Transcript Nina Gulbrandsen – Diagnosen myelomatose

Myelomatose
Nina Gulbrandsen
Avdeling for blodsykdommer
Oslo Universitetssykehus
Gamle logen Oslo 4/11-2014
Oversikt
 Grunnleggende om blod og benmarg
 Fakta om myelomatose
Epidemiologi
• Rundt 300-350 nye pasienter i
Norge per år
~100 pas < 65 år
~200 pas > 65 år
• Median alder 72 år
Blodceller
Nesten alle blodceller produseres
i den røde benmargen
Når stamcellen deler seg, blir det
en uendret dattercelle og en
celle som kan utvikle seg
videre til:
Lymfoid stamcelle:
B- og T-lymfocytter
Myeloid stamcelle:
Røde blodceller
Blodplater
(trombocytter)
Granulocytter
Benmargsundersøkelse
Normalt benmargsutstryk
RØDE BLODCELLER



Kjerneløse celler som inneholder hemoglobin, hvis viktigste
oppgave er å frakte oksygen rundt i kroppen.
Hver celle sirkulerer i rundt 120 dager. Det produseres 2,4
millioner celler per sekund for å erstatte de som dør.
Produksjonen i benmargen stimuleres av hormonet erytropoietin,
som produseres i nyrene.
NØYTROFILE
GRANULOCYTTER




40-75 % av de hvite blodcellene
levetid på 2-3 dager
Frigis fra benmargen > 1 million per sekund
Beskytter især overflater (hud og slimhinner) mot invasjon og
spiser bakterier
LYMFOCYTTER




B-lymfocytter og T-lymfocytter.
Reagere på mikroorganismer
De strukturene lymfocyttene
reagerer på kalles antigen
 Et antigen er vanligvis et
stort molekyl. En
mikroorganisme (eks.
bakterie) har mange
forskjellige antigen
B- og T-lymfocyttene har
reseptorer i cellemembranen
som kan gjenkjenne antigen,
disse kalles hhv B- og Tcellereseptor
Plasmaceller



Plasmaceller er høyspesialiserte
antistoffproduserende B-lymfocytter.
De har sideforskutt rund kjerne og
rikelig cytoplasma som med vanlige
fargemetoder blir sterkt blåfarget.
Plasmaceller finnes hovedsakelig i
benmarg, milt og lymfeknuter. De
utvikles fra B-lymfocytter.
Immunglobuliner (antistoffer)

Normale plasmaceller produserer
immunglobuliner (antistoffer) som
vi behøver for å bekjempe
infeksjoner

Plasmacellene produserer tunge
kjeder og lette kjeder hver for seg,
som etterpå setter seg sammen til
å forme et helt immunglobulin.

Immunglobulinene formes av en av
fem ulike typer tunge kjeder (IgG,
IgA, IgM, IgD og IgE) og en av to
typer lettekjeder, nemlig kappa
eller lambda.
Myelomatose


en klon med plasmaceller som er blitt syke
Mulige risikofaktorer





Toksiske kjemikalier
Stråling
Forskjellige virussykdommer
Liten økt familiær risiko
Mest sannsynlig en tilfeldig oppstått forandring i den syke
plasmacellens kromosomer
Mitose
Cytogenetikk


Man finner som regel
cytogenetiske forandringer i de
syke plasmacellene
Vanlige forandringer





t(4;14)
del 13
del 17
t(11;14)
t(6;14)
M-komponent




Produksjon av et enkelt monoklonalt protein (M-komponenten) er
et karakteristisk særtrekk ved myelomatose.
M-komponenten er det immunglobulinet som blir produsert av de
ondartede plasmacellene.
Mengden av dette proteinet i blodet og delvis i urinen, er et
indirekte mål på hvor mange myelomceller som er tilstede i
kroppen på et gitt tidspunkt, altså en slags tumormarkør.
Ved å måle denne kan man følge respons på behandling,
evaluere restsykdom og tilbakefall
Serum Proteinelektroforese
I blodet finnes det et utall med
forskjellige proteiner
Disse blir ved elektroforesen delt inn
i flere fraksjoner.
De normale immunglobulinene
finnes for det meste i
gammaregionen
De forskjellige normale
immunglobulinene er litt forskjellig
fra hverandre i struktur og elektrisk
ladning. Derfor vil de forme en
større symmetrisk sone
M-komponenten er produsert av en
klon med plasmaceller, derfor er alle
molekylene identiske og har samme
elektriske ladning, de vil derfor
synes som en ”spike” i
gammasonen
Bensykdom
Receptor activator of nuclear factor- B ligand (RANKL) acts to stimulate osteoclast formation and activity leading to bone erosion,
whereas dickkopf1 (DKK1) appears to inhibit osteoblasts, thus preventing repair of the lesions.
Mulige symptomer

Tretthet og infeksjonstendens grunnet benmargssvikt

Smerter fra skjelett – patologiske frakturer

Uvelhet og forvirring grunnet for mye kalk i blodet

Hos enkelte nyresvikt grunnet utskillelse av toksiske lette kjeder i
urinen
NÅR BEHANDLE?
Organaffeksjon
 Anemi; benmargssvikt
 Osteolyse i skjelettet
 Truende tverrsnittslesjon
 Hyperkalsemi
 Nyresvikt
 Avleiring av amyloid