Erfaringer fra prosjekt på Jacobsli i Trondheim

Download Report

Transcript Erfaringer fra prosjekt på Jacobsli i Trondheim

ERFARINGER FRA
PROSJEKT PÅ JAKOBSLI I
TRONDHEIM
Temamøte : Fjernvarme i fremtidens bygg
24.Mars 2010
INNHOLD
Statkraft og Trondheim Energi Fjernvarme generelt
Miljøbyen Granås
Næringsbygg med ulike lavenergi-/enøk løsninger
Utfordringer for fjernvarme
TREF`s status
Fjernvarme i
fremtidens bygg
24.03.2010
Fjernvarmeutbygging i
Harstad, okt. 2009
STATKRAFTS FJERNVARMEVIRKSOMHET
Hovedkontor
Eksisterende anlegg
Konsesjon mottatt
Skagerak Varme
Konsesjonssøknader
Eksisterende virksomhet*
900 GWh varme
15 GWh kjøle
1 GWh elproduksjon
20 varmesentraler
3 kjølesentraler
9 energikilder
300 km distribusjonsnett
4500 kunder
106 ansatte
Portefølje av nye prosjekter**
Fjernvarme under utbygging i
Harstad i løpet av 2010
Planer om kraftvarmeverk i
Trondheim
Prosjektportefølje på ca 2000
GWh i Norge og Sverige fordelt
på et titalls prosjekter i ulik fase
* Innenfor CUD, ikke inkludert Skagerak Varme AS
** Status per mars 2010
STATUS MARS 2010
Økende bruk av varmepumper
Aircondition etterspørres. Investeringer i luftkjølte
kjølemaskiner gir kort vei til luft/vann varmepumpe.
Økt fokus på energibruk, miljøfokus og mulig forbud mot
oljekjeler i Trondheim
Enkelte bygg planlegges og bygges allerede nå for å oppfylle
TEK10.
Konkurranse om å profilere seg som ”best i klassen”
Boligfelt prosjekteres med lavenergi- og passivhus standard,
og det første feltet med passivhus påbegynnes i år.
FJERNVARMEBYEN TRONDHEIM
Grunnlastproduksjon
(Nye fornybare energikilder)
Avfallsenergi
Biobrensel
Deponigass/Biogass
Varmepumpe
Sum
70 MW
9 MW
3 MW
1 MW
83 MW
Topplastproduksjon og effektreserve
Elektrokjeler
85 MW
Oljekjeler
50 MW
Naturgass (LNG)
30 MW
Propangass (LPG)
50 MW
Sum
215 MW
Miljøbyen Granås
Miljøbyen Granås. Boligfelt med passivhusstandard
BAKGRUNN OG FORHISTORIE
Eco-city
300 boligenheter fordelt på eneboliger, rekkehus og blokk.
Alternative energiløsninger er vurdert, både arkitektoniske og
bygningsmessige, i tillegg til varmepumpe, vindmøller,
varmegjenvinning fra kloakkvarme, solfangere.
Valgt løsning: Bygningstekniske løsninger:
Tette hus, isolerglass, automatikk for styring, optimal
plassering mhp solinnstråling og varmetap.
Romoppvarming og tappevannsproduksjon skal dekkes
med fjernvarme (primært pga miljø, ikke energi)
BAKGRUNN OG FORHISTORIE
Eco-city
300 boligenheter fordelt på eneboliger, rekkehus og blokk.
Alternative energiløsninger er vurdert, både arkitektoniske og
bygningsmessige, i tillegg til varmepumpe, vindmøller,
varmegjenvinning fra kloakkvarme, solfangere.
Valgt løsning: Bygningstekniske løsninger:
Tette hus, isolerglass, automatikk for styring, optimal
plassering mhp solinnstråling og varmetap.
