Transcript skadedyrene
Skadedyrkunnskap Skadedyrmiljøer & Utvalgte skadedyr Preben Ottesen Avdeling for skadedyrkontroll Pensum for skadedyrbekjempere Målsetning • • • Kunne ”utenatt” ca. 50 insekter - hva de heter og hvor/hvordan de lever Kunne plassere de viktigste ikke-insekter til gruppe Denne kunnskapen skal danne en grunnmur for videre studier, samt hjelpe til å plassere ukjente skadedyr til nærmeste gruppe Utvalgskriterier for ”utenatt-dyr” • • • • • Vanlige Dekker ulike dyregrupper Dekker ulike levevis som treskadedyr, blodsugere, matvareskadedyr, tilfeldige utenfra, mugg- og avfall, etc Mange lette å kjenne igjen Andre representerer vanskelige grupper Insektenes utvikling Eksempler Sølvkre Gresshopper Støvlus Lus Veggedyr Eksempler Biller Sommerfugler Mygg, fluer Maur, veps, bier Lopper Oversikt over viktige virvelløse dyregrupper • • Rundormer Leddormer – • Snegler Edderkoppdyr – – – – • Uten bein Bløtdyr – • Meitemark, andre fåbørstemark Mosskorpioner Vevkjerringer Edderkopper • Husedderkopp Midd • Skogflått 4 par bein Krepsdyr – Skrukketroll • • Skolopendere Tusenbein • Insekter Mer enn 4 par bein 3 par bein Viktigste insektordener i Norge (I) • Vingeløse insekter – Spretthaler – Børstehaler • Sølvkre • Insekter med ufullstendig forvandling – [Døgnfluer] – [Øyenstikkere] – Gresshopper og sirisser • Hussiriss – Saksedyr • Vanlig saksedyr – Kakerlakker • Amerikansk-, tysk- og mark-kakerlakk – – – – [Termitter (ikke Norge)] Støvlus Lus Nebbmunner • Veggedyr Viktigste insektordener i Norge (II) Insekter med fullstendig forvandling – Nettvinger • Gulløyer – Biller • Div. klannere, borebiller, melbiller, snutebiller, barkbiller med mer. – Sommerfugler (møll) • Klesmøll, tørrfruktmøll, melmøll – Tovinger • Mygg – Sorgmygg, sommerfuglmygg, stikkmygg, fjærmygg • Fluer – Fruktfluer, husflue, stikkflue, spyfluer (loftsfluer, gullfluer) – Årevinger • • • • Treveps Maur (flere) Veps Bier og humler – Lopper Skadedyrmiljøer 1 • I matvarer • Plante-næringsmidler (Eks. korn og kornprodukter, nøtter, belgfrukter, nytelsesmidler, dyrefor) – Melmidd oa. midd, tyvbiller, korngnager, ulike melbiller, bønnebiller, rissnutebille, brødbille, fruktfluer, tørrfruktmøll, melmøll, støvlus og mange flere • Dyriske næringsmidler (Eks. kjøttvarer som skinke, fenalår, hele skrotter, tørrfisk, melkeprodukter) – Spyfluer, kjøttfluer, skinkebiller, klannere, ostefluer oa. • Begge Skadedyrmiljøer 2 • I tekstiler, pels, fjær, ull etc – Heterogen gruppe: Fra vepse-, dyrebol, mugg, andre insekter, Ulike klannere, klesmøll, pelsmøll, humlebolmøll, humleblomsterflue, muggbiller mm • I trevirke – Stripet borebille, husbukk, stokkmaur, andre maur, bolverksbille, råteborebille Insekter fra fyringsved: trebukker, barkbiller, snutebiller, treveps mm. • I potteplanter oa. annet innbo – Sorgmygg, spretthaler, veksthus-snutebille, (ulike planteskadedyr) • Åtsel, kompost, ekskrementer, kloakk, avfall – Spyfluer, husfluer, latrinefluer oa., sommerfuglmygg, Helomyzidae, hus-siriss mm springfluer, tangfluer, fjærmygg, mm • Tilfeldige dyr Medisinsk zoologi • Bitt og stikk – Stikk og bitt uten gift, men ofte reaksjoner pga. spytt, pigger el.l. – Stikk og bitt med gift – Etsing/Brenning • Ektoparasitter – Blodsugere – Hud/kjøttlevende • (Endoparasitter) • Astma- og allergiframkallere • Smittespredere av zoonoser, andre patogene oa. – Blodsugere – Smitte på føtter, kropp og avføring Annet helserelatert om dyr • • • Mekaniske skader – Bitt og