Transcript Statnetts arbeid med anleggsbidrag

Statnetts arbeid med
anleggsbidrag
Medlemsseminar KS Bedrift/Defo
Arne Utne, Statnett
Omtolking av oppdraget
 Tema for dagen er NVEs
utredning
 Det interessante i utredningen,
sett med Statnett-øyne er:
• Anleggsbidrag i masket nett
• Utvidelse av sentralnettet
• Tariffutjevning
 Dette blir tema for
presentasjonen
13. april 2015
2
Det grunnleggende faktum:
Anleggsbidrag legger til rette for
samfunnsøkonomisk lønnsomhet
 Er nytten (betalingsviljen) større enn kostnadene ved prosjektet, er
det samfunnsøkonomisk lønnsomt. Nytten er ofte vanskelig å
kvantifisere. Anleggsbidrag er en ”markedstest” på
nytten/betalingsviljen når det er én eller noen få brukere som får
(nesten) hele nytten av prosjektet.
 Eksempel: Tosidig forsyning til Ormen Lange (ekstra linje inn til
Aukra)
 Ormen Lange-lisensen sa nei til tosidig forsyning da de så
kostnaden ved prosjektet – som skulle dekkes ved anleggsbidrag
fra lisensen
 Med andre ord: Nytten/betalingsviljen var lavere enn kostnaden =>
Prosjektet var ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt
Anleggsbidrag - Småkraftforeninga
13. april 2015
4
Manglende muligheter til å ta anleggsbidrag i masket
nett gir samfunnsøkonomiske tap
 Utbygging av utenlandskabler av andre enn Statnett blir subsidiert
 Elektrifiseringen av petroleumssektoren blir subsidiert
 Mindre miljø for pengene/mer nett pr kWh
 For lave sertifikatpriser gir subsidiering av svensk måloppnåelse
Kabler finansiert av andre (enn Statnett)
 Vil kreve nettforsterkninger i det maskede sentralnettet
 Vil med dagens regelverk unngå de store nettkostnadene
 Kabeleier får handelsgevinstene (ikke fellesskapet som betaler
nettet)
 Økende investeringsinteresse både fra nasjonale og internasjonale
aktører
Eksempelvis vil én kabel medføre investeringer på land på om lag
1 mrd kr. Dette utgjør en tarifføkning på forbruk i Norge på ca 100
mill kr pr år (med dagens tariffregime), dersom dette ikke kan
anleggsbidragsfinansieres
Gitt dagens antall (SK4, SydVest-linken, NorNed II, NordLink, NSN)
13. april 2015
6
Elektrifisering av petroleumssektoren
12 000
10 000
8 000
GWh
 Petroleumssektorens
kraftetterspørsel øker pga. økt
energibehov i eksisterende
prosjekter og krav om elektrifisering
ved nye felt og ombygginger
 Nettkostnadene på land kan bli
store, både selve tilknytningen og
nødvendige forsterkninger i det
maskede nettet
• Midt-Norge, Bergensområdet,
Finnmark/Nord-Norge
 Uten anleggsbidrag i det maskede
nettet må resten av
uttakskundene betale for
elektrifiseringen av
petroleumssektoren
Utvikling i petroleumssektorens kraftforbruk
Goliat
Snøhvit inkl tog 2
Gjøa
Valhall
Ormen Lange/Aukra
Tjeldbergodden
Kollsnes/Troll A
Kårstø
6 000
4 000
2 000
0
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
Kilde: Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet, Econ Pöyry
Mer miljø for pengene med anleggsbidrag
 Stort potensial, men svært ulik fordeling mellom regioner og i
forhold til forbruk => til dels store forskjeller i nettkostnader mellom
prosjekter
 Fravær av anleggsbidrag medfører at en viktig kostnad utelates fra
investeringsbeslutningen => både feilinvesteringer og gal
rekkefølge => Norge får mindre ny fornybar energi for pengene.
Langsiktig tilbudskurve fornybar kraftproduksjon
Mål for ny fornybar
kraftproduksjon
Øre/kWh
Samfunnsøkonomisk tap ved
at dyre prosjekter
gjennomføres før billige
Bedriftsøkonomisk
Samfunnsøkonomisk
13. april 2015
0
5
10
15
TWh
20
25
8
30
Subsidiering av svensk fornybaroppnåelse uten
anleggsbidrag
 Fravær av anleggsbidrag + felles sertifikatmarked =>for lave priser
på sertifikatene => subsidie av eksport => vi subsidierer svensk
måloppnåelse.
