2011_05_19_Kidd_og_Lutheran1

Download Report

Transcript 2011_05_19_Kidd_og_Lutheran1

Kidd og Lutheran
blodtypesystemer
Nettundervisning 19.05.11
Aurora Espinosa
AIT, St. Olavs Hospital
Kidd og Lutheran systemer


Generelt om Kidd og Lutheran
systemer.
Antigener.
– Molekylær struktur.
– Funksjon.

Antistoffer.
– Klinisk betydning.
– Autoantistoffer.
– Påvisning.
2
Blodtypesystemer- Funksjon

Membran transport. ( Jk, Rh, Di, Co)

Reseptorer og adhesjonsmolekyler (Lu, Fy, In, Xg)

Komplement regulatoriske gp ( Ch/ Rg, Cr, Kn)

Enzymer (Kell, Do, Yt)

Erytrocytt membran proteiner ( MNSs, Ge)

Komponenter av glykocalyx. (ABO, P, Le, H, I)
3
Kidd systemet







Vanlig navn: Jk
ISBT system symbol: JK
ISBT system nummer: 009
Jka , Jkb og Jk3.
JK lokus i kromosom 18.
Jka/ Jkb polymorfisme  Asp280Asn
Ca. 14.000 antigener per erytrocytt.
4
Kidd system- Fenotyper
Fenotype
Insidens (%)
Kaukasiere
Afrikanere
Asiater
Jk (a+ b-)
28
57
23
Jk (a+ b+)
49
34
50
Jk (a - b+)
23
9
27
Jk (a - b-)
< 0,01%
< 0,01% 0,9
5
Jka og Jkb antigener






Kidd antigenet  45 kDa glykoprotein.
Ikke særlig immunogene (risiko 7:1000 etter
transfusjon med Jka+ celler).
Jka og Jkb  kodominante alleler.
Jka og Jkb Ag  på endotelceller og erytrocytter.
Jka og Jkb utviklet tidlig i føtalt livet ( 11. og
7. sv. uke).
Jka og Jkb  lokalisert på erytrocyttenes urea
transport proteinet , HUT 11.
6
JK glykoprotein
211
Jka/Jkb
Asp280Asn
280
Ekstracellulært
Erytrocytt
membran
NH2
COOH
7
Kidd lokus




JK i kromosom 18.
HUT11 gen som koder for ureatransport proteinet.
JK og HUT11 er samme genet.
Høyere kolesterol verdier hos Jka
homozygote enn hos Jkb homozygote
eller heterozygote.
8
Kidd glykoprotein og
urea-transport




Jk (a-b-) celler lyserer ikke i en 2M urea
suspensjon.
Jk (a-b-) celler transportere urea 1000 ganger
saktere enn normale celler.
Kidd gp (HUT11A)  ligner på et ureatransport protein i nyreceller (HUT2).
Jk (a-b-) fenotypen gir ikke kliniske
manifestasjoner (kompenseringsmekanismer
for ureatransport ?).
9
Jk





(a-b-) null
fenotype
Først beskrevet 1 1959 av Pinkerton hos
en pasient med en blanding av anti-Jk3 og
anti-Jkb.
Jk(a-b-) individer kan danne anti-Jk3 ( en
minoritet).
Hyppigst blant Polynesiere (0,27%).
Homozygote individer for 5 ulike mutasjoner
har vært påvist hos Jk (a-b-).
2M Urea lyse test for Jk(a-b-) fenotype.
10
Kidd glykoprotein som
urea-transporter
Transfusion, Vol 43, June 2003
11
Jk3 antigenet ( ”total Jk”)


Hos Jka og/eller Jkb (+) individer.
Aminosyresekvensen ikke enda
kartlagt.
12
Tap av Kidd antigener
Først beskrevet hos en Jk(a+b-)
pasient med myelofibrose og ca.
colon, og som dannet anti-Jk3 og antiJkb mens pasienten hadde fenotype
Jk(a-b-)
13
Kidd antistoffer Klinisk
betydning


Kan føre til alvorlig HTR, ofte forsinket TR,
men også som akutt HTR.
Kan føre til HDN (sjeldent alvorlig).
– anti-Jka i 1951 av Allen et al., ”Mrs. Kidd's
sjette barn” som hadde tegn på HDN.
– anti-Jk b i 1953 av Plaut et al.
– Jk(a-b-). 1959 av Pinkerton et al.
14
Påvisning av Kidd antistoffer





