Hva er demens ? - kongsvinger rotary klubb
Download
Report
Transcript Hva er demens ? - kongsvinger rotary klubb
Hva er demens?
Marianne Aspebakken
1
Hva er demens?
Demens er en fellesbetegnelse for en gruppe
hjernesykdommer som fortrinnsvis opptrer i høy alder.
70 % av alle med demenssykdom har en demens av
Alzheimer type.
Ofte i kombinasjon med vaskulær demens.
Så finner vi de andre
Vaskulær demens
Frontallappsdemens
Lewi Body demens
Alkoholisk demens
Sekundære demenssykdommer.
2
Hva skjer?
Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens.
Forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt
Hjernecellene dør
Dette medfører at personer med demenssykdom får:
Redusert evne til å ta vare på seg selv
Etter hvert mer og mer avhengig av hjelp fra andre.
3
Demens av Alzheimers sykdom s.1
0mlag 70 % lider av DAT
Starter med celledød i
tinninglappen (sjøhesten)
Etter hvert sprer skadene seg
til store deler av hjernen.
4
Beta-amyloid klumper seg –
senile plaque
NFT trådene som holder
cellestrukturen sammen
floker seg
Demens av Alzheimer sykdom s.2
Utvikler seg langsomt
Tidlige symptomer
Redusert hukommelse (langtidshukommelse)
Redusert evne til å føre en samtale
Problemer med å utføre praktiske oppgaver
Lage mat, betale regninger, holde orden på medisiner, avtaler etc.
5
Vaskulær demens
Nest hyppigste formen
Skyldes hjerneslag og sykdom i hjernens blodkar.
Dårligere fordi de rammes av flere hjerneslag eller at de i tillegg
rammes av DAT
Forløp er trinnvis, etter hvert som DAT
6
Demens ved andre hjernesykdommer
Frontotemporal demens (50 –
70 år)
Endret adferd eller personlighet
Noen sosial ukritisk adferd
Andre passive og kan virke
deprimerte
Vansker med å komme i gang,
passive og irritable
Etter hvert hukommelsesproblem/
språkproblem
7
Demens ved Lewy-legemer
(60 – 80 år)
Redusert hukommelse og
andre intelektuelle
problemer.
Perioder med
synshallusinasjoner
Stivhet i kroppen
Symptomene opptrer
samtidig og er vekslende i
styrke.
Senile plaques
Hele verden forsker nå på
senile plaques.
Målet er å finne:
Målinger som avslører
tidlig DAT.
Lage vaksine som
forebygger og reparerer.
8
Risiko for demenssykdom
Sikre risikofaktorer:
• Arv
• Aldring
• Downs syndrom
9
Mulige risikofaktorer:
• Høyt blodtrykk
• Høyt kolestrol
• Diabetes
• Hodetraume
• Fedme
Forekomst av demens
Demenssykdommer er
sjeldne hos 50 åringer men
øker i forekomst fra 70 år +
Ca 70. 0000 har demens i
dag.
I 2050 vil det være ca 140
000.
Forekomst sett i forhold til
alder
45 – 64år - 0.08-0,12%
65 – 69år - 0,9 %
70 - 74 år - 7,5 %
75-79 år
- 6.1%
80- 84 år - 17.6 %
85- 89 år - 31.7 %
90 +
- 40.7 %
Rotterdam
10
(london)
Symptomer s.1
Redusert hukommelse for nyere data (fester seg ikke)>
sjøhesten
Etter hvert for eldre data (åringer i et tre).
Problemer med å lære nye ting
11
Hva er Hukommelse
Korttidshukommelse
Varighet opp til et par minutter
Arbeidsminne
Langtidshukommelse
Minutter, timer og år
”som åringer i et tre”
Andre kvaliteter av vår langtidshukommelse.
Gjenkjenning
Gjenkalling (vanskelig i alle aldre)
Planlegging (holde fast ved et mål i framtid
12
Symptomer s.2
Språkproblemer. Hele setninger – motorisk afasi
Forstå hva som sies/ leses–sensorisk afasi
Benevning – anomisk afasi
Oppmerksomhet
Fokusert oppmerksomhet / delt oppmerksomhet
Orientere seg i tid og sted (tidsforskyvning).
Personlighetsendring og endring av atferd.
)> AMYGDALE
Å oppfatte og tolke sanseinntrykk
Å utføre praktiske handlinger
13
Hvilken behandling finnes?
Sykdommen er kronisk og kan pr. i dag ikke kureres. Men
følgende behandlingsprinsipper kan bremse
symptomutviklingen .
Ulike medikamenter
Informasjon til og samarbeid med pasient og pårørende
1
4
Kunnskap
økt mestring
Miljøterapeutisk behandling med vekt på samhandling,
aktiviteter og tilrettelegging av omgivelsene
Beskyttende faktorer.
