Transcript PowerPoint Presentation - NCS

NCS
fargebeskrivelse og
fargesystematikk
Frode Inge Helland
EN VERDEN I FARGER
MEN HVORDAN BESKRIVE DEM ?
EN UENDELIGHET AV FARGER
Når vi ser rundt oss er der et
tilsynelatende uendelig antall farger og
nyanser .
Mennesket kan skille rundt 10 000 000
– ti millioner farger.
Betegnelser som azurblå, solgult, cirrusrødt,
sandfarget osv. gir assosiative og svært
upresise antydninger om hvilke farger vi
henviser til
HVORDAN SKILLE DEM ?
FARGESYSTEMATIKK
Vi trenger en systematikk for å vurdere og
beskrive fargenes utseende
Vi behøver en systematikk som er visuell og
et fargesystem som er perseptivt.
ORDEN I KAOS
FARGEBESKRIVELSE
Alle nyansene må forenkles til typiske
eksempler som vi kan greie å holde fra
hverandre.
Forskere har fra 1700-tallet arbeidet intenst
for å forstå fargenes og lysets natur og
sammenhengen mellom fargene og
nyansene.
FORENKLING
FARGER ER SUBJEKTIVE
Vi oppfatter fargene nokså likt. De er subjektive
– knyttet til virkemåten i vårt synsapparat.
Mange dyrearter oppfatter bare et
redusert fargespektrum (i midten).
Andre har monokromatisk syn og
oppfatter verden i svart hvitt.
ULIKT FARGESYN
FARGER ER LYS
Newton eksperimenterte med brytning av hvitt lys
og offentliggjorde sine arbeider i 1710.
Han viste at hvitt lys besto av en blanding av
farget lys.
Han ordnet dette fargespekteret i en sirkel.
Newton betraktet fargene ut fra fysikkens
lover.
På den ene siden forsket man i fargenes
natur, på den andre siden med å beskrive
dem.
FLERE INNFALLSVINKLER
Goethe utførte likedan utstrakte eksperimenter
med lys og farger.
Han viste at farger kan ha ulik natur.
Han bygget sin fargesirkel av mot-farger,
dem som fremkaller hverandre i øyets
etterbilde.
GOETHES FARGESIRKEL
FINNE ET SYSTEM
De forskjellige fargesystemene forsøker
å klargjøre forholdene mellom
fargetonene og deres blandinger mot
svart og hvitt. Det blir gjort med
-fargesirkler
-fargerekker
-fargeregister
-fargetonekart
ULIKE ORDENSPRINSIPPER
ENDA EN FARGESIRKEL
Her er Ewald Herings forsøk på å gi et
anskuelig bilde av fargenes sammenheng.
HERINGS FARGESIRKEL
EN UTVIDET SIRKEL
Newton la de tonene med maksimal kulør
ytterst i sirkelpereferien.
De kulørsvake ble ordnet innover mot sentrum som var ukulørt.
NEWTONS UTVIDEDE
FARGESIRKEL
FARGEOVERGANGER
Fargetonekart viser graderte
fargeoverganger fra en farge til en annen –
eller som her, mellom tre farger:
RØD, BLÅ og GUL
Vi møter denne tankegangen igjen senere
med omdefinerte farger, en kulørt og to
ukulørte.
HEERINGS TRICHROMATISKE
FARGETONEKART
KULEN
Nesten alle tidens fargeteoretikere benyttet seg av
geometriske modeller i arbeidet med å
systematisere fargene.
Runge arbeidet med å finne et tre-dimensjonalt
system for å holde orden på fargene.
RUNGES FARGESFÆRE
FARGEKROPPENS ANATOMI
For å kunne beskrive både fargenes
kuløregensaper og nyanseegenskaper i
en helhetlig modell, må denne være
utført i tre dimensjoner – en fargekropp.
Fargekroppen bygges opp av
nyansekart med de ukulørte fargene i
sentrum, de lyseste øverst og de
mørkeste nederst.
MUNSELLS FARGEKROPP
FARGEKROPPEN
Man kan tenke seg fargekroppen bygget opp
av et antall fargesirkler.
De lyseste er øverst og de mørkere nedover.
De kulørsterke fargene ligger ytterst og de
kulørsvakere innover mot vertikalaksen.
Den midterste sirkelen har de mest
kulørsterke fargene. Derfor er denne
fargesirkelen den største i diameter.
De mørkere og de lysere sirklene består av
mer hvitt og/eller sort og er derfor mindre
kulørsterke. De blir derfor mindre i diameter.
FARGESIRKLENE IKKE LIKE STORE
FARGEKROPP
En fargekropp kan ha en annen form
enn kuleform.
Denne er bygget opp av nyansetrekanter som står i en krets om
vertikalaksen med hvitt øverst, sort
nederst og maksimal kulør langs
ekvator.
DOBBELTKJEGLE
FRA KULØRT TIL UKULØRT
Nyanseetrekanten har maksimalt
chroma til høyre.
Nyansene fordeler seg innover mot den
loddrette, ukulørte aksen helt til venstre.
Den består av en gråskala fra hvitt øverst og
sort nederst.
De øvrige nyansene fordeler seg jevnt
mellom disse ytterpunktene.
RUNGES IDE I NY DRAKT
FRA TO TIL TRE DIMENSJONER
Her ser vi en enkelt nyansetrekant
stilt på høykant i forhold til
fargesirkelen
- med den mest kulørsterke
fargetonen på sirkelpereferien.