Ofte vanskelige å påvise.
De påvises best ved AIT 37 C, helst etter
enzymbehandling.
Doseeffekt.
Vanligvis IgG (IgG3, IgG1 + IgG3, IgG1,
IgG2), men også IgG og IgM.
Ca. 40-50% av Kidd antistoffene binder
komplementet men kun de som inneholder
IgM, da IgG anti-Jka eller Jkb ikke kan binde
komplementet.
15
Påvisning av Kidd antistoffer




Anti-Jka, påvises hyppigst.
Ofte sammen med andre antistoffer.
Sjelden naturlig forekommende ( det
er rapporterte kun noen få tilfeller).
HLA-DRB1*01 alleler og Jka
immunisering
16
Anti-Jk3





Kun hos Jk(a-b-) individer.
Anti-Jk3 er ikke en blanding av anti-Jka
og anti-Jkb.
Kan finnes sammen med anti-Jka og/eller
anti-Jkb .
Kan føre til både HTR og HDN.
Naturlig forekommende anti-Jk3 har
vært rapportert hos en Jk (a-b-) individ.
17
Kidd antistoffer og
komplementaktivering




Noen tilfeller av Kidd antistoffer aktiverer
komplementet.
Doseeffekt for anti- Jka  100% hemolyse
med Jk(a+b-) celler, men 25% hemolyse med
Jk (a+ b+) celler.
IgG3  sterk hemolyse in vivo selv om man
får kun svake reaksjoner in vitro.
IgG3 Rh antistoffer  aktiverer ikke
komplementet. Posisjonen til Kidd antigenet i
cellemembranen?
18
Problemer ved påvisning av
Kidd antistoffer
1.
2.
3.
4.
Oftest svake reaksjoner in vitro.
Doseeffekt: Falsk negativt forlik ved anti-Jka
dersom man bruker heterozygote celler
Jk (a+ b+), selv om pas. kan få en alvorlig
transfusjonsreaksjon.
Ofte sammen med andre antistoffer.
Kidd antistoffer ”forsvinner” fort in vitro etter
kun uker eller mnd.
19
Kidd antistoffer og
forsinkede HTR



Mellom 30-60% av alle forsinkede HTR skyldes antiJka eller anti-Jkb .
Hemovigilansdata 2004/9: 7 av 32 antistoffer som førte
til HTR hadde spesifisitet for Jka ( 6 anti-Jka og 1 antiJkb ).
Hos tidligere immuniserte pasienter med anti-Jka eller
Jkb, som ikke lenger har påvisbart antistoff (neg.
screening).
– Transfunderes med antigen- positive celler.
– Sterk anamnetisk respons med økt antistoff titer.
– Forsinket HTR, hvor de transfunderte celler blir
hemolysert.
20
Kidd auto-antistoffer

Auto-anti-Jka og auto-anti-Jkb 
rapportert hos pasienter med AIHA og
hos pasienter som står på Aldomet og
andre medikamenter.



Auto-anti-Jk3 har vært rapportert .
Også påvist hos friske individer.
Hovedsakelig ufarlige.
21
Lutheran systemet




Ikke spesielt viktig innen immunhematologi,
men dets oppdagelse har bidratt til å øke
kunnskapen innen genetikk.
1951  studier med Lu og Le systemer førte
til den autosomal linkage hos mennesker.
1971  linkage mellom Lu og myotonisk
dystrofi genet.
Regulering av Lu uttrykket av to ulike gener (
In(Lu) og XS2).
22
Antigener i
Lutheran systemet





19 ulike antigener: Lua , Lub ,Lu3, Lu4,
og Lu5 til Lu20 (Lu18= Aua, Lu19=Aub).
Vanlig navn: Lu
ISBT system symbol: LU
ISBT system nummer: 005
Antigenene er lite immunogene
23
Antigener i
Lutheran systemet

Lutheran antigener  enten høy
eller lav frekvente antigener.
Frekvenser:
 Lu (a+ b-)  0,15 %
 Lu (a+ b+)  7,5 %
 Lu (a - b+)  92,35%
 Lu (a - b-)  veldig sjelden
24
Lu genet


