Transcript Like sant som jeg er virkelig

(U)Mulige valg
Om Hanne Ørstaviks Like sant
som jeg er virkelig (1999)
Presentasjon av Ørstaviks
forfatterskap
Et bemerkelsesverdig skudd på ”det
frodige treet av av kvinnelege
prosamodernistar som har røttene sine
hos Virginia Woolf, Nathalie Sarraute og
Marguerite Duras.”
(Fra begrunnelse for tildelingen av Sult-prisen i 1999)
Presentasjon av Ørstaviks
forfatterskap











Hakk (1994)
Entropi (1995)
Kjærlighet (1997)
Like sant som jeg er virkelig (1999)
Tiden det tar (2000)
Uke 43 (2002)
Presten (2004)
Kallet (2006)
I morgen skal det være åpent for alle (2007)
Der alt er klart (2008)
48 rue Defacqz (2009)
Tematisk trilogi

Tematisk trilogi som blant annet skildrer nære
familierelasjoner





Kjærlighet (1997)
Like sant som jeg er virkelig (1999)
Tiden det tar (2000)
Mor-barn-forhold på forskjellige stadier i livet
Isolasjon
Presentasjon av Ørstaviks
forfatterskap




Mellommenneskelig kommunikasjon
Språkets muligheter til å skildre
virkeligheten
En intens (tidvis sårbar) fortellerstemme
Personlige erfaringer
Mottakelsen av boken
”Like sant som jeg er virkelig er ein beundringsverdig
gjennomført roman, prikkfri i sine tekniske grep,
djuptloddande i sin psykologi. Men det verkeleg fine
ved boka er at Hanne Ørstavik er sikker nok i si sak
til å lage ein slags ny, men heilt motsett versjon av
Kjærlighet. Ein versjon der relasjonen mellom mor og
barn ikkje er avvisande som i Kjærlighet, men
oppslukande, der grunnfiguren ikkje er å vere
utestengd men innestengd, der den avsluttande
utfriinga faktisk verkar grusommare enn skildringa av
vesle Jon rett før han skal fryse i hel på trappa til sin
eigen heim. Sitasjonen som romanen er bygd opp i
kring, er nesten genial i sin enkelhet.”
Romanens form og språk
En ”beundringsverdig gjennomført roman,
prikkfri i sine tekniske grep.” (Atle Kittang)


Jeg-forteller
Romanen er skrevet som en lang, indre monolog, der
assosiasjonsrekker spiller en viktig rolle.





Det skyldbetonte forholdet til moren
Tvilen til Gud
Forelskelsen i Ivar
Nåtiden vs. Fortalt tid
Blanding av stilnivåer
Tenkepause
Kan vi stole på Johanne? I hvilken grad
gir teksten et sant bilde av Johanne?
Pålitelig kontra upålitelig
fortellerinstans

Dårlig selvinnsikt kan gi seg utslag i
fortellehandlingen


Referanse til psykologi
Manglende forståelse når det gjelder de
fysiske følelsesuttrykkene
Den narrative
kommunikasjonsmodellen
Narrativ tekst
Historisk forfatter - implisitt forteller - forteller - tilhører - implisitt leser - historisk leser


Den implisitte fortelleren finnes ikke ett bestemt sted i teksten, men utgjør tekstens
samlede normsystem – noe man kan analysere seg frem til under arbeidet med teksten.
Den egentlige fortellingen oppstår da i skjæringspunktet mellom det som eksplisitt blir
fortalt og den selvmotsigelsen som ligger i det fortalte. Denne dobbeltheten kan tilskrives
en implisitte forteller.
Pålitelig kontra upålitelig
fortellerinstans
I tråd med Jakob Lothe i boken Fiksjon og
film. Narrativ teori og analyse kan vi
sette opp tre kriterier som kan indikere
at en forteller er upålitelig:



Personlig farging
Manglende innsikt
Divergens mellom fortellerens og den
samlede diskursen i verdisystemet
Stilen som vindu til Johannes
sinn
Kan stilen si oss noe om Johannes
karakter?






Stilen er preget av assosiasjoner
Saksforhold og følelser
Utsnitt fra sangtekster og bønner
Referansene til Bibelen og psykologien
Påkallelser
Johanne retter utsagn mot seg selv bl.a.
irettesettelser
Mulige perspektiver på
romanen





Den amputerte familien
Mor-datter-relasjonen og Ivar
Språk og kommunikasjon
Religion
Grotesk realisme og masochisme


Eventyrtrekk
Ei jente i fangenskap
Den amputerte familien
”Det som er interessant å beskrive er
ikke det store, altomfattende og
likegyldige samfunnet i det offentlige,
men det lille, private, avgjørende og
sårbare samfunnet i familien.”



