Transcript SINTEFs rolle - Byggevareindustrien

Åpent møte om
ny byggevareforordning (CPR) og CE-merking
SINTEF Byggforsks rolle
Ordninger – hva de innebærer
SINTEF Byggforsk
Trond Ramstad, Hans Boye Skogstad, Terje Jacobsen
SINTEF Byggforsk
1
Innhold
•
•
•
•
Konsekvenser av Byggevareforordning
CE-merking og ytelseserklæring
Produktdokumentasjon
SINTEF Byggforsks rolle
• Utpekt organ for sertifisering og prøving
• Teknisk vurderingsorgan for utstedelse av europeisk teknisk godkjenning, ETA
• European Technical Assessment, ETA
• SINTEF Byggforsks egne ordninger
• SINTEF Teknisk Godkjenning
• SINTEF Produktsertifikat
SINTEF Byggforsk
2
Viktigste konsekvenser av ny Byggevareforordning
• Alle produkter som dekkes av en harmonisert europeisk
produktstandard skal ha en ytelseserklæring og CE-merking
• Produkter som ikke dekkes av en slik standard kan også CE-merkes.
Det gjøres på grunnlag av ETA (European Technical Assessment)
NB! Utarbeidelse av ETA er frivillig
• Dersom det først er utstedt en ETA, så er det pliktig å CE-merke
• Prosedyren for utarbeidelse av ETA er endret fra tidligere
SINTEF Byggforsk
3
Viktigste konsekvenser av ny Byggevareforordning
• Den nye norske forskriften vil kreve dokumentasjon av egenskaper
også for byggevarer/-produkter som ikke CE-merkes
• Egenskaper og system for produksjonskontroll skal tilsvare det som
kreves for CE-merking av lignende produkttyper eller produkter til
lignende bruksområder
• I tillegg til produsentene blir også forhandlerledd som importører,
distributører og detaljister ansvarliggjort for at byggevarer er
dokumentert i henhold til Byggevarefororordning
SINTEF Byggforsk
4
Produktdokumentasjon – eksempler
•
•
•
•
CE – merke
Ytelseserklæring fra produsent
EC – Sertifikat
ETA – European Technical Assessment
• SINTEF Produktsertifikat
• SINTEF Teknisk Godkjenning
SINTEF Byggforsk
5
CE-merking av byggevarer
• Ved CE-merking av byggevarer blir produktets ytelser
dokumentert etter felles europeiske tekniske spesifikasjoner
• CE-merking av byggevarer bidrar på denne måten til å fjerne
handelshindringer i EØS-området
• CE-merket er som et «pass» som gjør det lovlig å markedsføre
et produkt i alle medlemsland
• CE-merket er ofte ikke tilstrekkelig, og det vil i mange tilfeller
kreves ytterligere dokumentasjon før byggevaren kan brukes i
norske byggverk
• Det finnes ingen harmonisering av nasjonale lover og forskrifter
i de ulike medlemslandene. Dette betyr at det i mange land vil
kreves tilleggsdokumentasjon ut over CE-merking før
byggevaren kan brukes i et byggverk
SINTEF Byggforsk
6
SINTEF Byggforsk
7
Ytelseserklæring
•
•
•
•
Entydig identifikasjonskode, Produkt
Type, parti, serienummer for identifikasjon (sporbarhet)
Tilsiktet bruksområde
Produsent, navn og adresse
• Importør eller distributør som omsetter i sitt navn/merke
• Tilsvarende hvis produktet endres slik at ytelsen endres
•
•
•
•
•
•
Navn og adresse til autorisert representant, hvis relevant
System for samsvarsbekreftelse
hEN, navn og nr til kontrollorgan, hvis relevant
ETA, navn og nr til teknisk vurderingsorgan, hvis relevant
Angitt ytelse
Underskrift produsent / på vegne av produsent
SINTEF Byggforsk
8
SINTEF Byggforsk
9
SINTEF Byggforsks rolle
• Søkt utpeking av DIBK som organ for
•
•
•
•
Sertifisering av produkter (system 1 og 1+)
Sertifisering av produksjonskontrollen (system 2+)
Prøvingslaboratorium (system 3, 1 og 1+)
Utpekingen gjelder kun oppgaver og egenskaper som er beskrevet i hEN
Annex ZA eller som grunnlag for CE-merking iht. ETA
• Søkt oppnevning av DIBK som teknisk vurderingsorgan
• Utarbeidelse av EAD, European Assessment Document
• Utarbeidelse av ETA, European Technical Assessment
• SINTEF Byggforsk kan gi råd om hvordan produsenten
kan CE-merke og utforme ytelseserklæring
• Teknisk Godkjenning og Produktsertifikat
er SINTEFs egne frivillige ordninger
SINTEF Byggforsk
10
SINTEF Byggforsk
11
European Technical Assessment, ETA
• European Organisation for Technical Assessment, EOTA
iht. Artikkel 31 i CPR
• Teknisk vurderingsorgan, Technical Assessment Body, TAB
oppnevnes iht. Artikkel 29 I CPR. Organer fra hele EU/EØSområdet, hvert land kan ha flere organer.
