Transcript PLACE Storbylunsj290312

Folkebibliotekene som møteplass
PLACE-prosjektet presentert på Storbylunsj 29. mars
2012
Av Svanhild Aabø og Ragnar Audunson
Institutt for arkiv, bibliotek- og informasjonsfag
Kort om bakgrunnen for PLACE-prosjektet
— Jo mer flerkulturelt og komplekst samfunnet blir, i jo større
grad blir det behov for arenaer der man kan møtes og
eksponeres for ulike verdier, kulturer, interesser mv. på
tvers
— Slike arenaer oppstår ikke uten videre spontant
— Vi vet at bibliotekene brukes på tvers av sosial, etnisk,
kulturell, aldersmessig mv. tilhørighet
— Kan bibliotekene bidra til å fremme den kommunikasjonen
på tvers av ulike grupper som samfunn forutsetter?
— NFR støtter prosjektet med 6 millioner aug.2007 – 30.4.
2012
— Samarbeidsprosjekt mellom HiOA, Arkitekthøyskolen og
UiT
— En PhD-student og en rekke masterstudenter knyttet til
prosjektet
Storbylunsj 13.10.2011
Grunnbegreper i prosjektet
• Sosial kapital
• Høyintensive møter og møteplasser: Møter der vi lever ut
våre primære interesser og verdier. Viktig for identitet og
mening – viktig for sosial kapital båndtypen.
• Lavintensive møter og møteplasser: Møter der vi
eksponeres for andre verdier og interesser enn våre egne.
Viktig for brokapital
• Lyn Lofland og begrepene public realm, parochial realm og
private realm
• Lave og Wenger: Legitim perifer deltakelse
• Offentlighetsteori
Storbylunsj 13.10.2011
Empiriske undersøkelser i prosjektet
— To kvantitative survey-undersøkelser: 2006 og 2011
— En større observasjonsstudie 2009-2010
— En studie av innvandrerkvinner og bibliotekets rolle
— En nasjonal survey om effekten av folkebibliotek i
innbyggernes hverdagsliv gjennomført september
2011, finansiert av Nasjonalbiblioteket
— I tillegg: undersøkelsene til andre
prosjektmedarbeidere og masteroppgaver
Storbylunsj 13.10.2011
Forskningsspørsmål
før surveyundersøkelsen
—I hvilken grad blir biblioteket brukt som
møteplass?
—Hva slags møter finner sted og hvem
deltar i dem?
—Hva kan forklare hvorfor noen opplever
mange slags møter i biblioteket, mens
andre ikke gjør det?
Storbylunsj 13.10.2011
Tre lokalsamfunn i Oslo
— En sentrumsbydel, Sagene/Torshov
—
—
—
—
34 000 innbyggere
Arbeidertradisjoner, men nå bor nye befolkningslag der
Stor andel unge voksne med høy utdanning
16 % innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn
— En middelklassebydel, Røa
— 25 000 innbyggere
— Husholdningsinntekten er høyere enn gjennomsnittet
— 6 % innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn
— En flerkulturell bydel, Holmlia
— 36 000 innbyggere
— Drabantby ferdigbygd i 1980-åra
— Andel under 20 år høyest i Oslo, utdanningsnivået lavere enn
gjennomsnittet
— 40 % innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn
Storbylunsj 13.10.2011
2006
2006
2011
Alle respondenter
Aktive bibliotekbrukere
Aktive bibliotekbrukere
(N=750)
siste år
siste år
(N=343)
(N=364)
39%
57%
53%
2. Tilfeldigvis møtt naboer eller venner
32%
49%
48%
3. Kommet i snakk med ukjente
28%
44%
48%
(2006) Kan du huske om du som bibliotekbruker har:
(2011) ) Kan du huske om du som bibliotekbruker i løpet av de
siste par årene har:
1. Lagt merke til folk med en annen bakgrunn, f.eks. kulturelt eller
aldersmessig
3B. Har du også kommet i snakk med folk fra en annen
33%1
bakgrunn enn din egen, mennesker fra en annen
75%2
aldersgruppe osv.?
4. Fått vite om org./aktiviteter som foregår i bydelen
25%
34%
50%
5. Gått med venner, medstudenter eller kolleger for å jobbe
21%
20%
21%
17%
21%
14%
16%
26%
23%
14%
18%
20%
10%
16%
15%
sammen om en felles oppgave eller fritidsaktivitet
6. Brukt bibliotekets datautstyr til chatting, deltakelse i
nettsamfunn osv.
7. Brukt biblioteket til å sette deg inn i lokale saker,
samfunnsspørsmål m.v. som engasjerer deg
8. Deltatt på møter – forfatterkvelder, foredrag, politikersamtaler
o.l.
