Transcript arbeidstid og vaktlister

Kurs for tillitsvalgte innen HRR – om ”litt av hvert”
Hotel Wassilioff, Stavern
1
Ønsker om tema
-
2
Arbeidstid og vaktlister
Heltid, deltid og ekstrahjelp
Ansettelseskontrakt
Advarsler og oppsigelser
Regionale verneombud
Protokoller
Lønnsforhandlinger og lønnsplassering
Helligdagstillegg
Ønsker om tema
-
Arbeidstid og vaktlister
Heltid, deltid og ekstrahjelp
Ansettelseskontrakt
Advarsler og oppsigelser
Regionale verneombud
- Protokoller
- Lønnsforhandlinger og lønnsplassering
- Helligdagstillegg
3
TEMA – ansettelse og oppsigelse
4
TEMA – ansettelse og oppsigelse
Arbeidskontrakten er utgangspunktet et individuelt forhold mellom den enkelte
arbeidstaker og arbeidsgiver
……men du som tillitsvalgt er likevel ikke uten påvirkningsmulighet!
5
Ansettelse
Heltid
= ansettelse på full tid
Deltid
= ansettelse på mindre enn full tid
Midlertidig = ansettelse på hel- eller deltid i en tidsbestemt periode
Ekstrahjelp = er en midlertidig ansatt som kun er ansatt når det avtales arbeid
6
Riksavtalen
Riksavtalens bestemmelser
RIKSAVTALEN § 1.4 – Arbeidsavtale
Snarest og senest 14 dager etter ansettelsen skal det utstedes skriftlig arbeidsavtale
i henhold til Arbeidsmiljølovens §§ 14-5 og 14-6.
Om nødvendig skal arbeidsavtalen oversettes til et språk som arbeidstakeren
forstår. Den enkelte arbeidstaker har krav på å få nedfelt i sin arbeidsavtale en
beskrivelse av arbeidet eller arbeidstakerens tittel, stilling eller arbeidskategori.
Det vises for øvrig til Arbeidsmiljølovens § 14-6, c og HMS-forskriften.
7
Arbeidsmiljølovens bestemmelser
§ 14-5. Krav om skriftlig arbeidsavtale
(1) Det skal inngås skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold. Arbeidsgiver skal
utforme et utkast til arbeidsavtale i samsvar med § 14-6. Arbeidstaker har rett
til å la seg bistå av en tillitsvalgt eller annen representant både ved utarbeidelse
og ved endringer i arbeidsavtalen.
(2) I arbeidsforhold med en samlet varighet av mer enn en måned skal skriftlig
arbeidsavtale foreligge snarest mulig og senest en måned etter at
arbeidsforholdet begynte.
(3) I arbeidsforhold med kortere varighet enn en måned eller ved utleie av
arbeidskraft, skal det umiddelbart inngås skriftlig arbeidsavtale.
8
Arbeidsmiljølovens bestemmelser
§ 14-6. Minimumskrav til innholdet i den skriftlige avtalen
(1) Arbeidsavtalen skal inneholde opplysninger om forhold av vesentlig betydning
i arbeidsforholdet, herunder:
a) partenes identitet,
b) arbeidsplassen. Dersom det ikke eksisterer noen fast arbeidsplass eller
hovedarbeidsplass skal arbeidsavtalen gi opplysning om at arbeidstakeren
arbeider på forskjellige steder, og oppgi forretningsadressen eller eventuelt
hjemstedet til arbeidsgiver,
c) en beskrivelse av arbeidet eller arbeidstakerens tittel, stilling eller
arbeidskategori,
d) tidspunktet for arbeidsforholdets begynnelse,
e) forventet varighet dersom arbeidsforholdet er midlertidig,
9
Arbeidsmiljølovens bestemmelser
Fortsettelse….
f) eventuelle prøvetidsbestemmelser, jf. § 15-3 sjuende ledd og § 15-6,
g) arbeidstakerens rett til ferie og feriepenger og reglene for fastsettelse av
ferietidspunktet,
h) arbeidstakerens og arbeidsgiverens oppsigelsesfrister,
i) den gjeldende eller avtalte lønn ved arbeidsforholdets begynnelse, eventuelle
tillegg og andre godtgjøringer som ikke inngår i lønnen, for eksempel
pensjonsinnbetalinger og kost- eller nattgodtgjørelse, utbetalingsmåte og
tidspunkt for lønnsutbetaling,
10
Arbeidsmiljølovens bestemmelser
Fortsettelse….
j) lengde og plassering av den avtalte daglige og ukentlige arbeidstid,
k) lengde av pauser,
l) avtale om særlig arbeidstidsordning, jf. § 10-2 andre, tredje og fjerde ledd,
m) opplysninger om eventuelle tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet.
