ENERGIRAPPORTEN Energiforbruk på 95,5 kWh per m2 i første
Download
Report
Transcript ENERGIRAPPORTEN Energiforbruk på 95,5 kWh per m2 i første
Utgiver:
Tekniske Nyheter DA
Årgang 10 Nummer 1
Torsdag 10. januar 2013
ENERGIRAPPORTEN
I dette nummeret:
Snøsmelteanlegg i
Gjøvik kommune:
Energiforbruk på 95,5
kWh per m2 i første
driftssesong
2
Tilført energibruk for
næringsbygg var 234
kWh per m2 i 2011
4
Ny energikarakterskala fra 1. juli 2013
5
Rema skal senke
energiforbruket med
25 prosent på fire år
12
NorgesGruppen lanserer miljøfond
12
135 millioner til miljøvennlig energi
13
– Rasktvoksende osp
kan trolig avvirkes
etter 10 til 15 år
13
Kraftkommentar
14
Sjøvannsbasert fjernvarme i Førde
14
Snøsmelteanlegg i Gjøvik kommune:
Energiforbruk på 95,5 kWh
per m2 i første driftssesong
Les mer!
Klikk på tekst eller bilde, og du kommer direkte til saken!
Energioversikt
Spotpriser Nasdaq OMX, EEX
og APX
Terminpriser Nasdaq OMX og EEX
Standard variabel kraftpris
Elsertifikater
side 6
side 6
side 7
side 7
Brent Blend (Nordsjø-olje)
Sluttbrukerpriser
Elektrisitet
Energipris varmepumper
Fyringsolje
side 9
side 10
side 10
side 7
Propan
side 10
Naturgass UK (Storbritannia)
Kull
side 8
side 8
Pellets
Briketter
side 11
side 11
Fyllingsgrader
side 8
Flis
side 11
Kraftutveksling
side 9
CO2-kvoter
side 9
Klikk på teksten, og du kommer direkte til diagrammet med prisen!
Tilbake til første side
EnergiRapporten Årgang 10 Nummer 1 - 2013
Side 2
Snøsmelteanlegget i Storgata i Gjøvik ble startet opp i begynnelsen av desember 2011 og har til sammen en
smelteflate på 4 895 m2. Foto: Frode Granås
Snøsmelteanlegg i Gjøvik kommune:
Energiforbruk på 95,5 kWh per m2
i første driftssesong
Gjøvik kommune eier og driver et vannbårent snøsmelteanlegg i Storgata i Gjøvik. Anlegget ble
startet opp i begynnelsen av desember 2011 og har til sammen en smelteflate på 4 895 m2 fordelt
på 11 kurser. Første sesong var energiforbruket på 467 480 kWh, noe som vil si 95,5 kWh per
kvadratmeter.
Tekst: Tekniske Nyheter
– På grunn av de driftsmessige utfordringene man har hatt første sesong,
er det ikke tilstrekkelig grunnlag for
å vurdere dette resultatet som et normalår med hensyn til forbruk. Men,
energiforbruket i sesongen 2011/2012
ligger innenfor et forbruksområde
man erfaringsmessig kan forvente av
et optimalisert snøsmelteanlegg i et
normalår, skriver Gjøvik kommune i
årsberetningen for snøsmelteanlegget.
Styringssystemet for snøsmelte-
anlegget er Aiwell Control 3000 levert
av Aiwell AS. Systemet er bygd opp
med temperaturfølere i gategrunnen,
snøsniffer, snøsensor, rimsensor og
vindmåler. Systemet er satt opp med
ulike parametere som kan justeres
med hensyn til ønsket komfort og
hensyn til optimalisert drift og energiforbruk. Standardparameterne er satt
for å sikre en så optimal energibruk
som mulig, vurdert mot graden av
komfort og smeltehastighet. En
endring av parameterne vil kunne
medføre økt energiforbruk dersom
anlegget for eksempel skal smelte ved
lavere lufttemperaturer enn det er satt
til, som er 12 minusgrader.
80 til 100 kWh per m2 per år
– Vi reklamerer med at vi på snøsmelteanlegg i østlandsområdet (ved
kysten) ligger på et energiforFortsetter neste side
Tilbake til første side
EnergiRapporten Årgang 10 Nummer 1 - 2013
bruk på 80 til 100 kWh per m2 per år.
Det er det vi har erfart der vi har levert styringssystemer. At de har brukt
95,5 kWh per m2 på Gjøvik synes vi
er et godt resultat, sier markedssjef
Tore Johnsen i Aiwell AS.
– De har ikke kjørt snøsmelteanlegget en full sesong, men samtidig
har de gjort en del testkjøring på
grunn av lufting. Vi regner med at
testkjøringen kompenserer for at
anlegget ikke har vært i drift hele
sesongen, sier Johnsen.
Kan komme ned i 70-80 kWh
per kvadratmeter
Med optimalisering av justeringsparametrene i et snøsmelteanlegg, mener
Johnsen de kan komme ned i 70-80
kWh per m2 per år. – Er det 10 kuldegrader ute og det snør, så vil snøen
være veldig tørr, og det vil sjelden
være et problem at det blir glatt. Har
vi da en effekt på 300 watt per m2,
som er normalt for et anlegg, så er det
ikke nok energi til å smelte snø. Da
har vi muligheten til å styre anlegget
slik at det stoppes ved for eksempel
10 kuldegrader, sier han. – Setter
vi stopptemperaturen på en høyere
temperatur, for eksempel 8 eller 6
minusgrader, vil vi spare mer energi.
På Gjøvik er stopptemperaturen
på 12 minusgrader fordi anlegget er
i en gågate. – Dersom vi hadde satt
temperaturen på Gjøvik til 8 minusgrader, så ville de ha hatt et lavere
energiforbruk, sier Johnsen.
Snøsmelteanlegget i Storgata på
Gjøvik er også levert med vindmåler.
