Transcript Hva er barnehagekvalitet for de yngste barna?

Hva er barnehagekvalitet for de
yngste barna?
May Britt Drugli, cand. paed og dr. philos
Førde 25/10-2012
Barnehagekvalitet er viktig
• Ca. 80 % av alle
norske ettåringer
er i barnehage
• Barnehagekvalitet
får betydning for
barns fremtid
Forståelse av utvikling
• Barn og miljø påvirker hverandre gjensidig over
tid
▫ Barnet påviker og blir påvirket av miljøet
 Ulikt fra barn til barn
▫
▫
▫
▫
▫
Samspill mellom risiko-og beskyttelsesfaktorer
Viktig å kvalitetssikre miljøet – bla barnehagen
Muligheter for reparasjon (utviklingsoptimisme)
Utviklingen er diskontinuerlig og livslang
Noen barn er mer sårbare – trenger mer optimale
utviklingsbetingelser tilpasset sine behov
 Selv robuste barn tåler ikke ”alt”
 Belastninger i miljøet tapper barnets robusthet
Små barn har et grunnleggende behov for
(Grossman, 2012)
• Trygghet, forutsigbarhet og stabilitet
• Trygghet
▫ Tilknytning 0-2 år
 Trygg base
 Nærhet og autonomi
 Regulering av emosjoner
 Fremmer selvregulering
Små barn har…, forts
• Forutsigbarhet
▫ Rutiner
▫ Hverdagsliv
• Stabilitet
▫ Stabile relasjoner
 Viss frekvens av kontakt – nærhet i relasjonen
▫ Små og stabile grupper – skaper tilhørighet
 Hyppig skifte av gruppe – stressende (Cryer et al.
2005)
Barnehagen - ulik påvirkning
• Ikke enten ”positiv” eller
”negativ” effekt for alle
små barn
• Ulik effekt for ulike barn
▫ Dette er et nytt
perspektiv innen
barnehageforskningen
(Phillips, Fox & Gunnar, 2011)
 Komplekst samspill
mellom kjennetegn ved
barn, familie, barnehage,
samfunnsfaktorer etc
Barnehage og utvikling
• Barnehagen åpner opp for flere sosiale
erfaringer sammen med barn og voksne
▫ Muligheter for positiv påvirkning i tillegg til
hjemmet
▫ Krever god barnehagekvalitet
▫ Krever også at barnehageoppholdet ikke
forstyrrer foreldre-barn relasjonen
 Risiko ved lange dager i dårlige barnehager
▫ Jfr forskning fra Israel
Barnehageforskningen – kort oppsummert
• For noen barn er barnehage en viktig
ressurs
• For noen barn kan barnehagen være en
risikofaktor
▫ Dårlig kvalitet
 Særlig når annen risiko også er tilstede
 Kummulativ effekt
• For mange barn spiller barnehagen en
mindre rolle for deres utvikling
 God foreldreomsorg er viktigst
 Livskvalitet her og nå er uansett viktig
Positive effekter
(bla. Phillips & Lowenstein, 2011,
Belsky, 2009; Bradley & Vandell, 2007; Sylva et al., 2011)
• Bare gode barnehager er bra for barn
• God barnehagekvalitet for små barn betyr
først og fremst gode relasjoner mellom
personal og barn
Positive effekter, forts
• God barnehagekvalitet fremmer
▫ Kognitiv utvikling
 Effekt ved 11 år (Sylva et al, 2011)
▫ Språklig utvikling
• Sterkest effekt funnet for barn i risiko for
skjevutvikling
Sosioemosjonell utvikling
• Her er det rapportert blandede funn
▫ Høy kvalitet – god effekt på sosial kompetanse - noen
studier
▫ Noen studier: ingen effekt på sosial kompetanse
▫ Mye tid i barnehage (lange dager og tidlig start) – økt
risiko for senere atferdsvansker
 Også norske studier
• Funnene gjelder for NOEN barn – ikke alle