Setter vi opp nyansetrekantene
tilsvarende hver enkelt kulørtone i
fargesirkelen, utgjør disse samlet en
fargekropp
FARGEKROPP
NYANSETREKANTEN
Nyanseetrekanten behøver ikke være
regelmessig – avhengig av kulørtonens
egenskaper.
Vi ser her at maksimal kulørthet ikke når helt
ut i trekantspissen.
Det betyr at denne fargen er mindre
fargesterk enn for eksempel gult.
Den mangler også en del av det delvis
kulørte mot den ukulørte tonesøylen til
venstre.
ULIK KULØRSTYRKE
En uregelmessig fargekropp vil derfor
riktigere kunne fremstille forholdet mellom de
ulike kulørtonene.
UTEN GEOMETRI
Nyansekartet til Munsell som her er vist, har
forkastet geometrien som ordnende system.
I stedet har han latt nyansenes innbyrdes
egenskaper bestemme plasseringen.
Her de mørkeste nyansene nederst og de
lyseste øverst.
De mest kulørsterke nyansene ytterst.
Munsell fargekropp vil derfor være
uregelmessig og direkte gjenspeile
egenskapen og sammenhengen
mellom kulørtonene og deres nyanser.
UREGELMESSIG FORM
DET ORDNENDE GRUNLAG
Fargesirkelen er det grunnleggende
ordnende prisipp for alle systemer.
De mest kulørsterke tonene danner
sirkelpereferien.
DET FELLES UTGANGSPUNKT
MANGE SYSTEMER
GOETHES FARGESIRKEL
ITTENS FARGESIRKEL
NCS KULØTONEKRETS
HVILKEN ER RIKTIG?
Ittens primærblå inneholder for mye rødt til
å ligge på sirkelens venstre side.
Hans primærrød inneholder for mye gult til å
ligge under midten på sirkelens høyre side.
Fordelingen er foretatt i forhold til subtraktiv
standard cyan, magenta og gult.
KROMATISK
FARGEFORDELING 1
HVILKEN ER RIKTIG?
Ostwalds farger vil også bli forskjøvet i
forhold til subtraktive standard
primærfarger.
Munsells plassering får bare mindre
justerimger.
NCS’ kulørtonekrets har en tilnærmet perfekt
kromatisk fordeling på fargesirkelen – eller
rettere kulørtonekrets.
KROMATISK
FARGEFORDELING 2
ELEMENTÆRFARGENE
NCS bruker en firedelt fargesirkel basert
på elementærfargene
gult
rødt
blått
grønt
og sekundærfargene
rødlig gult
blålig rødt
grønnlig blått
gullig grønt
NCS KULØRTONEKRETS
KULØRTONEEGENSKAPER
Kulørtonekretsen ble gitt intervaller på
10% - 40 kulørtoner.
Kretsen er delt opp i fire kvadranter:
Gulaktige farger
Rødaktige farger
Blåaktige farger
Grønnaktige farger
EN VERDEN AV FARGER
ANALYSE AV FARGE
Her er kulørtonene gruppert etter
sine mest karakteristiske trekk –
eller hovedegenskaper:
Hvitheten dominerer.
Gulheten dominerer.
Rødheten dominerer.
Sortheten dominerer.
Blåheten dominerer.
Grønnheten dominerer.
I tillegg til disse seks
hovedegenskapene kan vi regne
en gruppe kulørtoner som ikke
hører hjemme i noen av disse
gruppene:
Ingen karakteristisk
hovedegenskap.
HOVEDEGENSKAPER
ANALYSE AV FARGE
Her er nyansene gruppert etter
sine mest karakteristiske trekk –
eller hovedegenskaper:
Kulørtheten dominerer.
Hvitheten dominerer.
Sortheten dominerer.
NYANSEEGENSKAPER
NYANSEOMRÅDENE
( loddrett )
1. Lysegrå, tonede områder.
2. Bleke farger.
3. Klare, sterkt kulørte farger.
4. Dype, sterkt kulørte farger.
5. Dunkle farger.
6. Mørkegrå, tonede farger.
7. Mellomgrå, svakt kulørte farger.
VESENSFORSKJELLIGE NYANSEOMRÅDER
KULØRTONEOMRÅDENE
1. Grønnaktige gulfarger.
2. Rødaktige gulfarger.
3. Gulaktige rødfarger.
4. Blåaktige rødfarger.
5. Rødaktige blåfarger.
6. Grønnaktige blåfarger.
7. Blåaktige grønnfarger.
8. Gulaktige grønnfarger.
FRA NYANSE OG TALL
På samme måten kan vi beskrive hver
enkelt nyanse i en nyansetrekanten
Sort-hvitt aksen SW deles inn i intervaller på
10%.
På samme måte inndeles aksene SC og WC
i intervaller på 10%
Vi kan derfor si det slik om den
avmerkede nyansen:
Nyansen er 20% sort
ULIK KULØRSTYRKE
30% kulørt
FRA KULØRTONER TIL BOKSTAVER OG TALL
På kulørtonekretsen er der avmerket
en rødfarge.
Den består av en pigmentblanding
på 10% Gult og 90% rødt.
Betegnelsen blir da: Y90R
(vi vet at gult + rødt skal bli 100%, så
vi behøver ikke å skrive v10%. Det er
derfor nok med Y90R)
FRA FARGER TIL BOKSTAVER OG TALL
Vi har nå et eksempel på en
eksakt beskrivelsesmetode:
1030
Y90R
Nyanse
Kulørtone
Den leser vi slik:
1030
Y90R
10% sort
30% kulørt
90% rødt
Gul
DETTE ER ALT VI TRENGER
for beskrivelse av enhver tenkelig farge