Transcript Norge på 1800

Noen felles trekk ved utviklingsland
• Det store flertallet skaffer seg inntekt fra
enkel jordbruksproduksjon
• Råvareeksport, lite industriell bearbeiding
• Lav levealder, høy barnedødelighet
• Analfabetisme
Norge ca. 1850 – et fattig
bondesamfunn
• Ca. 1 million innbyggere
• 5% i byer – ca. 20000 i
Christiania (Oslo)
• 80% hadde hovedinntekt
fra jordbruk
• Naturaløkonomi
• Levealder ca. 45 år
• De fleste kunne lese litt,
få kunne skrive
Industriproduksjon i Norge?
•
•
•
•
Mangel paa Capitaler,
en høi Dagløn,
tilbøielighed for andre Næringsveie,
Mangel paa techniske Læreanstalter, og som en
Følge deraf igjen paa kyndige Bestyrere af
større industrielle Foretagender,
• Mangel paa duelige Arbeidere, da Folket endnu
ikke paa Grund af Industriens Ubetydelighed, og
dens Egenskab som ny Næringsvei, har faaet
den saa vigtige industrielle Sands.
• Lægges nu hertil, at det tilvirkede Produkt ikke i
nogen betydelig Grad kan vente Afsætning
udenfor Riget, og at Indlandet tilbyder et for lidet
Marked for at nogen Industri i større Maalestok
derved kan bestaa,
• og at tillige den paa mange Steder
vanskelig Communication er til Hinder for
Afsætningen,
• saa vil man endnu vanskelig kunne vente
nogen Industri dreven i større Skala eller
til stor Fuldkommenhed.”
Regjeringskommisjon, 2.oktober 1847
Fra bondesamfunn til
industrisamfunn
(”det store hamskiftet”)
Hva skal til for ”take-off”?
Industrien kommer til Akerselva
Industrien kommer til Akerselva
Industrien kommer til Akerselva
Industrien kommer til Akerselva
ca. 1830-1890
Råstoff: tekstilfiber
bomull
ull
lin
Arbeidskraft
Hjelpemidler (teknologi)
Finansiering
• Creditkassen, 1848
• Den Norske
Creditbank 1856
Energi
Transport
Markeder
BEFOLKNINGSVEKST
• Christiania 1850:
ca. 40 000
• Kristiania 1900:
ca. 200 000
• Frihandelsavtale med
Sverige fra 1825
Embetsmannsstatens politikk –
”Det norske system”
• Liberalisering av næringslovgivning
• Fjerning av nasjonale handelshindringer
• Beskyttet hjemmemarked – ”babytoll” og
differensierte avgifter
• Utbygging av infrastruktur: jernbane,
dampskipsruter, fyrvesen, telegraf, post
Gründere
•
•
•
•
•
•
Halvor Schou (Hjula Veveri)
Knud Graah (Nedre Vøien Spinderi)
Thorvald Meyer (Seildugsfabrikken)
Conrad Langaard (Langaards Tobak)
Oluf Onsum (Kværner, Spigerverket)
Adam Hiort (Nydalen Compagnie)
Fra Henrik Ibsens ”Brand” (1866)
Verre Tider, verre Syner
gjennom fremtidsnatten lyner!
Britens kvalme Stenkulsky
sænker sort seg over Landet,
smudser alt det friske grønne,
kveler alle Spirer skjønne,
stryger lavt med Giftstoff blandet,
stjæler Sol og Dag fra Egnen,
drysser ned som Askeregnen
over Oldtids dømte By