• Europeisk vurderingsdokument,
European Assessment Document, EAD iht. Artikkel 19 i CPR
• Europeisk teknisk vurdering,
European Technical Assessment, ETA iht. Artikkel 26 i CPR
• Utarbeidelse av EAD og ETA vil ta ca. 1 år
• ETA utstedes uten begrensing i tid
• Innehaver plikter å varsle endringer i produkt eller produksjon
SINTEF Byggforsk
12
Prosedyre for utarbeidelse av ETA, 1
• Søker og TAB utveksler informasjon og avklarer søknad om ETA
•
•
•
•
Produktbeskrivelse, bruksområder, ytelser som skal deklareres
System for samsvarsbekreftelse avklares med EOTA
Arbeidsgruppe, alle TAB oppnevnt for produktområdet
Prosjekt team, de TAB som vil arbeide med aktuell EAD - ETA
• TAB bekrefter anmodning om ETA og avtaler kontrakt innen 1 mnd
• Avklaring med EOTA og kommisjonen
• Setter opp arbeidsprogram og tidsplan for EAD
• Endelig arbeidsprogram og tidsplan for EAD innen 3 mnd
• Avtales blant TAB, arbeidsgruppe og prosjekt team
• Oversendes EOTA og kommisjonen
SINTEF Byggforsk
13
Prosedyre for utarbeidelse av ETA, 2
• Ansvarlig TAB utarbeider første utkast av EAD innen 6 mnd
• Første utkast av EAD på sirkulasjon i prosjekt team
• Innarbeide kommentarer og oppnå aksept i arbeidsgruppen
• Ved uenighet legges EAD frem for Technical Board og ev høyere fora
•
•
•
•
EAD oversendes søker, kommentarer innen 15 dager
EAD oversendes kommisjonen, kommentarer innen 15 dager
Ev revidert EAD oversendes EOTA og kommisjonen
EAD arkiveres i EOTA og oversendes søker og kommisjonen
SINTEF Byggforsk
14
Prosedyre for utarbeidelse av ETA, 3
• TAB utarbeider utkast til ETA
• Oversende utkast til arbeidsgruppen for godkjenning
• Innarbeide eventuelle kommentarer
• Oversende utkast til søker for eventuelle kommentarer
•
•
•
•
•
•
ETA utstedes basert på godkjent EAD
ETA oversendes EOTA og søker
TAB innarbeider eventuelle endringer i EAD
EOTA godkjenner endringer i EAD og oversender kommisjonen
Søker varsler TAB om når CE-merking igangsettes
EOTA arkiverer endelig EAD
SINTEF Byggforsk
15
Konsekvenser for SINTEF Teknisk Godkjenning, 1
• Produkter som innehar SINTEF Teknisk Godkjenning og som
samtidig er dekket av en harmonisert europeisk
produktstandard, skal være CE-merket
• Deklarerte egenskaper i en Teknisk Godkjenning kan ikke avvike
fra deklarerte egenskaper i en ytelseserklæring og CE-merking
for produktet
• For CE-merkede produkter er Teknisk Godkjenning en frivillig,
supplerende produktdokumentasjon for det norske markedet
SINTEF Byggforsk
16
Konsekvenser for SINTEF Teknisk Godkjenning, 2
• Teknisk Godkjenning er en nøytral tredjeparts produktvurdering
til hjelp for de ansvarlige i en byggesak
• Som supplement til en CE-merking angis i en Teknisk
Godkjenning bl.a. anbefalt bruksområde i klartekst, sammen
med betingelser for bruk
• Teknisk Godkjenning omfatter også andre egenskaper som må
eller bør dokumenteres i tillegg til hva som fremgår av CEmerkingen
SINTEF Byggforsk
17
Konsekvenser for SINTEF Produktsertifikat
• Sertifisering av produkter (EC sertifikat) utstedes der
system 1 eller 1+ for samsvarsbekreftelse kreves
• Sertifisering av produksjonskontrollen (EC sertifikat)
utstedes der system 2+ for samsvarsbekreftelse kreves
• SINTEF Produktsertifikat, vårt egne frivillige sertifikat, bør
ikke utstedes for produkter der det kreves sertifisering (ECsertifikat) i henhold til en harmonisert europeisk
produktstandard
SINTEF Byggforsk
18
SINTEF Teknisk Godkjenning også for CE-merkede
produkter – litt repetisjon
• Som et ledd i innføringen av den europeiske
byggevareforordningen (CPR) skal alle produkter som dekkes av
en harmonisert europeisk produktstandard være CE-merket fra
1. juli 2013
• Med en slik CE-merking og tilhørende ytelseserklæring vil et
produkt tilfredsstille myndighetenes minstekrav til
dokumentasjon av produktegenskaper for markedsføring og
omsetning av produktet
SINTEF Byggforsk
19
Hva gir SINTEF Teknisk Godkjenning i tillegg?
