Transcript Grunneierretten

GRUNNEIERETTEN
Rennebu Bondelag 14 oktober 2010
Vi får Norge til å gro!
Grunneierretten i Norge
• Grunneierretten har ulikt innhold i ulike land og under
ulike rettsforhold
• Norge: En type grunneierrett der staten og andre offentlige
myndigheter setter rammer og begrensninger for utøvelse
av grunneierretten:
–
–
–
–
–
–
–
Jordloven, lov om skogbruk og konsesjonsloven
Lov om Naturens Mangfold
Vassdragsloven
Friluftsloven
Plan- og Bygningsloven
Lov om motorferdsel
Reindriftsloven
ULIKE INNGREP PÅ PRIVAT EIENDOM
• Eiendomsstrukturen i Norge er slik at det aller meste av eiendom er på
private hender. Det er også mange små grunneiere. Slik er det ikke i
mange andre land.
• Det er etterspørsel etter areal til alle typer samfunnsoppgaver og
private gjøremål:
– Kraftlinjer
– Veier
– Vann/kloakk
– Bredbånd
– Veier
– Fritid
– Boliger og
industri
– Vindkraft
Og hva gjør Bondelaget med dette?
En viktig oppgave for Norges Bondelag:
– Bistår medlemmer med informasjon om rettigheter ved kontakt
– Uttaler oss om store inngrep som kommer på høringer slik som
vindparker, riksveier, arealplaner, kraftledninger, osv. Etter først å
ha innhentet lokallagenes innspill
– Lokallagene: organiserer og bistår medlemmer
– Fylkeslaget: Kobler medlemmer opp mot samarbeidende advokater
– Norges Bondelag: Har laget standard kontrakter som ivaretar våre
medlemmers interesser
– Norges Bondelag: Tilbyr kurs i ulike deler av eiendomsforvaltning
(tomtefestelov)
Bondelaget er Norges største grunneierorganisasjon.
Kommersialisering av
samfunnsoppgaver
• Tidligere var det en samfunnsoppgave å skaffe elektrisitet,
telefon og veier. Store deler av disse virksomheter er blitt
private og privatiserte selskaper som arbeider i et
internasjonalt konkurranseutsatt market.
• Dette endrer også på grunneiers rolle. Tidligere så mange
bønder det som en samfunnsplikt å stille til rådighet areal
for ulike samfunnsformål.
• En del inngrep er av en slik art at det er rimelig å kreve en
del av verdiskapingen
• En del inngrep vil være samfunnsformål, der vi får
erstatning etter gjeldende lovverk
(ekspropriasjonserstatningsloven)
Planprosesser i kommunene
1.
2.
3.
4.
Engasjement er krevende
Planprosesser, medvirkning og påvirkning
Organisering av berørte grunneiere
Avtaler og erstatning
• Større veganlegg
• Rør i bakken
• Ledninger i lufta
• Verneområder
• Utbyggingsarealer
• Vassdragsregulering
Ekspropriasjonserstatningsloven (lov
om oreigning)
• Ekspropriasjon betyr at noen om nødvendig med
tvang, blir fratatt eiendom eller rettigheter mot
erstatning. Det vanligste er ekspropriasjon av fast
eiendom.
• Ved ekspropriasjon skjer et inngrep i den private
eiendomsretten. Denne retten er gitt vern i
Grunnloven ved at Grunnloven § 105 fastslår at det
skal gis full erstatning ved ekspropriasjon.
• For å ekspropriere kreves lovhjemmel
Juridisk bistand fra Bondelaget
Våre samarbeidsadvokater
- Nidaros i Trondheim
- Gauldalsadvokatene på Støren
- Bjerkan og Stav i Trondheim (fra nyttår?)
