Transcript Små barn i barnehage -nyere forskning

Små barn i barnehage
-nyere forskning
May Britt Drugli
Førsteamanuensis
RBUP Midt Norge og
Nasjonalt kompetansenettverk for sped-og
småbarns psykiske helse
Små barn har et grunnleggende behov for
(Grossman, 2012)
• Trygghet, forutsigbarhet og stabilitet
• Trygghet
▫ Tilknytning 0-2 år
 Trygg base
 Nærhet og autonomi
 Regulering av emosjoner
 Fremmer selvregulering
Små barn har…, forts
• Forutsigbarhet
▫ Rutiner
▫ Hverdagsliv
• Stabilitet
▫ Stabile relasjoner
▫ Små og stabile grupper – skaper tilhørighet
 Hyppig skifte av gruppe – stressende (Cryer et al.
2005)
Tidlige erfaringer
• Tidlige erfaringer
legger grunnlag for
utviklingsløp i positiv
eller negativ retning –
”veves inn i
fremtiden” – det har
noe å si hvordan barn
har det i barnehagen
Ulik påvirkning
• Ikke enten ”positiv” eller
”negativ” effekt som
gjelder for alle barn
• Ulik effekt for ulike barn
▫ Dette er et nytt
perspektiv innen
barnehageforskningen
 Komplekst samspill mellom
kjennetegn ved barn, familie,
barnehage, samfunnsfaktorer etc
Oppsummering av forskningen, Phillips
& Lowenstein (2011)
• Barnehageforskningens tre konklusjoner
▫ Foreldre er aller viktigst for barns utvikling
 Effekter av barnehageopphold kan best forstås i
interaksjon med familiefaktorer
▫ Kvalitet på relasjonen mellom personal og barn
betyr aller mest for variasjonen i effekter av
barnehageopphold
 Tid tilbrakt i barnehage har også noe betydning
▫ Noen barn er mer sårbare mht barnehagekvalitet
enn andre
Oppsummering, forts
• Prosessuell kvalitet
▫ Gode barn-voksen relasjoner – fremmer små
barns positive utvikling
 Sensitivitet og responsivitet
 Oppmerksomhet og støtte
 Verbal og kognitiv stimulering
▫ Varierer innad i personalgruppen
 26% stimulerer kognitiv utvikling på moderat eller
høyt nivå
 25% moderat insensitive
 19% moderat eller meget uengasjerte
Oppsummering, forts
• Strukturell kvalitet
▫ Nær sammenheng med prosessuell kvalitet
▫ Utdanningsnivå, gruppestørrelse, barn-voksen
ratio, arbeidsmiljø, stabilitet, areal osv
▫ Små endringer i gruppestørrelse og barn-voksen
ratio – kan ha stor effekt på omsorgskvalitet
 Tre barn eller færre barn pr. voksen – langt mer
sensitivt samspill
 Jfr pågående diskusjon om å lovfeste 3:1 ratio i norske
barnehager
Oppsummering, forts
• Effekter av tidlig barnehageopphold (alle
effekter er relativt små)
▫ God barnehagekvalitet fremmer språklig og
kognitiv utvikling
 Størst effekt for barn i familier med store
belastninger
▫ Mye tid i barnehage – økt risiko for atferdsvansker
 Funnet ved 12 og 15 år (NICHD)
 God barnehagekvalitet redusert risiko for
atferdsvansker hos barn med dårlig omsorg hjemme
▫ Sosial utvikling – blandede funn
Stress,
bl.a. Dickerson & Kemeny, 2004; van Goozen et al,
2007)
• Mange studier viser
forhøyet stressnivå
hos små barn i
barnehage sml med
hjemmedager (eks .