klor fra virveldyr – Stanging og tramping – Fall fra hest – Ulykker som følger sekundært etter panikk for dyr Psykiske effekter av dyr – Irritasjoner – Fobier – Innbilte plager – Selvpåførte plager – Dyr som trivsels- og nyttefaktor Rettsmedisin og dyr 1 Slanger 2 Veps 3 Rotter 4 Kakerlakker 5 Edderkopper 6 Fluelarver (maggot) 7 Flaggermus 8 Bier 9 Ål 10 Hest 11 Mus 12 Nakensnegler 13 Hund 14 Gjess 15 Firfisle 16 Biller 17 Meitemark 18 Møll 19 Gris 20 Ku 21 Ville fugler 22 Geit 23 Frosk 24 Snegler 25 Fluer rn p ro d uk te r Fr T re uk Te vi t/ ks tile Grø rke nn r, pe sa ls ke N ,l yt r æ el se r, D fib yr s/ isk le ge er e m næ id r le i In r ge ngs m n id op le p r ly Åt sn se M l/k ø b i ng om er le r, po in st nb /e o ks D kr y em re fo en r te r/a Va vf al nn l le ve nd Pr e yd N gj øt en Fr te st i r t an tle de ve M nd r/p us e ry eu dp m la sg nt je er ns ta nd Be er l An gfru kt dr e e Pa su r pi bs r/b tra øk t er /p ap p Ko Antall Fordeling per substrat 350 300 250 200 150 M O 100 50 0 øk k Le en ilig he t Hy tte Kj el le r Ba so d Vi ve nd rom us Ba ka r rn m eh ag e St ue Ko nt or loft lo in kale st it u r sjo n Sk ol e Se Sy ng ke hu s Bl ok Re k c st am Ho au t pi ra ng e ll nt pl /K as an tin By s e/ gå s Sv pis rd øm e s m ted e st an le ud en gg Fr hj it t e m le ve nd e bu tik k Kj Vanligst i "menneskebolig" 600 500 400 300 200 100 0 Henvendelser per type virksomhet Helsevesenet (leger, helsetilsyn, sykehys mm.) 12 % Annet 4% Veterinær 1% Private henvendelser 33 % c Næringsmiddeltilsynet (NMT) 16 % Næringsmiddelbedrifter 3% Andre bedrifter 3% Media (Radio TV, aviser, blader) 6% Offentlig etat (skole, barnehage, politi mm.) 3% Museum 1% Skadedyrfirmaer 18 % Risikobedrifter • • • • • • • • • • • Fôrmøller Bakerier Restauranter / Kantiner Andre næringsmiddelbedrifter Husdyrmiljøer Kloakkrenseanlegg Leiegårder Institusjoner / Sykehus Studenthjem Campinghytter Muséer Frittlevende 6% Lager, fabrikk, båt mm. 9% Ingen opplysninger 2% annet 1% På mennesker 13 % På dyr 1% Dyrebolig 2% Menneskebolig 66 % Risikosoner • Risikosoner: mat og varme – Returvarer (eks. melsekker, flasker) – Varme og fuktighet, eks. bak/under kjøle-, oppvask, matlagingsmaskiner, områder som er utilgjengelig – Garderober, dusjrom etc. – Lunsjrom (sjelden kantiner) – Matvaremaskiner – Klesvaskerom – Søppelsjakter, gjerne nær fyrrom Gode forebyggende rutiner • Innendørs (jfr. en rekke norske forskrifter) – Legge til rette for effektiv rengjøring, minst mulig langs vegger, ned mot gulv, bruk hyller – Spyl sluk som brukes sjelden – Nett foran vinduer og luker – Fjerne skadde matvarepakker – Gode rutiner på søppelhåndtering Skadedyrkunnskap Skadedyrmiljøer & Utvalgte skadedyr Preben Ottesen Avdeling for skadedyrkontroll Edderkoppdyr: 4 par bein Mosskorpioner • • Lange, skorpionaktige palper. Små, ca. 4-8 mm. Rovdyr. Bokskorpionen lever av støvlus oa. i hus Vevkjerringer • • Meget lange bein, ofte 3-5 cm, men med liten kropp. Lever av små dyr. Tilfeldig innendørs Midd • • Meget små, oftest under 1 mm (unntak: flått) Variert levevis mellom artene. Mange krever fuktighet. Edderkopper • • • Stilk mellom for- og bakkropp Rovdyr Mange trekker inn i hus, eller bor i hus – Husedderkopp: Stor, se mønster på bakkropp Mer enn 4 par bein Skrukketroll • • • Flate, ovale, 7 par bein, maks. 8 ledd i antenne Lever av råttent plantemateriale Ofte i kjellere, krever fuktighet, lysskye Tusenbein • • • • • Sylindriske, lange, hardt skall