Transcript Virksomhetsplan 2011-2014 til digital bruk.pdf

SUNDVOLLEN
OPPVEKSTSENTER
BARNEHAGE
En unik start på
livslang læring
Virksomhetsplan 2011-2014
FORORD
Denne virksomhetsplanen er produsert gjennom en lang prosess. Vi startet arbeidet i 2009
hvor vi lagde et førsteutkast til en virksomhetsplan med virketid på to barnehageår.
Den har vi brukt som basis til denne planen. Vi har «bygd» på med temaer/emner vi har
jobbet med i disse årene. I tillegg har det siden 2009 kommet både ny formålsparagraf og
lokale rammeplan som vi har jobbet med for å få inn endringer og nye ting.
I utgangspunktet skal vel en virksomhetsplan gjelde for en fire-årsperiode eller mer. Vi har
imidlertid denne gang valgt at den skal gjelde i tre år, til 2014. Da skal den lokale
rammeplanen revideres, og vi får da mulighet til å implementere eventuelle endringer fra den
inn i vår nye plan i 2014.
Selv om denne planen ikke blir utgitt før i mars 2012, har vi hele høsten 2011 arbeidet etter
disse grunntankene og temaene. Vi har gitt oss tid til å gå grundig til verks og bearbeide
materiellet slik at det dokumentet vi nå gir fra oss er forenelig med hva vi står for.
Dokumentet var i høst til behandling i FAU, og den ble der godkjent. Etter det har vi
bearbeidet og tilføyd en del stoff og mener at denne utgaven er ytterligere forbedret.
Virksomhetsplanen omhandler hvordan vi som fagpersoner arbeider i barnehagehverdagen.
Den er i første omgang tenkt som et arbeidsdokument for oss. Den er i tillegg en del av vårt
totale planverk med lovpålagt innhold. Det kan for mange (foreldre især), virke som et
komplisert dokument med vanskelig språk. Imidlertid er dette et viktig dokument også for
dere foreldre fordi dere ved å ta stilling til bakgrunnen for vårt arbeid kan være med på å
medvirke i barnas hverdag. Er det ting dere lurer på og gjerne vil har forklaringer på, er vi
åpne for spørsmål. På denne måten er dere med på å gi oss muligheten til ytterligere
refleksjon. Da bidrar dere til å gjøre oss bedre og hverdagen til barna deres enda bedre.
God lesning!
Hilsen alle oss i barnehagen
1
INNHOLDSFORTEGNELSE

Forside

Forord
s.
1

Innholdsfortegnelse
s.
2

Hva er en barnehage?
s.
4

Historikk
s.
4

Oppvekstsenteret som en enhet
s.
4

Hole kommunes overordnede visjon
 Hva betyr eventyrlig oppvekst for oss
s.
5
Visjon for SOS-barnehagen
 Hva betyr unik start på livslang læring for oss
 Verdier
 Prosessen med utvikling av barnehagens visjon
 Engasjement
 Respekt
 Ansvar
s.
s.
s.
s.
s.
s.
6
6
6
7
8
9
Pedagogisk innhold og praksis
 Danning
 Omsorg, trygghet og tilknytning
 Lek og læringsmiljø
 Voksenrollen
 Humor og glede
 Tradisjoner
 Organisering av barnehagen
s.
s.
s.
s.
s.
s.
s.
10
10
10
11
11
11
13
Satsningsområder
 Barns medvirkning
 Natur og helse
 Språkstimulerende miljø
s.
s.
s.
13
15
17
Rammer og krav
 Personal og utdannelse
 Barnehageplasser og godkjenninger
 Sikkerhet
s.
s.
s.
18
19
19
Styringsdokumenter
 Lov om barnehage
 Rammeplan for barnehage og lokal rammeplan
 Stortingsmelding nr 41 – kvalitetsmeldingen
 Retningslinjer og handlingsplaner
 Hole kommunes barnehagevedtekter
s.
s.
s.
s.
s.
20
20
23
23
23





2



Plan for overgang barnehage – skole
Virksomhetsplan for SOS-barnehagen
Årsplan for SOS-barnehagen
s.
s.
s.
23
23
23


Periodeplaner for avdelingen
2-ukersplaner for avdelingen
s.
s.
24
24
Foreldresamarbeid
 Samarbeidsformer
 Samarbeidsgrupper
s.
s.
24
24

Personalsamarbeid
s.
25

Samarbeid mellom Holebarnehagene
s.
26

Samarbeidspartnere
s.
27

Verktøy
 Alle med
 TRAS
 Snakkepakken
 Pedagogisk dokumentasjonsspiral
 Barnesamtaler
s.
s.
s.
s.
s.
28
28
28
28
28
Refleksjon, vurdering og dokumentasjon
s.
29


Logoen vår er tegnet av Anastasia og Petrine – 2 av SOS-barnehageveteranene
3
HVA ER EN BARNEHAGE?
En barnehage er en pedagogisk tilrettelagt virksomhet for barn under skolepliktig alder.
Barnehagene er godkjent etter retningslinjer i Lov om barnehager.
Barnehagene gir varierte tilbud med utgangspunkt i rammeplan for barnehager. Arbeidet med
å skape den gode barnehage er en kontinuerlig arbeidsprosess.
29. mai 2009 kom stortingsmelding nr. 41 om Kvalitet i barnehagen. Denne omhandler både
historikk om barnehager, ønsket innhold i barnehagen og litt om samarbeid med foreldre.
I kapittel 1 er det nevnt faktorer som har betydning for å skape en god barnehage.
Regjeringens tre hovedmål for å sikre kvalitet i barnehagene lyder som følger:



