Glåmdalsregionens regionale tilhørighet

Transcript Glåmdalsregionens regionale tilhørighet

Glåmdalregionens regionale tilhørighet

Funksjonelle og forvaltningspolitiske utfordringer, muligheter og konsekvenser

Problemstilling for analysen

• Regionale utviklingstrekk og drivkrefter i det sentrale Østlandsområdet • Sentrale utviklingstrekk i Glåmdalregionen og regionens samkvem med sine naboregioner • Funksjonelle roller og tilknytningsstrategier for Glåmdalregionen • Sentrale trekk ved Glåmdalregionens forvaltningsmessige tilknytning • Mulige utfall av forvaltningsreformen på kort og lang sikt • Hvilke forvaltningsmessige tiknytningsstrategier bør Glåmdalregionen velge for å støtte opp under den regionale utviklingen

Oslo-området - Utvikling

• Oslo-området, avgrenset av Oslos utflyttingsomland, har i dag vel 1.6 millioner innbyggere og nesten 900.000 arbeidsplasser • Ifølge SSB’s framskriving MMMM06 ventes dette å øke med ytterligere 150.000 innbyggere fram til 2020 • Samtidig ventes Oslo-området å få 100.000 nye arbeidsplasser For regional utvikling i det sentrale Østlandsområdet gir denne veksten store perspektiver

Oslo-området som storbyregion

Oslos arbeidsmarked – rød avgrensing Oslos boligmarked – blå avgrensing Oslos utflyttingsomland – grønn avgrensing Mesteparten av befolknings veksten skjer innenfor Oslos boligmarked, men hele utflyttingsomlandet har betydelig vekst i befolkningen og i stor grad en boligstyrt utvikling

Utflyttingshorisonten fra Oslo

• Unge familier flytter ut av Oslo på jakt etter det gode bosted og trygge oppvekstvilkår for barn.

• Mange ønsker likevel fortsatt å kunne benytte seg av Oslos arbeidsmarked gjennom tilbakependling • Utflyttingshorisonten fra Oslo er avhengig av reisetiden. For tiden er den på rundt 1 time og 20 minutter, noe mer sørover enn nordover, og noe mer i høykonjunktur enn i lavkonjunktur • Utenfor utflyttingshorisonten faller utflyttingsraten og dermed også befolkningsveksten betydelig Utflyttingshorisonten avgrenser storbyområdets utstrekning

Tunge regionale utviklingstrekk

• Oslo-området er under utvikling til et tett integrert regionalt storbyområde • Raskere kommunikasjoner og større aksjonsradius på arbeidsmarkedet gir nye bosettingsmuligheter • Jakten på det gode bosted gir en boligstyrt befolkningsutvikling i utflyttingsomlandet, der befolkningsveksten blir drivkraften i nærings utviklingen • Befolkningsveksten gir sterk økning i kompetanse tetthet og det menneskelige ressursgrunnlag • Det skjer en rask transformasjon fra industrisamfunn til informasjonssamfunn

Det gode bosted

Det gode bosted karakteriseres ved : – – – – – – – Et bredt, variert arbeidsmarked med en akseptabel arbeidsreise, og dessuten

Et godt, men ikke altfor tett sosialt nettverk Godt utbygget sosial service i lokalmiljøet Gode oppvekstvilkår for barn i trygge omgivelser Gode miljøkvaliteter God tilgang på fritidsaktiviteter, rekreasjonstilbud Et godt lokalt kulturtilbud

Kommuner som kan tilby dette vinner kampen om den kompetanserike arbeidskraften

Kampen om næringskompetansen

• • • •

Næringslivets krav til kompetanse øker mye raskere enn det arbeidsmarkedet kan tilby Næringskompetanse blir dermed en betydelig knapphetsfaktor for bedriftene Næringskompetansen søker mot det gode bosted og fellesskap med likesinnede mennesker Kompetansekrevende bedrifter tenderer mot å flytte etter, dit næringskompetansen velger å bo Attraktive bostedskommuner vinner på alle fronter

Overgang til kompetansesamfunnet

• Oslo-området er inne i en rask overgang fra et tradisjonelt industrisamfunn til et kompetanse- og servicesamfunn • Utflytting fra Oslo og økt pendling mot hoved stadsområdet øker det lokale lønnsnivå og presser industrien utenfor storbyområdets grenser • I stedet etableres kompetansekrevende service arbeidsplasser innenfor IT, elektronikk teletjenester og konsulenttjenester Befolkningsveksten er drivkraften i næringsutvik lingen, og befolkningens behov må prioriteres