• Anta at sertifikatprisen blir 10 øre/kWh lavere uten
anleggsbidrag enn med.
• Hvis 5 TWh ekstra bygges ut i Norge (utover 12,5 TWh), vil
svenske forbrukere i utgangspunktet betale 500 millioner kroner
”for lite”.
• Disse 500 millionene vil bli belastet norske forbrukere gjennom
nettariffene (kostnadene forsvinner ikke).
Sverige har
anleggsbidrag
 NB: Høyere sertifikatpris innebærer også økt overskudd for
produsenter med relativt lave kostnader til nettilknytning
• Vil være en fordel for mange norske vannkraftprosjekter
13. april 2015
9
Fravær av anleggsbidrag gir for lave sertifikatpriser som ikke
reflekterer de fulle samfunnsøkonomiske kostnadene ved ny
produksjon
Langsiktig tilbudskurve fornybar kraftproduksjon
Øre/kWh
Sertifikatpris inkl.
nettkostnader
Sertifikatpris uten
nettkostnader
Kostnader fornybar produksjon
Sertifikatmål
Kraftpris + sertifikatpris uten nett
Kostnader inkl. nett
Kraftpris + sertifikatpris inkl. nett
Kraftpris
0
5
Norsk småkraft
10
15
TWh
20
25
30
Anleggsbidrag har store og riktige fordelingsvirkninger
 Statnett har en krevende nettutviklingsplan som innebærer investeringer
på over 30 milliarder de neste 10 årene
 Opp mot 15 prosent av dette (5 mrd kroner) kunne vært finansiert ved
anleggsbidrag
 Anleggsbidrag i masket nett kan redusere tariffen for forbruk med
nesten 500 mill kroner pr år – KIIs andel er ca 70 mill kr pr år (gitt
dagens tariffregime)
13. april 2015
11
Anleggsbidrag i masket nett – Hvordan
 Den vanskelige jobben begynner når dette innføres.
 Fra prinsipielt standpunkt om at det bør tillates anleggsbidrag i
masket nett til hvordan vi gjør det
 Dette bør vi kanskje se på sammen?? Spesielt i kombinasjon med
forslaget om utvidet sentralnett.
MEN ALLER FØRST MÅ OED
OVERBEVISES!!!!!
13. april 2015
12
Utvidet sentralnett - KS Bedrift
13. april 2015
13
Utvidet sentralnett - Defo
13. april 2015
14
Utvidet sentralnett - EnergiNorge
13. april 2015
15
Utvidet sentralnett
 Dette er temaet for den opprinnelige utredningen som NVE har fått
utført, hvor spørsmålet om tariffmessig sammenslåing av sentral- og
regionalnettet ble tatt opp
 Statnett uttalte den gang at vi er positivt avventende til å være operatør
for et utvidet sentralnett som vil inneholde dagens sentral- og
regionalnett
 Vi uttalte samtidig at Statnetts risiko måtte begrenses gjennom:
a) Samfunnsøkonomiske ulønnsomme prosjekter må stoppes i
konsesjonsprosessen
b) Enkeltanlegg vs hele kraftsystemet, Statnett må være formell
høringspart i konsesjonsprosesser
c) NVE fastsetter inntektsrammer for anleggene i det nye sentralnettet
13. april 2015
16
Neste generasjons sentralnettstariff for
neste generasjons sentralnett
 Statnett har et pågående prosjekt for ny prisstrategi 2013-2017
(Utvidet strategiperiode til 5 år).
 Bakgrunn er at inntektsrammen, og dermed tariffgrunnlaget til Statnett
skal øke fra dagens 3,5-4 mrd kroner til 7-8 mrd kroner pga alle
investeringene
 Et utvidet sentralnett med ytterligere 3-4 mrd kroner i tariffgrunnlag
forsterker behovet for en skikkelig gjennomgang av tariffen.
 I nær dialog med kundene (og NVE)
13. april 2015
17
Oppsummert
 Vi er fornøyd med NVEs anbefaling om å innføre anleggsbidrag i
masket nett
 NVEs anbefaling om utvidelse av sentralnettet stiller vi oss positive
til.
Sammen med NVE skal vi teste ut forslaget ved å regne på mulige
tariffer og tariffmodeller.
 Tariffutjevning – NVE anbefaler IKKE nasjonal tariff, med gode
begrunnelser. Statnett støtter NVE.
 Den praktiske jobben:
• Anleggsbidrag i masket nett
• Tariff i utvidet sentralnett
13. april 2015
Først må OED overbevises!!
18