Sikre likeverdig og høy kvalitet i barnehager
Styrke barnehagen som læringsarena
At alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap
Vårt arbeid i Holebarnehagene skal styres etter disse målene.
Barn som går i barnehage er mellom 1 og 6 år. Høsten 2010 kom bestemmelsen om at man
har krav på barnehageplass dersom barnet fyller 1 år innen utgangen av august. Denne regelen
gjør at det i mange kommuner er opprettet mange midlertidige plasser. Her i Hole har vi god
dekning og har til nå kunnet tilby plass i etablert barnehage til alle.
HISTORIKK
Sundvollen oppvekstsenter åpnet i august 2006. Da var byggetrinn I ferdig, og barnehage,
skole for 1. – 4. trinn og SFO kunne starte i splitter nye lokaler. Byggetrinn II stod ferdig i
august 2009, og vi er nå et oppvekstsenter med barnehage, SFO og skole fra 1. – 7. trinn.
Flerbrukshallen ble høytidelig åpnet i februar 2010 og er i flittig bruk. Sundvollen
oppvekstsenter er det første i sitt slag her i distriktet og er derfor et nybrottsarbeid det krever
tid og ressurser å bygge opp. Selv etter 5 år i drift er det fortsatt mange ting som er uprøvd.
OPPVEKSTSENTERET SOM EN ENHET
SOS egen visjon er: Enhet og Mangfold
Vi er ulike aldersgrupper i forskjellige trinn i læringsløpet. Vi er en personalgruppe
sammensatt av ulike profesjoner. Vi er forskjellige, men alle går på Sundvollen
oppvekstsenter.
Tanken bak et oppvekstsenter er at det skal være et kontinuerlig tilbud fra barna går i
barnehagen til de er ferdige på barneskolen. Derfor er det viktig for oss at vi er en helhet selv
om vi har tre ulike bein å stå på. Vi har hver vår egenart, men jobber kontinuerlig for å finne
møtepunkter.
Kor, sambruk av rom, felles planlegging og fellesarrangementer er eksempler på måter vi
skaper fellesfølelse på. I kvalitetsmeldingen er overgangen barnehage/skole omtalt som et
viktig satsingspunkt. Vi har her ved oppvekstsenteret en unik mulighet til å satse på dette
området. Vi samarbeider med de ulike klassetrinn og SFO. Eksempler på samarbeid er: felles
bruk av inne- og uteområder, kakebaking til jul, store barnehagebarn spiser på SFO, skolebarn
leiker i barnehagen/barnehagebarn leiker på skoleområdet.
I tillegg til oppvekstsenterets visjoner er vi forpliktet til å følge Hole kommunes overordnede visjon.
4
HOLE KOMMUNES OVERORDNEDE
VISJON
“Eventyrlig fortid og eventyrlig fremtid”
For Holebarnehagene innebærer dette:
Å tilby alle barn en
“EVENTYRLIG OPPVEKST”
Hva betyr eventyrlig oppvekst for oss:
Eventyrlig oppvekst kan defineres på mange måter. Mange tenker nok mest på sagn og
eventyr; en historisk vinkling. Andre tenker at det mer går på den psykiske opplevelsen av
barndommen.
På møter i personalgruppa har alle fått utdypet hvilken betydning begrepet har for hver og en
av oss. Ord som; ut på tur, fortellinger, uforglemmelige opplevelser, eventyr og sang,
inntrykk, glede, og voksne som bryr seg kom frem i beskrivelsene. En konklusjon på dette
arbeidet var at vi har begge de ovennevnte synsvinklene med når vi sier hva eventyrlig
oppvekst betyr for oss i arbeidet i barnehagen.
Vår kommune har en rik kulturarv fra både eldre og nyere tid. Helleristningene på
Sundvollen, de fire kongene i kommunevåpenet, Gygra og Gygreputten, den gamle
kongeveien ned Kleiva og eventyrene til Asbjørnsen og Moe for å nevne noe. Barn er naturlig
opptatt av historier og fortellinger og har en genuin innlevelsesevne. Det er vår oppgave å
skape nysgjerrighet og interesse for kulturen slik at barna i kommunen kan forvalte og
formidle arven videre til kommende generasjoner.
Den gode barndom er for mange synonymt med gode opplevelser og minner, trygge, snille og
engasjerte voksne og omsorg, kjærlighet og behovsdekning. Hver barnehagedag er det vår
oppgave som omsorgspersoner å ha dette i tankene. Vi skal gi alle barn like muligheter til å få
en slik opplevelse av hverdagen og dermed bygge en god plattform for utvikling og læring.
5
VISJON FOR SOS-BARNEHAGEN
EN UNIK START PÅ LIVSLANG LÆRING
Hva betyr Unik start på livslang læring for oss:
Vi er det første offisielle læringsstedet et barn møter. Hos oss kan læringsløpet bli unikt fordi
vi deler lokaler med og har et nært samarbeid med skolen. Vi har mange fellesarrangementer
med skole/SFO. Vi kan dra nytte av felles kompetanse fra faglærere og ansatte i skole og SFO
blant annet om hvordan vi kan legge opp arbeidet slik at overgang bhg//skole/sfo går
smidigere. Store og små barn har mulighet til å leike sammen og lære av hverandre gjennom
hele barnehage- og barneskoleløpet.
Vi fokuserer på barnet som eget individ og legger til rette for innlæring av sosiale ferdigheter.
Begrepene empati, glede, trygghet, medbestemmelse, engasjement, respekt og anerkjennelse
er sentrale i denne læringsprosessen. Gode sosiale ferdigheter skaper rom for opplevelser og
læring gjennom samspill. Sosialt samspill er en viktig forutsetning i å skape den eventyrlige
oppveksten.
Som tiltak i arbeidet med å kunne tilby en unik start på livslang læring har vi valgt å fokusere
på tre grunnverdier. Disse skal gjenspeiles i vårt arbeid i barnehagen. Visjon og verdier skal
brukes aktivt i planlegging, utførelse og vurdering av praksis.
Verdier



Engasjement
Respekt
Ansvar
Prosessen med utviklingen av barnehagens visjon:
Alle ansatte i barnehagen jobbet hele barnehageåret 08/09 med å skape en ledestjerne spesielt
for oss her i barnehagen. Siden starten på læringsløpet er hos oss, ble ”En unik start på
livslang læring” en setning vi alle kunne enes om og ønsket å jobbe for. De tre verdiene som
vi har valgt å fokusere på har kommet frem gjennom vårt arbeide gjennom denne tiden. Vi har
på møter forsøkt å konkretisere slik at det skal være mulig å se utøvelse av verdier i praksis.
Videre vil dere kunne lese hva vi legger i verdiene våre, og hvordan dere skal kunne se i
praksis i barnehagen at vi fokuserer på disse.
6
Engasjement










Positivitet
Konstruktivitet
Handling
Å skape noe
Samspill
Gi av seg selv
Være aktiv
Være med
Iver
Interesse
Voksne der
barna er
Samtale med
barn
Smiler og ler
Det jobbes/
"Spor" av
aktivitet:
bilder,tegning
er etc
ryddes/
kles på /
skiftes bleier
Dansing/
Trøster/
synging/
klemmer
musikik
SE:
Det er liv og
lyd
Observasjon/
øyekontakt
Engasjement i praksis
Voksne
leker med
barn
Hilser/
tar kontakt
Planlegging
7
Respekt











Gjensidighet
Ærlighet
Godta/akseptere
Forståelse for hverandre
Anerkjennelse
Gode holdninger/væremåte
Ta hensyn
Vennlighet
Tilstedeværelse
Selvrespekt
Egenverd
Hjelpe
hverandre
Det sies
unnskyld når
feil begås
Anerkjenne
Stole på
Takke
Tilrettelegge
for ulikheter
Gripe inn ved
uenighet
Respekt i praksis
Jeg er
her/tilstedevæ
relse
Lytte til
Høflighet/hilse
8
Ansvar