Glåmdalregionen - befolkningsutvikling

Befolkningsutvikling 1968 2007 Fødsels- og flytteoverskudd 2002 - 2007

115 110 105 100 95 90 85 80 160 155 150 145 140 135 130 125 120 Nedre Romerike Øvre Romerike Kongsvinger kommune Norge Hamarregionen Sør-Østerdal Glåmdalen Nord-Østerdal Sør-Odal Nord-Odal Eidskog Kongsvinger Våler Grue Åsnes Fødselsoverskudd Flytteoverskudd Øvre Romerike Nedre Romerike Norge Hamarregionen Sør-Østerdal Glåmdalen Nord-Østerdal -8 % -6 % -4 % -2 % 0 % 2 % 4 % 6 % 8 %

Kilde: SSB/Østlandsforskning

•

1,4% befolkningsnedgang i regionen de siste 7 år, mest i Glåmdalen

10 % 12 % •

Alle kommunene har fødselsunderskudd. Særlig Glåmdalen har en aldrende befolkning

•

Sør-Odal er eneste kommune med tilflyttingsoverskudd og befolkningsvekst. Her er man snart innenfor Oslo områdets utflyttingshorisont

Sysselsettingsutvikling 2000 - 2005

Regionen totalt Sysselsatte personer etter bosted Sysselsatte personer etter arbeidssted Netto innpendling Jordbruk, skogbruk og fiske Industri, bergv.

Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finansiell tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift Off.adm. og forsvar, sosialforsikr.

Undervisning Helse- og sosialtjenester Andre sosiale og personlige tjenester Uoppgitt I alt, alle næringer 2000 1646 4308 200 1981 4179 1975 351 1579 2117 1713 4632 696 154 25531 2005 Endring 1631 -15 3515 147 -793 -53 2031 4008 1685 309 50 -171 -290 -42 1777 1922 1626 4917 767 96 24431 198 -195 -87 285 71 -58 -1100 2000 1602 3871 189 1442 3078 1250 249 814 1870 1639 4248 473 146 20871 2005 Endring 1594 -8 3024 132 -847 -57 1512 3194 1224 216 70 116 -26 -33 1163 1695 1533 4519 549 98 20453 349 -175 -106 271 76 -48 -418 2000 -44 -437 -11 -539 -1101 -725 -102 -765 -247 -74 -384 -223 -8 -4660 2005 Endring -37 7 -491 -15 -54 -4 -519 -814 -461 -93 20 287 264 9 -614 -227 -93 -398 -218 2 -3978 151 20 -19 -14 5 10 682 •

Hele 1100 færre yrkesaktive i regionen de siste 5 år. (- 4.3%)

•

418 færre arbeidsplasser i samme periode (- 2,0%)

•

682 lavere netto utpendling de siste 5 år som følge av dette

•

Industrisysselsettingen i regionen har gått ned med 847 eller 22% på 5 år

•

I stedet har forretningsmessig tjenesteyting vokst med 349 eller 43%

Glåmdalregionen - sysselsetting

Endring i sysselsatte etter Sysselsatte etter arbeidssted arbeidssted 2000 - 2005 1986 - 2005 Kilde: SSB/Østlandsforskning

• 2% nedgang i antall arbeidsplasser de siste fem år • Store variasjoner mellom kommunene

Sør Odal – en typisk pendlingskommune

Sysselsatte personer, etter bosted Sysselsatte personer, etter arbeidssted Netto innpendling Jordbruk, skogbruk og fiske Industri, bergv., olje- og gassutv.

Undervisning Helse- og sosialtjenester Andre sosiale og personlige tjenester Uoppgitt I alt, alle næringer 2000 2005 216 631 206 580 33 304 679 356 20 332 692 304 Endring -10 -51 -13 28 13 -52 55 200 236 240 598 106 16 3670 48 223 233 222 687 127 5 3679 -7 23 -3 -18 89 21 -11 9 2000 2005 194 594 192 473 22 211 414 156 5 205 420 142 31 66 134 250 464 56 15 2607 26 78 113 238 481 84 4 2461 Endring -2 -121 -17 -6 6 -14 -5 12 -21 -12 17 28 -11 -146 2000 2005 -22 -37 -14 -107 Endring 8 -70 -11 -93 -265 -200 -24 -134 -102 10 -134 -50 -1 -1063 -15 -127 -272 -162 -22 -145 -120 16 -206 -43 -1 -1218 -72 7 0 -155 -4 -34 -7 38 2 -11 -18 6 • • • •

Eneste kommune med vekst i den yrkesaktive befolkning som følge av befolkningsvekst og innflytting 6% nedgang i sysselsettingen de siste 5 år, i hovedsak innenfor industri Svak vekst i offentlig og privat tjenesteyting som følge av befolkningsvekst Stor og raskt økende netto utpendling. Hver tredje yrkesaktive pendler ut av kommunen på arbeid.