Lokallaget:
- Organisering av grunneiersamarbeid ved juridisk bistand
- Kontakt med fylkeskontoret
Huskeliste for inngrep:
1. Få tak i informasjon i god tid før inngrepet. Om dette er
en hastesak for kommunen/e-verket/telenor har du et godt
forhandlingsutgangpunkt. Denne kan være fra aviser,
kommuneplaner, politikere og andre
2. Kontakt Bondelaget (lokallag og fylkeslag)
3. Kontakt advokat og sjekk om kostnadsdekning
4. Inngå frivillige avtale i god tid før inngrepet
5. Ved trussel om ekspropriasjon, bruk bistand fra advokat
ved forhandlinger
Landbrukseiendommer eiendomsstruktur
Ca 191 000 landbrukseiendommer i alt
Ca 178 000 landbrukseiendommer med bygninger
Ca 74 000 skogbrukseiendommer
uten egen jordbruksdrift
(>25 daa produktivt skogareal)
Ca 130 000 landbrukseiendommer med bosetting
Ca 53 000 bruk driver økonomisk
jordbruksaktivitet ihht SSB
Ca 50 000 bruk mottar produksjonstilskudd
35 000 ”Yrkesdrevne bruk”
Utvalg for driftsgranskingene
Ca 40 000 skogbruksbedrifter
(>100m3 avvirkning)
Landbrukseiendommer og bosetting
• I alt er det registrert bortimot 187 000
landbrukseiendommer i Norge. Av dem har 84 prosent
boligbygning. I 2009 stod 34 500 landbrukseiendommer
med boligbygning ubebodde. Det vil si at de enten var helt
fraflyttet eller bare ble brukt som ferieboliger. Variasjonen
mellom fylkene var stor. I Vestfold stod under 9 prosent av
landbrukseiendommene ubebodde, mens tilsvarende andel
var 40 prosent i Nordland.
Landbrukseiendommer i Sør-Trøndelag
14,000
12,000
Landbrukseiendommer i alt
10,000
Bebygde
landbrukseiendommer
Landbrukseiendommer med
bolig
Landbrukseiendommer med
bosetting
Antall aktive bruk
8,000
6,000
4,000
2,000
0
2007
2008
2009
Tørre tall om eierstruktur
• Det er 11.462 landbrukseiendommer i Sør-Trøndelag
(ganske stabilt tall)
• 8.234 grunneiere eller 71 % er ikke aktive bønder
• 3.807 grunneiere (33%) bor heller ikke på eiendommen,
men utefor kommunen der eiendommen er
• 7.655 grunneiere (67%) bor i kommunen er eiendommen
er
• 3.228 grunneiere (28%) er aktive bønder som bor i
kommunen der eiendommen er (minus 2 – 4 % årlig)
Eierstruktur i Rennebu
• Det finnes lite tall, men
en kan anta at
eierstrukturen i
kommunen er nokså lik
fylket for øvrig.
• Kanskje eies de største
eiendommene av folk
som bor i bygda og
aktive bønder?
• Hvor stor del av arealet i
Rennebu eies av personer
som ikke bor i
kommunen?
Utfordringer eierstruktur og
utmarksnæringer
Har grunneierne ulike interesser og prioriteringer?
Utmarksnæringer:
- Samarbeid om jakt og fiskeutnytting?
- Bestand av hjortevilt (skader på skog, rundballer, innmark
og annet)
- Felles fiskekort?
- Felles jaktkort?
Utfordringer eierstruktur og utnyttelse
av skogen
Er en ikke-bonde en
bedre eller dårligere
skog-eier enn aktivt
bønder?
Mulighet for
skogveibygging og andre
fellestiltak i skogen?
Utfordringer eierstruktur jordbruket
Har de ulike
grunneiergrupper
ulike interesser
når det gjelder:
• Gjerdehold mot
utmark
• Gjerdehold i
hytteområder
• Rovdyr –
problematikk
Bruksrettigheter og grunneierne
• Mange bønder har bruksrettigheter på andre grunneiers
eiendom, i første rekke statens eiendom
–
–
–
–
Hogst (til eget bruk)
Beiterett
Rett til uttak av ved
Rett til veiføring, adkomst
Reguleres ved avtale og i skjøter
Viktige ressurser for den enkelte bonde
Bruksrettigheter forts….