Dersom avtale er inngått av parter utenfor virksomheten skal arbeidsavtalen
inneholde opplysninger om hvem tariffpartene er.
11
Arbeidsmiljølovens bestemmelser
§ 14-9. Midlertidig ansettelse
(1) Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel
inngås:
a) når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært
utføres i virksomheten,
b) for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat),
c) for praksisarbeid,
d) deltaker i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med Arbeids- og
velferdsetaten,
e) for idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen den
organiserte idretten.
Arbeidsgiver skal minst en gang per år drøfte bruken av midlertidig ansettelse
etter bestemmelsene i dette ledd med de tillitsvalgte.
12
Opphør av et arbeidsforhold
Ved oppsigelse eller avskjed –
be umiddelbart avdelingen eller forbundet om
råd eller bistand i saken!!
13
Riksavtalen
Riksavtalens bestemmelser
RIKSAVTALEN § 1.8 - Oppsigelse og avskjed
Oppsigelsesfrister, oppsigelsens form, angivelse og innhold, vern mot usaklig
oppsigelse og avskjed, oppsigelsesvern i spesielle tilfeller samt arbeidstakers rett
til å kreve forhandlinger, reise søksmål og de frister som gjelder i forbindelse med
dette reguleres av Arbeidsmiljølovens kapittel 15 og 17. Oppsigelsestid ut over 2
måneder kan ikke avtales.
14
Arbeidsmiljølovens bestemmelser
§ 15-4. Formkrav ved oppsigelse
(1) Oppsigelse skal skje skriftlig.
(2) Oppsigelse fra arbeidsgivers side skal leveres til arbeidstaker personlig eller
sendes i rekommandert brev til arbeidstakers oppgitte adresse. Oppsigelsen
skal anses for å ha funnet sted når den er kommet fram til arbeidstaker.
Oppsigelsen skal inneholde opplysninger om
a) arbeidstakers rett til å kreve forhandling og reise søksmål,
b) retten til å fortsette i stillingen etter bestemmelsene i §§ 17-3, 17-4 og 15-11,
c) de frister som gjelder for å kreve forhandling, reise søksmål og for å fortsette i
stillingen, og
d) hvem som er arbeidsgiver og rett saksøkt i en eventuell tvist.
Er oppsigelsen begrunnet i virksomhetens forhold, skal den også inneholde
opplysninger om fortrinnsrett etter § 14-2.
15
Advarsler
Advarsel er ikke definert eller regulert i lov- eller avtaleverk, men kan
brukes som forvarsel til en ”reaksjon” fra arbeidsgiver og som
dokumentasjon i en oppsigelse-/avskjedssak
Advarsel kan gis for brudd på arbeidskontrakt, arbeidsreglement, andre
interne regler eller om du har gjort noe ”jævlig dumt”
Advarsler kan danne grunnlag for oppsigelse eller avskjed
En urettmessig advarsel bør besvares skriftlig fra arbeidstakeren side
16
TEMA – arbeidstid og vaktlister
17
Hvorfor skal vi ha vaktlister?
18
Hvorfor skal vi ha vaktlister?
-Vaktlisten regulerer den ansattes arbeidsplikt i henhold til
arbeidskontrakten
-Den regulerer fritiden til den enkelte
-Den regulerer retten til overtidsbetaling
-Den regulerer retten til sykepenger i arbeidsgiverperioden
-Den regulerer ferieavviklingen på hellig- og høytidsdager
19
Hva må du som tillitsvalgt vite for å lage en vaktliste?
20
Hva må du som tillitsvalgt vite for å lage en vaktliste?