▫ Vet for lite om hva som gir negativ effekt for hvem
 Dette fokuset har ikke vært nok tilstede i tidligere
forskning
▫ Også funnet: å være i barnehage kan redusere risiko
for atferdsvansker når foreldrenes omsorg er dårlig
Trenger mer kunnskap om
enkeltbarnet
• Må forstå bedre hvorfor de daglige
erfaringene i barnehagen virker forskjellig på
ulike barn
▫ Virker trolig inn
 Barns temperament
 Barns evne til å regulere stress
 Barns spesielle behov
▫ Tidlige erfaringer påvirker utviklingsløp i
positiv eller negativ retning – ”veves inn i
fremtiden” – det har noe å si hvordan barn har
det i barnehagen
Temperament
• Temperament påvirker barnets typiske måte å
reagere på – særlig i stress-situasjoner
▫ Barn med sterke og negative følelser
▫ Barn som er engstelig og tilbaketrukket
• Begge disse gruppene har særlig behov for god
barnehagekvalitet
▫ Sterkt påvirkbar i positiv og negativ retning
(Pluess & Belsky, 2009)
 Trenger mer kunnskap om betydning av
temperament
Stress
• Cortisolnivå
▫ Fysiologisk respons på
stress
▫ Påvirker hjernen
• Normal utvikling i løpet av
dagen
▫ Barnehagedager vs
hjemmedager
• NOEN små barn har et
cortisolnivå som viser at
for dem er barnehagen en
stressende opplevelse
Stress, forts
• Forhøyet stressnivå
▫ Hos de yngste barna (1 og 2 åringer)
▫ Når barnehagekvaliteten er dårlig (indexskårer)
▫ Når barn har hele/lange dager i barnehagen
▫ Når barnegruppene har over 14 barn
▫ Når personalet har en påtrengende og
kontrollerende omsorgsstil
▫ Når dagen er preget av mange strukturerte
og voksenstyrte aktiviteter
▫ Når det er mye tid i stor-gruppe
Stress, forts
(bl.a. Dickerson & Kemeny, 2004; van Goozen et
al, 2007)
• Flere forskere mener at sosiale utfordringer særlig barna i mellom – fører til stress
▫ Mange større og mindre konflikter mellom
jevnaldrende - eldre barn er også utfordrende
• Begrenset sosiokognitiv kapasitet hos 1 og 2
åringer generelt
▫ Ytterligere begrenset på slutten av lange dager
• Noen barn mer utsatt
▫ De som lett blir sinte
▫ De som lett blir redde
Effekter av stress
• Forhøyet cortisolnivå over tid – generelle
funn
▫ Redusert immunforsvar
▫ Påvirker evne til å takle senere stress
▫ Påvirker senter i hjernen som har med
opplevelse av angst og frykt å gjøre
▫ Hemmer utvikling av hjernesystemer
som påvirker hukommelse og
atferdsregulering
Effekter av stress i barnehage
• Mangler langtidsstudier
• Noe evidens på at barn venner seg til
barnehagen (Oellet-Morin et al., 2012)
▫ Stress redusert fra 2 til 3 år
 Raskere for jenter enn gutter
• Gunner et al (2010): Engstelig/tibaketrukket
temperament x høyt cortisolnivå –
symptomer på internaliserte vansker etter 6
mnd
Hva reduserer stress?
• Gode relasjoner
mellom personal
og barn – 1 åringer
▫ Sensitivitet og
tilknytning
• Støtte til å mestre
jevnalder relasjoner
-2 åringer
Det lille barnet trenger
(Grossmann, 2012)
• At en voksen som barnet stoler på er
tilgjengelig akkurat når det trengs – dette
reduserer stress
▫ Særlig når barnet føler seg truet eller redd
▫ Er det slik - dagen gjennom i barnehagen?
