Transcript Rolf Aaberge - For Velferdsstaten

Utviklingen av toppinntektene I
Norge, 1875 – i dag
Rolf Aaberge
Forskningsavdelingen
Statistisk sentralbyrå
Velferdskonferansen 2012, Oslo kongressenter 21 – 22 mai
1
Analyse av fordelingen av
inntekt
• Inntektsulikhet
• Lave inntekter – fattigdom
• Toppinntektene
2
Atkinson (2007) trakk fram tre grunner for hvorfor
det er viktig å studere utviklingen i inntektsandelen
til de rikeste gruppene i samfunnet:
• Deres kontroll over ressurser
• Deres kontroll over personer
• Deres globale innflytelse
• Atkinson, A. B. and T. Piketty (2007): Top Incomes over the 20th
Century, Oxford University Press, Oxford.
• Atkinson, A. B. and T. Piketty (2010): Top Incomes A Global
Perspective, Oxford University Press, Oxford.
3
Formål
• Bruke inntekter rapportert i forbindelse
med betaling av kommune- og statsskatt til
å lage en historisk serie for
inntektsandelene til de rikeste i Norge
• Tydeliggjøre hvilke spørsmål som må
besvares for å få til dette (Aaberge and Atkinson
(210): “Top Incomes in Norway”, In T. Atkinson and T. Piketty (Eds.)
Top Incomes A Global Perspective, Oxford University Press, Oxford)
4
Table 9A.1 Sources of Norwegian Income Tax Data (* before a source denotes more detailed)
Source
Further source
1875
* Oth. Prp., number 11 for
1881, pages 20-25.
Kiær (1892-3), page 110.
1888
Kiær (1892-3), pages 99101 and 105
1896
Sth. Prp., number 89 for
1898, pages 24-31.
1902
Sth. Prp., number 10 for
1903-1904, pages 150-155
and 160-169.
1906
Rygg (1910), pages 50 and
69.
1910 (frequencies only)
Statistisk Sentralbyrå,
1915a, page 29*.
1913-4
Statistisk Sentralbyrå,
1915a, page 30*.
1929 (frequencies only)
Statistisk Årbok, 1936,
page 11.
1938 (classified by taxable
income)
Statistiske Meddelelser,
1941, No 11 and 12, page
333.
Year
5
Populasjon og totalinntekt
• Populasjon = alle voksne personer 16 år
eller eldre
• Totalinntekt = 72 prosent av husholdningsinntekten fra nasjonalregnskapet
og inkluderer lønnsinntekt, selvstendig
inntekt, renter og aksjeutbytte og
overføringer
6
7
8
9
10
Gjennomsnittsinntektene til toppinntektsgruppene
11
Oppsummering og mulige forklaringer på
utviklingen
• Industrialiseringen samt en stor og effektiv skipsfartsektor er viktige
årsaker til at inntektsandelen til den rikeste 1 prosenten var på rundt
20 prosent fra 1875 og fram til begynnelsen av 1900-tallet, da
inntektsandelen for den rikeste 1 prosenten falt til 15 prosent
• Fram til 2. verdenskrig reflekterte utviklingen de økonomiske
konjunkturene, men med en underliggende tendens til reduksjon i
inntektsandelene til de rikeste; de økonomiske nedgangstidene i
1908-09 kan forklare fallet til 11 prosent for inntektsandelen til den
rikeste 1 prosenten i 1910. På 30-tallet disponerte de 1 prosent rikeste
ca 13 prosent av totalinntekten
• Som for de fleste europeiske land hadde 2. verdenskrig en betydelig
effekt på fordelingen av inntektene også i Norge. Inntektsandelen til
den rikeste 1 prosenten falt fra 13 prosent i 1938 til 9 prosent i 1948.
12
Oppsummering……
• I etterkrigstiden falt inntektsandelen til den rikeste 1 prosenten fra 9
prosent i 1948 til 4 prosent på slutten av 80-tallet. Dette var en
periode karakterisert av sentral økonomisk planlegging, sterk
progressiv beskatning og videreutvikling av velferdsstaten. I denne
perioden falt inntektsandelene til toppinntekts-gruppene gradvis;
inntektsandelen til den rikeste 1 prosenten falt fra 9 prosent i 1948 til
4 prosent på slutten av 80-tallet
• Vendepunktet kom på slutten av 80-tallet med påfølgende relativ
rask økning i inntektsandelene til de rikeste. Inntektsandelen til den
1 prosent rikeste prosenten økte fra 4 prosent til 10 prosent i løpet
av en ti års periode, og har stabilisert seg på dette nivået etter 2000
årsskiftet. Liberaliseringen av kredittmarkedet på midten av 80-tallet,
skattereformen i 1992 og ringvirkningene av oljevirksomheten kan
ha bidratt til denne utviklingen.
13