1. Bedriften/avdelingens åpningstid
2. Bemanningsnøkkelen – hvor mange skal det være på vakt til en hver tid
3. De ansattes stillingsstørrelser
4. Enkeltansattes behov for tilpasset arbeidstid eller annen form for
tilrettelegging
Når du vet dette er det bare å sette i gang – for rammene for å finne løsninger
innenfor lov- og avtaleverket er svært vide!
21
Arbeidstid - vaktlister
- Det første du må finne ut er hvilken ukentlig arbeidstid de ansatte skal ha
i henhold til skiftordningen
- Er det dagtidsarbeid, skiftarbeid, helgevakter osv. ?
22
Riksavtalen
§ 2 Arbeidstid og fridager
1.
Den alminnelige arbeidstid
1.1
Arbeidstakere som omfattes av 37,5 timer pr. uke er:
1.1.1
Dagtidsarbeidere.
1.1.2
Turnusarbeide og andre arbeidstidsordninger som ikke går under pkt. 1.2 og pkt.
1.3 nedenfor.
1.2
Arbeidstakere som omfattes av 35,5 timer pr. uke er:
1.2.1
Arbeid som drives “hovedsakelig” om natten.
1.2.2
2-skiftsarbeid og “sammenlignbart” turnusarbeide som regelmessig drives på sønog/eller helligdager.
1.2.3
Arbeidstidsordninger som medfører at den enkelte må arbeide minst hver tredje
søn- og/eller bevegelig helligdag.
1.3
Arbeidstakere som omfattes av 33,6 timer pr uke er:
1.3.1
Helkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid, jfr
Arbeidsmiljølovens 10-4 (6).
23
Arbeidstid - vaktlister
uke
fire kalenderuker
måned
37,5 timers arbeidsuke = 150 timer på fire uker = 162 timer i snitt
35,5 timers arbeidsuke = 142 timer på fire uker = 154 timer i snitt
33,6 timers arbeidsuke = 134,4 timer på fire uker = 145 timer snitt
24
Arbeidstid - vaktlister
- Så starter morroa, for nå skal vi finne ut hvordan vi skal sette opp
vaktene….
- Her finnes det like mange muligheter som det finnes bedrifter
25
Riksavtalen
§ 2 Arbeidstid og fridager
2.
Inndeling av den ukentlige arbeidstid
2.1
Den ukentlige arbeidstid som i gjennomsnitt ikke skal overstige 35,5 time
(37,5) kan ved skriftlig avtale mellom bedrift og arbeidstaker ved tillitsvalgte
eksempelvis ordnes på følgende måter:
2.1.1
Daglig arbeidstid på 7 timer og 5 minutter (35,5 timer pr. uke) eventuelt 7
timer og 30 minutter (37,5 timer pr. uke) på hver av ukens 5 arbeidsdager. Med daglig
arbeidstid forstås effektiv arbeidstid.
Dette er hovedregelen for arbeidstid, og de reglene som gjøres gjeldende der hvor man
ikke har blitt enige om en arbeidstidsordning (vaktliste) som tilsier noen annet.
Vi har med andre ord en normalarbeidsuke med fem arbeidsdager med like lang
varighet som utgangpunkt.
26
Riksavtalen
§ 2 Arbeidstid og fridager
2.1.2
Den daglige arbeidstid er lenger enkelte av ukens arbeidsdager og kortere andre,
slik at gjennomsnittet for den enkelte uke blir 35,5 timer (37,5 timer).
2.1.3
Den ukentlige arbeidstid er lenger enn 35,5 timer (37,5 timer) pr. uke enkelte
perioder av året mot tilsvarende kortere arbeidstid i andre perioder.
2.1.4
Den nåværende ukentlige arbeidstid opprettholdes eller delvis reduseres mot at
det gis tilsvarende fridager spredt ut over hele året eller konsentrert til enkelte perioder.
2.1.5
Sammenhengende fritid enkelte perioder av året. Det kan også bli spørsmål om
andre ordninger etter skriftlig avtale.
Disse punktene er en opplisting av mulige innretninger på arbeidstidsordningen (vaktlisten).
