Transcript Norges Fiskarlag - Nord-Trøndelag fylkeskommune

Fiskeri og tarehøsting
Norges Fiskarlags perspektiver
Møte om tarehøsting
20. september 2013
Jan H. Sandberg
Hva mener Fiskarlaget om taretråling
• Norges Fiskarlag er ingen prinsipiell motstander av
tarehøsting. Forutsetningen er at høstingen må være
kunnskapsbasert og ikke skje på bekostning av havmiljø, ville
bestander eller norske fiskere
• Norges Fiskarlag mener system for posisjonering og sporing
også må innføres for taretrålere.
Slik sporing blir innført fra 1. januar 2014 (J-184-2013)
• Praktiske problemer i fiske, som følge av «løstare» fra
taretråling, må kunne reduseres.
• Fiskarlaget går mot at det gis tillatelse til prøvehøsting av 36
000 tonn stortare i Nord-Trøndelag og Nordland. Dette inntil
konsekvensene ved tarehøsting er undersøkt med tanke på
fiskeri og det biologiske mangfoldet...
• Konfliktene knyttet til taretråling ser ut til å øke jo lenger nord
en kommer…
Prøvehøsting i Nord-Trøndelag
• En konstaterer at Havforskningsinstituttet har aldri funnet noe
vitenskapelig grunnlag for å fraråde omsøkt prøvehøsting i
Nord-Trøndelag.
• En konstaterer at omsøkt prøvehøsting hver gang har blitt
innvilget av Fiskeridirektoratet, til tross innvendinger/spørsmål
fra Fiskarlaget og andre.
• Brev fra Norges Fiskarlag til Fiskeridirektoratet 11.03.13:
«Norges Fiskarlag hadde forventet at Fiskeridirektoratet
foretok en bredere vurdering av de innspill som er avgitt i
høringsrunden. Når det gis tillatelse til høsting (prøvehøsting
på 30 000 tonn) som omsøkt, uten at det på noen måte gis en
vurdering av innspillene som ber om andre typer
undersøkelser, må det stilles spørsmål ved om dette er god
nok forvaltningspraksis».
Taretråling har snart foregått i 50 år
Fiskerne var også tidlig ute, og er ikke
ferdig med å forske enda…
Rammer for FoU…
Taretråling synes i stor
grad å ha falt utenfor:
• Marin strategiplan for
Trøndelag
• Forskningsstrategien
Hav21
• Forskningsmeldingen
• Regjeringens marine
handlingsplan
Her må det tas nye grep!
Hva vet vi / vet vi ikke…
• Det er rimelig gode kunnskaper om
bestander og tilvekst av stortare
• Det synes å være mindre kunnskap om:
- bakenforliggende årsaker til nedbeiting og
tilbakekomst av tareskog (kråkeboller)
- tareskogens funksjon som oppvekstområde
(NB - påvekstorganismer)
- effekter av taretråling på fiskeyngel og ville
bestander
Er det en sammenheng mellom
taretråling og reduksjon i lyr og torsk?
© FMC Biopolymer
© Henning Steen / IMR 2012
Referanseområder for tare
• Referanseområder er nyttige for å vurdere effekter
av tarehøsting (før, under, etter)
• Foreløpig stort sett slike områder i Nord-Trøndelag
• Nasjonal kartlegging av marine naturtyper –
Hvordan skal kartleggingene av større
stortareforekomster brukes av forvaltning og andre?
• Referanseområder forb. med «Aktiv forvaltning»?
• Referanseområder i forb. med marin verneplan?
Referanseområder for taretråling (og visse typer fiskeri) kan
komme i områdene Remman, Griphølen og Froan – Sularevet
Hvordan kan forskningen bli mer
tverrfaglig og få større legitimitet?
• Det er gjennomført relativt mye forskning, men deler av
denne mangler tilstrekkelig legitimitet
• Kan en i fellesskap gå gjennom og sammenfatte
tidligere forskning og erfaringer?
• Tare tråles også i andre land/verdensdeler. Kan vi i
større grad dra nytte av erfaringer herfra for å bygge
opp vår kunnskapsbase?
• For å kartlegge effekter på yngel og fiskerier må bruk
av kamera/video suppleres med fiskeredskaper,
fangststatistikk og kunnskap om andre miljøfaktorer
(gytesuksess/årsklassestyrke, predasjon/høsting, åte,
temperatur m.m.)
• Forskningen må foregå over
lengre tid (langtidsserier er ofte
svært viktige…)
• Kan en i fellesskap definere nye
aktuelle forskningsoppgaver, og
hvordan denne forskningen best
kan gjennomføres?
• Kan fiskerne og endre berørte
inngå i en referansegruppe for
et slikt nytt prosjekt/program?
• I så fall vil resultatet av slik ny
kunnskapsinnhenting kunne få
god legitimitet hos alle parter!
Noen spørsmål til slutt…
• Prøvehøstingen i Nord-Trøndelag synes å fordoble seg fra
år til år (nå 30 000 tonn). Er det behov for slike volumer for å
oppnå nødvendig kunnskap, eller er prøvehøstingen
allerede å regne som kommersiell?
• I dag høster en kun noen promille (ca. 0,4%) av den stående
tarebiomassen per år. Hvorfor er det da så avgjørende å
utvide virksomheten til nye konfliktfylte områder?
• Fiskerne må nå betale en egen avgift for ressurskartlegging
og forskning (til erstatning for forskningskvoter). Er dette en
idé for tarenæringen også?
• Hvordan komme konflikter knyttet til dyrking av tare i
forkjøpet (6000 km2 innenfor grunnlinja er skissert…)?
Er sameksistens mellom taretråling
og fiskerinæring mulig…?
• Kravet om sporing er innfridd…
• Fiskarlaget er positiv til dialog, for
å prøve å komme fram til gode og
omforente løsninger
• Vi opplever også større vilje til
dialog fra tarenæringens side
• Dersom en kan samarbeide om
ny tverrfaglig forskning, og
avvente videre økning i
trålintensiteten inntil tillitvekkende
svar foreligger, kan svaret være
JA!