– Hvis det er kaldt ute og det blåser
mye, vil anlegget beregne hva smeltekapasiteten er. Er det for eksempel
10 kuldegrader og 7 til 8 sekundmeter
vind, vil det ikke være smeltekapasitet igjen i anlegget, fordi vinden vil
kjøle ned overflaten så mye at det
ikke vil være varme til å smelte snø
med, sier Johnsen. – Det vi gjør da er
å slå av anlegget og vente med å slå
det på til vi har nok smeltekapasitet.
Snøsmelteanlegg kan bruke 300 til
350 kWh med en enkel automatikk
– Dersom et snøsmelteanlegg kun
har enkel automatikk, vil forbruket
ligge på 300 til 350 kWh per m2 per
Side 3
år. Hvis det brukes en + / - termostat,
vil man kanskje ha brukt 600 til 700
kWh per m2 per år, sier Johnsen.
Skal bruke fjernvarme
Energisentralen for snøsmelteanlegget i Storgata på Gjøvik er forberedt
for tilkobling til fjernvarme når den
blir utbygd. Inntil videre leveres
energi fra Eidsiva Bioenergis fyringssentral som består av oljebaserte
fyringskjeler. Videre er det montert
inn akkumulatortanker med elektrisk
oppvarming for å sikre raskere oppstart på levering av varme og for å
bedre leveringssikkerheten ved eventuell redusert kapasitet/driftsstans på
oljekjelene.
Samlet effekt på primærsiden er
på 1 650 kW. Effektbehovet ut på
snøsmelteanlegget er 1 500 kW. Eidsiva har drifts- og leveringsansvar for
primærsiden fram til og med varmeveksler mot sentralen for snøsmelteanlegget. Selv om anlegget fyres med
olje fram til fjernvarme blir levert, er
avtalefestet pris per kilowattime som
for fjernvarme, ifølge årsberetningen.
– Med optimalisering av justeringsparametrene i et snøsmelteanlegg,
kan vi komme ned i et forbruk 70-80
kWh per m2 per år, sier markedssjef
Tore Johnsen i Aiwell AS.
Foto: Aiwell
Utfordringer første del av sesongen
Oppsummert er erfaringen positiv
for første driftssesong, selv om man
hadde utfordringer ved innkjøringen
av anlegget. Luft i rørsystemet, noen
lekkasjer og innkjøring av varmesentral skapte problem, men er å se
som normalt i en innkjøringsperiode
for et nytt anlegg. Problemene ble
rettet fortløpende og effektivt, og for
siste del av driftsesongen fungerte
anlegget tilsvarende en normal driftssituasjon, skriver Gjøvik kommune i
årsberetningen for snøsmelteanlegget.
Gjøvik kommune ved Plan og
utbygging har overordnet driftsansvar
for anlegget. Aiwell AS har etter
avtale fjernovervåking og support
på anleggets styringssystem via
nettilkobling. Gjøvik kommune har
innsynsversjon for styringssystemet
og kan følge status for anlegget via
nettet. Rønningen Vaktmesterservice
AS forestår daglig drift og ettersyn
av selve sentralen. Entreprenør for
anlegget var Knut Malmberg AS.
”Dersom et snøsmelteanlegg
kun har enkel automatikk, vil
forbruket ligge på 300 til 350
kWh per m2 per år. Hvis det
brukes en + / - termostat, vil
man kanskje ha brukt 600 til
700 kWh per m2 per år.”
Tilbake til første side
EnergiRapporten Årgang 10 Nummer 1 - 2013
Side 4
Tilført energibruk for næringsbygg
var 234 kWh per m2 i 2011
Gjennomsnittlig tilført energibruk for næringsbygg innenfor tjenesteytende næringer var på 234
kWh/m2 i 2011. Det er om lag det samme som for tilsvarende byggtyper i 2008. Sykehus var blant
byggtypene med klart høyest energibruk i 2011, med 375 kWh/m2.
Dette viser SSBs foreløpige tall for
2011.
En stor andel av energibruken i
tjenesteytende bygg skyldes behovet
for oppvarming. Brukstid og mengden
energikrevende teknisk utstyr er
også viktige forklaringsvariabler for
energibruken. Blant annet forklarer
disse faktorene i stor grad den høye
energibruken på sykehus, skriver SSB
på sine nettsider. I den andre enden
av energibrukskalaen er skoler, barnehager og bedehus som har relativt
lav brukstid og lite energikrevende
teknisk utstyr. I 2011 ble det i gjennomsnitt brukt 110 kWh per kvadratmeter oppvarmet areal i bedehus og
menighetshus. Dette gjør at denne
byggtypen har klart lavest spesifikk
energibruk i denne undersøkelsen. På
barneskoler og i videregående skoler
ble det brukt 150 kWh/m2, mens det
på ungdomsskoler og i barnehager
ble brukt henholdsvis 170 og 177
kWh/m2 .
Høye temperaturer i 2011
Temperatur er også en viktig forklaringsvariabel for energibruk. De
foreløpige tallene som er publisert her
er ikke temperaturkorrigert, men de
vil bli det ved publisering av endelige tall i løpet av året. Ifølge tall fra
Meteorologisk institutt var gjennom-
snittstemperaturen i 2011 1,8
grader over klimanormalen
for 1961-1990, og 1,4 grader
over normalen i 2008.
Fjernvarme utgjorde 18
prosent av energibruken
Elektrisitet sto for 77 prosent
av energibruken, mens fjernvarme utgjorde 18 prosent.
Fyringsolje utgjorde 2,1 prosent, naturgass 1,3 prosent og
biobrensler som ved, pellets
og bioolje utgjorde beskjedne
0,4 prosent.