27
Riksavtalen
§ 2 Arbeidstid og fridager
2.1.6
Det skal ved skriftlig avtale på bedriften kunne etableres andre
arbeidstidsordninger. Blir ikke partene på bedriften, eventuelt med bistand av
organisasjonene, enige om ordningen av den alminnelige arbeidstid, skal reglene nevnt i pkt.
2.1.1 gjelde.
Denne bestemmelsen viser at listen med alternativer ikke er uttømmende, men viser også til
at det betinger enighet for å innføre andre ordninger enn det punkt 2.1.1 sier.
28
Riksavtalen
§ 2 Arbeidstid og fridager
2.2
Der hvor partene blir enige om en ujevn arbeidstid, må den periode som
gjennomsnittet 35,5 (37,5) timer pr. uke skal regnes over, ikke være lenger enn
arbeidsforholdets antatte varighet og hva som Arbeidsmiljøloven gir anledning til.
Denne bestemmelser viser til arbeidsmiljølovens bestemmelser om gjennomsnittsberegning
av arbeidstid, både hva angår arbeidstidens lengde og ordningens varighet.
Alle alternativene som listes opp som mulige innretninger av arbeidstiden (vaktlisten), er
begrenset av de rammer arbeidsmiljøloven opplister.
29
Grensene i arbeidsmiljøloven ved gjennomsnittsberegning
Andre ordninger – rotasjon/innarbeidingsordninger
13 t/dag – 54 t/uke
10 t/dag – 54 t/uke
9 t/dag - 48 t/uke
Avtales med arb.taker
(I bedrifter uten tariffavtale)
Avtales med tillitsvalgte
Disp. fra arb.tilsyn
Fagforening med innstillingsrett
30
Riksavtalen
§ 2 Arbeidstid og fridager
2.3
Der hvor ikke annet er avtalt, kan den ordning som er truffet vedrørende den
alminnelige arbeidstid sies opp av hver av partene med varsel på 2 måneder. Ingen ordning
kan opphøre før den periode hvor arbeidstiden i ukentlig gjennomsnitt skal være 35,5 timer
(37,5) er til ende.
Dersom vaktlisten sies opp, og det ikke oppnås enighet om ny ordning innen
oppsigelsestidens utløp, gjelder den nåværende ordningen inntil saken er avklart.
Dette kan for orden skyld være greit å nedfelle i en evt. uenighetsprotokoll, dersom partene
ikke blir enige om en ny ordning.
31
Arbeidstid - vaktlister
- Så var det fridagene da, for dem er vel minst like viktig å få plassert riktig
som arbeidsdagene…..
- Det kan være lurt å starte med å plotte inn fridagene når dere starter med
en vaktliste
32
Riksavtalen
§ 2 Arbeidstid og fridager
3.
Fridager
3.1
Arbeidstiden skal ordnes slik at den ansatte i gjennomsnitt over maksimalt en 6
ukers periode får 2 fridager pr. uke. Arbeidstakernes fridager skal søkes variert og mest
mulig lagt til søn – og helligdager.
Av hensyn til arbeidstakerne skal flest mulig av fridagene legges til lørdager i forbindelse
med søndagsfri.
Hvis mulig skal det være første vakt før og siste vakt etter de to sammenhengende fridager.
33
Riksavtalen
§ 2 Arbeidstid og fridager
3.2
Minst hver annen uke skal det være 2 sammenhengende fridager hvor den ene
dagen skal legges til søndag. Bedriftens driftsform bestemmer den andre dagen. For øvrig
kan fridagene legges adskilt.
Reglene om søndagsfri hver 2. uke gjelder ikke for sesong – og ekstraarbeidere.
Begrenses likevel av arbeidsmiljøloven.
Arbeiderne skal ha oftere søndagsfri hvis dette driftsmessig er mulig. Mener arbeiderne at det
er driftsmessig mulig ved endring av vaktlisten å gi søndagsfri i større utstrekning, kan saken
tas opp til behandling på bedriften. Blir partene ikke enige, kan saken innbringes for
organisasjonene og eventuelt avgjøres ved en nemnd.
34
Arbeidstid - vaktlister
- Så kommer vi til bestemmelsene om inngåelse av den avtalen som den
skriftlig oppsatte vaktlisten er
35
Riksavtalen
§ 2 Arbeidstid og fridager
4.