9. Avtalt å møte familie/venner på bibl. før dere skal gjøre noe
sammen, f.eks. gå på kino, bytur, café eller shoppe
Storbylunsj 13.10.2011
Kategorier av møter i biblioteket
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Torg
Legge merke til folk som er forskjellig fra en selv
Offentlig sfære
Felles aktiviteter
Meta møter
Virtuelle møter
Storbylunsj 13.10.2011
Konklusjoner fra spørreundersøkelsen
— Personer med:
—Lavere husholdningsinntekt
—Ikke-vestlig språk- og kulturbakgrunn
—Lavere utdanning
Bruker biblioteket mer som en variert møteplass
— Møteplassfunksjonen i biblioteket har en annen sosial
profil og har et potensial til å utvikle fellesskap på tvers
av sosiale, økonomiske og etniske forskjeller
Storbylunsj 13.10.2011
Nye spørsmål før observasjon i tre
filialer
1. Hvordan er balansen mellom høyintensive og lav-intensive møter i
biblioteket?
2. I hvilken grad er biblioteket et offentlig,
lokalt eller privat område eller domene?
3. Hvilke livssfærer og livsroller er biblioteket
knyttet til – et første sted (familien), andre
sted (jobben) eller et tredje sted (nøytralt)?
Storbylunsj 13.10.2011
Noen hovedfunn fra observasjonsstudien
— Biblioteket som åpent tilgjengelig rom for private
prosjekt
— Biblioteket som arena der man eksponeres for
annerledeshet – men også et sted man kan være en
bruker blant andre brukere
— Biblioteket som del av den offentlige sfære
— Biblioteket som arena for felles aktiviteter
— Biblioteket som integrasjonsarena – både etnisk og
sosialt
— Mangfold i bruksmåter
— Vandring mellom livssfærer
Storbylunsj 13.10.2011
Konklusjoner fra observasjonene
— Bibliotekbrukere møter mangfoldet i lokalsamfunnet på
biblioteket og folk som er annerledes enn en selv.
— Men samtidig: biblioteket er også et sted der man kan skjule
sin annerledeshet og eventuelle marginalisering
— I biblioteket blir ikke folk kategorisert etter yrke eller som
arbeidsledig, pasient eller klient – de er alle bibliotekbrukere.
Denne kvaliteten ved biblioteket bidrar til å inkludere flere
sosiale grupper og til å motarbeide at folk i en vanskelig
livssituasjon blir marginalisert.
— Observasjonene viste hvordan man vandrer mellom ulike
roller og livssfærer
— Biblioteket blir brukt av folk fra alle samfunnslag, og generell
bibliotekbruk øker med høyere utdanning. Det er et
kunnskaps- og kultursenter og et offentlig rom med mulighet
for å være en vital aktør i lokalsamfunnet.
Storbylunsj 13.10.2011
Hva skal vi gjøre framover?
— Nå har vi sett på i hvilken grad og på hvilken måte
biblioteket brukes som møteplass
— Men hva er sammenhengen mellom bibliotekbruk og
bruk av biblioteket som møteplass på den ene siden
og sosial kapital og (lokal)samfunnsengasjement og
«citizenship» på den andre?
— Hva slags institusjon i lokalsamfunnet mener folk at
biblioteket er/bør utvikles som?
Storbylunsj 13.10.2011
Aktivitet i prosjektet
— 12 fagfellevurderte artikler – de fleste (9) i kategori 2
— Vitenskapelige publikasjoner i alt (fagfellevurderte
artikler, konferansepaper, bidrag i antologier m.v.
Mellom 25 og 30
— Et antall masteroppgaver: 5 (6)
— Formidlingstiltak – artikler foredrag – til prosjektets
målgrupper: 24
— Populærvitenskapelige publikasjoner: 5
— Artikler/oppslag i massemedia: 8
Storbylunsj 13.10.2011
Noen av de viktigste artiklene
— Audunson (2005). Public libraries and the necessity of low
intensive meeting places:
http://www.emeraldinsight.com/journals.htm?articleid=1465043&s
how=abstract
— Aabø, Audunson&Vårheim (2010). How do public libraries
function as meeting places?
http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/handle/10037/3099/article.p
df?sequence=5
— Audunson, Essmat&Aabø (2011).Public Libraries – a meeting
place for immigrant women?
https://oda.hio.no/jspui/bitstream/10642/802/2/807292.pdf
— Aabø&Audunson, (2012). Use of the library space and the library
as place. Library&Information Science Research, 2, 2012
http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0740818812000
023
Storbylunsj 13.10.2011