Energibruk etter bygningstype. Kilde: SSB
Andelen fjernvarme på 18
prosent er høy sammenlignet
bygg. Dette er blant byggtypene med
med andelen dette utgjør i Energibaflest data i statistikkgrunnlaget, og
lansen. I Energibalansen utgjør forderfor har de det beste grunnlaget
bruket av fjernvarme snaut 10 prosent
til å se på en sammenheng mellom
av energibruken innenfor tjenesteytenergibruk og byggeår. Økte krav til
ende næringer. En årsak til den høye
komfort og inneklima kan til en viss
andelen fjernvarme i undersøkelsen
grad ha bidratt til at ikke nyere bygg
for energibruk i bygninger er trolig
har enda lavere energibruk, ifølge
at en del lokale nærvarmeløsninger
SSB.
rapporteres som fjernvarme der, mens
dette ikke er med i fjernvarmetallene i
Ventilasjon med varmegjenvinning
Energibalansen, skriver SSB.
mest utbredt
Hele 90 prosent av byggene hadde
Ingen sterk sammenheng mellom
balansert mekanisk ventilasjon med
byggeår og energibruk
varmegjenvinning som hovedkilde
I forskrift om tekniske krav til
til ventilasjon, og var dermed den
byggverk (TEK) settes det krav til
klart mest utbredte ventilasjonstypen.
blant annet energieffektivitet i nye
3 prosent hadde balansert mekanisk
bygninger. Kravene i TEK enventilasjon uten varmegjenvinning, 4
dres med noen års mellomrom
prosent hadde mekanisk avtrekksvenog stiller stadig større krav til
tilasjon, mens 3 prosent oppga naturenergieffektivitet. Statistikken
lig ventilasjon som hovedkilde til
viser imidlertid ingen sterk
ventilasjon.
sammenheng mellom byggeår
og energibruk, selv om det for
Høyest energibruk med sentralvarkontorbygg, forretningsbygg
meanlegg
og skolebygg er en viss tendens
Drøyt 70 prosent av byggene i
til lavere energibruk for nyere
undersøkelsen hadde sentralvarmeDiagrammet viser energibruk
anlegg. For de fleste byggtypene var
etter byggeår for forretningsenergibruken noe høyere for bygg
bygg. Kilde: SSB
Fortsetter neste side
Tilbake til første side
EnergiRapporten Årgang 10 Nummer 1 - 2013
med sentralvarmeanlegg enn for de
som ikke hadde det. Gjennomsnittlig
energibruk for bygg med sentralvarmeanlegg var i 2011 245 kWh/m2 .
Bygg uten sentralvarme brukte 208
kWh/m2. Flere av byggene brukte
mer enn én kilde til oppvarming av
sentralvarmeanlegget, så prosentene
som følger summerer seg til mer enn
100. 55 prosent brukte fjernvarme
i sentralvarmeanlegget, 40 prosent
brukte elkjele og 25 prosent oljekjele.
Om lag 20 prosent hadde varmepumpe til oppvarming i sentralvarmeanlegget, mens drøyt 10 prosent hadde
en annen kilde.
SSBs statistikk er basert på en
utvalgsundersøkelse med et brut-
Side 5
toutvalg på 6 100 bygg. 5
200 bygg ble innkvittert,
mens 2 800 bygg hadde
godkjente energi- og bygningsdata og er grunnlaget
for denne statistikken.
Årsaken til avviket mellom innkvitterte bygg
og bygg med godkjente
energidata er blant annet
at byggeier ved utleie ikke
har oversikt over samlet
energibruk i bygningen.
Energibruk i skolebygninger etter byggeår.
Kilde: SSB
Ny energikarakterskala fra 1. juli 2013
NVE endrer energikarakterskalaen
som er i bruk i energimerkeordningen med virkning fra og med 1. juli
2013. Bakgrunnen er at energikarakterskalaen har vist seg å ha noen
feil og svakheter som NVE ønsker
å rette opp, samt at det nå er behov
for å tilpasse skalaen til TEK 2010.
På oppdrag fra NVE har derfor
rådgivningsselskapet Multiconsult
utredet forslag til ny energikarakterskala. NVE har ikke funnet grunn
til å foreslå endringer i skalaen for
oppvarmingskarakteren.
– Energikarakterskalaen som benyttes nå ble tatt i bruk da første versjon av energimerkesystemet (EMS)
ble lagt ut 1. januar.2010. På denne
tiden var det ikke tid til noen omfattende gjennomgang av skalaen, beregningsprinsipper og forutsetninger.
Det var også et svakt datagrunnlag for
å kunne se hvordan skalaen slo ut for
ulike byggkategorier. Senere har det
vist seg at den eksisterende energikarakterskalaen har noen svakheter og
feil, som vi nå ønsker å rette opp, sier
Olav Karstad Isachsen, prosjektleder
for Energimerkeordningen til energimerking.no.
For ”snill” energikarakterskala
Han forklarer at det blant annet ved
en feil er benyttet kjølefaktor 1 ved
beregning av energikarakterskala
for levert energi for alle kategorier
yrkesbygg med kjøling, med unntak
for kontorbygg. Dette trekker mot en
for ”snill” energikarakterskala for de
aktuelle byggkategoriene.
Videre er det valgt for høy virkningsgrad ved beregning av energikarakterskalaen for levert energi, noe
som trekker mot en strengere skala
enn forutsatt.
– Beregningen av skalatrinn er
basert på en europeisk standard.
Denne er lite tilpasset norske NS
3031 med høye andeler ”faste poster”
i beregningen av energibehov for en
bygning. Dette har medført at det til
dels er svært vanskelig eller nær umulig å oppnå energikarakter A for noen
byggkategorier, sier Isachsen.
– Den nye skalaen er basert på et
annet beregningsprinsipp for fastsetting av skalatrinnene. Den har fortsatt
øvre grense for C som en referanse,
men nå basert på rammekrav i TEK
2010, mot tidligere TEK 2007. Dette
er en viktig del av endringen, og
hovedgrunnen til at skalaen nå blir
strengere, forklarer Isachsen til energimerking.no.
Han forklarer også at det i den
eksisterende skalaen ble lagt til grunn
for høy gjennomsnittlig energibruk
for bygningsmassen (Rs) som er øvre
grense for energikarakter E (TEK
87-nivå).