Barnehagekvalitet
Barnehagekvalitet
• Strukturell kvalitet
• Prosessuell kvalitet
• Relativt sterk sammenheng mellom disse to
• Subjektiv kvalitet
▫ Hva personal, foreldre, barn, evt andre aktører
mener om barnehagen
 Ikke nødvendigvis smh med strukturell og
prosessuell kvalitet
Strukturell kvalitet – små barn
• Ikke mer enn 3 barn pr. voksen
• Ikke for store grupper
▫ Gruppestørrelse over 14 - høyt stressnivå
• Ikke for stor aldersblanding
• Trygt miljø
• Faglig forankring og fokus
• Tydelige verdier
• God ledelse
• Godt arbeidsmiljø med lavt sykefravær og
lav turnover – stabile relasjoner
▫ God vikarordning
Prosessuell kvalitet
• Gode relasjoner mellom personal og barn
• Dette ER barnehagekvalitet for de yngste barna
• Sensitive voksne som åpner opp for nære
relasjoner
• Foreldre og personal i egen studie:
▫
▫
▫
▫
”Ikke noe er viktigere”
”Små barn trenger gode relasjoner med de voksne”
”Vi personalet må våge å bli nære”
Trygghet og nærhet – kjennetegn
 Tid
Noen faktorer som påvirker
relasjonskvalitet
• Barnehagens rammebetingelser
▫ Atmosfære, samarbeid mellom de voksne, regler,
rutiner, arbeidsmiljø, ledelse, verdisyn
• Kjennetegn ved den voksne
▫
▫
▫
▫
Relasjonskompetanse
Tro på at man mestrer jobben
Livsstress
Psykisk helse
• Kjennetegn ved barnet
▫ Tendens til å legge stor vekt her ved negative
relasjoner
Relasjonskompetanse i arbeid med barn
og Jensen, 2002)
• Evne til å ”se” det enkelte
barn på dets egne
premisser og tilpasse sin
egen atferd til barnet, uten
å legge fra seg lederskapet
i relasjonen - samt evne til
å være autentisk i
kontakten med barnet
• Relasjonskompetanse
varierer hos
barnehageansatte
(Juul
Positive relasjoner
• Relasjoner preget av
▫ Sensitivitet, slik at hvert barn blir sett og forstått
som den hun/han er
▫ Anerkjennelse – basert på genuin tillit til og
respekt for barnet
▫ Nærhet og varme
▫ Trygghet
▫ Stabilitet
▫ Positiv ledelse – basert på en trygg voksenrolle
▫ Tilpasset stimulering
Positive relasjoner og anerkjennelse
• Barnet trenger anerkjennelse fra betydningsfulle voksne
for å bli kjent med seg selv
• Dette er et vågestykke – barnet trenger å få ”seg selv
tilbake” på en positiv måte
• Voksne har definisjonsmakt over barn – pga
asymmetrisk maktforhold
▫ Ligger både i rollen som voksen og profesjonell
▫ Det voksne formidler til barnet om barnet blir ”sant”
for barnet
▫ Det har noe å si for små barn hvordan voksne
forholder seg til dem
 Den enkeltes væremåte betyr noe
Negative relasjoner
• Negative relasjoner er preget av
▫
▫
▫
▫
▫
▫
▫
▫
Insensitivitet
Oppgitthet, manglende engasjement
Sinne
Frustrasjon
Avvisning
Negative følelser
Overdreven voksenstyring og kontroll
Overdreven avhengighet fra barnets side
Negative relasjoner, forts
• I negative relasjoner utvikler ofte den voksne
en fastlåst oppfatning av barnet
▫ Barnet ”er” slik eller slik
▫ Mister evnen til å se barnet på en nyansert måte
▫ Kan bli mer og mer fokus på barnets negative
sider
▫ Ser ofte ikke barnets kompetanse
Betydningen av gode relasjoner
• Gode relasjoner – en beskyttelsesfaktor
▫ Særlig viktig for barn med spesielle behov
• Gode relasjoner gir trygghet som igjen fremmer
utforskning
▫ Trygge barn er kompetente barn
▫ Gjelder også eldre barn
▫ Det emosjonelle må være på plass - en grunnmur
Betydningen av gode relasjoner, forts
• Gode relasjoner fremmer bla. trivsel, positiv
atferd, samarbeidsorientering, tilhørighet til
barnehagen, læring
▫ Fremmer også gode relasjoner barna i mellom –
bruker voksne som referanse
• Sammenheng mellom negative relasj0ner og
negativ atferd, lite prososial atferd, økt
aggresjonsnivå
Hvem ”får” de gode relasjonene?
• Jenter
• Barn med trygg
tilknytning til foreldre
• Barn med et lett
temperament
• Der det er en god
samarbeidsrelasjon med
foreldre
Utvikling av relasjoner
• Relsjonskvalitet kan utvikles
▫ Kan ta tid og kreve veiledning (intern og/eller
ekstern)
• Den voksne må være villig til å rette fokus mot
seg selv og sin væremåte
• Ofte må den voksnes sensitivitet utvikles
▫ Må trene seg på å se og tolke barnets signaler
 Hva gjør barnet?