Egenlæring
Initiativ
Positivitet
God væremåte
Gjøre det jeg skal og hjelpe andre til å gjøre det de skal
Følge opp
Påta meg oppgaver
Grensesetting
Bidra/foreslå
SE /se behov/se ulike roller
Si i fra/si til
Besluttsomhet
Handling
God rollemodell
Være aktiv
Anerkjenne/
Observere
rose
Gi beskjeder/
ta beskjeder
Voksne der det
er barn
Følge
regler/planer
Rydde/ordne
Ansvar i praksis
Organisere/
Dekke barns
primærbehov
planlegge/
evaluere
Tilpasse dagen
etter
forholdene
9
PEDAGOGISK INNHOLD OG PRAKSIS
Danning
I den nye formålsparagrafen er blant annet begrepet danning gjeninnført og erstatter begrepet
som de senere år er brukt: oppdragelse. Historisk sett er danning ikke et nytt begrep, men
innholdet og betydningen av det er over tid endret og som stadig fylles med nytt innhold. Pr i
dag er utvikling, læring, omsorg, oppdragelse, sosialisering og barns påvirkning fra miljøet en
del av begrepet. Noen hevder at danning er barnehagens viktigste pedagogiske anliggende. I
rammeplanen står det blant annet: «Danning er en livslang prosess som blant annet handler
om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill
med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og
demokrati».
Slik vi forstår danning handler det om at alle som befinner seg i barnas omgivelser er med på
identitetsutviklingen til barna. Slik sett har vi, som dere foreldre, et enormt ansvar ifht. dette.
Barna tilbringer mye tid i barnehagen og vi som institusjon har større ansvar enn tidligere med
å bistå hjemmet med å legge til rette på best mulig måte for at barnet skal ha mulighet til å
utvikle sin egen identitet. I denne sammenheng er retten til å være forskjellige sentral. Det er
viktig at vi viser respekt for at vi er ulike og er takknemlige for det mangfold av
personligheter vi i Norge har muligheten til å være (ulike religioner, folkeslag/nasjonaliteter,
kulturer, familiesammensetning, kjønn, legning mm).
Omsorg, trygghet og tilknytning
Primæroppgavene i barnehagen er knyttet opp mot omsorg. I de daglige rutinene i barnehagen
vektlegges omsorgen. Gjennom humor og glede blir vi trygge på hverandre. Vi samhandler
gjennom lek og læring og skaper gode sosiale relasjoner.
Trygghet og tilknytning handler blant annet om hvordan barn opplever at voksne er til stede
når de trenger støtte, oppmerksomhet, beskyttelse og trøst. Vi som jobber i barnehagen, skal
være der barna er og skal på et øyeblikks varsel tre støttende til. Når barn blir brakt til
barnehagen eller hentet, er det viktig at de voksne er til stede og støtter barn og foreldre i slike
situasjoner som kan være vanskelige.
Noe av det viktigste en kan gjøre for at barna skal føle seg som trygge barn, er å være en
oppmerksom, tilstedeværende voksen. Være oppmerksom på barnets signaler, og være en
voksen som barnet kan dele både gleder, erfaringer og sorger med. Voksne må være romslige
og ha evne til å leve seg inn i barnas følelsesmessige situasjon. Måltidet i barnehagen er en
arena for å bli godt kjent med barna. Da kan man sitte og småskravle, og barn og voksne deler
med hverandre det de er opptatt av, hva de gleder seg til, hva de liker, hva som er bra i
barnehagen og hva som er mindre bra. Her kan man ta opp stort og smått.
God kvalitet i arbeidet med trygghet og tilknytning er svært viktig for barnets utvikling.
Viktige punkter i dette arbeidet er at budskapet gjenspeiler seg i ansiktsuttrykket når vi
snakker med barn slik at vi ikke signaliserer en ting med ansiktet/kroppsspråk og en annen
ting med stemmen.
Lek og læringsmiljø
SOS-barnehagen skal legge til rette for gode leke- og læringsmuligheter. I barnehagen skal vi
leke oss frem til læring med aktive voksne som forstår lekens egenverdi. Det er mange
definisjoner på lek. I Rammeplanen står det:
10
”Å få delta i lek og få venner er grunnlag for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I
samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosiale kompetanse.”
Leken har mye å si for hvor godt et barn trives på avdelingen sin. Små barn leker helst ved
siden av hverandre før de oppdager hvor morsomt det er å samhandle. I SOS-barnehagen har
vi områder hvor det legges til rette for mange typer lek. I disse rommene er mulighetene
mange for rollelek. Gjennom rolleleken får barn forståelse for verden rundt seg. De prøver ut
andres roller og perspektiver og lærer sosiale mønstre og koder. I barnehagen har vi
duploklosser, treklosser, togbane og smålego. Her kan barna leke konstruksjonslek, forstå
logikk og danne seg erfaringer. Samlingene skal også være lek, bare i en mer strukturert form.
Her skal barna få delta og samhandle med de voksne.
Tilretteleggingen av læringsmiljøet (det fysiske miljø) ute og inne må også tilpasses behov og
endringer. Her spiller flere faktorer inn som alder på barna, interesseområder (både barn og
voksne) og ressurser. Møblering og høydetilpasning er eksempler på tilrettelegging. «Gygra
Flyttebyrå» lager omskiftelig miljø til inspirasjon og i forhold til hva barna interesserer seg
for.
Vi vet at de minste barna krever mer gulvplass i sitt læringsmiljø og forsøker ulike løsninger
for å skape best mulig utnyttelse av plassen. I de siste årene har de aller minste i barnehagene
fått større fokus. Nyere forskning viser at også de har intensjoner, meninger, viljer og
kompetanse. Dette er noe som legger føringer for vårt møte med de minste. De skal bli sett,
hørt og føle at de har innflytelse.
Her på SOS har vi mange muligheter i forhold til rom og utemiljø. Vi har aula med
garderober, bibliotek, Kleivhallen, ballbingen, mat- og helserom, formingsrom og
skolelekeplassen. Her har vi muligheter til å bruke kroppen på ulike måter, være kreative og
lære bruk av ulike redskaper og teknikker.
For at barna i barnehagen skal bli gode venner med hverandre og utvikle et godt leke- og
læringsmiljø, er det spesielt en ting som er viktig: Det må finnes en anerkjennende
grunnholdning mellom barn og voksne. Det vil si at vi i barnehagen må legge til rette for at
alle kan være seg selv uten å være redd for å miste sin relasjon til andre voksne og barn.
Utetid i barnehagen og tur er viktig for at barna skal få utfolde seg. Her får de frisk luft og
større og andre lekemuligheter. På tur er arenaen en annen enn i barnehagen, og vi har erfart at
barn oftere leker med barn de ikke vanligvis leker så mye med, og det er mindre konflikter.
Dette er veldig positivt for barnas sosiale utvikling.
En del av den sosiale utviklingen er å tilegne seg sosial kompetanse. Sosial kompetanse kan
forklares ved at vi må kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne
kompetansen uttrykkes og tilegnes i samspill med hverandre og med voksne. Den gjenspeiles
i barns evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap. Sosial kompetanse utvikles
11
kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser. Dette skjer i alle situasjoner i løpet av dagen.
Gjennom det sosiale samspillet søker vi anerkjennelse for hvem vi er og hva vi gjør. Daglige
gjøremål i barnehagehverdagen skaper gode arenaer for samspill
Voksenrollen
Både som foreldre og som voksne som arbeider med barn, har vi stort ansvar for å være
bevisst den rollen vi har i forhold til barns læring og utvikling. Vårt syn på barn, våre
holdninger til barn og vår praksis skal være gjennomtenkt, reflekteres over kontinuerlig og
vurderes i fellesskap. Engasjement, respekt og ansvar er verdier som vi voksne skal vektlegge
i vårt daglige arbeid. Dette skal gjenspeiles i alle daglige gjøremål. Voksenrollen i barnehagen
kan ses på to måter. Vi har en praktisk rolle som omsorgsperson og tilrettelegger for aktivitet
og en pedagogisk rolle som tilrettelegger for sosial læring. En god rollemodell er for oss en
tilstedeværende, aktiv, imøtekommende voksen med fokus på omsorg og anerkjennende
kommunikasjon. Vi skal ha tid, være lyttende og ha fokus på medvirkning. Voksne i
barnehagen er ulike. Vi skal gi av oss selv og bidra med det vi har av erfaring. På denne
måten bidrar vi til at mangfold og respekt for ulikheter blir en naturlig del av hverdagen.
Humor og glede
I rammeplanen står det: “Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige
opplevelser. Glede, humor og estetiske opplevelser må være kjennetegn ved barns tilværelse i
barnehagen”. Vi som jobber her vet at det er viktig og kjenner at ”arbeidet går som en lek ”
når vi bruker humor og glede i hverdagen. Ungene blir mer harmoniske og fornøyde og
stemningen bedre. Derfor er det et mål i seg selv at vi gir av oss selv og skaper gode øyeblikk
hver dag. Teater og skuespill er et virkemiddel vi kan bruke for å underholde og samtidig vise
våre humoristiske sider.
Tradisjoner
Tradisjoner og tradisjonelle aktiviteter har en stor plass i vår hverdag. For barn er det
gjenkjennbare trygt og godt, og aktiviteter som barna husker har de også større mulighet for å
glede seg til. Vi markerer høytider og har i tillegg aktiviteter som er vanlige i barnehage og
skole. Vi på SOS har også gjennom de årene vi har drevet, laget egne tradisjoner. Etter
evaluering og behov kan form og innhold endres, men konseptet består. Tradisjonsaktiviteter
gjentas hvert år, og vår trygghet på opplegget blir bedre over tid. Dette gir en bedre
opplevelse av aktiviteten.
Vi har en del fellesopplegg med de andre barnehagene i Hole; natursti, aktivitetsdag, hagefest,
bjørnehuletur. Vi har mange fellesaktiviteter på hele SOS: grøtfest, adventssamlinger,
vinterdag, solfest, familiesammenkomster, kor mm. I barnehagen har vi tradisjonelle
aktiviteter som; karneval, julebord for barna, julesamlinger, luciafeiring, bursdagsmarkering,
fellessamlinger, påskefrokost mm. Vi har også utviklet en del egne tradisjoner vi er stolte av:
besteforeldredag, koko-uke, deltagelse på skiskole, uteuker og sykkeldager, «hemmelig»
julepynting av barnehagen og Kroknissegutten.
12
Organisering av barnehagen
Organiseringen av barnehagetilbudet må endres ut ifra behov og etterspørsel. Barnas alder og
sammensetning er avgjørende for om vi organiserer oss i småbarnsavdelinger, søskengrupper
eller aldersblandede grupper. Det ene året er behovet småbarnsavdelinger, mens det neste år
er et annet. Dette krever stor grad av fleksibilitet og endring. Vi har maxigruppe for de største
barna. Denne tilrettelegges også i forhold til størrelsen på gruppa. Stor forskjell i antall (fra 15
til 5 de siste årene) gjør at vi også her må være fleksible i planleggingen og organiseringen.
Samarbeid med andre barnehager i nærområdet har vært et alternativ. Organiseringen av
barnegruppa avgjøres altså ut ifra behov fra år til år med tanke på best mulig kvalitet for hvert
barn. Barnehageopptaket i mars/april og evaluering av inneværende år gir grunnlaget for
planleggingen og organiseringen av neste år.
SATSNINGSOMRÅDER
I tillegg til det pedagogiske innholdet og vår praksis har vi for perioden 2011-2014, som
denne virksomhetsplanen gjelder for, tatt utgangspunkt i hovedområdene som i følge vår
lokale rammeplan skal kjennetegne alle barnehagene i Hole.
Barns medvirkning
I følge Rammeplanen av 2006 og formålsparagrafen har alle barn rett til å medvirke og å ha
innflytelse på barnehagens hverdag og planer. Med medvirkning forstår vi at de skal ta aktivt
del i planarbeidet, det vil si at de skal innta en deltakende rolle. Temaheftet om barns
medvirkning, utarbeidet av Kunnskapsdepartementet, viser at barns medvirkningsprosesser
skjer innenfor et fellesskap og gjennom deltakelse i ulike typer relasjoner.
Barns rett til medvirkning handler ikke om å bruke ett verktøy eller en metode i praksis. Vi
tenker at det handler om mer enn det og mener at det i praksis handler om vårt barnesyn og
ikke minst vår holdning til barn. Det å jobbe med barns medvirkning, er en kontinuerlig
prosess som alltid er under utvikling. I det siste har fokuset på barns kompetanse økt
betraktelig, og nyere forskning viser at også små barn har meninger, intensjoner og vilje. I
praksis betyr det at vi i større grad må gå bak barna og observere deres intensjoner og
meninger slik at de får innflytelse på sin egne hverdag. Dessuten innebærer det en stor
fleksibilitet i fht oppsatte planer. Med det mener vi at det kan hende planer må endres
underveis. For eksempel da vi startet opp høsten 2011 på Gygra og etter hvert lagde
kallenavnene Tusser og Troll på de ulike basene, oppdaget både de voksne og barna at dette i
seg selv kunne være morsomt tema å jobbe med. Derfor ble noen av planene skrinlagt, og vi
beskjeftiget oss med tusse- og trollverdenen for en periode. Det handler altså om å ha
bevegelige og fleksible praksiser som tar utgangspunkt i barnas interesse og uttrykk. Et annet
eksempel kan være når vi er på tur, så ender turen opp et annet sted enn vi hadde planer om da
barna fant noe interessant på vei til turmålet. Her vil det selvfølgelig være en balansegang da
13
vi også må stille noen krav og forventninger til barna ut i fra alder og lengde på turer. Dette er
i tråd med barnehageloven.
“Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med
utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter” – sitat barnehageloven. I
