Transcript Kognitiv utredning av studenter med studievansker

Utredning av studenter med
konsentrasjons- og lærevansker
Et prosjekt mellom Institutt for
Psykologi og Studentrådgivninga
ved UiT.
”Fra jern og metall
til hjerne og mental”
• Man går 4 – 5 år lengre
på skole enn forrige
generasjon.
• Større andel unge velger
høyere utdanning
• Flere voksne tar høyere
utdanning.
• Frafall / lav studieprogresjon et problem for
student og universitetet.
Årsaker til vansker med studiene
Er som regel sammensatt:
• (Mangel på) motivasjon,
fokus, tid og penger.
• Somatiske og / eller
psykiske vansker.
• Sosiale forhold
• Rusmisbruk.
• Personlighetsmessige
forhold.
• Kognitive vansker.
Hva er kognitive funksjoner?
• Generelle evner «G»
• Faktorer: resonnering,
språk-, tallferdigheter,
arbeidsminne,
hukommelse, tempo, og
oppmerksomhet.
• Evner og evneprofil kan
måles relativt pålitelig
med standardiserte
tester.
Er det sammenheng mellom
kognitive funksjoner og andre
prestasjoner ?
Ja, men langt fra 100 % sammenheng:
• IQ - skoleprestasjoner = 0.50-0.56
• IQ - antall år utdanning = 0.55
• IQ - prestasjoner i arbeidslivet = 0.45–0.60
Sammenhengen litt større ved lavere IQ.
Evnenivå, utdanning, og yrke
Graduate college studenter i USA har
gj.snitt IQ skåre = 115. (68 prosentilen)
Verbal og Nonverbal IQ for ulike
yrkesgrupper er ikke lik (Canada) :
Ufaglært :
Fagarbeider:
Funksjonær:
Verbal IQ = 83
Verbal IQ = 95
Verbal IQ = 112
Nonverbal IQ = 86
Nonverbal IQ = 99
Nonverbal IQ=108
Spesifikke kognitive faktorer:
• Evneprofil og spesifikke faktorer kan også
utredes med en viss sikkerhet.
• Sammenhengen mellom spesifikke evner og
studieprestasjoner er tilstede, men mer usikker.
• Hvis en funksjon er nedsatt hos ellers intakt
student, kan vanskene ofte kompenseres.
• Flere nedsatte funksjoner, og lett nedsatt
generell funksjon og særlig nedsatt spesifikk
funksjon er vanskeligere å kompensere.
Spesifikke vansker med…..
•
•
•
•
•
Verbale eller nonverbale evner.
Tempo i prosessering.
Arbeidsminne, -læring og hukommelse.
Konsentrasjon.
«Eksekutive» funksjoner slik som
organsiering, inhibisjon, initiering,
fleksibilitet, planlegging og selv-evaluering.
Psykisk helse og kognitive
funksjoner
• Ingen 1 : 1 sammenheng.
• Mer psykiske plager blant personer med
svake evner (dobling).
• Pasienter med psykiske lidelser har også
ofte kognitive vansker.
• Både generelle- og spesifikke vansker,
særlig med arbeidsminne, tempo og
eksekutive funksjoner. (20-40 %)
Kan det være kognitive vansker som
ligger til grunn når studenten……?
• Har vansker med å få med seg stoffet på
forelesning, ved lesing, og på kollokvier ?
• Har vansker med oppgaveskriving?
• Gjentatte ganger stryker og / eller får
dårlige karakterer til eksamen?
• Har hatt vansker med læring og
konsentrasjon også før de kom på UiT?
• Har sammensatte og langvarige psykiske
plager?
Nevropsykologiske metoder
•
•
•
•
•
•
•
Grundig intervju
Intelligenstester
Hukommelsestester
Eksekutive tester
Oppmerksomhetstester.
Psykomotoriske tester.
Spesifikke kognitive
tester ved behov.
• Spørreskjemaer om
psykisk helse / adaptive
ferdigheter e.t.c.
Klassifisering
• God kognitiv
funksjon
• Lett kognitiv
svekkelse
• Lett kognitiv
forstyrrelse
• Moderat kognitiv
forstyrrelse
• Alvorlig Kognitiv
forstyrrelse
• Dyp kognitiv
forstyrrelse
Prosjektet.
• Info til studentrådgiverne
• Kort ventetid og lav
terskel for å ta imot
henvisninger.
• Intervju og testing av
kognitive funksjoner .
• Tilbakemelding muntlig
og skriftlig rapport.
• Rådgivning m.h.t.
studiene.
• Hovedoppgave i
psykologi (Hilde og
Camilla)
• 40 utredninger, 23 med i
prosjektet.
• Veiledning.
• Statistikk og skriving,
publisere artikkel.
Evaluering av nytte.
• Nytt prosjekt i 2013.
Tanker bak prosjektet :
Hypoteser:
1. Kognisjon viktig i
høyere utdanning.
2. De som sliter med
studiene kan ha
kognitive vansker.
3. Viktig å få sine
vansker grundig
utredet.
Tilbakemeldinger:
1. Ingen vansker:
Friskmelding av
læreevne.
2. Milde vansker:
kompensasjon og
tilrettelegging.
3. Generelle og større
vansker: Er studenten
er på ”rett sted” ?
Resultater WAIS III evnetest
Tabell 1.
Deskriptiv statistikk for indeksskårer på WAIS- III (n=23).
M
SD
Verbal IQ (VIQ)
101,1
11,8
Utførings IQ (UIQ)
109,8
16,0
Fullskala IQ (FIQ)
105,1
12,8
Verbal Forståelse (VF)
104,9
10,8
Perseptuell Organisering (PO)
113,6
16,4
Arbeidsminne (AM)
94,0
13,1
Prosesseringshastighet (PH)
98,0
13,6
Range
80- 128
84- 142
80- 138
80- 124
84- 138
71- 128
73- 125
NOTE Normert M= 100, SD= 15.