Inndeling av arbeidstid og fridager
4.1 Når det er fastslått hvordan den alminnelige arbeidstid skal ordnes, skal inndelingen av
arbeidstiden fastsettes ved avtale (skriftlig oppsatt vaktliste) mellom bedriftens leder og
arbeiderne ved deres tillitsvalgte, ……
4.2 Før vaktliste sies opp skal den part som ønsker dette informere om bakgrunnen.
4.3 Det skal tas hensyn til den enkelte avdelings behov for utveksling av informasjon ved
vaktskifte.
36
Riksavtalen
§ 2 Arbeidstid og fridager
4.4 Den daglige arbeidstid skal være sammenhengende, bare avbrutt av 1 eller 2 spisepauser
som sammenlagt ikke må overstige 1 time.
4.5 Spisepause
Se Arbeidsmiljøloven § 10-9.
§ 10-9. Pauser
(1) Arbeidstaker skal ha minst en pause dersom den daglige arbeidstiden overstiger fem og en halv time.
Pausene skal til sammen være minst en halv time hvis den daglige arbeidstid er minst åtte timer. Dersom
arbeidstaker ikke fritt kan forlate arbeidsplassen under pausen eller der det ikke finnes tilfredsstillende
pauserom, skal pausen regnes som en del av arbeidstiden. Når forholdene gjør det nødvendig, kan pausen
forskyves.
4.6 Vaktlisten settes opp for en runde på minst 4 uker. Oppnås ikke enighet om vaktlisten
avgjøres tvisten av en nemnd som nevnt i pkt. 4.1.
4.7 I forbindelse med feriefravær, sykdomsfravær o.l. skal det mellom bedriften og
tillitsvalgte opptas drøftelse om inntakelse av vikarer i de tilfeller hvor arbeidsbyrden kan bli
for stor for de øvrige arbeidstakerne. Det vises for øvrig til Hovedavtalens § 9-3.
37
Arbeidstid - vaktlister
- Er det noe vi har glemt?
38
Arbeidstid - vaktlister
- Er det noe vi har glemt?
……er det noen som ikke skal på vaktlista?
39
Riksavtalen
§ 2 Arbeidstid og fridager
5.
Deltidsansatte
Deltidsansatte er arbeidstakere som står på vaktliste, men ikke er beskjeftiget full daglig eller
ukentlig arbeidstid.
Uten avtale med den enkelte er det ikke adgang til å kreve mer arbeid ut over den fastsatte
deltid.
Over en 6 ukers periode avmerkes gjennomsnittlig 2 dager pr. uke som er den deltidsansattes
ukentlige fridager. (Vedrørende overtidsbetaling se § 4 pkt. 1.7.)
6.
Ekstrahjelp
Ekstrahjelp er arbeidstaker som tilkalles etter behov. De har ingen fast vaktliste å gå etter og
har heller ingen garanti for hvilken utstrekning det vil være arbeid for dem.
40
Arbeidstid - vaktlister
- Er det noe mer vi bør tenke på?
41
Arbeidstid - vaktlister
- Er det noe mer vi bør tenke på?
-
42
….kanskje jul, påske og pinse?
Riksavtalen
§ 2 Arbeidstid og fridager
7.
Spesielle bestemmelser
Jul, påske og pinse skal arbeiderne, i den utstrekning arbeidsgiveren finner at den daglige
drift tillater det, gis fri. Det fastlønte personalet skal, hvis det gis fri, ikke trekkes i lønn.
For det prosentlønte personale gjelder reglene i § 5 punkt 5.
Faste garantibeløp per dag/vakt.
Ekstraordinær vaktliste settes opp for disse dager i samråd med tillitsvalgte 14 dager i
forveien.
Ovenstående bestemmelser skal ikke være til hinder for, der hvor partene er blitt enige om en
ujevn arbeidstid (se foran under pkt. 2.1.1 og pkt. 5.1), å henlegge tilgodehavende fritid til
disse høytider.
De ordinære ukentlige fridager som er fastsatt på vaktlisten kan ikke flyttes uten at partene er
blitt enige om det.