– Dette har gitt for få attester med
– Det har vist seg at den eksisterende
energikarakterskalaen har noen
svakheter og feil, som vi nå ønsker å
rette opp, sier Olav Karstad Isachsen, prosjektleder for Energimerkeordningen. Foto: Hilde Harket, NVE
F og G, sammenlignet med det en burde få dersom gjennomsnittet var mer
representativt, sier Isachsen. Han forklarer at NVE har valgt en forutsigbar
praksis med få hyppige endringer av
karakterskalaen, men at ut fra påviste
svakheter, har NVE nå funnet det nødvendig å endre energikarakterskalaen.
For at brukerne skal få tid til å
områ seg, varsler NVE et halvt år i
forveien. Det er ikke nødvendig å
energimerke på nytt. Alle attester
laget før endringen vil fortsatt være
gyldige.
Energioversikt
EnergiRapporten Årgang 10 Nummer 1 - 2013
Tilbake til første side
Elkraft
Spotpris uke 1*
*
Gjennomsnittlig daglig systempris hos Nord Pool:
Mandag Tirsdag
Onsdag Torsdag
Fredag
23,6
23,3
26,9
25,7
25,4
Gjennomsnitt for uke 1
Systempris
Nord Pool
25,2
Lørdag
25,8
EEX***
20,1
Søndag
25,5
**
***
APX ****
34,7
****
NO1** NO2** NO3** NO4** NO5**
25,5
25,4
25,4
25,4
25,5
Gjennomsnitt desember 2012:
31,3
30,0
32,2
32,2
31,2
Gjennomsnitt 4. kvartal 2012:
27,2
26,8
27,7
27,7
27,2
Spotpris
Februar 13
Mars 13
April 13
Mai 13
Juni 13
Juli 13
2014
2015
2016
2010
65
2011
55
45
2012
35
2013
25
EEX 2013
15
APX 2013
49
43
37
31
25
19
13
7
1
5
Prisene er oppgitt i
øre per kilowattime
(kWh).
For oversikt over
elspotområdene,
klikk her!
EEX (European
Energy Exchange)
APX Nederland
Elterminmarkedet
2009
75
Øre/kWh
Side 6
Uke
Diagrammet viser en sammenligning av systemprisene hos Nord Pool i årene 2009 til 2013,
og prisen på EEX og APX i 2013.
Kilde: Nord Pool Spot, EEX og APX
Nasdaq
OMX
34,3
30,1
29,0
26,7
26,9
24,9
27,9
27,3
27,8
EEX
37,1
32,0
30,5
28,8
29,4
30,1
32,9
33,0
33,5
Prisene er oppgitt i øre/kWh og
er innhentet tirsdag i utgivelsesuken.
Omregningen fra EURO til
NOK er basert på siste ukes
gjennomsnittskurs fra Norges
Bank.
Kilde: Nasdaq OMX (tidligere Nord Pool) og
EEX (European Energy
Exchange)
Sammenligning av NO1, NO2, NO3,
NO4 og NO5
Øre/kWh
75
60
NO1
NO2
NO3
NO4
NO5
45
30
15
0
2
7
12 17 22 27 32 37 42 47 52
Uke
Diagrammet viser utviklingen
i prisene for elspotområdene
NO1, NO2, NO3, NO4 og
NO5.
For oversikt over elspotområdene, klikk her!
EnergiRapporten Årgang 10 Nummer 1 - 2013
Tilbake til første side
Energioversikt
Prissammenligning
tirsdag i uke 4 - 2013
Sam m enligning av standard variabel kraftpris
2008
Øre/kWhk
85
2009
70
2010
55
2011
40
2012
25
2013
10
1
Side 7
6 11 16 21 26 31 36 41 46 51
Uke
Listen over viser oppdaterte priser hos de
leverandørene som har de laveste prisene
på standard variabel kraftpris i Oslo,
i følge Konkurransetilsynets oversikt.
Prisen er oppgitt for et forbruk på 20 000
kWh i øre per kWh, og inkluderer moms.
Eidsiva Marked AS
32,80
Gudbrandsdal Energi
36,90
Midt-Telemark Energi AS
37,40
SKS Kraftsalg
37,50
Diagrammet viser den laveste prisen per uke for leverandører i Oslo på Konkurransetilsynets liste i årene 2008 til 2013.
Elsertifikater
Pris uke 1: 17,8 øre/kWh
Prisen er eks. mva.
25
Øre per kWh
Prisen gjelder elsertifikater i det norsk-svenske
elsertifikatmarkedet.
Prisen er i NOK og er basert på informasjon
fra flere kilder.
Elsertifikater
20
2012
15
10
2013
5
1 6 11 16 21 26 31 36 41 46 51
Uke
Olje (Brent Blend)
Gjennomsnittspris uke 1*: 111,4
* Prisene er oppgitt i US dollar per fat.
Kilde: Reuters og SSB
2006
2007
135
115
95
75
55
35
15
2008
2009
Uke
50
43
36
29
22
15
8
2010
1
111,80
110,95
80,27
62,18
98,96
72,27
64,88
53,54
38,14
28,72
US dollar per fat
Gjennomsnittspris 2012:
Gjennomsnittspris 2011:
Gjennomsnittspris 2010:
Gjennomsnittspris 2009:
Gjennomsnittspris 2008:
Gjennomsnittspris 2007:
Gjennomsnittspris 2006:
Gjennomsnittspris 2005:
Gjennomsnittspris 2004:
Gjennomsnittspris 2003:
Oljepris Brent Blend
2011
2012
2013
Tilbake til første side
Energioversikt
EnergiRapporten Årgang 10 Nummer 1 - 2013
Side 8
Naturgass
Uke 1: 19,9 øre/kWh
Futures*
Prisen er et ukesgjennomsnitt basert på tall fra flere byråer som refererer
prisene på den britiske gassbørsen NBP (National Balancing Point). Prisen
over og i tabellen gjelder for levering i den etterfølgende måned. Dette er
en engelsk markedspris, og er ikke relevant for det norske gassmarkedet.