• ”Uheldig stress” viser
at barna er i konstant
beredskap for å takle
vanskelige situasjoner
Stress
• Faktorer som viser sammenheng med forhøyet
cortisolnivå i barnehagen (Phillips, Fox & Gunnar, 2011)
▫
▫
▫
▫
▫
▫
Dårlig barnehagekvalitet (globale mål)
Lange dager
Påtrengende og kontrollerende samspill
Mange voksenstyrte og strukturerte aktiviteter
Mye tid i stor gruppe
Barn som er engstelige, har mye negative
emosjoner og/eller strever med atferdsregulering
▫ Sosiale utfordringer fremmer trolig stress
 For lite støtte fra de voksne
Stress, forts
• Forhøyet cortisolnivå over tid (Phillips, Fox & Gunnar,
2011)
▫ Redusert immunforsvar
▫ Påvirker evne til å takle senere stress
▫ Påvirker senter i hjernen som har med
opplevelse av angst og frykt å gjøre
▫ Hemmer utvikling av hjernesystemer som
påvirker hukommelse og atferdsregulering
• Lite forskning til nå på effekter av
kontekstavhengig stress (barnehagen)
▫ Redusert immunforsvar (Watamura et al., 2010)
▫ Lavt nivå av cortisol om morgenen ved 15 år
(Roisman et al., 2009) – antyder langtidseffekt
Stress, forts
• Egen studie (Undheim & Drugli, 2011)
• 41 barn med bh start før 1,5 år – intervju foreldre
og personal
• Mange av barna ble slitne i løpet av dagen
▫ Lange dager
▫ Spesielle aktiviteter
▫ Slutten av uken
 Måtte ”ta igjen” søvn i helgen
▫ Personalet forsøkte å ha rolige aktiviteter på slutten
av dagen
▫ Noen foreldre la vekt på rolige ettermiddager –
andre syntes det var vanskelig pga andre barn
Reduserer stress (Badanes et al., 2012)
• Trygg tilknytning til primærkontakt
▫ MEN: kun 50% trygge tilknytningsrelasjoner i
barnehage (Ahnert et al., 2006)
• Viktig at en voksen som barnet stoler på er
tilgjengelig akkurat når det trengs
▫ Særlig viktig når barnet føler seg truet eller
redd
 Skjer relativt ofte i samspill med andre barn
– både jevnaldrende + de som er eldre
Barnehagestart for ettåringen
• Å begynne i barnehage innebærer
▫
▫
▫
▫
Separasjon fra foreldre
Opphold på et nytt sted
Måtte forholde seg til nye rutiner og nye mennesker
Ha mindre tilgang enn før på en-til-en interaksjoner
• Kan være både vanskelig og stressende for barnet
▫ Særlig for barn som trenger mye støtte til adekvat
emosjonsregulering
 Trenger en nær og tilgjengelig voksen
• Små barn kan føle utrygghet, savn og til og med
frykt når de begynner i barnehagen
Å begynne i barnehage, forts
• Noen få nyere studier har undersøkt reaksjon på
barnehagestart hos små barn
▫ Utrygghet og tilbaketrekking fra sosialt
samspill(Bailey, 2008; Datler et al., 2010)
▫ Høyt cortisolnivå de første 2 ukene – 75-100%
høyere enn hjemme (Ahnert et al., 2004)
▫ Mer negativ atferd (Cryer et al., 2005)
• Utrygghet og stress vanskeliggjør barnets
utforskning av relasjoner og miljøet
Å begynne i barnehage, forts
• De fleste barn tilpasser seg barnehagen etter en
tid (Deynoot-Scahub & Riken-Walraven, 2006)
▫ De yngste barna trenger lenger tid enn eldre barn
 Opptil 5 mnd – forhøyet stressnivå (Ahnert et al.