Hvem jobbet hvor i 2000

Sysselsatte 16-74 år 2000 0402 Kongsvinger 0418 Nord-Odal 0419 Sør-Odal 0420 Eidskog 0423 Grue 0425 Åsnes 0426 Våler (Hedm.) Regionen totalt Fylket forøvrig Øvre Romerike 5869 215 617 716 289 119 15 7840 81 113 Norge for øvrig Sum fra Norge 0402 57 8214 0418 32 1231 66 5 10 2 1 1347 21 29 15 26 1438 284 225 1692 37 10 8 2 2258 18 171 80 79 2606 0419 125 2 7 1658 3 0 1 1796 5 5 14 19 1839 0420 0423 0425 0426 Arbeidssted Regio nen totalt Elve Hamar rum 111 3 4 5 1593 223 17 1956 13 1 18 15 2003 39 2 3 1 203 2555 176 2979 71 3 27 18 3098 4 2 1 1 6464 1680 2390 2423 14 233 2122 3140 1205 1417 1460 19636 178 2 10 22 387 324 287 236 1672 20870 21 7 5 4 27 112 213 389 90 33 15 13 18 36 32 237 Fylket for øvrig 21 18 13 6 10 21 31 120 Oslo Øvre Rome rike Nedre Rome rike Norge for øvrig Sum Norge 963 345 561 230 190 288 119 2696 303 220 389 76 29 17 14 1048 227 83 184 57 24 22 15 612 304 65 113 80 78 96 57 8393 2451 3670 2889 2498 3732 1898 793 25531 •

Kongsvinger fungerte som regionsenter med stort overskudd på arbeidsplasser (21%) og netto innpendling fra alle de andre kommunene

•

Våler hadde god arbeidsplassbalanse og mye tettere kontakt mot Elverum enn Kongsvinger

•

Stor utpendling fra regionen mot Oslo (11%),Øvre Romerike (4%) og Nedre Romerike (2%), mindre mot Hamar og Elverum (2% til sammen)

•

Beskjeden innpendling til regionen, mest fra Øvre Romerike (1,5%)

Endring i pendling fra 2000 til 2005

Endring fra 2000 til 2005 0402 Kongsvinger 0418 Nord-Odal 0419 Sør-Odal 0420 Eidskog 0423 Grue 0425 Åsnes 0426 Våler (Hedm.) Regionen totalt Fylket forøvrig Øvre Romerike -214 12 73 -4 40 22 4 -67 1 36 Norge for øvrig Sum fra Norge 0402 0418 18 11 15 -6 8 -2 -3 3 -1 14 -5 10 12 11 42 0419 0420 11 -17 -53 2 -3 2 3 -55 -7 -11 -17 -55 -145 39 3 6 -13 2 3 -1 39 2 3 14 15 73 0423 0425 0426 Arbeidssted Regio nen Elve Hamar rum totalt 20 4 4 7 -120 37 1 -47 10 6 1 7 -23 12 2 3 9 24 -301 27 -224 11 5 1 16 -191 1 2 0 0 6 11 -190 -170 -9 0 -2 -3 -184 -116 0 41 -1 -54 -223 -157 -510 3 49 32 9 -417 -7 -3 0 1 -7 9 34 27 -2 -10 6 -6 4 12 6 10 Fylket for øvrig Oslo Øvre Rome rike Nedre Rome rike Norge for øvrig Sum Norge 4 -1 1 0 -1 5 4 12 -176 -90 -71 -64 -64 -109 -33 -607 -61 23 52 -7 -4 3 1 7 -50 -2 -4 0 -10 -1 -5 -72 -1 10 -16 7 -2 19 16 33 -409 -73 9 -70 -138 -285 -134 -1100 •

Svakt økende internpendling i regionen, men generelt små endringer

•

Betydelig nedgang i utpendling til Oslo og i mindre grad også til Nedre Romerike, ellers stabilt

•

Svakt økende innpendling, særlig fra Øvre Romerike Pendlingsmønsteret er overraskende stabilt.