praksis betyr dette at vi i barnehagen skal planlegge og utvikle ting sammen med barna og at
barnas spørsmål og undringer trekkes inn i planleggingsprosessen. Det skal legges stor vekt
på barnas initiativ og interesse.
Som medvirkende voksne skal vi være interessert i barna og deres synspunkter. Vi skal
komme ungene i møte og akseptere ungene for dem de er. Egenskaper som glad, levende,
ekte, skapende, undrende, utforskende, fleksibel og barnlig nok er viktige egenskaper vi som
voksne må ha i jobben. På den måten skaper og etablerer vi nye opplevelser og inntrykk
sammen, og barnehagen blir et godt sted å være for barna.
Barns medvirkning forutsetter endring av tankemåter og arbeidsmåter. For å belyse barns
medvirkning i vår barnehage, skal vi bruke pedagogisk dokumentasjon. Det er en arbeidsform
som skal ivareta barn og voksnes medvirkning i det pedagogiske arbeidet. Pedagogisk
dokumentasjon er et verktøy man bruker for å se på egen praksis på nye måter og i nye
perspektiver. Det er en praktisk arbeidsform som kan gjøres på ulike måter. Man kan bruke
praksisfortellinger, logger, bilder, tekster eller utsagn som man diskuterer og løfter dermed
viktige temaer til diskusjon og fagligheten til barnehagen trer frem. Dette er noe vi har nylig
har begynt å jobbe med i barnehagen og kommer til å bruke mye tid på i denne
virksomhetsperioden.
Pedagogisk dokumentasjonsspiral.
Pedagogisk dokumentasjon handler om å observere, dokumentere, tolke/drøfte, skape nye
ideer og sette i gang nye aktiviteter. Målet med pedagogisk dokumentasjon er at vi alltid skal
tilstrebe å gjøre en bra jobb som er til beste for barna. Vi tenker at dette arbeidet gjøres ifht
temaer og prosjekter vi jobber med, men for oss betyr det også å være i endring og utvikling
ifht det daglige arbeidet i møtet med dere og barna. For eksempel hvis vi opplever en bringeeller hentesituasjon utfordrende, drøfter vi det med dere og/eller andre ansatte for så å dele
erfaringer. Gjennom det finner vi nye måter å gjøre det på.
Nye
aktiviteter
Observere
Nye interesser
og ideer
Dokumentere
Felles
drøfting
14
Natur og helse
“Barnehagene skal legge vekt på å bruke naturen i det daglige pedagogiske arbeidet.” – lokal
rammeplan
Naturglede
En viktig ressurs i Norge er vår gode tilgang på natur. Her på SOS er vi svært heldige som har
både fjord og fjell i umiddelbar nærhet. Det er viktig at vi bruker naturen og tilrettelegger på
en slik måte at barna opplever glede ved å være ute i naturen og lærer hvordan vi skal passe
på og ta vare på den på en god måte. Evnen til undring er noe barn er naturlig gode på. Vår
rolle som voksne blir i dette tilfelle å undres sammen med barna og hjelpe dem til å finne ut
av hvordan ting henger sammen.
Miljøfyrtårn
Hole kommune har som mål at alle barnehager blir miljøsertifisert i løpet av 2012.
Miljøfyrtårn er: «Offentlig godkjent sertifikat på miljøledelse i offentlige og private
virksomheter».
For å bli miljøsertifisert, må vi rette opp i en del praksiser, og det er en rekke nye tiltak som
må settes i verk. Når barnehagen starter arbeidet med å bli miljøsertifisert, oppretter ledelsen
en miljøgruppe bestående av noen fra personalet og en ekstern konsulent som skal være
rådgiver og prosessleder. Områdene som må kartlegges og jobbes med, er: systemkrav (blant
annet HMS), arbeidsmiljø, energi, innkjøp/materialforbruk, avfall, transport og estetikk.
Arbeidet bunner ut i en kontroll som gir grunnlaget for å få sertifikatet. Det er årlig revisjon
hvor vi må vise til forbedringer og fornyelse av sertifikatet hvert 3. år Det er mange ledd som
må involveres for å bli en miljøbedrift. Foreldre, renhold, teknisk avdeling og forhandlere er
noen av de viktigste, og vi vil underveis informere mer.
Utelek og fysisk utfoldelse
«Alle barnehager skal legge til rette for at det enkelte barn får en aldersadekvat fysisk
utfordring som bidrar til dets motoriske utvikling» og «Alle barnehager skal legge til rette for
frisk luft og utelek hver dag» - lokal rammeplan
Vi har gjennom året et variert opplegg som sikrer at alle får utetid og grovmotoriske
aktiviteter tilpasset sitt nivå. Vi er ukentlig i Kleivhallen, og som oftest har vi hele hallen for
oss selv og full tilgang til alt sportsutstyr. Vi er ute hver dag, og utelekeplassen i barnehagen
inneholder faste installasjoner og mange forskjellige «småleker» slik at barn i alle våre
aldersgrupper har utfordringer å bryne seg på. På skoleplassen er det leker og utstyr tilpasset
større aldersgrupper og våre barn får der mulighet til andre og større utfordringer. Vi har
ballbinge til ulike typer lek og forskjellige uteplasser vi kan gå til. Vi bruker Kleiva både
sommerstid til turer og vinterstid som akebakke. Når det er snø, har vi fine løyper (eller vi
tråkker noen selv) på jordet, og vi prøver å være med på skiskole hvert år. På våren arrangerer
vi sykkeldager for alle med utfordringer og konkurranser.
15
Helse og kosthold
«Alle barnehager skal tilby et sundt og allsidig kosthold» og «Alle barn skal oppleve
minimum en tur ut av barnehagen i løpet av uka»- lokal rammeplan
Vi har utetid hver dag for å få frisk luft og grovmotorisk aktivitet. Hver uke har vi ute/turdag
hvor vi er ute mange timer i strekk og tar med maten vår når været tillater det.
Vi tilbyr et vanlig norsk kosthold med fokus på grove brødvarer og sundt pålegg og frukt. Vi
har ikke bursdagskaker og er bevisste på inntaket av sukkerholdige matvarer og drikke. Det er
ulike oppfatninger i samfunnet om hva som er sundt kosthold. Vi i barnehagen forholder oss
til «Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen» utgitt av Helsedirektoratet.
Retningslinjene finnes her.
Folkehelseperspektivet
Hole kommune har folkehelse som satsningsområde og har i den forbindelse utarbeidet
kommunedelplan for kultur, idrett og folkehelse for 2012-2019. I denne fokuseres det på å
legge til rette for folkehelse under prinsippet «heller forebygge enn reparere».
Vi som barnehage nyter godt av satsningen blant annet gjennom at skigruppa får støtte til
skiløyper og kan kjøre løyper for oss og gjennom satsningen på Kleivhallen.
Året rundt i Snakkepakken
Vi bruker dette pedagogiske verktøyet (se forklaring i avsnittet verktøy) som grunnlag
for en del av det organiserte opplegget i barnehagen vår. Snakkepakken «Året rundt»
inneholder detaljerte månedsplaner med aktiviteter, sanger, rim og regler som sikrer at vi
jobber med alle rammeplanens 7 fagområder. Den har masse tips og ideer i forhold til
temaene natur, helse og kosthold.
16
Språkstimulerende miljø
“Gjennom systematisk tilrettelegging og tidlig stimulering har Holebarnehagene fokus på å
skape et språkstimulerende miljø for alle barn.” – lokal rammeplan
Et språkstimulerende miljø er et miljø som får barna til å ha lyst til å delta, formidle egne
ønsker, behov, tanker og følelser. De minste barna har ikke mye talespråk ennå, men trenger
likevel å bli «hørt». Her er det viktig med voksne som evner å lese fysisk/non verbalt språk
for å forstå hva barna vil og ønsker.
For å skape et godt språkstimulerende miljø skal vi:
 Ha voksne som er bevisste på uttale og språkbruk
 Ha voksne som setter ord på handlinger og situasjoner
 Ha voksne som er aktive og engasjerte
 Fokusere på samtalen mellom voksne og barn og barn i mellom
 Legge til rette for at barna får øve på vekselspillet i en samtale (lytte når andre snakker,
vente på tur, formidle sitt budskap)
 Bruke språket som ”redskap” til konfliktløsning
 Skape gode relasjoner og trygghet mellom barn/barn og barn/voksen
I barnehagen har vi disse hjelpemidlene:
 Snakkepakka – et verktøy til bruk i samlingsstund og lek
(Se forklaring bakerst under: Verktøy)
 Bøker; dette har vi god tilgang på gjennom eget bibliotek
 Egen plan på SOS for språkopplæring. Gjelder først og fremst for skolebarn, men er
tenkt på sikt også å gjelde barnehagebarna
 Språkgruppe
 TRAS – tidlig registrering av språkutvikling - et kartleggingsverktøy
 Alle med – kartleggingsverktøy for barns utvikling og mestring
 Veileder for arbeid med minoritetsspråklige barn (lokalt utarbeidet plan ferdig
november 2011)
Gjennom sang, høytlesning og dramatisering skal vi inspirere barna til å skape egne tekster og
bruke figurer og situasjoner som de får kjennskap til, i egen lek. Vi vil prøve å gjøre barna
nysgjerrige på tall og bokstaver samt gi de en enkel forståelse av tall og bokstavers egenverdi.
Vi har bokstaver på veggene og bruker skriftspråket aktivt for å vise både bokstaver og
skrive-/leseretning.
For de barna som strever med forståelse eller å få alle lydene på plass, vil et miljø med mye
språk, god tid og dyktige voksne være inspirerende og utviklende for å lære mer. Et godt
språklig miljø i barnehagen er viktig for å forebygge lese/skrivevansker ved skolestart.
17
“Musikk, sang og eventyr skal være viktig i hverdagen og være et bindeledd til kulturen.
Barna skal få møte og oppleve allsidighet på de nevnte områdene og få kjennskap til den
lokale kulturen.” Lokal rammeplan.
Vår barnehage har eget piano som vi spiller på hver dag. Da kan de som vil, komme dit og
synge. De finner seg en stol og setter seg ved pianoet og ønsker sanger. På denne måten er
sang en naturlig del av hverdagen hos oss. I barnehagen har vi også store afrikanske trommer.
Disse bruker vi i samlinger til forskjellige sanger. Her lærer barna rytme og takt, noe som
også er viktig i forbindelse med språkutviklingen. På SOS har vi kor for hele
oppvekstsenteret. Barna trives godt i korstundene selv om de ikke alltid kan all teksten på
sangene. Det er ikke det viktige. Det viktige er følelsen av å være en del av noe stort og bra.
Lokal kultur gir oss mye inspirasjon til å fortelle historier og fortellinger. Her i Hole har vi en
rik kultur med eventyrene til Jørgen Moe, de 4 kongene i kommunevåpenet (Sigurd Syr,
Halfdan Svarte, Harald Hardråde og Olav den Hellige), helleristninger på Sundvollen, Gygra
(trollkjerring fra Krokskogen) og flere kjente steder med navn vi bruker i dagligtale. Blant
annet navnene på våre avdelinger er tatt fra nærområdet: Gygra, Kleiva (kløfta) og Retthella
(seter på Krokskogen). I tillegg lager vi våre egne historier som fortelles om igjen og om igjen
blant annet historien om Kroknissegutten.
Alle satsningsområdene på en gang!
NATUR (naturmaterialer), HELSE (tur og friskluft), SPRÅKSTIMULERING (skriftspråk) og
BARNS MEDVIRKNING (valg av materialer – både pinner og en barkebit som har blitt
magen i P`n).
RAMMER OG KRAV
Personal og utdannelse
En barnehage er en pedagogisk tilrettelagt virksomhet, og barnehageloven setter krav til
at barnehagene skal være ledet av en styrer med førskolelærerutdanning og at også den
enkelte avdeling skal ha en pedagogisk leder som er utdannet førskolelære/barnehagelærer
eller har tilsvarende pedagogisk utdanning. Det er stor mangel på førskolelærere/
barnehagelærere i Norge, men her i Hole har vi god dekning. Antall barn pr voksen er det opp
til kommunen å bestemme, men det er lovbestemt at det skal være minst en pedagog pr atten
barn over tre år og ni barn under tre år.
Førskolelærerutdanningen i Norge er en treårig høyskoleutdannelse hvor barns utvikling,
barnepsykologi og pedagogisk planlegging er grunnleggende. I tillegg er det fagutdannelse i
18
drama, forming, fysisk fostring, religion, livssyn og etikk, matematikk, musikk, naturfag,
norsk og samfunnsfag. Gjennom studieperioden er det flere praksisperioder i barnehage og en
fordypningsenhet i f.eks. naturfag, ledelse, eller småbarnspedagogikk.
I tillegg har vi her på SOS for tiden flere barne- og ungdomsarbeidere som har fagbrev i
barne- og ungdomsarbeiderfaget. Dette er en teoretisk utdannelse som bygger på tre moduler:
Helsefremmende arbeid, yrkesutøvelsen og kommunikasjon og samhandling. I tillegg er det
en praktisk erfaringsdel som enten er lærlingetid eller allsidig erfaring med arbeid med barn.
Begge deler må være fullført for å få fagbrev.
Det er ingen utdanningskrav for pedagogiske medarbeidere (tidligere assistent) i Hole
kommune. Imidlertid er det et ønske om ulike erfaringsbakgrunner. MIB (Menn i barnehage)
er et satsningsområde i Norge. Det er et mål at alle barnehager skal ha minst 20% menn som
arbeider i barnehagene. Her i Hole har vi pr. nå nådd målet. Hole har også egen gruppe MIB
med aktivt styre.
Barnehageplasser og godkjenninger
Barnehager godkjennes på bakgrunn av en rekke tekniske og praktiske vilkår. I tillegg til
pedagognormen, skal blant annet også HMS (helse, miljø og sikkerhet – deriblant brannvern)
godkjennes. Ute- og inneområdene har også spesifikke krav til godkjenning. Antall barn som
kan være i en barnehage, kommer an på egnethet i lokalet og plassregelen (antall
kvadratmeter pr. barn). I tillegg er det slik at barn som er mellom ett og tre år bruker dobbel
barnehageplass pga voksenressurs. Konsekvensene av dette er at antallet barn i barnehagene
totalt varierer mye fra år til år avhengig av hvor mange barn som er under tre år.
Sikkerhet
Sikkerhet er et viktig område for oss som jobber med barn. Her i Hole og på SOS har vi:









Brannvernleder – årlige opplæringsrunder i brannsikkerhet for alle ansatte (øvelser
flere ganger årlig)
Verneombud – arbeidsplassens representant i arbeidet med HMS (helse, miljø og
sikkerhet for barn og voksne)
Sikkerhetsrommet – eget sikkerhetskurs for alle voksne som oppdateres to ganger årlig
med forskjellige tema som brann, forsvinning, skader, forgiftning mm.
Førstehjelpskurs – felles kurs for alle ansatte i kommunen annen hvert år
Livredningskurs – teoretisk og praktisk kurs om livredning i vann – ca åtte i
barnehagen som tar dette årlig
Taushetsplikt– alle ansatte i Hole kommune har taushetsplikt (Forvaltningslovens § 13)
Politiattest – alle ansatte i Hole kommune må vise politiattest ved ansettelse
(Barnehagelovens § 19)
Tilsyn – kommunen fører årlig tilsyn med innhold og kvalitet i barnehagene
(Barnehagelovens §16)
IK-MAT – internkontrollsystem for mathåndtering (Næringsmiddellovgivningen)
Sikkerhetsuke vår og høst (blant annet; brannøvelse, fokus på sikkerhet og rutiner - fra
høst 2013)
19
STYRINGSDOKUMENTER
Lov om barnehager av 17.06.05
Stortinget har gjennom barnehageloven fastsatt overordnede bestemmelser for barnehagens
formål og innhold. I juni 2010 ble formålsparagrafen endret. Formålsparagrafen fastsetter hva
som er barnehagens samfunnsmandat og hvilket verdigrunnlag barnehagen skal bygge på.
Den er utvidet betraktelig, og en del sentrale begreper er lagt til. Formålsparagrafen lyder nå
som følger:
“Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg
og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal
bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt
for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og
solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i
menneskerettighetene.
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg
selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De
skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi.
Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for
fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle
former for diskriminering.”
I denne nye paragrafen er blant annet samarbeid med hjemmet, barns rett til medvirkning,
respekt og omsorg for naturen, og vektlegging av de humanistiske verdiene noen av punktene
som er nye eller ytterligere vektlagt.
Se for øvrig hele barnehageloven her.
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver av 01.03.06 (i svart)
Lokal rammeplan for Hole barnehagene 2010-2014 ( i rødt)
Rammeplanen er en forskrift til barnehageloven. Den er et verktøy for utvikling av
barnehagens innhold og oppgaver. I rammeplanen angis det retningslinjer for hvordan
barnehagen skal jobbe med områdene sosial og språklig kompetanse, barns utvikling av
kunnskaper, ferdigheter og holdninger, lek og læring, barns rett til medvirkning og omsorg og
oppdragelse. Den lokale rammeplanen som ble utarbeidet barnehageåret 2009/2010, legger
føringer for hvordan arbeidet i barnehagene skal utføres og hva det skal legges vekt på. Den er
rettet mot spesielle ting i nærmiljø og historie i Hole kommune og emner ledelsen i Hole
kommune ønsker å legge vekt på. Ved å lage en slik plan blir barnehagene i denne kommunen
mer samkjørte, og alle barna i kommunen får et mer likt tilbud. Dette er et virkemiddel for å
nå et av regjeringens hovedmål (se side 3) om å sikre likeverdig og høy kvalitet i
barnehagene. I den nye formålsparagrafen i barnehageloven er som tidligere nevnt flere
grunnleggende verdier vektlagt. Her er hva vi i barnehagen legger i verdiene:
Grunnleggende verdier i rammeplanen
Fellesskap:
Vi er èn barnehage, selv om vi er tre avdelinger (fire baser). Alle skal se etter hverandre og ha
muligheten til lek og samvær på tvers av gruppene. Fellesskap er å inkludere alle i
hverdagen, leke/prate med alle. Vi voksne er rollemodeller for barna.
20
Omsorg og medansvar:
Barn har rett til omsorg. Barnehagens personal har en forpliktelse til å handle omsorgsfullt
ovenfor alle barn i barnehagen. En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet,
innlevelse og evne og vilje til samspill. God omsorg styrker barns forutsetninger for å utvikle
tillit til seg selv og andre, gode relasjoner og til gradvis å ta større ansvar for seg selv og
fellesskapet.
Respekt for menneskeverdet:
Menneskeverdet er grunnlaget for de andre verdiene, og er en grunnleggende verdi i de fleste
religioner og livssyn.
Respekt for liv:
La barna lære at livet ikke bare er noe vi mennesker har. Alt i naturen lever også. Vi må
derfor passe på naturen og de rundt oss. Barnehagen skal bli Miljøfyrtårn for å bevare naturen.
Vi skal respektere alt som spirer og gror. Vi skal lære barna hvordan de skal behandle naturen
så den ikke dør. (Ved for eksempel planting av busker og trær i bhg som vi har gjort og videre
hvordan vi må behandle dem om de skal vokse og leve). Det er viktig å fremme
forvalteransvaret overfor natur og kultur og ansvaret for menneskers liv og helse allerede i
barnehagen.
Likeverd og mangfold:
Alle er like mye verdt. Vi er forskjellige individer med ulike egenskaper og erfaringer, men
alle har like rettigheter og muligheter.
Likestilling:
Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i
felleskap i alle aktiviteter i barnehagen. Barn/voksne skal ikke settes i bås pga kjønn. Vi skal
se alle for den de er uavhengig av kjønn og gi alle like muligheter. Personalet skal reflektere
over sine egne holdninger, og samfunnets forventninger, til gutter og jenter. Ny
handlingsplan for likestillingsarbeidet ble utgitt fra barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet i november. Den legger føringer for arbeidet frem til 2014. Vi vil
arbeide med temaet på møter fremover for å konkretisere hvordan praksis skal være her hos
oss. Handlingsplanen finner du her.
Åndsfrihet:
Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen og humanistisk arv og
tradisjon preger norsk kultur. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er
representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den
kristne kulturarven. Åndsfrihet er en forutsetning for alle kulturinstitusjoner i samfunnet.
Barnehagen er en av dem. Både i samfunnet som helhet og i den enkelte institusjon må hvert
individ møtes med respekt for sine ideologiske og religiøse overbevisninger
Nestekjærlighet:
I barnegruppen kan de utvikle solidaritet med andre barn. Innlevelse i andre menneskers
situasjon vil bidra til medmenneskelighet, solidaritet og toleranse. I et globalt perspektiv er
det av stor betydning at barn utvikler nestekjærlighet og solidariske holdninger. Barnehagen
skal legge grunnlag for livslang læring og aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn i nær
forståelse og samarbeid med barna hjem.
Tilgivelse:
Kunne si unnskyld om vi gjør andre noe vondt. Bli venner igjen etter en krangel. Vise
forståelse for at det ikke alltid er lett å gjøre det rette.
21
Solidaritet:
Å holde sammen, vise samhørighet og samhold mellom individer eller grupper.
Toleranse:
Gi barna opplevelsen og forståelsen av toleranse og respekt gjennom å være tydelige voksne
som; anerkjenner hverandre, behandler barna rettferdig, viser at vi kan glede oss på andres
vegne, lærer barna om forskjeller og viser hver enkelt respekt for den de er.
Rammeplanen har delt opp barnehagens fag og innhold i 7 områder. Vektleggingen av de
ulike områdene vil variere ut fra alder, modenhet og årstider. Gjennom ulike aktiviteter og
tema vil vi komme innom elementer fra alle fagområdene gjennom året.
Rammeplanens sju fagområder
1. Kommunikasjon, språk og tekst: Fagområdet gjelder både tilegnelsen av talespråk, og
forberedelse til skriftspråk og kommunikasjon gjennom kroppsspråk. Også viktige sider
ved kulturoverføringer og barns kulturskaping er knyttet til fagområdet. Eks: lese,
samlingsstund og kor. Alle barnehagene i Hole kommune skal benytte Snakkepakken
jevnlig som et verktøy i hverdagen for å hjelpe barn å tilegne seg språkferdigheter.
Barnehagene skal følge med på barns språkferdigheter og benytte seg av TRAS
(kartleggingsverktøy) ved behov. Barn som ikke har norsk som morsmål, skal få egen
oppfølging.
2. Kropp, bevegelse og helse: Barna i barnehagen tilegner seg grunnleggende motoriske
ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper og grunnleggende vaner. Barn er
kroppslig aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Eks: gym i Kleivhallen eller
aulaen, utetid og turer.
Vi skal ha fokus på et sunt kosthold i Hole barnehagene, samt mye frisk luft og tur hver
uke.
3. Kunst, kultur og kreativitet: Å være sammen om kulturelle opplevelser og å oppleve
eller skape noe sammen bidrar til samhørighet. Dette fagområdet er et viktig redskap for
å utvikle barns evne til sansing, opplevelse, tenking og kommunikasjon. Eks:
formingsaktiviteter, barns medvirkning..
Vi skal feire Jørgen Moe sin fødselsdag hvert år 22. april og verne om Hole kommunes
kulturarv. Det er viktig for barn med tradisjoner og historie. Kongene i kommunevåpenet
skal vi også lære om.
4. Natur, miljø og teknikk: Barn skal få bli kjent med og få forståelse for planter og dyr,
landskap, årstider og vær, likeså bærekraftig utvikling. Det er et mål at barna utvikler
gode holdninger til naturen, og at de får en forståelse av samspillet mellom mennesker
og naturen. Eks: ut på tur, datalab, utetid. Barnehagen skal legge til rette for at barna blir
kjent med naturen og nærmiljøet og hvordan vi skal forholde oss til det. Barnehagen skal
kildesortere søppel og etterstrebe kravet om miljøsertifisering.
5. Etikk, religion og filosofi: Dette fagområdet er med på å forme måter å oppfatte verden
og mennesker på og preger verdier og holdninger. Eks: høytider, undre seg, lure på. Vi
skal undre oss sammen med barna og filosofere og ha gode samtaler. Vi skal markere
påske- og adventstida og tradisjonene rundt dette. Barnehagen skal gjenspeile den
kulturelle tilknytning som barna som går der har (f.eks. ved høytider).
22
6. Nærmiljø og samfunn: Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien
med tillit og nysgjerrighet. Barnas ulike erfaringer innenfor hjem, omgangskrets og
reiser vil kunne gi kunnskap om ulike samfunn. Medienes betydning for barns hverdag
blir også omfattet i dette fagområdet. Eks: turer i nærmiljøet, hjemmebesøk,
kulturarrangement. Vi skal gå på tur ut av barnehagen minst en gang hver uke.
Tradisjoner med fellesarrangement barnehagene i mellom i Hole kommune skal holdes i
hevd. Alle barn som sogner til skoler i kommunen skal få bli kjent med den skolen de
skal begynne på.
7. Antall, rom og form: Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler
barn matematisk kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen
utforskning og tilrettelegge for tidlig og god stimulering. Eks: puterom, byggeklosser,
sortere, plassere, telle. Barna skal få kjennskap til og gode erfaringer med tall og
bokstaver, mengder, størrelser, form og plassering.
Rammeplanen finner du her.
Den lokale rammeplanen for Holebarnehagene finner du her.
Stortingsmelding nr. 41- Kvalitetsmelding fra Stortinget
29.05.09 kom det en stortingsmelding fra Kunnskapsdepartementet som omhandler kvalitet i
barnehager i Norge. Gjennom denne har regjeringen satt opp tre hovedmål (se side 3).
Stortingsmelding nr. 41 kan leses i sin helhet her.
Retningslinjer og handlingsplaner
Alle barnehager har retningslinjer å forholde seg til. De viktigste er:
 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. Les den her.
 Handlingsplan for likestilling. Les den her.
 Handlingsplan mot biting. Les den her.
Hole kommunes barnehagevedtekter
Vedtektene ble sist revidert i 2011. Her står det om generelle bestemmelser som gjelder for
barnehagene i Hole, herunder åpningstider, opptakskriterier, ferieregler etc. Vedtektene finner
du her.
Plan for overgang barnehage-skole
Barnehager og skoler i Hole har utarbeidet en plan for å sikre at overgangen mellom
barnehage og barneskole skal bli så god som mulig. Planen består blant annet av fastsatte
møtepunkter, temaer som skal gjennomgås og tips til foreldre. Planen finner du her.
Virksomhetsplan for SOS
Planen varer fra 2011-2014. Den sier noe om hva vi vektlegger, hvilke satsningsområder vi
har for perioden og hvilke visjoner vi har for nettopp vår barnehage.
Årsplan for SOS
Her står det opplysninger som gjelder for barnehagen for det året den blir delt ut f.eks
barnegruppa, arrangementer, praktiske opplysninger, dagsrytme og ukeprogram- her kan dere
se årsplanen for 2011/2012.
23
Periodeplaner for avdelingene
Hver gruppe har ulike planer for hva de skal gjøre på avdelingene. Periodeplanen kommer ut
på høsten når barnegruppa har etablert seg. Planene legges ut på foreldrenettet.
2-ukersplaner
Hver avdeling vil henge opp og legge ut på portalen 2-ukersplaner. Her står det mer spesifikk
informasjon om hva som skal skje i nettopp de ukene på avdelingen/basen.
FORELDRESAMARBEID
I barnehagelovens formålsparagraf står det at barnehagen «i samarbeid og forståelse med
hjemmet skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som
grunnlag for allsidig utvikling». Dette betyr at dere som foreldre og vi som
barnehagepersonale må vektlegge samarbeidet til det beste for barnet.
Det er viktig for oss at dere som foreldre er trygge på at barna har det bra i barnehagen. Dette
er grunnleggende for et godt foreldresamarbeid. Den daglige kontakten som skjer ved henting
og bringing, er svært viktig for barnets trivsel. Det er viktig at dere tar kontakt med oss om
stort og smått. Vi er her for å gjøre det beste for barna deres.
Samarbeidsformer:








Daglig kontakt
Tilvenningssamtale
Foreldresamtaler (1-2 ganger pr år)
Foreldremøter (2 ganger pr år- høst og vår (for nye foreldre))
Dugnad (1-2 ganger pr år)
Foreldrearrangementer i barnehagen (høstsuppe, julegløgg etc)
Felles brukerundersøkelse 2. hvert år i Hole
Temakveld arrangert av KSAU og barnehagefaglig ansvarlig
Samarbeidsgrupper:




FR – Foreldreråd. Består av alle foreldre til alle barn ved hele oppvekstsenteret.
Alle kan melde saker hit. Årsmøte i FR er en gang i året om høsten. Leder av FAUskole er leder i FR.
FAU Barnehage - Foreldrenes arbeidsutvalg i barnehagen. Består av 1 valgt representant
og 1 vara fra hver avdeling i barnehagen. Det er 1 leder. Faste representanter har møteplikt
og stemmerett. Vara har møterett, men ikke stemmerett.
Alle kan melde saker til FAU. Saker kan meldes direkte til representanter via
telefon/mail/post eller i forslagskasse.
SU – SOS- Samarbeidsutvalget på SOS. Her sitter medlemmer fra alle grupper ved
oppvekstsenteret + representant for eier. (2 representanter fra FAU- bhg) Her behandles
saker som kommer fra FR, FAU-bhg/skole, kommunale instanser, elevrådet, ansatte på
SOS
KSAU- Kommunalt samarbeidsutvalg for barnehagene i Hole. Her sitter det en
representant for hver barnehage. Saker som blir tatt opp er av allmenn interesse for alle
barnehager i Hole.
24
PERSONALSAMARBEID
Det er viktig at barnehagen har et personell som kan og vil samarbeide for å skape en god
hverdag for barna og dere. Vi bruker både tid og ressurser på dette området. I tillegg bruker vi
tid på faglig oppdatering og refleksjon rundt arbeidet vi gjør.
Samarbeidsformer:
 Morgenmøte (hver morgen, 1 fra hver avdeling)
 Avdelingsmøter (hver 14. dag - alle på en avdeling)
 Personalmøter (1 gang pr måned/kveldstid – hele personellet i barnehagen eller alle
ansatte på SOS)
 Pedagogiske ledermøter (hver uke – alle pedagogiske ledere)
 Planleggingsdager (5 pr år – hele personellet i barnehagen)
 Kompetanseutvikling (interne og eksterne kurs)
 Sosiale aktiviteter (både barnehagen for seg og alle på SOS)
 Fordeling av arbeidsoppgaver på tvers av avdelingene
 Jobbrotasjon
 Eksterne møtegrupper for erfaringsutveksling i Hole kommune
Samarbeid i praksis
25
SAMARBEID MELLOM HOLEBARNEHAGENE
Hole kommune er en kommune som for tiden bare har kommunale barnehager. I tillegg til
sju barnehager med underavdelinger er det også tre private familiebarnehager.
Samarbeidsoppgavene er mange og samarbeidsviljen stor for kompetansedeling og
kompetansebygging.
Den lokale rammeplanen ble til i et samarbeid mellom barnehagefaglig ansvarlig og styrerne i
kommunen. Den er nå vår felles faglige plattform. I november 2011 ble en veileder for arbeid
med minoritetsspråklige barn lansert. Den er det en gruppe bestående av fagpersoner tilknyttet
barnehagene og førskolelærere som har utarbeidet. I februar i år ble en aktivitetsstyrende
håndbok for Holebarnehagene utgitt. Innholdet har alle barnehager jobbet med over en
periode, men det er styrere i samarbeid med barnehagefaglig som har ført den i pennen.
Denne er et ledd i kvalitetssikringsarbeidet i Hole. I tillegg har vi utarbeidet en del felles
strategier og dokumenter i barnehagene. (eks. felles tillatelsesskjema og
foreldresamtaleskjema).
Hvert år de siste 5 årene er det arrangert Holekonferanse på en av planleggingsdagene. Den er
for alle som jobber her. Størsteparten av innleggene her er erfaringsdeling fra barnehagene.
Det blir gjennom året arrangert ulike samlingspunkter for barnehagefolk (styrerdager,
assistentkurs, felles pedagogisk leder-møter, felles kurs etc.) hvor det er erfarings- og
ideutveksling. Vi har felles kompetanseplan for alle ansatte i Holebarnehagene.
For barna er det mange tradisjoner på tvers av barnehagene. Vi arrangerer ulike treff som
natursti, hagefest, bjørnehuletur, aktivitetsdag etc . Her får barn treffe og leke med barn fra
andre barnehager.
Aktiviteter på tvers av barnehagene er med på å vedlikeholde VI-kulturen i kommunen.
26
SAMARBEIDSPARTNERE
«For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og
utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i
kommune» - rammeplan
KPPT (Kommunal Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste) – bl. annet logoped - kan veilede
oss på enkeltområder og bistå med hjelp og veiledning i barnehage, til barn og foreldre.
Spesialpedagog – kommer i barnehagen og veileder ansatte. Hjelper til med observasjon i
samråd med foreldrene.
Barnehagefaglig ansvarlig i Hole kommune – Er en del av staben i Hole kommune og
fungerer som bindeledd mellom alle barnehager. Har overordnet ansvar for det faglige i
barnehagene. Behandler søknader om barnehageplass og søknader om endringer i plassstørrelse. Barnehagefaglig ansvarlig: Ingvild Oppenhagen, tlf. 32 16 11 29,
E-post: [email protected].
Helsestasjon/helsesøster – Her på SOS har vi helsesøster jevnlig innom fordi vi også har
skoleelever. Vi i barnehagen kan konsultere henne med ting vi lurer på.
Kommunelegen – Hjelper barnehagene med fellesskriv om f.eks smittsomme sykdommer.
Har innlegg på interne møter og evt foreldremøter.
Avgiftskontoret, Ringerike rådhus, tlf. 32 11 74 00 eller Hole herredshus 32 16 11 17.
Henvendelser om regninger og betalingsutsettelse rettes hit.
27
VERKTØY
Observasjon er et av de viktigste virkemidlene barnehagen har. Gjennom å se, høre, registrere,
vurdere, reflektere over og diskutere aktivitet kan vi tilrettelegge hverdagen slik at vi kan nå
målene våre. Observasjon foregår hele tiden. Det aller meste er usystematisk; ikke planlagt og
ofte ikke nedskrevet. En del av observasjonen foregår systematisk; planlagt/spontant og
skriftlig. Vi har forskjellige verktøy til bruk i observasjonsprosessen. Her er de viktigste.