43
TEMA – regionale verneombud
44
TEMA – regionale verneombud
Bakgrunn
Ordningen med regionale verneombud for bygg og anlegg er en
forskrift til Arbeidsmiljøloven
Regjerningen foreslo i sin handlingsplan II mot sosial dumping å
vurdere innføring av en ordning med regionale verneombud for
hotell- og restaurantbransjen
Underveis i fastsettingen av handlingsplanen ble det i tillegg
foreslått innføring av en slik ordning for renholdsbransjen
Ordningene for nye bransjer er vedtatt og er under etablering
45
X- antall regionale verneombud
46
Hvem kan bli regionalt verneombud?
Krav:
§ 4. Kvalifikasjoner mv.
Regionale verneombud skal ha minst tre års erfaring fra arbeid innenfor den
bransjen de skal være verneombud for, og ha minst to års erfaring som
verneombud. Kvalifikasjonskravene kan i særlige tilfeller fravikes.
Regionale verneombud plikter å gjøre seg kjent med de regler om helse-, miljøog sikkerhet som gjelder for sin bransje.
47
X- antall regionale verneombud
Fondsstyre
48
Hva gjør fondsstyret
Fondsstyret er ansvarlig for ordningene
Fondsstyret består av Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund, NHO
Reiseliv, NHO Service og Arbeidstilsynet (leder for styret)
Fondsstyret har ansvar for fastsettelse og innkreving av avgift, godkjenning av
regionale verneombud, fastsettelse av antall ombud osv.
49
X- antall regionale verneombud
Fondsstyre
50
Arbeidstilsynet
Arbeidstilsynets oppgaver
Leder fondsstyret
Er arbeidsgiver for de regionale verneombudene for hotell, restaurant og
renholdsbransjen
Holder kontorlokaler osv. for verneombudene
51
X- antall regionale verneombud
Fondsstyre
Arbeidstilsynet
Forskrift
52
Regionale verneombuds myndighet og oppgaver
§ 5. Regionale verneombuds myndighet og oppgaver
De regionale verneombudene skal virke på arbeidsplasser som ikke har valgt
verneombud eller opprettet arbeidsmiljøutvalg i samsvar med
arbeidsmiljølovens regler.
På arbeidsplasser hvor det ikke er valgt verneombud, skal det regionale
verneombudet gjøre arbeidsgiver og arbeidstakerne oppmerksom på plikten til
å ha verneombud etter arbeidsmiljøloven § 6-1. Hvis verneombud etter dette
ikke velges eller utpekes, skal det regionale verneombudet gi melding til
Arbeidstilsynet.
Inntil verneombud er valgt for arbeidsplassen, har det regionale verneombudet
samme myndighet som verneombud har etter arbeidsmiljøloven § 6-2 første til
sjette ledd og § 6-3. Det regionale verneombudet kan delta ved
Arbeidstilsynets inspeksjoner i virksomheten.
53
Regionale verneombuds myndighet og oppgaver
§ 6. Rett til opplysninger
Regionale verneombud har samme rett til opplysninger fra virksomhetene som
ordinære verneombud har, og ellers til de opplysninger som anses nødvendige
for at det regionale verneombudet skal kunne utføre sine oppgaver etter § 5 i
denne forskrift.
54
X- antall regionale verneombud
Fondsstyre
Fellesforbundet
Forskrift
Avgift fra
bedriftene
Oppstartkapital
55
Finansiering
Ordningen skal finansieres av at alle bedriftene i bransjene omfattet av ordningen
må betale inn avgift til ordningen
Avgiften er minimum kroner 250,- (enkeltmannsforetak) eller 0,065% av
lønnsutgiftene til bedriften
56
X- antall regionale verneombud
Skal arbeide som verneombud
Fondsstyre
Ansvar for
ordningene
Avgift fra
bedriftene
Oppstartkapital
57
Arbeidstilsynet
Arbeidsgiver
Forskrift
Myndighet/
oppdrag
TEMA – protokoller
58
Tid, sted og bedrift:...............
Til stede i møtet:……………
Sak/saker:……………………………….
Klubbens syn på saken:…………………
…………………………………………..
Bedriftens syn på saken:………………...
…………………………………………..
Konklusjon:……………………………...
……(enig/uenig/oppfølging/frist)……….
Signatur klubb
59
Signatur bedrift
60