To par bein på hvert ledd, korte bein, korte antenner. Noen kan rulle seg sammen Kryper langsomt Lever av råtnende plantedeler Noen kan opptre i tusentall og trenge inn i hus. Skolopendere • • • • • Flate, lange Ett par bein på hvert ledd, lange antenner Kryper meget fort Rovdyr, kraftige kjever med giftkjertel Kommer ofte inn i kjellere, krever fuktighet, lysskye Vingeløse insekter Spretthaler Spretthale • • • • • Meget små, vanligvis under 3 mm. Hopper med springgaffel på bakkroppen 4 - 6 ledd i antennene, inntil 6 bakkroppsledd Lever av sopp og alger Noen arter innendørs på fuktige steder Børstehaler • • • • • Sølvkre Tre haletråder av samme lengde som antennene Flattrykte, svært mange ledd i antennene Sølvkre: Sølvglinsende skjell på kroppen. Løper raskt. Lyssky Lever av sukker, stivelse, cellulose Vanlig på fuktige steder i hus Rettvinger (sirisser og gresshopper) Hussiriss Hus-siriss • Lange antenner med mange, korte ledd • Kraftige baklår, to lange haletråder • Vinger ligger flatt over bakkroppen • Stor, 16-20 mm • Lever av menneskets matvarer og dyrefôr • Lyssky, i bakerier, drivhus på søppelfyllinger mm. Veksthusgresshoppe • Meget lange antenner med mange korte ledd • Meget lange bein, krum rygg • Vingeløs • Stor, 12-17 mm • Lever av plantedeler, smådyr oa. • Lyssky, kun i veksthus Veksthusgresshoppe Saksedyr • • • • • Klosaks på bakkroppen Korte vinger Lever av plantedeler, frukter, insekter, åtsel Lyssky, gjemmer seg om dagen i sprekker, eks. vindusrammer, dørsprekker, kan opptre i tusentall Harmløs for mennesker Saksedyr Kakerlakker • • • • • • Kakerlakk Lange antenner med svært mange små ledd To korte haletråder (-pigger) Vinger halvgjennomskinnelige, fargete Flere arter, fra mellomstore til meget store Lever av menneskets matvarer og dyrefôr mm. Lyssky, i boliger og matvarebedrifter mm. Støvlus • • • • • • • Støvlus Små, under 2 mm, og mykhudete De fleste vingeløse eller med korte vinger Antenner lange og tynne Karakteristisk ”kul” i pannen, 3 fotledd Løper raskt og rykkvis, noen hopper Lever av mugg på fuktige steder, noen i melog kornvarer Meget vanlig i hus med fuktskader, også fra vedlagre. Også i nybygde hus før de tørker. Ekte lus • • • • Ekte lus • Små, hodelus 2-3 mm Vingeløse, bein med kraftige klør Antenner korte Lever kun på pattedyr, tre arter hos mennesker (hode-, kropps-, flatlus) Blodsugere Nebbmunner Bladlus • • • • Munn formet som en syl, kort eller lang Suger ut safter fra dyr eller planter Mange arter som bl.a. omfatter teger, bladlus og andre skadedyr i jordbruket. Få aktuelle for innendørs skadedyrbekjempere, men svært viktig er tegen: Teger: Forvinge med hard indre del og membranaktig ytre del. Stort trekantet felt mellom vingene. 5 eller færre antenneledd. Veggedyr Tege • • • • • • Middels stor, inntil 6 mm Vingeløs, flattrykt, oval, rødbrun Antenneleddene 1 og 2 tykke, 3 og 4 tynne Nattaktiv, beveger seg raskt, om dagen i sprekker nær seng Blodsuger Særlig på overnattingsteder med stor gjennomtrekk: campinghytter, herberger. Kan også gå på flaggermus Nettvinger, Gulløye • • • • Gulløye • • Middels store, lysegrønne til lysebrune Gullskinnende øyne, lange antenner med svært mange, små ledd Fire like store vinger, gjennomsiktige med mange små celler Lever av andre insekter, larvene kan bite mennesker i selvforsvar Opptrer ofte innendørs om vinteren, særlig på baderom Gjør ingen skade Sommerfugler (møll) Melmøll Tørrfruktmøll Klesmøll Melmøll • Lang, vingespenn 