Øre per kWh
Naturgass
30
2007
25
2008
20
2009
15
2010
10
2011
2012
50
43
36
29
22
15
8
1
5
2013
Uke
Mars 13
April 13
Mai 13
Juni 13
Juli 13
August 13
September 13
Oktober 13
20,1
19,4
19,1
18,8
18,8
19,1
19,3
19,9
* Prisen er et ukesgjennomsnitt basert på tall fra
flere byråer som refererer futures-priser på den britiske gassbørsen NBP (National Balancing Point),
og er oppgitt i øre/kWh. Prisene er omregnet fra
pence/therm. En therm = 29,31 kWh. Omregningen fra GBP til NOK er basert på siste ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank.
Kull
Kull
2008
2009
2010
2011
49
43
37
31
25
19
13
2012
1
Prisene er omregnet fra US dollar/tonn til øre/
kWh. Energiinnhold: 7 kWh/kg. Omregningen fra US dollar til NOK er basert på siste
ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank.
2007
17
15
13
11
9
7
5
7
Prisen gjelder kull levert Rotterdam,
Amsterdam og Antwerpen.
Øre pr. kWh
Uke 1: 7,1 øre/kWh
Uke
2013
Vannmagasinenes fyllingsgrad
Diagrammet viser
Uke 1
Elspotområde NO2
Elspotområde NO3
Elspotområde NO4
Elspotområde NO5
76,9
57,4
67,9
63,8
Få oversikt over elspotområdene, klikk her!
100
Fyllingsgrad
i prosent
Hele landet
68,8
Elspotområde NO1 59,5
Median
en sammenligning
90-05 av fyllingsgradene
2008
80
60
2009
40
2010
20
2011
0
2012
1 6 11 16 21 26 31 36 41 46 51
Uke
2013
i årene fra 2008 til
2013, samt median
fra 1990 til og med
2005.
Kilde: SSB/NVE
Tilbake til første side
Energioversikt
EnergiRapporten Årgang 10 Nummer 1 - 2013
Side 9
Kraftutvekslingen med utlandet
+ = Eksport – = Import
* Kilde: Statnett ** Kilde: NVE
Kraftutveksling
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
17000
2007
2008
12000
2009
7000
2010
2000
2011
-3000
2012
46
-8000
37
20000
15000
10000
5000
0
-5000
-10000
-15000
Diagrammet under til høyre viser utviklingen i 2013, sammenlignet med utviklingen i 2007, 2008, 2009, 2010, 2011 og
2012.
+ 10 000 GWh
– 800 GWh
+ 12 037 GWh
– 11 473 GWh
– 7 811 GWh
1
GWh
Kraftutveksling
Totalt 2007 **
Totalt 2006**
Totalt 2005**
Totalt 2004**
Totalt 2003**
GWh
+ 18 000 GWh
+ 3200 GWh
– 7 600 GWh
+ 9 200 GWh
+ 13 600 GWh
28
– 200 GWh
Forklaring på diagrammene
Diagrammet under til venstre viser kraftutvekslingen per år fra 2004 til og med
2012, og utvekslingen hittil i 2013.
2011**
– 0,5 TWh
19
Uke 1
Totalt 2012**
Totalt 2011**
Totalt 2010**
Totalt 2009**
Totalt 2008**
2012**
+ 0,2 TWh
10
Uke 1
2013**
– 0,2 TWh
2013
UKE
CO2-kvotehandel
Uke 1
Kvotehandel CO2
48,5
100
50,7
2013
80
60
2014
51
44
37
30
23
2
16
40
Omregningen fra EURO til NOK er
basert på siste ukes gjennomsnittskurs
fra Norges Bank.
9
Prisene er i NOK per tonn CO2 og
viser prisen for fredag i gjeldende uke.
Kilde: Nasdaq OMX
NOK
Desember 2013:
Desember 2014:
Uke
Sluttbrukerpriser for næringsmarkedet
Elektrisitetspris
Pris uke 1: 58,1 øre/kWh
125
2009
110
95
2010
80
2011
65
2012
50
2013
50
43
UKE
36
29
22
15
8
35
1
Merverdiavgift er ikke medregnet.
Øre/kWh
Prisen er basert på:
- Siste ukes gjennomsnittspris fra
NO1(Øst-Norge)
- Påslag på 1 øre per kWh
- Nettleie på 20 øre per kWh
- Forbruksavgift 11,61 øre per kWh
Elektrisitet
EnergiRapporten Årgang 10 Nummer 1 - 2013
Tilbake til første side
Energioversikt
Side 10
Energipris ved bruk av varmepumper
COP 2,5*: 23,2 øre/kWh
COP 3** : 19,4 øre/kWh
40
Merverdiavgift er ikke medregnet.
30
COP 2,5
20
COP 3
51
44
37
30
23
COP/Varmefaktor
Sier hvor mange ganger mer varme du får igjen
i forhold til tilført elektrisitet.
Finnes ved å dele avgitt effekt med tilført effekt.
16
2
10
9
Prisen er basert på:
- COP luft til luft 2,5*
- COP væske/vann til vann 3**
- Siste ukes gjennomsnittspris fra NO1(ØstNorge)
- Påslag på 1 øre per kWh
- Nettleie på 20 øre/kWh
- Forbruksavgift 11,61 øre per kWh
Energipris varm epum per
Øre/kWh
Priser uke 1
UKE
Fyringsolje
Fyringsolje
Pris uke 2*: 64,2 øre/kWh
Det er ikke gjort korreksjon for virkningsgrad.
Øre per kWh
* Prisen er basert på 22 prosents rabatt på
veiledende pris til bedriftskunder hos de største
leverandørene, og er inklusiv mineraloljeavgift,
men eksklusiv merverdiavgift og transporttillegg.