)
Høy utdanning
Fysisk aktivitet
Mental aktivitet / sosial
deltagelse.
15
Sunn kost
500 gram fisk
1 glass vin pr. dag.
10 gr. Sjokolade pr. dag.
Grønsaker (grønne)
Frukt ( sitrusfrukter).
16
Utredning og diagnostikk.
Utelukke andre sykdommer som gir samme symptombilde
som en demenssykdom:
Tumor, delir grunnet somatisk sykdom, lavt stoffskifte, B12
mangel, depresjon m.m.
Hvem utreder:
Fastlegen, ofte i samarbeid.
Demensteam, demenskoordinatorer, tildelingskonoterer,
demenskontakter i hjemmebasert tjeneste.
Spesialisthelsetjenesten:
Hukommelsesklinikken, Sanderud sykehus.
17
Hvordan møte personer med demens?
Kommunikasjon:
Validering og reminisens, veiledning og jatting
Historieskjema
Spille på ressurser som gjenkjenning
Tilrettelegging av miljøet
Ro
=
en ting om gangen
Oversikt =
kontrast, fjerne uaktuelt (ute av syne ute av sinn).
Kontinuitet=
Satse på gjenkjenning, kjente aktiviteter, gjenta
o Forutsigbarhet og trygghet.
Senke krav – redusere katastrofeangst
Økt trygghet
18
RO og hjelpemidler i miljøet
Det fysiske miljøet / omgivelser farger, gardiner, dører og
bilder.
Kjente ting / kjente aktiviteter
Merking og skilting
Lysforhold og bruk av kontrastfarger
Bruk av klokker, kalendere og informasjonstavler.
19
HUSKEREGEL
Det heter:
1.Personer med demens.
eller
2. Eller den demensrammede
Det heter ikke:
Der kommer den demente.
20
Validering
Å møte pasienten hvor han befinner seg i tid og sted.
Akseptere følelsen, anerkjenne og bekrefte den.
Skap trygghet ved å respektere og akseptere pasienten
virkelighetsoppfattelse
Påpek ikke feiloppfatninger
Ikke som mål å bringe pasienten til nåtid
21
Reminisens
Hensikten er å minnes livet på godt og vondt for til slutt å
akseptere hele livet slik det har vært.
historieskjema
Det er viktig for alle å reminisere, men for de gamle……
Vår identitet er knyttet til de erfaringer vi har opplevd
22
Jatting, Avledning
Jatting
Helst ikke, men ingen regel uten unntak.
Avledning
Lede pasienten over til en annen handling
Positiv avledning.
23
Redusert evne til :
Oppmerksomhet
Fokusert oppmerksomhet
Delt oppmerksomhet
oRo
Å lære nye ting
Kan lære ved overlæring av meningsfulle gjentagende aktiviteter
Kontinuitet
Forutsigbarhet
o Trygghet
24
Ikke verbal kommunikasjon blir
viktigere
Viktigere enn ordene vi sier:
Blikk
Mimikk
Kroppsholdning – bevegelse
Berøring
Stemmebruk
Avstand
Synkronien i alle disse
25
Nyttige tips for vellykket
kommunikasjon
Bruk korte enkle setninger
Begynn ikke en samtale
med : ”Husker du ”
Still ikke så mange
spørsmål – fortell heller
Unngå spørsmål som når, hvem, hva
og hvor.
det får ofte den syke til å føle seg
usikker
Vær konkret under samtalen.
Husk at den som er glemsk ofte
trenger ledetråder for å komme på
ting.
26
Nyttige tips fortsetter….
La den som er glemsk få lov til å bortforklare for å
bevare selvbildet. Tving han / henne ikke til å innrømme
sine hukommelsesvansker
kan trekke seg tilbake for å slippe å komme i situasjoner der han
taper ansikt.
Vær oppmerksom på at den syke fort kan føle seg såret,
krenket og avvist.
Har lettere for å ha kontakt med en person av gangen.
27
Redusert evne til:
Å bruke språket
Hele setninger – motorisk afasi
Forstå hva som sies/ leses–sensorisk afasi
Benevning – anomisk afasi
28
Redusert evne til :
Å oppfatte og tolke sanseinntrykk
Kalles agnosi
Syn og hørsel
Å utføre praktiske handlinger
Kalles apraksi / Handlingssvikt
Sammenheng med svikt i sanseoppfatning, hukommlese og svekket evne
til planlegging.
29
Redusert evne til :å forstå og handle i
rom
Å forstå og handle i rom
Svikt i evne til å orientere seg i kjente og ukejente omgivelser
(Indre kart).
Vanker med å gjenkjenne samme gjenstand fra forskjellige
vinkler
Orientere seg i tid
Nye hendelser og beskjeder
Tidsforskyving
30