 Hva betyr det barnet gjør?
▫ Gi barnet tilpasset respons
▫ Utvide barnets initiativ
▫ Utøve hensiktsmessig ledelse
Får små barn god nok omsorg i
barnehagen?
• 40% trygge tilknytningsrelasjoner (Ahnert et al., 2006)
▫ Betyr at 60% av relasjonene ikke er det
 Hva hvis et barn ikke er emosjonelt trygge på NOEN
av personalet?
• Best omsorg til barn fra familier med høy SES
▫ Mer sensitiv omsorg
▫ Mer kognitiv stimulering
▫ Færre negative interaksjoner
Får små barn god nok omsorg i barnehagen?
forts
• En studie viser at små barn kun får den
omsorgen de har behov for 50% av tiden de er i
barnehagen (Phillipsen et al., 1997)
• En annen studie viser at under halvparten av
personalet er ”meget sensitive” i samspill med
små barn (NICHD, 1996)
▫ Sensitivitet synker drastisk i samspill med mer
enn tre barn
• En finsk studie viser at omsorgskvalitet varierer
sterkt mellom personalet
▫ Må ned på individnivå for å kvalitetssikre
Får små barn god nok omsorg i
barnehagen?, forts
• En studie viser at barn på 15 mnd får langt mindre
emosjonell støtte fra personalet enn fra foreldrene –
mens barn på 2 år får nesten like mye fra personal
som foreldre (Deynoot-Schaub et al., 2008)
• Greve: observasjonsstudier: små barn blir oversett
• Ny norsk studie (Bratterud mfl, 2012)
▫ Ulik kvalitet på samspill, mye bra
 Men: også små barn som ikke ble sett, ikke fikk
oppmerksomhet, vandrer lenge alene (ute og inne),
misforstått fordi den voksne var for travel
 Noen voksne hadde dårlig relsjonskompetanse
 En voksen og åtte små barn i enkelte situasjoner
Situasjoner med høyt omsorgspotensiale
• Det synes å være i rutinesituasjoner som
stell, måltid, påkledning o.l. at de små
barna får ”for lite” nærhet og sensitiv
omsorg (Degotardi, 2010)
• Blir disse ”høypotente
omsorgssituasjonene” utnyttet for dårlig?
▫ Her kan man gi barnet ”overdose” av
nærhet og omsorg
▫ Viktig å kvaltetssikre små barns
hverdagsliv i barnehagen
God barnehagestart
• Viktig for barnet at personal og foreldre ikke
undervurderer barnets påkjenning ved å
begynne i barnehage
▫ Trenger mye støtte hjemme og i barnehagen
• Mange små barn er mer irritable og har dårligere
humør den første tiden – både i barnehagen og
hjemme
• Mens andre ikke viser synlige reaksjoner
▫ Kan komme etter en stund
• Noen barn blir emosjonelt avflatet – kan
oppfattes som at de har tilpasset seg
▫ ”Depressiv” reaksjon
God barnehagestart, forts
• Mange små barn har et meget forhøyet
stressnivå i 2 uker
• Bør ha korte dager – drøft med foreldre
• Noe forhøyet stressnivå opptil 5 måneder
• Trenger et semester bare på å bli kjent og trygg
• Foreldrene må hjelpe barnet med å bli kjent med
minst en av personalet
▫ Kjede trygghet fra relasjon til relasjon
 Kan ta tid for noen
 Kontaktperson kan lette oppstart
Gode morgen rutiner
•
•
•
•
Miniseparasjon
Faste rutiner
Ikke for rask med avledning
Hjelpe foreldre
▫ De raske
▫ De som aldri går
Henterutiner
Avsluttende kommentarer
• Det er bare barnehager med god kvalitet som er
bra for små barn
• Kvalitet på foreldrenes omsorg betyr aller mest
▫ Foreldreveiledning viktig
• Burchinal (2010): Funn fra 5 store
barnehagestudier
▫ Positive effekter av barnehageopphold krever høy
kvalitet på samspill mellom personal og barn +
minst moderat kvalitet på
stimulering/instruksjon
• Strukturelle faktorer utgjør viktige rammer –
men det er uansett hver enkelt ansatts
væremåte overfor barna som er
barnehagekvalitet for små barn
Tusen takk for
oppmerksomheten