Kjønnsbasert vold i ett kulturperspektiv

Download Report

Transcript Kjønnsbasert vold i ett kulturperspektiv

Kjønnsbasert vold i et
kulturperspektiv
May-Lisa Spjelkevik og Susan Abukar Ibrahim
Foredrag på konferanse om kjønnslemlestelse og
tvangsekteskap
Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10
Support Cooperation International Living Organization
FOKUS PÅ
Barn og kvinners rett
til:
•Helse
•Utdanning
•Beskyttelse mot
vold
SEKSUELLE OVERGREP
- OMSKJÆRING
AV JENTER
BARNEEKTESKAP - TVANGSEKTESKAP
Kjønnsbasert vold mot jenter / kvinner
er:

vold som er rettet mot en jente / kvinne fordi
hun er jente/kvinne, eller

vold som rammer kvinner i uforholdsmessig
stor grad.
Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10
Kjønnsbasert vold
Kjønnsbasert vold mot jenter / kvinner uttrykker og
befester et strukturelt skjevt maktforhold mellom de to
kjønn
som begrenser jenter / kvinners mulighet til å ha
rettigheter, plikter og muligheter innenfor alle områder av
samfunnslivet på lik linje med gutter/menn.
(Amnesty International)
Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10
Handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i
utviklingssamarbeidet
Kjønnsbasert vold og tvang, herunder skadelige
praksiser som kvinnelig kjønnslemlestelse, handler i stor
grad om kontroll av kvinner og manglende respekt for,
og innfrielse av, kvinners menneskerettigheter
Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10
Å være etnosentrisk versus kulturrelativistisk

Etnosentrisme
Å vurdere fremmede skikker og verdier ut fra ens egen
kultur

Kulturrelativisme
Å forstå andre sine handlinger i en lokal kontekst –
kulturer er relative og kan bare forstås ut fra seg selv
Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10
Etnosentrisme og kulturrelativisme
Etnosentrikeren blir i ytterste instans ute av stand
til å kommunisere med resten av verden, han
ser bare forvrengte speilbilder av seg selv hvor
han enn snur seg.
Kulturrelativisten blir på sin side ute av stand til å
ta moralsk stilling til noe som helst
Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10
Kultur, verdier og menneskerettigheter
Menneskerettighetene viser at folk, også på tvers av
store kulturforskjeller, kan nå frem til velbegrunnet og
stabil enighet om felles normer og verdier – som delvis
kan være nykonstruerte og ikke trenger å springe ut av
de sprikende tradisjonene folk bære med seg.
Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10
Hva er kultur?
Summen av alle de erfaringer, kunnskaper og verdier vi
bærer med oss og som vi handler på grunnlag av – og
som overføres om enn i noe forandret form, fra
generasjon til generasjon
Kultur dreier seg både om å tenke, føle og handle
Kultur er det som gjør kommunikasjonen mulig, altså at
kultur er de tankemønster, vaner og erfaringer som
mennesker har felles og som gjør at vi forstår hverandre
Alt som er lært er kulturelt, mens alt som er medfødt er
naturlig
Hylland Eriksen og Arntsen Sørheim (2006)
Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10
Likhet og forskjell

Vi er kulturelt like og kulturelt forskjellige

Kultur forandrer seg hele tiden, og man ikke forvente at
alle som befinner seg i samme geografiske område har
den samme ”kulturen”

Det er fullt mulig å å tenke seg at medlemmer av ett og
samme samfunn kan være ”flerkulturelt”, eller i det
minste kan det være betydelige individuelle variasjoner
mellom medlemmene i ett og samme samfunn
Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10
Likhet og forskjell

Etniske minoriteter er ikke mer homogene enn andre
kategorier av mennesker, og det kan følgelig være
viktige forskjeller mellom synspunkter og verdier innen
minoritetsgrupper

Kulturforskjeller er ikke nødvendigvis forbundet med
etniske forskjeller. Det kan være dype forskjeller mellom
samfunnsklasser, mellom regionene og mellom by og
land
Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10
Kulturelt fellesskap
Et kulturelt fellesskap er som regel samlet om og har
noen verdier felles, som den ønsker å bevare og føre
videre.
Disse verdiene tjener derfor som motivasjon for
bestemte handlinger, og den enkelte medlem i
fellesskapet definerer seg i forhold til disse verdiene
Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10
Kultur og verdier:
Det flerkulturelle dilemma
Konflikt mellom gruppens krav og individets
rettigheter
Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10
En forutsetning for å forebygge vold, er at vi
forstår hvilke verdier og normer som styrer.
Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10
Sentrale verdier




Ære
Lojalitet
Tilhøre fellesskap
Frykten for å miste ansikt
Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10
Kvinnelig omskjæring som sosial
konvensjon




Er ”noe alle gjør”
Den som alene bryter en konvensjon, er selvdestruktiv
Folk kan være imot en konvensjon, men likevel
praktisere den
Kan være lett å avskaffe hvis mange eller mektige
personer i gruppen bryter den samtidig
Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10
Hvorfor omskjæring av jenter?
”For menneska det gjeld, er omskjering ei meiningsfull handling, et
nødvendig og ønskt inngrep, om aldri så valdeleg, for å skape
vaksne og moralsk fullverdige personar som kan gå inn i
fellesskap med andre vaksne”
(Aud Talle)
Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10
Hvorfor også i Norge?
Når identitetsskapende tradisjonar møter motstand
utanfrå, kan dei få fornya kraft internt
Aud Talle 2004, s. 41
Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10
Tvangsekteskap versus arrangerte ekteskap
Hvorfor og hvor går grensen??????
Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10
”If the girl is forced by circumstances…it is stil a force…there are
so many girls I know….so many girls who are forced by
circumstances…they will never get the man they want…they just
have to agree…they have no other option….”
(Fra rapport: My Right – my choice?)
Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10
Tvangsekteskap - og kultur
”Tvangsekteskap bunner i langt større
grad på tradisjoner enn på religion”
(Katrine Fangen 2003)
Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10
Hva kan og bør gjøres?
Vi treng ein debatt som seriøst viser vilje til å lytte til historiene til dei
det gjeld, og til å setje desse historiene inn i den nødvendige
kulturelle og historiske samanhengen.
Respekt for andre kulturelle verdiar og meininga er ikkje å
underkaste seg men å vere open og audmjuk: Vi må våge å stille
spørsmål og å vise motstand, men vi må også våge å reflektere over
eigne praksisar.
(Aud Talle)
Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10
TAKK FOR OSS!
Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10