Transcript Farlig gods II

Hva er farlig gods

Eksplosjonsfarlige

Brannfarlige

Giftige

Etsende

Radioaktive

Stoffer med sammensatte farer
De vanligste ulykkene

Brannfarlig væske
73%

Gasser
13%

Etsende stoffer
9%

Giftige stoffer
3%

Eksplosiver
2%
Gjeldene forskrifter

Båt :

Fly :

Jernbane:
IMDG
Sjøfartsdirektoratet
ICAO
Luftfartsverket
RID DBE

Vegtrans.:
ADR
DBE
Transportuhellskort

Kortet gir informasjon om:
– Farer som knytter seg til stoffet
– Nødvendige sikkerhetstiltak for å
avverge/begrense faren
– Forholdsregler ved uhell
– Miljømessige problemer ved
lekkasje
– Forholdsregler ved brann
– Forholdsregler ved personskade
Definisjoner
Tekniske /fysiske /kjemiske egenskaper





Utseende
– Et stoffs farge og form/aggregatfase
Lukt
– Beskrives med sammenlignbare kjente
lukter, eller som stikkende, søt, aromatisk
eller ubehagelig
Aggregattilstand
– Om et stoff er i fast, flytende eller i
gassform
Flammepunkt
– Den laveste temperatur som en væske gir
fra seg nok gass til å antenne, med en ytre
tennkilde, for så å slukne
Eksplosjonsområde
– Konsentrasjonsgrense for brennbare gasser
i luft (øvre-nedre) mellom hvilke
blandingen kan antennes
Definisjoner
Tekniske / fysiske / kjemiske egenskaper

A, B, C-væske
– A-Væske Flammepunkt under 23  C
– B-Væske mellom 23-55  C




– C-Væske over 55  C
Tenntemperatur
– Laveste temperatur en oppvarmet overflate
får et stoff til å brenne uten gnist eller åpen
flamme
Smeltepunkt
– Den temperatur der et stoff går fra fast til
flytende form
Kokepunkt
– Den temperatur der et stoff går over i
gassform, og gassen har et trykk på 1
atmosfære
Damptrykk
– Det trykk som oppstår når væske er i
likevekt med sin egen damp. Ulik ved
forskjellig temp. og stoff.
Definisjoner
Tekniske /fysiske /kjemiske egenskaper





Kritisk temperatur
– Den temperatur som en gass ikke lenger
kan kondenseres til væske uansett trykk
Løselighet
– Den maksimale mengden av et stoff som
kan løses opp i et løsningsmiddel. Oftest
vann.
Fordampningsevne
– Betegner stoffets evne til å gå over i damp.
Tetthet
– Stoffets masse pr. volumenhet
Viskositet
– Mål for flyteevne/seighet. Tykk-tynn
væske. Høyere tall, tykkere væske. Vann
1cSt
Definisjoner
Tekniske/fysiske /kjemiske egenskaper


Administrativ norm
– Høyeste gjennomsnittsverdi man kan bli
utsatt for hver arbeidsdag gjennom en
yrkeskarriere.
YL - Gruppe
– Yrkeshygienisk luftbehov. 5 klasser hvor 5
er høyest. På klasse 3-5 skal det oppgis
hvor mye m3 luft pr. l stoff.
Gruppeinndeling
av stoffer

«Innsatsmessig» inndeling av gasser

«Medisinsk» inndeling av gasser

«Utslippsmessig» inndeling av stoffer
«Innsatsmessig»
inndeling av gasser

Brennbare

Giftige

Kombinert brennbare /giftige

Inerte / ikke-reaktive
(ikke-brennbar, ikke-giftig,
ikke-etsende etc)
«Medisinsk»
inndeling av gasser

Bedøvende
 Uten ettervirkning
 Med ettervirkning

Kvelende
 Fysikalsk kvelende (i veien for O2)
 Kjemisk kvelende (tar plassen til O2
i blodet)

Giftige
 Kjemisk kvelende
 Giftig etsende
”Utslippsmessig”
inndeling av stoffer

Gasser som er lettere enn luft

Gasser som er tyngre enn luft

Reaktive kjemikalier og kjemikalier
som lett binder seg til andre stoffer
som gir utslipp til luft

Væsker som som gir utslipp til luft

Kjemikalier som flyter på vann

Kjemikalier som synker i vann

Faste stoffer på land

Væsker på land

Reaktive stoffer på land
Målemetoder

Målinger for identifikasjon
 Analyserør
 Karbonmomoksidmåler
 pH-papir

Måling for konsentrasjon
 Eksplosivmeter
 Oksygenmåler
Verneutstyr ved
gassutslipp

Personlig utstyr for innsatsmannskaper på utslippstedet
 Fullstendig åndedrettsbeskyttelse
 Tilstrekkelig vern mot gass på hud
 Beskyttelse mot kulde
 Beskyttelse mot plutselig
varmeutvikling

Personlig utstyr for innsatsmannskaper i evakueringskjeden
 Tilstrekkelig beskyttelse for
åndedrettet
 Tilstrekkelig beskyttelse mot gass
på hud
Arbeid på skadestedet
O
Observere/orientere
B
Bedømme
B
Beslutte
O
Ordre
Orientere og bedømme
på skadestedet

Identifikasjon av stoffet

Spesielle farer ved stoffet
– Giftighet, eksplosjonsrisiko etc.