20-22 mm • Gråspraglet • I mel, korn, nøtter mm Tørrfruktmøll • Mellomstor, vingespenn 15-20 mm • Tofarget, lys innerst, brunrød ytterst • Norges vanligste møll • I mel, korn, tørr frukt, nøtter, dyrefôr mm Klesmøll • Liten, vingespenn 12-16 mm • Gullglinsende med svart vingerot • På ull, pels, fjær Biller Skyggebiller 5-5-4 Utsvinget panne Klannere 5-5-5 Kort, kølleformet antenne Borebiller 5-5-5 3 lange endeledd på antenne Hode under halsskjold Tyvbiller 5-5-5 Trådformete antenner Kuleformet kropp og halsskjold 4-4-4, 3dje ledd hjerteformet Flatbiller 3-3-3 små Trebukker Snutebiller Store, lange Langs snute trådformete antenner knebøyde antenner Barkbiller Sylindriske, små Korte antenner med kølle Tovinger: To utviklete vinger, bakerste par er svingkøller Svingkølle Mygg: Antenner med 6 eller flere ledd Svingkølle Fluer: Antenner med tre ledd, siste stort med et langt hår (ikke alltid fjærformet) Fjærmygg • • • • • • • • Fjærmygg Stikkmygg • • • • • • Stikkmygg Fjærformete (buskete) antenner hos hannene ”Pukkelrygget” Ingen lang stikk-/sugesnabel Mange svermere i store (til dels gigantiske) samlinger Larver i fersk- eller brakkvann, noen få i jord Mange tiltrekkes av lys, kommer inn om natten Ikke skadedyr, men noen er sjenerende pga. store mengder Kan dog framkalle allergi ved masseopptreden Lang stikksnabel Vingenervene behåret Antenner, særlig hos hunnene, mindre fjærformete enn hos fjærmygg Larver i fersk- eller brakkvann Blodsugere (hunner), suger også nektar Plagsom, kan også overføre sykdommer, særlig utenlands Fruktfluer (=eddikfluer, bananfluer) • • • • • • Fruktflue • Små, med røde øyne Kropp gulbrun eller gråspraglet Antennertråd fjærformet, ender som en Y Lever av gjærende emner, særlig gammel frukt, saft- og vinskvetter i flasker o.l. Tiltrekkes av vin. Særlig om høsten Økende problem med en bestemt art hele året i butikker, puber mm. Ikke skadedyr, men sjenerende Lusfluer • • • • Hjortelusflue Middels store, 4-8 mm Flattrykte, krabbeaktige, læraktige med kraftige bein Med eller uten vinger, vinger ofte redusert Blodsugere på fugler og pattedyr Svalelusflue Lopper • • • • • Fugleloppe Menneskeloppe Små, vanligvis under 3 mm Vingeløse, flattrykte fra siden Fuglelopper med kam på halsskjoldet, minst 24 tenner Larver i dyrebol Voksne blodsugere på fugler og pattedyr Årevinger • • Fire vinger, framvingene størst Ribbemøster danner ulike store, uregelmessige celler Planteveps • Ingen stilk mellom bryststykket og bakkropp Kjempetreveps • Norges største årevinge, hunnen inntil 40 mm, hannen mindre • Hunnen farget som en stikkeveps i gult og svart • Larven utvikles i nylig dødt trevirke, kan komme ut av planker i nybygde hus Stilkveps • Tynn stilk mellom bryststykket og bakkropp • Eksempel: snylteveps, stikkveps, maur, bier mm. Sosiale årevinger Maur • Knebøyde antenner • En eller to forhøyninger på stilken mellom bryststykket og bakkroppen • Hele samfunnet overvintrer Svart jordmaur Stokkmaur Stikkeveps Honningbie Humle Stikkeveps • Bitende munndeler • Rovdyr, tar larver, kjøtt mm • Kun dronning overvintrer Bier og humler • Slikkende munndeler, lang tunge • Lever av pollen og nektar • Honningbie: også arbeidere overvintrer, humle: kun dronning Larver Hodekapsel Gangbein Vortefot Sommerfugler (møll) • Hodekapsel • Gangbein • Vorteføtter Biller • Hodekapsel • Gangbein Tovinger, mygg • Hodekapsel • Ingen bein Tovinger, fluer • Verken hodekapsel eller bein Virveldyr Hoggorm Brun rotte Vånd Slutt