Romoppvarming og tappevannsproduksjon skal dekkes
med fjernvarme (primært pga miljø, ikke energi)
RESULTAT AV BEREGNING PASSIVHUS I TRONDHEIM
Romoppvarming
: 21,4 kWh/m2 år
Varmt forbruksvann : 30,0 kWh/m2 år
Lys/utstyr + vifte
: 33,3 kWh/m2 år
SUM
84,7 kWh/m2 år
Romoppvarming
Varmt forbruksvann
Lys/utstyr + vifte
SUM
: 3 873 kWh/år
: 5 430 kWh/år
: 5 994 kWh/år
15 330 kWh/år
Sintef
0
600
303
527
527
200
150
100
258
0
190
69
58
190
190
50
69
Tappevann: VP
Oppvarming: VP
742
91
Tappevann: VP
Oppvarming: EL
250
Tappevann: 55/45
SOL/EL
Oppvarming: EL
1000
Tappevann: 40/60
SOL/FV
Oppvarming: EL
1200
Tappevann: 40/60
SOL/FV
Oppvarming: FV
HELE UTBYGGINGSFELTET
ENERGIFORSYNING TIL OPPVARMING OG VARMT FORBUKSVANN
Tappevann: FV
Oppvarming: EL
561
303
tonn CO2 / år
1400
Tappevann: FV
Oppvarming: FV
400
Tappevann: VP
Oppvarming: VP
527
374
Tappevann: VP
Oppvarming: EL
561
474
Tappevann: 55/45
SOL/EL
Oppvarming: EL
474
Tappevann: 40/60
SOL/FV
Oppvarming: EL
800
Tappevann: 40/60
SOL/FV
Oppvarming: FV
742
Tappevann: FV
Oppvarming: EL
Tappevann: FV
Oppvarming: FV
MWh/ år
Levert energi
Beregningsmessig klimabelastning
HELE UTBYGGINGSFELTET
KLIMABELASTNING TERMISK ENERGIFORSYNING
Tappevann
350
Oppvarming
Tappevann
300
Oppvarming
135
58
109
200
109
91
527
190
93
Valg: 100 % fjernvarme
Sintef
100 % fjernvarme
Levert energi.
Beregningsmessig klimabelastning
MILJØBYEN GRANÅS
Levert energi hele feltet
3.500
3.000
MILJØBYEN GRANÅS
Beregningsmessig CO2 utslipp hele feltet
Elektrisk
700
Termisk
600
Termisk
500
tonn CO2/år
MWh/år
2.500
Elektrisk
2.000
1.500
400
300
1.000
200
500
100
0
0
TEK 07
PASSIVHUS
TEK 07
PASSIVHUS
• MILJØPROSJEKT
• PASSIVHUS
• FJERNVARME
Sintef
FJERNVARMEFORSYNING (1)
Utfordringen er:
Termisk energiforbruk er beregnet til 4500 kWh/år/enhet (1,36
GWh/år)
Tilsvarende boligfelt for 5 år siden: ca 10 000 kWh/år/enhet ( 2,9
GWh/år)
Tappevannet utgjør 0,8 GWh/år/enhet av dette.
Vurderte løsninger:
Alternative traseer (mindre rør, fleksible rør, grunnere grøfter
Bruk av beredere for å redusere effekt og rørdimensjoner
Kun tappevann, sentralt plassert
Redusert fjernvarmetilknytning (kun til rekkehus og blokker)
Anleggsbidrag, forhøyet effektledd, forhøyet fastledd, felles måling
FJERNVARMEFORSYNING (2)
Status pr dato:
Hele feltet ønsker fjernvarme, både til oppvarming og tappevann.
Grøft og gravekostnad utgjør 65% av investeringen, dvs mindre
eller billige rør utgjør lite for totalprisen.
Samarbeid med utbygger/prosjekterende for å minimalisere
traselengder, grøftearbeider og oppnå mest mulig kostnadseffektiv
utbygging.
Det er ikke tatt stilling til evt. anleggsbidrag.
NÆRINGSBYGG MED ULIKE
LAVENERGI/ENØK LØSNINGER (1)
Bilverksted/lager/kontorbygg med lang driftstid/åpningstid. 9.000 m²
Bygningen er utstyrt med luft/vann varmepumpe
Fjernvarmeforbruk 2009: 829.000 kWh gir 92 kWh/år/m².