• Noen har rettigheter på privat grunn
– Reindriftsnæring
– Allemannsretten
– Vedrett, hogstrett, veirett
Litt om reindriftsareal
Fylket er inndelt i 6
reinbeiteområder på til sammen
8.600 km2 (46 % av fylket) med
13.600 rein som høyeste tillatte
antall.
Reindriftsnæringen i Sør-Trøndelag/Hedmark består av fem reinbeitedistrikter
fordelt på et område som strekker seg over fire fylker.
Areal
Fastsatt
Reintall
Antall
Distrikt
km²
reintall
06/07
dr.enh
ELGÅ
1007
3000
2548
6
RIAST/HYLLING
1929
4500
4719
10
ESSAND
2324
4500
4538
9
TROLLHEIMEN
2235
1600
1571
5
FEMUND (vinterbeite)
1103
Reindriftas ledere
Distrikt:
Essand /
Saanti
Riast-Hylling /
Gåebrie
Femund
Elgå /
Svahke
Trollheimen
Formann, adresse: Telefon:
Aslak Brandsfjell
Postboks 236, 7361
74 81 35 11
Røros
922 12 237
aslak.brandsfjell@g
mail.com
Inge Even Danielsen
Boks 236, 7361
72 41 32 91
Røros
911 27 950
i.e.danielsen@gmail.
com
Aslak Brandsfjell
74 81 35 11
se Essand
922 12 237
Lars Ivar Danielsen
62 45 95 50
Guttu, 2443 Drevsjø
41 68 47 07
[email protected]
Maja Britt
Renander
Nerskogen, 7393 72 42 64 74
992 91 388
Rennebu
[email protected]
Struktur i reindrifta
• I Sør-Trøndelag er det i overkant av 13.000 rein (ca. 6 - 8
% av totalt reintall) og tallet har ligget stabilt på dette nivå
i mange år. Det er 5 reinbeitedistrikt i fylket inklusive
Femund som er et vinterbeiteområde.
• Reintallet fordeles på 30 driftsenheter (Siida) med et
gjennomsnittlig reintall i hver driftsenhet på 446.
Størrelsen varierer noe men er større enn andre steder i
landet.
• En driftsenhet (Siida) drives i prinsippet som en samdrift,
der all rein drives i fellesskap men kan ha ulike eiere.
• Antall personer som er aktivt involvert i reindrift i SørTrøndelag er ca. 30 – 40 personer personer.
Litt om reindrift 2….
• Det leveres årlig en slaktemengde på 55 – 65 t reinkjøtt til
en verdi på 10 – 15 mill kr og 7 – 8.000 slakta reinsdyr.
Fra 2003 – 2007 har det vært en svært positiv prisutvikling
på reinkjøtt, fra 57 kr/kg til 66 kr/kg.
• Gjennomsnittsvektene på kalv ligger blant de høyeste i
landet. Gjennomsnittlig kjøttinntekt pr siida-andel ligger
på 446.000 kr (2007) eller ca. 1000 kr pr rein, noe som er
det høyeste i landet. Dette er tegn på god mattilgang, god
drift og begrensede skader av rovdyr.
• Aktive reineiere i Sør-Trøndelag driver i liten grad med
sidevirksomheter
Statstilskudd gjennom reindriftsavtalen
• Reindriftsnæringen mottar direkte statstilskudd. Til de direkte
tilskuddene hører distriktstilskudd, produksjonstilskudd/premie,
driftstilskudd, kalveslaktetilskudd, tidligslaktetilskudd og
ektefelletillegg. Andre tilskudd omfatter ordningene med tilskudd til
investeringer (sperre- og arbeidsgjerder, slakteanlegg, gjeterhytter og
livdyrlån), tilskudd til pramming/flytting, utdanningsstipend,
fagbrevordning i reindriften, tilskudd til barnehager, tiltak
konvensjonsbeiter, avviklingslønn og tilskudd til innløsning av
siidaandel.