”Oppløsning av familien”
Uro i redet
Peter Pan-generasjonen
Mor-datter-relasjonen
”Jeg følte at jeg sviktet henne ved å tenke på noe
hun ikke visste om.”
 Et forhold preget av ambivalens
 Mor og voksen datter i et nærmest symbiotisk
forhold, en mor som knytter datteren til seg ved å
spille på hennes skyldfølelse
 Løsrivelse, et oppgjør med den omklamrende
morsskikkelsen
 Å bygge tunet; mor og datter skal bygge rede
sammen
Språk og kommunikasjon




Johannes språk:
 Assosiasjonsrekker
 Reproduksjonen av andres språk (det religiøse og
psykologiske språket )
Morens språk:

Forvaltningsspråket
 Klisjéspråket som minner om ukebladenes retorikk
Betty Blue, 37.2 grader om morgenen (1986) av
Jean-Jacques Beineix
Ordløs kommunikasjon
Ørstaviks (språklige) prosjekt




Forholdet mellom språket og virkeligheten det beskriver
 Wittgenstein (1889-1951) – språket definerer verden, altså
vi oppfatter verden gjennom det språket vi har
Språket kan være løgnaktig: Når er språket sant? I stedet for å
uttrykke sannhet og virkelighet kan språket skjule, dekke over,
dysse ned eller være et middel til å få viljen sin.
Karakterene har problemer med å finne et adekvat språk. De
stenges ute fra kommunikasjonen
Morens språk stenger for kommunikasjonen
 Hun er fanget i et klisjéspråk, et falskt språk som stenger for
muligheten til å kommunisere og til å se andre
Religion

Referansene til religion er mange,
særlig de korte henvendelsene eller
bønnen til Gud


Bønner om tilgivelse osv.
Er det mulig at troen gir Johanne styrke
til å finne igjen en indre ro?
Grotesk realisme og
masochisme

Den groteske realisme har en subjektiv og ensidig
fortellerholdning, inneholder uvanlig mange og er
preget av sterkt overdrevne skildringer
 Den groteske realismen finnes spesielt i
personkarakteristikkene
 De forvridde skildringer av kroppen
 Personene har ikke full kontroll over kroppen sin
 Pornografiske scener med seksualisert vold og
misbruk i form av voldtekt, barneprostitusjon og
pedofili
Ei jente i fangenskap

Johannes ”skrekkforestillinger”:


I løpet av handlingsforløpet dukker det
stadig opp en liten jente i tankene til
Johanne
Avsnittene om jenta kan relateres til
tekstens behandling av emnene frihet og
ufrihet
Eventyrtrekk


Askepott
Rapunzel

Vi ser tilsvarende trekk i Kjærlighet
Tittelen
”Og tenk hvis han ikke er borte, men at jeg
har ham i meg under et sted, under alle
tankene, at han er som en bred, varm elv
som renner og renner under en skorpe av
kalde tanker og river breddene ned, at
breddene av sand raser ned i vannet, at alle
kantene i meg raser uten at jeg kjenner det.
Hvem er da jeg? Hvordan kan jeg vite hva jeg
kjenner? Hvordan kan jeg vite hva som er
virkelig? ”
(s. 118-119, min kursivering)
Tenkepause
”Ryggen er myk nå, helt myk og fin. Så hører
jeg nøkkelen i døren til rommet, […] Er du
sint på meg, sier hun. […] Svar meg ærlig,
sier hun. Det hvite i øyet hennes er helt gult,
et blodkar har sprukket, jeg ser et spinkelt
nett av blod, jeg ser refleksen av mitt eget
øye der inne. Jeg prøver å kjenne etter, men
jeg føler ingenting.”
(s. 148-149, min kursivering)

Hva skjer med Johanne?
”Helvetes tekopp”
Om levd liv og litteratur


Dobbeltkontrakt
En evig debatt




Sangen om den røde rubin (1956) av
Agnar Mykle
Om bare (2002) av Vigdis Hjorth
Min kamp av (2009-10) Karl Ove
Knausgård
Per Olov Enquist, Thomas Espedal osv.
Kvinnelitteratur?
”Gitt en rekke materielle, sosiale og personlige
faktorer lever vi i verden, i disse kroppene våre, to
bein på jorda. Her. Herfra ser vi.”
(Ørstavik)

Kritikerne tar gjerne på seg kjønnsbriller når de
vurderer kvinnelige forfatterskap. Bøkene
karakteriseres som ”inderlige”, ”private”,
”melodramatiske” eller ”intime”.
 Hvem har makten til å definere hva som er privat,
og hva som får lov til å telle som universelt og
samfunnsmessig?
Tenkepause




Gi en presentasjon av boken med
utgangspunkt i tittelen
Gi en presentasjon av boken med fokus
på mor-datter-relasjonen
Gi en personkarakteristikk av Johanne
Presenter boken med hovedvekt på
tematikk og fortellemåte
Norsk, svensk og dansk
litteratur ved tusenårsskiftet
Skrivemåte:
Vi ser flere tendenser på samme tid

Narrativ utfoldelse

(Saabye Christensen, Jan Kjærstad, Kjartan Fløgstad, Tore
Renberg, Karl Ove Knausgård, Sara Stridsberg (Drömfakulteten),
Carsten Jensen).

En utvikling mot det enkle

naivisme


(Erlend Loe og Beate Grimsrud)
minimalisme

(Hanne Ørstavik, Kjell Askildsen, Helle Helle og Naja Marie Aidt
(Bavian))
Tendenser i 1990- og 2000talllsromaner
Tematikk:
 Familie
 Kropp og seksualitet
 Det biografiske
 Gud
Tendenser i 1990- og 2000talllsromaner



Interesse for familien. Familiestrukturene har vært i voldsom
forandring i de siste tiårene, og dette nedfeller seg i
litteraturen.
 Mellommenneskelige relasjoner: mor, far og barn
 Barnets synsvinkel
1990-tallsromanene er kjennetegnet ved en sterk språklig
bevissthet og en sterk tro på fortellingen (Engelstad 2003)
 ”Vi skaper oss selv gjennom å fortelle” – Jerome Bruner
Familie, identitet og fortelling er temaer som har mange
forbindelseslinjer.
”Uro i redet” vs. Nesting (Per Thomas Andersen, 2001)
Den sikre basen - hjemmet - fungerer ikke