2005
80
2006
70
2007
60
2008
50
2009
2010
40
2011
30
2012
1 6 11 16 21 26 31 36 41 46 51
2013
UKE
Propan
Pris uke 1*: 53,0 øre/kWh
Propan
65
60
55
2007
50
45
2009
2008
2010
40
35
2011
30
25
2013
50
43
36
29
22
15
8
2012
1
Øre per kWh
* Prisen er basert på tall fra flere byråer som
refererer den internationale propanprisen.
Historisk sett er prisen vi opererer med stort sett
sammenfallende med prisene i Platts-indeksene
som er hovedreferansen i det norske markedet,
men i enkelte måneder vil det være merkbare
forskjeller. Dette pluss tankstørrelse og lokale
leveringsforhold kan gjøre at prisen vi oppgir
kan variere i forhold til prisen som oppnås hos
norske leverandører.
Prisen er inklusiv et påslag på kr. 1,20 per kilo,
og tar utgangspunkt i et årsforbruk på cirka 400
tonn. Påslaget inkluderer frakt i Oslos nærområde.
Prisene er omregnet fra cent/gallon til øre/kWh.
Energiinnhold: 12,87 kWh per kg.
Fra 1.9.2010 inkluderer prisen CO2-avgift på
kr. 0,68 per kg (5,05 øre/kWh).
Omregningen fra US dollar til NOK er basert på
siste ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank.
Uke
Det er ikke gjort korreksjon for virkningsgrad. Prisen er eks. mva.
Tilbake til første side
Energioversikt
EnergiRapporten Årgang 10 Nummer 1 - 2013
Side 11
Pellets
Pris uke 1*: 35,9 øre/kWh
Pellets
Prisen er omregnet fra kilo til øre/kWh, og er
en gjennomsnittspris basert på informasjon fra
flere leverandører på Østlandet.
Energiinnhold 4,8 kWh per kilo.
38
2009
Øre per kWh
* Prisen gjelder bulkleveranser til kunder
innenfor en radius på 250 km.
Leveransen må bestå av fulle lastebillass (cirka
30 tonn).
36
2010
2011
34
2012
2013
32
Prisen er eksklusiv mva.
1 6 11 16 21 26 31 36 41 46 51
Det er ikke gjort korreksjon for virkningsgrad.
Uke
Briketter
Pris uke 1*: 23,0 øre/kWh
Briketter
* Prisen gjelder rene trebriketter fritt opplastet
ved fabrikk og i fulle lastebillass.
28
2009
Øre per kWh
Prisen er omregnet fra kilo til øre/kWh, og er
en gjennomsnittspris basert på informasjon fra
flere leverandører i Sør-Norge.
Energiinnhold: 4,5 kWh per kg
Prisen er eksklusiv mva.
26
2010
24
2011
22
2012
2013
20
Det er ikke gjort korreksjon for virkningsgrad.
1 6 11 16 21 26 31 36 41 46 51
Uke
Flis
Pris uke 1:
Stammevedflis
> 35 prosent
fuktighet
20
Grot
Uke
51
44
37
30
23
15
16
* Prisen gjelder stammevedflis med en fuktighet over 35
prosent og under 35 prosent,
og grotflis som normalt har en
fuktighet på 40 til 50 prosent.
Prisen er basert på informasjon fra leverandører i SørNorge, og inkluderer transport
inntil 5 mil.
Prisene er eksklusiv mva.
25
9
17 øre/kWh
Stammevedflis
< 35 prosent
fuktighet
30
2
Grotflis
Flis
Øre per kWh
Stammevedflis
Fuktighet:
< 35 prosent: 26 øre/kWh
> 35 prosent: 22 øre/kWh
EnergiRapporten Årgang 10 Nummer 1 - 2013
Tilbake til første side
Side 12
Rema skal senke energiforbruket
med 25 prosent på fire år
Nå har matvarekjeden Rema 1000 satt seg som mål å få lavere strømkostnader, og har
fått støtte på 58 millioner fra Enova. Til sammen skal det brukes 338 millioner kroner i
lavpriskjeden for å redusere strømbruken.
– Vi skal sette lokk på frysere, dører på kjøledisker,
fornye ventilasjonsanlegg
og kjøleanlegg, skifte ut
lysarmaturer i butikklokaler
og etablere styringssystemer
som overvåker og styrer
strømbruken, sier administrerende direktør for Rema
1000, Ole Robert Reitan.
Foto: Rema 1000
– Dette er et ”morsomt og
lønnsomt” samarbeidsprosjekt med Enova. I løpet av
fire år ønsker vi å redusere
energiforbruket med 25 prosent i butikkene. I rene tall
betyr det en reduksjon på til
sammen 73 GWh – og 53
millioner mindre i energikostnader. Vi skal spare både
miljøet og penger, forteller
administrerende direktør
for Rema 1000, Ole Robert
Reitan i en pressemelding.
Bruker 210 millioner på
energi
På ett år går det med 286
GWh i driften av Rema 1000,
inkludert Rema Distribusjon.
Dette betyr en energikostnad
på drøye 210 millioner kroner
i året. Rema 1000 selv skal
bruke 280 millioner i arbeidet
med reduksjon av energiforbruket, og Enova bidrar med
58 millioner.
Lønnsomt for kjøpmennene
Rema 1000 har hatt fokus på
energibruk siden oppstarten
i 1979. Energiforbruket er
blant de større kostnadene
i en butikk, og disse kan
påvirkes. Tidlig i 2000 startet
kjeden sitt første store enøkprosjekt. Både kjøpmenn og
kjede er med i prosjektene.
– Å satse på energieffektivisering betyr å se muligheter
– for miljøet, men også for
lønnsomheten i hver enkelt
butikk. Vi investerer nå i mye
nytt utstyr, samt energieffektiviserer mye av det etablerte
utstyret. Vi setter lokk på
frysere, dører på kjøledisker,
fornyer ventilasjonsanlegg
og kjøleanlegg, skifter ut
lysarmaturer i butikklokaler
og etablerer styringssystemer som overvåker og
styrer strømbruken. I tillegg
forsøker vi å gjenbruke all
overskuddsvarme fra kjøleog fryseanlegg, sier Ole
Robert Reitan.
