:
Selvskading
Arbeidstilhørighet
Sosial tilhørighet
++
Høgskolen i Ålesund M Svindseth Tvangsforsk Holmen
2014,
Hva rettferdiggjør tvang?
Ivaretakelse av samfunnet
Ivaretakelse av enkeltindivider
Faglige beslutninger om at tvang er nødvendig og virksom for den
enkelte
Manglende innsikt hos pasienter i forhold til egen sykdom
Faglig vurdering av at effekt av tvang skal være en bedre løsning
enn fravær av tvang for enkeltindividet som utsettes for
tvangsinngrep (lovverket pålegger oss å foreta en helhetsvurdering)
Høgskolen i Ålesund M Svindseth Tvangsforsk Holmen
2014,
Loven og tvangens natur
Vi blir kanskje altfor opphengt i lovverkets
formuleringer og at vi skal rettferdiggjøre tvangen
innenfor samme terminologi som lovverket benytter.
Vi glemmer kanskje å stille de faglige og menneskelige
gode spørsmålene som for eksempel klargjøring av:
Høgskolen i Ålesund M Svindseth Tvangsforsk Holmen
2014,
Kliniske og forskningsmessige
spørsmål
Hva er formålet med tvangsbruken i denne
situasjonen?
Evt i ettertid: Hva var formålet med tvangen som ble
benyttet i den spesielle situasjonen?
Hva er pasientens syn på tvangsbruken?
Hva ble gjort i forkant av tvangsutøvelsen?
Kan vi notere i pasientjournal alternative handlinger i
forkant av eventuell tvangsbruk i fremtiden, som kan
hindre unødig tvangsbruk? Gjerne pasientens egne
forslag?
Høgskolen i Ålesund M Svindseth Tvangsforsk Holmen
2014,
Er (var) tvangen nødvendig for å forhindre skade eller
sykdom hos seg selv eller andre?
Er (var) graden av tvangen nødvendig for å forhindre
skade eller sykdom på seg selv eller andre?
Høgskolen i Ålesund M Svindseth Tvangsforsk Holmen
2014,
Dersom vi identifiserer skade (fysisk, psykisk, sosialt
eller eksistensielt), kan vi gjøre noe for å bøte på
skaden?
Lazare sier: ”a true apology is among the most graceful
and profound of all human exchanges. When it is
sincere, it is not an end but a new beginning”.
Det kan også finnes andre handlinger som kan være
med å nøytralisere eventuelle skadevirkninger- hvilke?
Høgskolen i Ålesund M Svindseth Tvangsforsk Holmen
2014,
Er gevinsten ved bruk av tvang større enn den skaden
tvangen eventuelt forvolder?
Høgskolen i Ålesund M Svindseth Tvangsforsk Holmen
2014,
•
Hvilke samfunnsmessige oppdrag har vi som arbeider
innenfor psykisk helsevern og håndterer tvang?
•
Hva er ”normalen” i vårt samfunn?
•
Klargjøring av normalitetsbegrepet i forhold til psykisk
helsevern?
•
Rettsvesenet er med å sette grenser og åpner for
muligheter i de saker som behandles der. Men – de
fleste saker behandles ikke av rettsapparatet men av oss
– i det daglige…. Hvordan?
Høgskolen i Ålesund M Svindseth Tvangsforsk Holmen
2014,
Normalitetsbegrepet
Hvor mye styres vi av vår egen livsoppfatning?
Hvor mye styres vi av vår religion?
Hvor mye styres vi av våre private moralregler og
menneskesyn?
Hvor mye styres vi av autoriteter?
Hvor mye styres vi av hvordan vi vil oppfattes utenfra?
Høgskolen i Ålesund M Svindseth Tvangsforsk Holmen
2014,
Vi forventer ofte at pasienter som har vært innlagt
tidligere skal forholde seg til oss på en bedre/annen
måte ved neste innleggelse utifra tidligere erfaringer.
Kanskje skal vi snu dette på hodet? Hvilke endringer
kan vi gjøre i forhold til pasientene for at
innleggelse/behandling kan bli bedre? Kan notat fra
tidligere pasienterfaring og helsepersonellerfaring
hjelpe oss med dette? Annet?
Høgskolen i Ålesund M Svindseth Tvangsforsk Holmen
2014,
Alle de stilte spørsmål krever forskning, både
kvantitativ og kvalitativ.
Forskning på pasientopplevelser, systemer, forskjellige
typer tvang, helsepersonell, miljø, sosiale faktorer,
ambulante team, i kommunal omsorg, de forskjellige
aktørers roller, kommunikasjon, digitale løsninger +++
Høgskolen i Ålesund M Svindseth Tvangsforsk Holmen
2014,
Videre kunnskapshenting?
Kan vi tenke oss?
Forskningsprogram ”mellom oss” der vi ser på forskjellige
aspekter?
Systematisk gjennomgang av hvilken kunnskap vi trenger de
neste årene med prioriteringer?
Fordeling av forskningsprosjekter som hver enkelt – og i
gruppen – kan gå videre med?
Tvangsforsk er allerede etablert som kunnskapsbase, både
metodisk og med analyseredskap og kunnskap.
Søke midler?
Høgskolen i Ålesund M Svindseth Tvangsforsk Holmen
2014,
Vi mangler i alle fall ikke forskningsspørsmål
Høgskolen i Ålesund M Svindseth Tvangsforsk Holmen
2014,
Noen referanser

Anderson SA. Journal of Ethics and Social Philosophy

Aquinas T (1920). The summa theologicaof St. Thomas
Aquinas, sitert i Anderson SA

Nozick R (1969). ”Coercion”.

Hobbes T (1651). Sitert i Anderson SA

Svindseth et al 2007, 2010, 2013

Høyer G (2004)

Wertheimer A (1987). Coercion.

Kant I (1996). The metaphysics of moral.


Locke J. Google

Mill JS (1909-1914). On Liberty

Lazare A. (2004) On apology
Høgskolen i Ålesund M Svindseth Tvangsforsk Holmen
2014,