Hvordan strømmer stoffet ut?
(gass-/væskefasen)

Hvor kan stoffet spres?
– Vindretning, -styrke, grøfter, diker,
luft, vann, jord.

Adkomstveier

Evakuering / varsling til
nabobebyggelse
Beslutning og ordregiving
på skadestedet

Bestem avsperringer.

Bestem nødvendig verneutstyr.

Redd liv.

Sanér tilskadekomne.

Begrens /stans utstrømning.

Foreta oppsamling av utstrømmet
stoff.

Om mulig foreta sanering av grunnen.
Etter innsats på
skadestedet

Rengjør benyttet utstyr

Rengjør / rens personlig utstyr

Rengjør rensestasjon og personell
Organisering av skadestedet
ved kjemiske ulykker













Fareområdet
Avsperringer
Kommandoplass (Skadestedsleder-KO)
Oppdeling av skadestedet
Samband
Samleplass for skadde
Luftdepot
Saneringsplass
Slokkeberedskap
Transport av utlekket masse
Prøvetaking
Parkeringsplass
Vakthold
Operativ innsats

Dagens situasjon
 Temperatur
 Vindforhold (retning, hastighet)
 Nedbør

Stoffidentifikasjon
 Hvilket stoff
 Fast stoff - væske - gass

Farer ved stoffet
 Giftighet - brannfare - radioaktiviteteksplosjonsrisiko - aggressivitet.

Utstrømning hvor - hvordan
 Dagens situasjon - terreng, jord, luft, vann

Er mennesker i fare
 Nabobebyggelse ( varsling, evakuering)

Bestem verneutstyr
Gasser som er lettere
enn luft

Få stoffer, ett er ammoniakk.

Er eksplosjonsfaren for stor til å sette inn
innsats?

Kan gassen løses med tåkestråle?

Kan beholder kjølen med vann?

Kan gassen rekondenseres?

Kan skum med høyt skumtall redusere
utslippsintensiteten?

Vurdèr gass-spredning.

Vurdèr nøytralisering.
Gasser som er tyngre
enn luft

Er eksplosjonsfaren for stor til å sette i
gang innsats?

Kan gassen løses (eller «slås ned» med
tåkestråle?

Kan beholder kjøles ned med vann?

Kan gassen rekondenseres?

Vurdèr sanering av kloakkrør og
lavtliggende område.
Kondenserbare gasser

Gasser som man gjennom
komprimering eller kjøling får til å gå
over til væske.
Eks. komprimerbare gasser:
 Klor, svoveldioksid, ammoniakk.

Eks. gasser som man får til å gå over til
væske ved kjøling
 Oksygen, nitrogen, ammoniakk,
argon, metan
Egenbeskyttelse ved
påvirkning av NH3, SO2, Cl2

Knip øynene igjen

Pust gjennom et vått tøystykke

Bruk helmaske med henholdsvis K-, E- og Bfilter (sikker beskyttelse ved min 20% O2 og
max 1% gass)

Luftapparat er sikker åndedrettsbeskyttelse

Dersom det er fare for å komme i kontakt med
flytende gass (aerosol) kan denne ha en
temperatur helt ned til -74  C (for
ammoniakk)

OBS! Gummi tåler ikke temp. under - 42  C
Nitrøse gasser - NOx

Fellesbetegnelse på ulike nitrogen/ oksygenforbindelser, dvs. NO2 og NO

Nitrøse gasser er i seg selv ikke brennbare, men
avgir oksygen.

Spalting av AN (ammoniumnitrat)-holdig
gjødsel fører til store mengder nitrøse gasser.

Følgende kriterier øker faren for spalting:
 Høy temp. kombinert med lang oppholdstid
og lav pH.
 Nitrøse gasser reagerer heftig i kontakt med
ammoniakk

Nitrøse gasser kan være kreftfremkallende og
det er fare for lungeødem.
Bedøvende gasser uten
ettervirkning

Butan - Propan - Acetylen - Aceton


Alle gir følelse av «Beruselse»
Normalt ingen ettervirkning
Kvelende gasser
Bevisstløshet inntrer nesten
momentant og uten forvarsel.
Giftige etsende gasser
Ammoniakk, svoveldioksyd,
Klor og nitrøse gasser

Alle fremkaller kjemisk
lungebetennelse

Alle etser på lungeveggene og
alveolene (de minste lungeblærene)

Lungene væskefylles

Oksygenopptaket hindres

Symptomene kan opptre inntil 48t.
etter eksponering