Svake resultater:
IQ : 2 personer < 85 og 2 mellom IQ 85-92.
PH: 1 person < 85 og 9 mellom IQ 85-92.
AM
5 personer < 85 og 7 mellom IQ 86-92
Resultater, WMS III
hukommelse:
Tabell 2.
Deskriptiv statistikk for indeksskårer på WMS- III (n=23).
M
SD
Umiddelbar auditiv
103,6
14,6
hukommelse (UAH)
Umiddelbar visuell
100,9
14,9
hukommelse (UVH)
Umiddelbar hukommelse (UH)
102,7
15,2
Utsatt auditiv hukommelse(USAH)
105,5
10,9
Utsatt visuell hukommelse (USVH)
102,3
18,4
Utsatt auditiv gjenkjenning (UAG)
95,7
11,6
Generell hukommelse (GH)
102,4
14,5
Arbeidsminne (AM)
100,2
13,9
Range
83- 134
75- 142
76- 146
92- 136
65- 144
70- 120
77- 144
76- 121
NOTE Normert M= 100, SD= 15.
Avvikende skårer : 19 av 23 studenter innenfor 1 SD. 3 skåret < 85
(77, 78, og 79 poeng). 4 skåret mellom 85 – 92.
Resultater, psykisk helse:
CORE
For resultater på CORE se tabell 5. På dimensjonen Velvære skårer utvalget gjennomsnittlig
mer enn dobbelt så høyt som normert cut off.
Tabell 5.
Deskriptiv statistikk for CORE (n=23)
M
Velvære
4,70
Problemer
1,51
Fungering/funksjon
1,25
Risiko
0,40
SD
2,0
0,71
0,61
0,55
Range
1,25 - 7,5
0,33 - 2,58
0,21 - 2,64
0,00 - 1,95
Cut off
1,57
1,53
1,30
0,37
Kategorisering i fire grupper:
1. Ca 20 % med psykiske vansker, men
høyt kognitivt funksjonsnivå. (> 110)
2. Ca 42 % med kombinasjon av psykiske
vansker og ikke så gode evner.
3. 25 % med spesifikke kognitive vansker
(Arbeidsminne, tempo og eksekutive funksjoner)
4. 8 %: med generelle kognitive eller flere
spesifikke kognitive vansker.
Eksempler på konklusjoner:
• ”Studenten har meget gode kognitive forutsetninger for
universitetsutdannelse, men hun stoler ikke helt på egne
evner”
• ”Studenten har gode visuelle praktiske evner, og
normale, men noe svakere verbale evner. På
Universitetet må han regne med å jobbe hardt for å
oppnå resultater, mer enn han ellers er vant til fra sitt
praktiske yrkesliv”.
• ”Studenten skårer klart under gjennomsnitt på tester som
måler evne til abstrakt resonnering, begrepsdannelse og
kognitiv fleksibilitet. Hun har helt normale
evneforutsetninger til å fungere i hverdagen, men i
høyere utdanning kan det en utfordring ”.
Studentenes opplevelse av nytteverdi
Tabell 6.
Resultater fra et utvalg spørsmål fra oppfølgingsundersøkelsen presentert i prosent
Helt
Litt
Litt
uenig
uenig
enig
Opplevelse av selve undersøkelsen
Følte jeg fikk gjort mitt beste på testene
Ble godt ivaretatt under undersøkelsen
Fikk fortalt om mine ressurser og vansker
Opplevde undersøkelsen som ubehagelig
Helt
enig
0,0
0,0
0,0
38,5
0,0
0,0
0,0
23,1
46,2
0,0
15,4
38,5
53,8
100,0
84,6
0,0
0,0
15,4
7,7
23,1
7,7
7,7
7,7
23,1
30,8
7,7
38,5
38,5
61,5
69,2
46,2
15,4
23,1
7,7
69,2
41,7
30,8
46,2
30,8
15,4
7,7
76,9
15,4
15,4
7,7
25,0
15,4
30,8
0,0
0,0
15,4
0,0
38,5
30,8
15,4
25,0
46,2
7,7
30,8
15,4
38,5
23,1
23,1
46,2
7,7
8,3
7,7
15,4
38,5
69,2
38,5
0,0
38,5
53,8
Tilbakemeldinger etter undersøkelsen
Muntlig tilbakemelding var forståelig
Skriftlig rapport var forståelig
Resultatene stemmer med erfaringer i hverdagen
Resultatene var uventet
Endringer etter undersøkelsen
Hverdagen endret som følge av undersøkelsen
Undersøkelsen har påvirket meg positivt
Undersøkelsen har påvirket meg negativt
Undersøkelsen har endret min arbeidssituasjon
Undersøkelsen har endret min studiesituasjon
Undersøkelsen har endret mine fremtidsplaner
Resultatene er brukt i samtaler med rådgiver
Har delt resultatene med mine nærmeste
Undersøkelsen har endret mine tanker om meg selv
Undersøkelsen har endret andres oppfatninger om meg
Samlet nytteverdi
Samlet sett har undersøkelsen vært nyttig for meg
0,0
7,7
Hva nå?
• Nytt prosjekt i emning i 2013.
• Undersøkelsen: Færre kognitive tester,
undersøkelse av personlighet, og tid og
energi brukt på studiene.
• Prosess og tilbakemelding: Prøve å få
klarere bestillinger fra- og tydeligere
tilbakemelding til student og rådgiver.
• Større skala, flere universitetet?