ALLE MED er et observasjonsmateriell som vi bruker ved observasjon av alle barn i
barnehagen fra 1-6 år. Det er et skjema som følger barnet gjennom hele
barnehagetiden og gir et helhetlig bilde av barnets mestring. Skjemaet tar for seg seks
utviklingsområder:
o Språkutvikling
o Lek
o Sosio-emosjonell utvikling
o Hverdagsaktiviteter
o Trivsel
o Sansemotorisk utvikling
Skjemaet er en hjelp i det pedagogiske planleggingsarbeidet i forhold til individuell
tilpasning og er en naturlig del av foreldresamtalene. Observasjonene bidrar til at vi
kan tilrettelegge bedre for enkeltbarnet. Foreldre skal samtykke i bruk av ALLE MED.
Dette gjøres på tillatelsesskjema.
 TRAS (Tidlig registrering av språkutvikling) er et observasjonsmateriell for språk
og språkutvikling hos barn i barnehagen. Dette bruker vi som et tillegg til ALLE MED
dersom det er noe spesielt vi ønsker å se på. I forbindelse med samarbeid med logoped
observerer vi gjerne ved hjelp av TRAS-skjema i forkant. Kartlegging ved hjelp av
TRAS kan bidra til at vi kan forebygge språkvansker ved at vi tidlig kan sette inn
tiltak. Foreldre skal samtykke i bruk. Dette gjøres på tillatelsesskjema.
 PEDAGOGISK DOKUMENTASJONSSPIRAL er et verktøy som vi benytter i
planleggings- og evalueringsprosessen. Videre forklaring på dette finnes under:
satsningsområder – barns medvirkning.
 BARNESAMTALER – I lokal rammeplan er systematisk bruk av barnesamtaler satt
opp som et tiltak i forhold til barns medvirkning. Vi vil bruke denne planperioden til å
definere hva det er, hva vi vil bruke dem til, lage rutiner for gjennomføring og starte
opp med barnesamtaler her hos oss.
Det utvikles stadig nytt pedagogisk materiell for barnehager. I barnehagen har vi bøker, spill,
leker, hånddukker etc. To av verktøyene våre er kanskje ikke like kjent for alle og vi velger å
utdype dem litt her.