Hvem jobber hvor i 2005

Sysselsatte 16-74 år 2005 0402 0418 0419 0420 0423 0425 0426 Regio nen totalt Arbeidssted Elve Hamar rum Fylket for øvrig Oslo Øvre Rome rike Nedre Rome rike Norge for øvrig Sum Norge Til Sum inkl Sverige Sverige 0402 Kongsvinger 0418 Nord-Odal 0419 Sør-Odal 0420 Eidskog 0423 Grue 0425 Åsnes 0426 Våler (Hedm.) Regionen totalt Fylket forøvrig Øvre Romerike 5655 227 690 712 329 141 19 7773 82 149 Norge for øvrig Sum fra Norge Fra Sverige Sum inkl Sverige 75 8225 228 8453 47 1225 74 3 7 5 0 1361 16 39 27 37 1480 17 1497 295 208 1639 39 7 10 5 2203 11 160 63 24 2461 16 2477 164 5 13 1645 5 3 0 1835 7 8 28 34 1912 180 2092

Pendlingstall for Sverige er fra 2004

131 7 8 12 1473 260 18 1909 23 7 19 22 1980 49 2029 51 4 6 10 227 2254 203 2755 82 8 28 34 2907 13 2920 5 4 1 1 20 244 1015 6348 1680 2431 2422 2068 2917 1260 1290 19126 169 390 2 373 8 19 319 245 1488 20453 8 511 1496 20964 14 4 5 5 20 121 247 416 88 23 21 7 22 48 38 247 25 17 14 6 9 26 35 132 787 255 490 166 126 179 86 2089 242 243 441 69 25 20 15 1055 177 81 180 57 14 21 10 540 303 75 97 87 76 7984 2378 3679 2819 2360 115 73 3447 1764 826 24431 22 0 2 47 3 8006 2378 3681 2866 2363 1 0 3448 1764 75 24506 •

Kongsvinger opprettholder sin rolle som regionsenter med stabilt arbeidsplassoverskudd (21%) og netto innpendling fra de øvrige kommunene

•

Våler er noe sterkere tilknyttet Elverum, men ingen store endringer. Omvendt for Åsnes

•

Fortsatt dominerer utpendlingen mot Oslo og Øvre- og Nedre Romerike

•

511 personer bosatt i Sverige pendler inn til regionen, de fleste til Eidskog og Kongsvinger. 75 personer pendler til Sverige, de fleste fra Eidskog

De som jobber og/eller bor i Regionen

30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 Andre steder Sverige Nedre Romerike Øvre Romerike Oslo Ellers i fylket Andre kommuner i Glåmdalsregionen Egen kommune Hvor jobber de som bor i regionen 826 75 540 1055 2089 795 4220 14906 Hvor bor de som jobber i regionen 846 511 76 373 153 390 4220 14906

Svensk ARKO - utvikling

• Betydelig nedgang i befolkningen over lang tid • Stort fødselsunderskudd og aldrende befolkning • Svak sysselsettingsutvikling, særlig i primærnæringene og offentlig sektor. Litt vekst i industrisysselsetting • 1660 personer fra svensk ARKO pendlet til Norge i 2004, men bare 30% til Glåmdalsregionen. Svært få pendler motsatt vei Svensk ARKO er strategisk viktig for Glåmdal regionen, særlig i transportkorridor og interreg sammenheng, men viktig som arbeidplass og pendlingsmål er regionen ikke.

Elverum Hamar-regionen - utvikling

• Elverum er i betydelig befolkningsmessig og næringsmessig vekst og fungerer som regionsenter for Østerdalen og de nærmeste delene av Glåmdalen • Hamar er i vekst som fylkeshovedstad og regionsenter for Hadeland, med tette kontakter mot Elverum • Hadelands utviklingsstrategi er å øke befolkningsveksten ved å knytte seg nærmere Oslo-området gjennom utbygging av firefelts E6.

Elverum spiller en viktig rolle særlig for Våler, som regionsenter og arbeidsplass. Hamar spiller en viktig rolle som fylkeshovedstad, men har oppmerksomheten mer rettet mot Oslo området enn mot Glåmdalen

Utviklingsstrategier for randsonen rundt Oslofjordområdet

Kommunene i randsonen rundt Oslofjordområdet, utenfor utflyttingsomlandet, kan velge ulike strategier for å dra nytte av storbyutviklingen: -

Utvikle fritidsaktiviteter for storbyområdets befolkning

Spesialisere seg på produksjon av varer og tjenester til næringslivet i storbyområdet Forsøke å hekte seg på storbyområdet gjennom bedre kommunikasjoner

Mange kommuner har stor suksess med dette

Oslo-området, et storbyområde i vekst

Bedre og raskere kommunikasjoner forkorter reisetiden mot Oslo og utvider Oslofjordområdets grenser Ønsker Glåmdalregionen å knytte seg opp mot Oslofjordområdet, blir to tiltak helt sentrale: • Utbygging av firefelts RV2 så fort som bare mulig • Et intercity/lokaltog-tilbud mot Oslo, om nødvendig subsidiert gjennom regionale utviklingsmidler • Utbedring av Rv 24 og Rv 20

Hovedspørsmål for forvaltnings messig tilknytning

• Hva slags regionreform kan vi vente oss? Flere utfall er mulige • Hva slags reform ønsker Glåmdalsregionen?