• Forskjell på omsetning og bruk
• Selv om et produkt fritt kan markedsføres og omsettes må de
ansvarlige i hver enkelt byggesak ta stilling til om
produktegenskapene er slik at produktet kan brukes i det
aktuelle byggeprosjektet.
• CE-merking angir bare visse deklarerte egenskaper, og det er
den ansvarlig prosjekterende eller utførende (den som i praksis
velger produktet) som må avgjøre om disse er slik at byggverket
de brukes i vil kunne tilfredsstille kravene i TEK.
SINTEF Byggforsk
20
Hvilken ytelse kreves?
• Mange produktegenskaper angis i form av en klasse eller en
tallfestet ytelse, og spørsmålet blir ofte hvilken ytelse man må
ha eller som man ønsker å ha når produktet skal brukes i et
aktuelt byggverk
• På noen områder følger relativt klare krav direkte av TEK, som
f.eks. minstekrav til brannmotstand eller til varmeisolasjon (Uverdi) for ulike bygningsdeler
• Men for mange egenskaper må det gjøres mer inngående
vurderinger av produktegenskaper avhengig av bygningstype,
beliggenhet, konstruksjonsdetaljer, ønsket kvalitetsnivå etc. der
produktet skal brukes
• Formålet med SINTEF Teknisk Godkjenning også for CE-merkede
produkter er å bistå aktørene i næringen med å gjøre slike
vurderinger
SINTEF Byggforsk
21
Eksempel
• SINTEF Teknisk Godkjenning for OSB-plater gir supplerende
dokumentasjon til en CE-merking.
• CE-merking av en 15 mm OSB-plate kan f.eks. angi at platen
tilfredsstiller klasse OSB/3 i henhold til NS-EN 13986, og
eventuelt formaldehydklasse E1.
• For de som går inn i standarden og tilhørende supplerende
standarder kan man også finne standard brannteknisk klasse og
materialdata for tverrstrekk- og bøyefasthet, bøyestivhet,
tykkelsessvelling og hva klassebetegnelsen OSB/3 innebærer.
• Dersom platen f.eks. skal anvendes til bærende taktro, må så
den prosjekterende selv utrede bruksbetingelsene og vurdere
egnetheten på basis av disse egenskapene i sitt prosjekt.
SINTEF Byggforsk
22
En SINTEF Teknisk Godkjenning for den samme platen vil i
klartekst omfatte bl.a. følgende, i tillegg til de deklarerte
egenskapene som fremgår av CE-merkingen
• Anbefalte bruksområder, inkludert taktro
• Maksimal snølast avhengig av spennvidde og platetykkelse, og samtidig
kontroll av bæreevne ved punktlaster og støtlaster
• Fuktbevegelser i plateplanet
• Vurdering av inneklimapåvirkning og innhold av regulerte stoffer
• Fukt-, varme- og branntekniske egenskaper som kan utredes fra
standardiserte materialverdier
• Nødvendige montasjebetingelser
• Nøytral produktbeskrivelse
En slik tredjeparts dokumentasjon er en bekreftelse på at SINTEF
Byggforsk har vurdert og funnet produktet egnet til bruk i Norge
med de angitte betingelsene.
SINTEF Byggforsk
23
Nyttige nettadresser
Oversikt over harmoniserte produktstandarder:
• http://www.danishcprcontactpoint.dk/
Oversikt over utpekte kontrollorgan:
• http://ec.europa.eu/enterprise/newapproach/nando/
Ekstern informasjon fra SINTEF Certification (og PRODOK):
• http://www.sintefcertification.no/
Regjeringen.no om Byggevareforordningen:
• http://www.regjeringen.no/nb/sub/europaportalen/eos/eosnotatbasen/notatene/2011/des/byggevareforordningen.html?id=668970
Informasjon om CPR og norske forskrifter:
• http://dibk.no/
SINTEF Byggforsk
24
Takk for oppmerksomheten!
SINTEF Byggforsk
25
Produktdokumentasjon og teknisk dokumentasjon
• Alle byggevarer skal ha produktdokumentasjon som
dokumenterer hvilke egenskaper og ytelser en byggevare har
• Produktdokumentasjonen er noe annet enn den tekniske
dokumentasjonen
• Den tekniske dokumentasjonen er grunnlaget for
produktdokumentasjon, og består av rapporter fra
f. eks. typeprøving, beregninger og
beskrivelse av byggevarer
Kilde:
SINTEF Byggforsk
26
Construction Products Regulation
CPR - Byggevareforordningen
• Vedtatt i mars 2011.
• Erstatter byggevaredirektivet (CPD) fra 1. juli 2013 i EU- og EØSlandene.
• Den nye forordningen bygger på de samme prinsippene som
byggevaredirektivet fra 1989.
• Det er endringer i kravene til dokumentasjon av
byggevareprodukter.
• En forordning må tas inn i medlemslandenes lovgivning i sin helhet,
uten nasjonale tilpasninger.
• Implementeres i Norge gjennom en ny forskrift om markedsføring
og omsetning av byggprodukter (erstatter kap. 3 i TEK 10).
SINTEF Byggforsk
28