Store miljøambisjoner
Rema 1000 har store ambisjoner om å drifte så miljøeffektivt som mulig. – Vi
kartlegger energibruk, utslipp
av klimagasser, avfallshåndtering samt hvilke produkter
vi har innenfor økologi.
Målsetningen er å unngå å
sløse med de ressursene vi
Rema 1000
Norge
Antall butikker: 505 som
besøkes av 500 000 kunder hver dag
Omsetning (2011):
30,6 milliarder kroner
Antall kvadratmeter:
600 000 kvm butikkareal,
110 000 kvm lagerlokaler
Energibruk per år:
286 GWh
Årlige energikostnader:
210 millioner kroner
Samlet innsparingsmål
innen fire år: 25 prosents
reduksjon i det totale
energibruket
forvalter og sikre at vi har
de produktene forbrukerne
forventer å finne i butikkene.
For nybygg stiller vi krav om
riktig energiklasse, avslutter
Ole Robert Reitan.
NorgesGruppen lanserer miljøfond
For å motivere medarbeiderne til å redusere egen
klimapåvirkning, lanserer
NorgesGruppen et miljøfond i slutten av denne
måneden.
Miljø er et viktig satsingsområde for NorgesGruppen. Nå
oppretter NorgesGruppen et
miljøfond for å hjelpe ansatte
med å redusere sitt eget energiforbruk og klimautslipp.
For å oppnå dette vil
NorgesGruppen delfinansiere
miljøtiltak som ansatte gjennomfører, skriver NorgesGruppen på sine websider.
Ansatte kan i 2013 søke om
støtte til strømbesparende
tiltak i eget hjem. Tiltakene
som støttes av miljøfondet
inkluderer blant annet etterisolering, sentralstyring
av oppvarming, kjøp av
varmepumper og gjennomføring av andre tiltak knyttet til
fornybare energikilder.
EnergiRapporten Årgang 10 Nummer 1 - 2013
Side 13
135 millioner til miljøvennlig energi
Forskningsrådet bevilger
135 millioner kroner til
25 innovasjonsprosjekter
innen energiforskning i næringslivet. Den store interessen fra næringslivet bærer
bud om mer innovasjon på
energifeltet fremover.
Fridtjof Unander, divisjonsdirektør i Forskningsrådets divisjon for energi, er
fornøyd med å ha fått inn en
rekke gode søknader.
Forskningsrådet fikk 71
søknader om til sammen 400
millioner kroner før fristen
17. oktober i fjor.
– Vi har fått inn en rekke
gode søknader innenfor alle
områdene til ENERGIX.
Det er vi fornøyd med, sier
Fridtjof Unander, divisjonsdirektør i Forskningsrådets
divisjon for energi, ressurser
og miljø i en melding.
I den første tildelingen fra
Forskningsrådets nye store
program ENERGIX fordeles
midler til næringslivsprosjekter innen energiforskning.
– Jeg er glad for å se at
næringslivet viser sterk
interesse for energiforskning
og at det kom inn så mange
søknader med god kvalitet.
Forskningsrådets administrasjon har gjort en grundig jobb
med søknadsbehandlingen,
og det var gode diskusjoner
i styret. Vi gleder oss til å
følge og se resultatene av
denne forskningen, sier Anne
Jorun Aas, styreleder for
ENERGIX.
Stor interesse for sol
Til tross for krevende tider
for den internasjonale solindustrien var det bra tilfang av
søknader fra prosjekter som
ønsker å jobbe med solenergi
i denne søknadsrunden. Både
solcellebedrifter og selskaper
som utvikler teknologi for
underleveranser var representert – store etablerte selskaper
og gründerbedrifter.
– Dette viser at norske aktører fortsatt har ambisjoner
om å ta sine andeler inn i det
store internasjonale markedet
for solceller – et allerede stort
marked som vokser raskt,
sier ENERGIX’ programkoordinator Ane Torvanger
Brunvoll.
Mange vil utvikle kraftsystemet
Forskningsrådet fikk inn hele
tjue søknader fra prosjekter
med kraftsystem som tema.
Det er ny rekord.
– Mye tyder på at de store
nettselskapene nå girer opp
for å møte smartnettutfordringene. Det er lovende at alle
de tjue søknadene omfattet
interessante innovasjoner, og
flertallet var av høy kvalitet,
sier Brunvoll.
– Rasktvoksende osp kan trolig avvirkes etter 10 til 15 år
”Det er vår tro at allerede
10-15 år etter utplanting
vil trærne ha oppnådd en
høyde av 15 meter eller
mer, og kan da avvirkes
for å bli brukt i miljøvennlig energiproduksjon.”
Som de første i verden
har et prosjekt i regi av
Nordens grønne belte gjort
forsøk med avl av rasktvoksende osp til bruk i fremtidig bioenergiproduksjon.
Forsøkene har allerede vist
utrolig gode resultater med
oppimot en tredobling av
tilveksten.
Dette skriver www.interreg.
no. ”Odling av høgproduserende treslag for miljøvennlig
energiproduksjon” er det hele
og fulle navnet på prosjektet,
som har hatt som mål å
avle frem rasktvoksende
løvtreslag gjennom å krysse
mortrær fra Trøndelag og
Jämtland med pollen av
de samme artene fra andre
deler av verden. De beste
krysningskombinasjonene,
vurdert ut fra høydetilvekst
og diameter, er deretter oppformert i kontrollerte miljøer
i laboratorium.
Denne teknikken – kalt
mikroforøkning – er nå praktisert og utprøvd gjennom
innhenting av pollen blant
annet fra Alaska, Sibir og
Mongolia og deretter krysset
med norsk osp.