SNAKKEPAKKEN er en basispakke med språkstimulerende materiell, som kan
styrke barns språk- og begrepslæring. Snakkepakken med veiledningshefte er et
pedagogisk verktøy for barnehagen og småskolen. Det er bygget opp av figurer og
gjenstander samt typer av spill som kan brukes enten med oppskrift eller fritt.
Snakkepakken inneholder blant annet materiell til mange kjente eventyr som Gullhår,
Bukkene Bruse og nyere figurer som Thomas og Emma.
SMARTBOARD er en interaktiv tavle med mange muligheter. Her kan vi vise
bilder/film, søke på internett, tegne, gå inn på pedagogiske læreprogrammer etc.
Denne tavlen drives av en datamaskin, og vi kan både bruke den som vanlig prosjektor
og bruke whiteboardpenner på den.
28
REFLEKSJON, VURDERING OG
DOKUMENTASJON
Planer for barnehagen og de aktivitetene vi gjennomfører, evalueres kontinuerlig og
fortløpende daglig, ukentlig og etter arrangement/opplegg. Evaluering av aktiviteter og
opplegg gjør at vi mange ganger endrer på rutiner og planer. To ganger i året har vi en
gjennomgang i personalet med skriftlig dokumentasjon (november/desember og mai/juni).
Pedagogiske ledere skriver en oppsummering av halvåret med avdelingens refleksjoner over
hvordan avdelingen har klart å følge opp planene og hva de må jobbe mer med.
Innspill fra foreldre på ulike arrangement og opplegg vil vi gjerne ha slik at vi kan se det fra
ulike sider. Årsplanen/virksomhetsplanen for barnehagen sendes til barnehagefaglig ansvarlig
som fører tilsyn med barnehagene. På slutten av hvert barnehageår lages det også en rapport
som sendes dit med vurdering av hvordan planer har blitt fulgt opp og om vi har nådd de
målene vi har satt oss.
På avdelingene, og rundt i barnehagen kan dere se ting som blir laget av barna og bilder av
hva vi holder på med. Alle barn har en egen bok hvor vi limer inn bilder og tegninger som
ungene lager. Denne får barna med hjem når barnehagelivet her på SOS er slutt.
På foreldresidene på nettet legges dokumentasjon på hva vi driver med (planer, rapporter) og
bilder fra hverdag og aktiviteter i barnehagen.
Refleksjon, vurdering og dokumentasjon er en konsekvens av å bruke den pedagogiske
dokumentasjonsspiralen. Det er et kontinuerlig utviklingsarbeid både for oss voksne og
barnehagen som organisasjon. Ved å reflektere, vurdere og dokumentere vil vi alltid være en
barnehage i kontinuerlig endring og utvikling. Vi skaper bevegelige/fleksible praksiser som er
til beste for barna.
29
Sundvollen oppvekstsenter en sommerdag
30