2004)
• Barns utforskning av barnehagen avhenger av at
de blir trygge på personalet og de andre barna
▫ Flere positive relasjoner etter hvert ( Ahnert et al.,
2006)
Å begynne i barnehage, forts
• Letter tilvenningen
▫ Fleksibel start med fokus på barnets behov – og
foreldre til stede flere dager (Ebbeck & Yim, 2009;
Rauh et al., 2000)
▫ Primærkontakt (Ebbeck & Yim, 2009)
• Egen studie, Drugli & Undheim, 2012
▫ Halvparten av barna viste reaksjoner som tydet på
at de hadde det vanskelig første mnd
▫ Fleksibilitet mht antall dager med foreldre i bh og
kontaktperson – lettere tilvenning iflg foreldre og
personal
Å begynne i barnehagen, forts
• Ny studie fra Østerrike (Datler et al., 2012)
▫ 104 barn 10-33 mnd
▫ 1 time video opptak x 3 i løpet av de første 4 mnd
▫ Resultat
 To uker etter at foreldrene sluttet å være i bh –
avflatet affektnivå (lite positive og negative følelser)
 Trolig tegn på høyt stressnivå
 Kan mistolkes som tilpasning
 Økt uttrykk av positive følelser i løpet av 4 mnd var
for gruppen som helhet mye mindre enn forventet
 De som hadde et gjensidig samspill med voksne og
barn – mere positive følelser
Å begynne i barnehage, forts
• Ny studie, forts
▫ Barna hadde generelt relativt få interaksjoner
med både voksne og barn den første tiden
 Korte og sporadiske interaksjoner
 Lite samhandling barna i mellom
 De eldste barna + de med søsken i bh – flest
gode interaksjoner med voksne og barn
Å begynne i barnehage, forts
• Ny studie, forts
▫ Barn som er emosjonelt avflatet – for usikre og
utrygge til å inngå i samspill og utforskning?
 Trenger ”trygg base” å utforske fra
▫ Små barn trenger trolig mer enn 4 mnd på
tilpasning til bh
 Rolig første semester
▫ Stor individuell variasjon i endring av barnas
atferd og fungering i løpet av 4 mnd – må ha fokus
på det enkelte barnet
Å begynne i barnehagen, forts
• Både foreldre og personal må ta på alvor at
tilvenningsperioden er vanskelig for mange små
barn – og at den kan ta lang tid
• Har man for mye fokus på å roe/trygge
foreldrene – ”bagatelliserer” barnets prosess?
• Evaluere egne rutiner, holdninger og
foreldresamarbeid vedr tilvenning
▫ Er disse egnet til å ivareta små barns behov + er
de fleksible nok til å møte ulike barns behov?
Er barn-voksen relasjonene gode nok
pr i dag?
• Finske barnehager: stor forskjell i personalets
relasjonskompetanse (Kalliala, 2011)
▫ Senstitivitet kan økes (Her: Kangaroo intervention)
• Ny norsk studie: Bratterud, Sandseter & Seland, 2012
▫ Ulik kvalitet på samspill, mye bra
 Men også: små barn som ikke ble sett, ikke fikk
oppmerksomhet, vandret lenge alene (ute og inne),
ble misforstått fordi den voksne var for travel i
interaksjonene
▫ Noen voksne hadde tydelig dårlig
relasjonskompetanse
▫ En voksen og åtte små barn i enkelte perioder i løpet
av dagen
Oppsummering
• Små barn trenger
▫ Å møte sensitive, responsive og nærværende voksne i
barnehagen
 Inngå i gjensidig samspill der personalet er bevisst
på egen væremåte og hvordan denne har betydning
for barna – høy relasjonskompetanse
 Omsorg – må bli et sentralt pedagogisk begrep (teori
og praksis)
▫ Å unngå ”uheldig stress”
 Oppstår når barn ikke får støtte av nære voksne eller
ikke har kontroll over eget hverdagsliv
• Setter krav til strukturelle faktorer
▫ Ikke mer enn 3 barn pr voksen
▫ Ikke for store grupper
▫ Utdanningsnivå
▫ Godt arbeidsmiljø
▫ Verdibasert ledelse
▫ Veiledning og fagutvikling
Videre forskning,
Phillips, Fox & Gunnar, 2011;
Phillips & Lowenstein, 2011
• Hvordan virker individuelle forskjeller inn på
effekt av tidlig barnehagestart?
▫ Stressrespons
▫ Temperament
▫ Ulike former for sårbarhet og spesielle behov
 Biologiske + i barnets miljø
• Viktig å finne frem til intervensjoner i
barnehagene som har positiv effekt
 Må evaluere effekt av ulike programmer og tiltak