– Gjennomføringen av
krysningsarbeidet på innsamlede kvister med hunnrakler
er tidkrevende, og med
mange utfordringer når det
utføres i veksthus. Derfor har
vi som de første i verden, i
alle fall er det ikke beskrevet
tidligere, utført krysninger på
stående mortre av osp (Populus tremula) ute i naturen.
Det forteller lederen for den
norske siden av prosjektet,
Stig Tronstad ved Høgskolen
i Nord-Trøndelag til interreg.
no.
Planter fra dette krysningsarbeidet er satt ut på
ulike steder i Jämtland og
Nord- Trøndelag, blant annet
i et forsøksfelt i Snåsa. Allerede etter 2 måneder var de
høyeste krysningene 70 cm,
mens kontrollene bare var 20
-25 cm høye.
– Det er vår tro at allerede
10-15 år etter utplanting vil
trærne ha oppnådd en høyde
på 15 meter eller mer, og kan
da avvirkes for å bli brukt i
miljøvennlig energiproduksjon. De oppformerte plantene skal nå gjøres tilgjengelig for private og offentlige
skogeiere og skogforetak i
de midtre og nordlige delene
av Norge og Sverige, sier
Tronstad.
EnergiRapporten Årgang 10 Nummer 1- 2013
Tilbake til første side
Side 14
Kraftkommentar
Utgiver:
Tekniske Nyheter DA
Negativ pris i Tyskland i uke 52
Fjellveien 24
1678 Kråkerøy
Telefon: 69365770
Telefaks: 69365771
E-post:
[email protected]
Foretaksnr.:
NO 990 600 570 mva
Høy tysk vindkraftproduksjon og lavt forbruk
medvirket til negativ snittpris
for fjorårets siste uke på den
tyske kraftbørsen EEX, melder NVE. Det var også høy
tysk vindkraftproduksjon og
lave tyske priser i uke 1, men
snittprisen nærmet seg prisen
i de danske elspotområdene
med 20,1 øre/kWh. Den
nederlandske prisen var på
34,7 øre/kWh i snitt for uke 1
og lå med det betydelig over
prisen i Norden og Tyskland.
De nordiske kraftprisene
holdt seg lave i årets første
uke. I Norge og Sverige gikk
prisene ned med 2-4 prosent
Antall utgaver per år:
40
Abonnementspris:
Kr. 670,- per år
Bestill abonnement her!
Ansvarlig redaktør:
Stig Granås
E-post:
[email protected]
Salgsansvarlig:
Annelen Granås
E-post:
[email protected]
ISSN 1891-6562
Vår internettadresse:
www.tekniskenyheter.no
fra uken før. I Øst- og VestNorge var snittprisen 25,5
øre/kWh i uke 1. I Sørvest-,
Midt- og Nord-Norge var
ukesprisen 25,4 øre/kWh.
Ved utgangen av uke 1 var
fyllingsgraden i norske magasiner på 68,8 prosent. Gjennom uken minket fyllingsgraden med 1,6 prosentpoeng
– mot 2,1 prosentpoeng uken
før. Høyere tilsig er årsaken
til at nedgangen i magasinfyllingen ble mindre enn uken
før. Magasinfyllingen er 0,7
prosentpoeng under medianverdien og 9,4 prosentpoeng
under maksimumsverdien for
samme uke i 2012.
Terminmarkedet beveget seg
i motsatt retning av spotmarkedet fra uke 52 til uke
1 med en oppgang i prisen
på de nærmeste kontraktene.
Varsler om kaldt og tørt vær
medvirket til en oppgang på
5 prosent på februarkontrakten fra fredag i uke 52
til fredag i uke 1, melder
NVE. Denne kontrakten var
da priset til 32,8 øre/kWh.
Oppgangen var noe mindre
for andrekvartals- og tredjekvartalskontraktene, og disse
endte på henholdsvis 26,5 og
25,6 øre/kWh sist fredag.
Sjøvannsbasert fjernvarme i Førde
Norges vassdrags- og
energidirektorat har gitt
Sunnfjord energi konsesjon
til å bygge og drive fjernvarmeanlegg i Førde.
Førdefjorden Energi AS som
blir navnet på selskapet, skal
forsyne Førde sentrum med
både varme og kjøling basert
på sjøvann, skriver avisen
Firda.
Det skal bygges sju-åtte
varmesentraler, og ifølge
konsesjonen må minst én
av dem levere varme til
kunder innen 1. januar 2015.
Varmesentral og hovedrørnett
må være bygd i samsvar med
konsesjonen innen 1. januar
2015.
Fjernvarmeanlegget er
kostnadsregnet til vel 120
millioner kroner.
Kundegrunnlaget innenfor
konsesjonsområdet er i de
første 10 årene regnet til totalt 265 000 m2 eksisterende
bygg og nybygg med en
total varmeleveranse på 29,6
GWh. I tillegg er det kalkulert et potensial for kjøling på
7,5 GWh.
Fjord Miljøenergi i Måløy
fikk først konsesjon på et
fjernevarmeanlegg i Førde.
Det skulle baseres på bioenergi, men selskapet mistet
konsesjonen på grunn av
manglende fremdrift, skriver
Firda.
EnergiRapporten kan distribueres til medarbeidere på samme gateadresse
Det er tillatt å distribuere EnergiRapporten til medarbeidere på samme arbeidssted. Det vil si
til medarbeidere på samme gateadresse. All annen distribusjon er forbudt, med unntak av det
som kommer frem i neste avsnitt.
Videreformidling mot tillegg i abonnentsprisen
Mot et tillegg i abonnementsprisen kan EnergiRapporten videredistribueres til avdelingskontorer, datterselskaper, eller medarbeidere lokalisert på annen gate- eller veiadresse. For mer
informasjon om dette, klikk her!
Neste utgave
utgis torsdag
17. januar
EnergiRapporten kan ikke legges ut på websider
Det er ikke tillatt å legge hele utgaver av EnergiRapporten ut på egne websider.
Enkeltsaker kan legges ut etter tillatelse fra utgiver.