• Direkte tilskudd til Sør-Trøndelag/Hedmark var i 2007 4,8 mill kr, og
150.000 kr i andre tilskudd (stipend). Pr rein utgjør tilskuddet i
gjennomsnitt ca. 370 kr, eller ca. 1000 pr slakta rein, eller ca. 160.000
kr pr siida-andel. Pr kg kjøtt er inntektsoverføringene ca. 22 kr. I
tillegg ble det i 2007 utbetalt ca. 3 mill kr til erstatning for rein tatt av
rovdyr og 1 mil kr i erstatning for tapt areal. Samlet erstatning til
reindriftsnæringen i Norge var 43 mill kr.
Reindriftsøkonomi
• Siida-andelene sin samlede egenkapital 28 mill kr og
samlet gjeld 14 mill kr. Arbeidsforbruket var 40 årsverk
fordelt på 30 siida-andeler.
• Samlet i fylket var sum inntekter (kjøtt og tilskudd) 24 mill
kr, og sum kostnader ca. 10 mill kr (inkl renter på lånt
kapital)
• Samlet vederlag til arbeid og kapital ca. 14 mill kr eller
355.000 kr pr årsverk/475.000 kr pr siida andel (ligger ca.
60 % over årsverksinntekten i jordbruket)
Beslutningsstruktur
• Eierskap av rein er laveste nivå. De fleste får eierskap
gjennom slektskap. Som dåpgave, eller gaver i oppveksten
eller ved ordinær arv. Det er svært vanskelig å komme inn
i nærinen utenom slektskap
• Eier er med i en Siida, der den aktive driver fatter de
dagelige beslutninger
• Siidaen tilhører et distrikt med en formann. Han/hun er
kontaktledd opp mot offentlig forvaltning, fatter
beslutninger om flytting av rein, avgir høringsuttalelser,
osv. Distriktsformann har stor makt og myndighet. De
velges blant de aktive utøver og jobben kan gå litt på
rundgang, men vedkommende kan også sitte i en årrekke.
Offentlig forvaltning
Reindrifta er, som jordbruket, omfattet av offentlig statlig
forvaltning og et politisk organ som fatter beslutning om
arealforvalning.
Fylkestinget og Sametinget har oppnevnt følgende
representanter til områdestyret i Sør-Trøndelag/Hedmark
for perioden 2008 - 2011.
– Oppnevnt av Sametinget:
Idar Brandsfjell, Brekkebygd, vara: Unni Fjellheim, Røros
May-Liss Kant, Nerskogen, vara: Johan Anders Mortensson, Elgå
Eva Nordfjell, Røros, vara: Lars Ivar Danielsen, Drevsjø
– Oppnevnt av Fylkestinget:
Arnfinn Nergård, Os i Østerdalen, vara: Gunn Randi Fjæstad,
Stange
Hans Weldelbo, Røros, vara: Solveig Bergstrøm, Trondheim
Tora Husan, Rennebu, vara: Kari Reiten, Røros
– Arnfinn Nergård er valgt som leder og Hans Wendelbo som
nestleder
Områdestyret
• Er statens organ for beslutninger i arealkonflikter
• Saker kan bringes inn både av staten, kommunene,
fylkeskommunene, grunneiere og reindriftsutøvere.
• Sakbehandlingen er offentlige og saker ligger ute på
www.reindrift.no (dvs. Sør-Trøndelag og Hedmark legger
ikke ut sakene – dette har jeg påtalt flere ganger overfor
Tora Husan og Reindriftskontoret)
Reindriftsadministrasjonen
Reindriftsforvaltningen Sør-Trøndelag og Hedmark
Postadresse:
Reindriftsforvaltningen i Sør-Trøndelag/Hedmark
Postboks 121, 7361 Røros
Telefon: 72 40 92 10
Faks:
72 40 92 11
E-post: [email protected]
Ansatte:
Helge Hansen, reindriftsagronom, tlf 72 40 92 12, mobilnr
97 01 94 52
• Camilla Knutsen, rådgiver, tlf 72 40 92 13, mobilnr 97 15 32 79
• Sondre Sundmoen, førstekonsulent, tlf 7 2 40 92 14
• Inger Aune, konsulent, tlf 72 40 92 15