(opplyser at de har problemer med varmepumpe)
Grossist/matvarelager og kontor. 12.000 m²
Kondensasjonsvarme fra kjølemaskiner gjenvinnes og utnyttes til
romoppvarming/ ventilasjon/ snøsmelteanlegg.
Fjernvarmeforbruk 2009: 482.000 kWh gir 40 kWh/år/m².
Kontor/lager/verksted 3.000 m²
Vann/vann varmepumpe med jordvarme som kilde.
Fjernvarmeforbruk 2009: 213.000 kWh gir 71 kWh/år/m².
NÆRINGSBYGG MED ULIKE
LAVENERGI/ENØK LØSNINGER(2)
Kontor/butikk 1600 m²
Luft/vann varmepumpe
Fjernvarmeforbruk 2009: 115.000 kWh gir 72 kWh/år/m².
Industrilokaler/kontor, 10.000 m².
Sjøvanns varmepumpe og varmegjenvinning fra produksjonsutstyr
Fjernvarmeforbruk 2009: 781.000 kWh gir 78 kWh/år/m².
Kontorbygg 13.000 m².
Ekstraisolert og ekstra tett bygg med mye automatikk for minimalisering
av energi bruk
Fjernvarmeforbruk 2009: 831.000 kWh gir 64 kWh/år/m².
(NB: Bygget var ikke i bruk hele året).
NÆRINGSBYGG MED LAVENERGI/ENØK LØSNINGER (3)
Kontor/administrasjon/bank 20.300 m² i sentrum
Ekstraisolert, energiglass og ekstra tett bygg med mye automatikk for minimalisering av energi bruk
Energimål:
Varme og ventilasjon:
27 kWh/m²/år
Tappevann:
5 kWh/m²/år
Sum fjernvarme:
32 kWh/m²/år
Dvs fjernvarmeforbruk 650.000 kWh/år
7 stk kommunale leiligheter, totalt 700 m²
Ekstraisolert, energiglass og ekstra tett bygg. Under bygging.
Energimål: Sum varme, ventilasjon og tappevann 20.000 kWh dvs 28 kWh/m²/år.
(Dvs fjernvarmeforbruk som en 5 år gammel, stor enebolig)
Skole 6000 m². (Nardo skole – inngår i Eco-city)
Ny skole med første hele driftsår bak seg.
Ekstra isolert, ekstra tett, ekstra automatikk, soneregulering, bevegelse-sensorer samt med jordvarme varmepumpe.
Fjernvarmeforbruk 2009: 113.000 kWh gir
18 kWh/år
El.forbruk 2009: 412.000 kWh gir
69 kWh/m
Sum:
87 kWh/år (dette stemmer omtrentlig med byggets energimål)
.Max effekt fjernvarme: 250 KW og en brukstid på 450 timer. Max el.effekt 165 kW
Typisk effektprofil over en uke for lavenergibygg
med velfungerende automatikk.
250 kW
Typisk fjernvarme effektprofil over et år for lavenergibygg med
varmepumpe og velfungerende automatikk:
•Svært lavt fjernvarme effektbehov store deler av året
•Svært lavt fjernvarme energiforbruk
•Høyt effektbehov en kort periode samtidig som fjernvarmeanlegget sannsynligvis benytter fossil
spisslast.
FJERNVARMEFORSYNING (4)
Status:
Foreløpig tilknyttes næringslivskunder med akseptabel økonomi.
Stamnett er bygd og varmetettheten rimelig høy. Ingen konkrete
tiltak.
Boligutbygging er utfordrende. Kontinuerlig vurdering av mer effektiv
utbygging for å redusere og minimalisere kostnadene.
Generelt vurderes anleggsbidrag, tariffer og eventuelt avstå fra
fjernvarmetilknytning.
FJERNVARME I FREMTIDENS BYGG