• Hva er valgmulighetene for regionen?

• Hva betyr valgene for strategisk viktige spørsmål i Glåmdalen?

• • •

Forståelse av region

Regionalt fellesskap gjennom økonomiske, kulturelle, sosiale, samferdselsmessige og politiske integrasjonsprosesser Senter og omland Identitetsmessige felleskap • • • Nivåenes oppgaver defineres i prinsippet ut fra hva som er: Nasjonale oppgaver Regionale oppgaver Lokale oppgaver • • • • Demokratisk styring av regionale oppgaver God ressursutnyttelse og gode tjenester Verdiskaping, nyskaping og innovasjon Miljø og klima Flere organisasjonsformer kan ivareta de regionale hensynene

Regiondannelse på Østlandet – mange muligheter

• Lokal tilhørighet • Funksjonelle regioner ellers på Østlandet • Nasjonal balanse

Forvaltningsmeldingen

• Frivillighet • Generalistorganer • Regional utvikling • Lite driftsoppgaver • Osloregionen som særtilfelle Kriterier: • Størrelse • Funksjonalitet • Identitet

Nye regionale oppgaver

• Samferdsel (RV blir regionveger) • Næringsutvikling (INN & SIVA) • Miljøvern (fra fylkesmann) • Landbruk og mat (fra fylkesmann) • Marin sektor (sel, kongekrabbe, tang & tare) • Kultur (spillemidler til kulturbygg mm) • Forskning og utdanning (regionale fond) • Regional planlegging (båndlegge arealer)

Reformsituasjonen er åpen!

Utsikt til haltende regionreform, hva skjer?

STAT STAT STAT STAT STAT STAT FK Region FK FK KOMMUNER KOMMUNER KOMMUNER KOMMUNER KOMMUNER

Scenarier for forvaltningsreform

Fylkeskommuner i regiondrakt Sentralstyrt kommunereform Sterke regioner og kommuner Regulert mangfold Oppgavedifferens.

Europeiske regioner svake kommuner

Hva betyr følgende for Glåmdalen?

• Status quo og lite nye oppgaver: Hedmark, Oppland, Akershus, Oslo består som nå. Ustabil løsning, hva kommer etterpå?

• Osloregionen og omfattende nye oppgaver: Glåmdalen i Innlands-Norge – eller?

• Kommunestyrt regionalforvaltning – nye roller og partnere for Glåmdalsregionen nye krav til intern samhandling

Osloregionen?

• 56 kommuner • 1,5 mill innb

Strategiske regionale temaer for Glåmdalen

• Verdiskaping, innovasjon og regionale utviklingsmidler (IN, RUP, INTERREG, regionale nettverk) • Transport og kommunikasjon (veg, bane, luftfart) • Velferdstjenester (helse, utdanning) • Statlig regional tilknytning (politi, domstol, kirke, toll med mer) Hva betyr valg av regional tilknytning?

I nasjonale fordelingssystemer For regional vekstkraft (politikk, kompetanse, næring)

250

Regionale utviklingsmidler

200 150 100 50 0 Ø st fo ld A ke rs hu s O sl o H ed m ar k O pp la nd B us ke ru d V es tfo ld Te le m ar A k us t-A gd V er es t-A gd er R og al an H d S or og da n la nd og Fj M or ør e da ne og R om S sd ør al -Tr øn N de or la d g Tr øn de la g N or dl an d Tr om s Fi nn m ar k

Regional påvirkningskraft

• Utviklingspolitikken – Større virkemidler i Innlandet – Mer vellykket Interreg-satsing – Men lengre unna innovasjonsmiljøene i Oslo • Transportpolitikken – Øvrige riksveger – Jernbanekjøp – Kollektivtilbud (SL/OS til Glåmdalen?) • Velferd – Utdanning: vidg. opplæring fra Hamar eller Oslo?

– Sykehuset: Innlandet, Ahus eller uendret

Konklusjon

• Valgmuligheten: Kan melde overgang til Akershus/Oslo • På kort sikt: Større regional påvirkningskraft i nasjonale fordelingssystsmer i Innlandet • På lang sikt: Mektigere alliansepartnere for regional utviklingskraft i Osloregionen • Differensierte alliansemuligheter m kommunestyrt regionalforvaltning