I kromosom 19, sammen med H, Se,
Le, LW, C3 og andre gener.
Lu genet er veldig nær Se lokus 
dette var det første eksempel på
autosomisk linkage.
25
Lu glykoprotein
Lu4, Lu8
Lub, Lu5
N
Lu20
º ºº º º º º º
ºº º º
Lu7 º º
ººº º º
º º
º
Lu13, Aub
Ekstracellulært
Erytrocytt
membran
C
26
Lu glykoprotein

Lu proteinet har en molekylær vekt på
ca. 85 kD og består av 5
ekstracellulære Ig- lignende domener.
Lu and B-CAM (basel cell adhesion
molecule) er ulike former for det
samme proteinet/genet og har som
funksjon å binde laminin.
27
Lu glykoproteinet- Funksjon



Ig-superfamilien.
Adhesjonsmolekyle.
Intracellulær signaling.
28
Lua og Lub antigener




De fleste individer er Lub(+).
Dårlig uttrykt ved fødselen ( ikke fullt
utviklet før ved 15 års alder).
Doseeffekt.
Lutheran antigener  også på
endotelceller i nyrene og på hepatocytter,
placenta, lunger, pankreas og muskel.
29
Lu (a-b-) fenotypen


Sjelden, men hyppigere enn andre
(a-b-) fenotyper i andre systemer.
3 forskjellige mekanismer:
1.
2.
3.
Dominant In(Lu) Lu (a-b-)
Recessiv Lu(Lu) Lu(a-b-)
Xs2 variant  suppressor gen i X-kromosomet
som hemmet uttrykket av Lu antigener.
30
Lu antigener og lamininer



Lu Ag  Ig superfamilie (IgSF) som binder
laminin ( ekstracellulært matrix protein).
Lu (a-b-) celler kan ikke binde laminin.
Lu ( og LW) gp bidrar til økt adhesjon av
erytrocyttene til endotelceller vaskulær
okklusjon ved sigdcelle anemi.
31
Lutheran antistoffer

Callender et al. ( 1945)  anti-Lua

Cutbush og Chanarin ( 1956)  anti-Lub


Crawford et al. (1961)  første tilfelle av
Lu (a- b-)
Bove (1971)  anti-Lu4
32
Anti-Lua




Vanligvis ikke klinisk signifikant.
De fleste er naturlig forekommende og
reagerer best ved RT enn ved 37 grader.
Noen eksempler av anti-Lua kan aktivere
komplementet, men de fører ikke til
hemolyse in vitro.
De kan også være av type IgA og IgM, i
tillegg till IgG.
33
Anti-Lua




Anti-Lua  vanskelig å påvise da alle
cellene i panelet er Lua- (neg).
Kan påvises pga et positivt utvidet
forlik.
Ikke påvirket etter papain og ficin
behandling (men andre type enzymer
kan redusere styrken på reaksjonen).
Sjelden HDN (mildt forløp).
34
Anti-Lub






De fleste er av IgG4 type og reagerer best
ved 37 grader.
Ved immunisering.
Anti-Lub  gir reaksjon med alle cellene i
panelet unntatt auto-kontroll. Lu (a+b+) og
cordceller gir svakere reaksjon.
Variabelt antall antigener per celle.
Ikke påvirket eter papain og ficin behandling.
Kan føre til milde tilfeller av både HTR og
HDN.
35
Anti-Lu3



Sjeldent antistoff.
Reagerer med alle cellene bortsett fra
Lu (a- b-) celler.
Kun recessiv Lu(Lu) Lu (a-b-) individer
kan danne anti-Lu3.
36
Referanser:









The Kidd (009) blood group system (Issit, 1994).
Lack of effect of 2 M urea on Jk (a-b-) cells. Transfusion, 2003.
43:685.
HLA-DRB1 alleles and Jka immunization. Transfusion,2005. 45:956959.
Lutheran blood grop system. Human blood groups. Daniels, 2002.
Chapter 6
Kidd blood group system. Human blood groups. Daniels, 2002
Chapter 9.
Molecular basis of the antigens of the Lutheran blood group system.
Transfusion, 2003;43:1729-1737.
The Lutheran glycoprotein: a multifunctional adhesion receptor.
Transfusion, 2006;46:668-677.
Characterization of the laminin binding domains of the Lutheran
37
blood group glycoprotein. J Biol Chem 2001, 276:26.
Review: the function of blood group-specific RBC membrane